Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1505

Family/Spouse: Einar Bernhoft, "Marcusen?". Einar (son of Marcus Bernhoft) was born about 1500; died in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Rådmann.
• Occupation: Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1589, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Cantor og lector. Sluttårsak i 1590: Forfremmelse.
• Occupation: 1590, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
• Occupation: 1616, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest med derunder tilhørende Inderøens Præstegjeld.
• Event-Misc: 1619, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Betalte 2 riksdaler til Akademiets bygning.

Notes:

Occupation:
Den 17.mars 1591 underskrev Hans Andersen Bernhoft kapiteleden.

Han er nevnt som kapellan i Vår Frue kirke i dokumenter fra 1593 og 1594.

Rimeligvis var han den kannik som 18.september 1596 fikk kongebrev på det ledige Inderøy prestegjeld i Trondheim stift - da Kapitlet der sammesteds underdanigst har erlanget hos Kgl. Maj., at han til samme maatte blive befordret, efterdi samme Præstegjeld tilforn har ligget til Kapitlet der sammesteds og af en Kannik billigen bør betjenes.

I noen notater om Trondheim fra 1600-tallet heter det at kapellan Hans Andersen i 1606 holdt den første messen i Vår Frue kirke etter at den ble gjenoppbygd etter brannen i 1598.

Occupation:
Såvel hans stilling, som den utdannelse han ga sine sønner, synes å vise at han var en for sin tid lærd og dannet mann. Sønnene studerte alle ved Københavns universitet , for så å gå inn i geistlig embede.

Died:
I en kilde omtales han som - Johannes Andræ - død den 17.april 1619. Dette blir bekreftet av at domkapitelet den 23.mai 1619 sender beskjed til kongen om at Dn Johannes Andræ i Vår Frue kirke er død og domkapitelet har valgt hans etterfølger.

I følge svigersønnen Laurits Holgersen sine opptegnelser i sin stambok:

1619 17/4 henved Kl. 7 Aften døde Hr. Johannes Andersen, en særdeles from og hæderlig Mand Præst ved vor Frue Kirke. Han var min Svigerfader og savnes meget av mig...

Hans married Anne Pedersdatter, "Bernhoft" about 1579 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anne was born in 1558; died on 16 May 1627 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 20 May 1627 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Lisbeth married Bernt Gjølker before 1621. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
1589?

Family/Spouse: Anders Eriksen Kvernes. Anders was born about 1575 in Jämtlands län, Sverige; died in 1662 in Nordmøre, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Birgitte married Lauritz (Lars) Holgersen Arctander on 03 Dec 1609 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Lauritz was born in 1577; died on 04 Sep 1629 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 16 Sep 1612, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Student i kongens by.
• Occupation: 1622, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; Sokneprest til Agerø.
• Event-Misc: 7 Aug 1625, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for sin søster Birgittes sønn, Samuel Lauritsen.

Notes:

Education:
I en alder av 22 år ble - Christianus Joannes Nidrosiensis Norwag - student ved universitetet i København.

Baccalaurgraden tok han 10.mai 1614.

I omgangskretsen hans i studietiden tilhørte Anders Christensen Arrebo (biskop i Trondheim 1618-1622), som senere ble hans svoger, og teologiprofessor Caspar Berthelsen Bartholin. I anledning sistnevntes bryllup med Anna Thomasdatter Finche 22.november 1622, skrev Christen Bernhoft et bryllupsdikt på latin (som er gjengitt som vedlegg I i boka Stamtavle over slægten Bernhoft av Emilie Bernhoft 1885).

Occupation:
Om sitt soknekall skriver Christen Bernhoft (opprinnelig på latin):

1622 ble jeg kallet til å overta det hellige presteembede i Akerø prestegjeld.

Han må nok ha styrt embedet innen da, som konstituert etter sokneprest Hans Poulsen Aars, som ble suspendert omkring den tiden og fradømt dette embedet.
Laurits Holgersen (svogeren til Christen) omtaler han som sokneprest til Akerø i sin dagbokfortegnelse fra Christen og Annas bryllup 21.mai 1621.
I et dokument datert Trondheim 27.september 1621, benevnes Christen som - Sognepræst til Agerøens Gjæld.

Event-Misc:
Har skrevet i denne anledning (opprinnelig på latin, her er kun en oversettelse):

From ærbødighet mot Gud,
kristelig hengivenhet mot min neste,
god samvittighet for meg selv.
Når jeg får tilegnet meg disse 3 egenskaper,
vil verden aldri bli det viktigste.

Christen married Anna Christensdatter Arrebo, "Bernhoft" on 21 May 1621 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anna was born about 1596 in Ærøskøbing, Ærø, Danmark; died in 1671 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 6 Jan 1630, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor for sin søsterdatter Anna Lauritsdatter.

Notes:

Birth:
1580?

Benedicte married Henrik Dinclow, "Dinklou" about 1615. [Group Sheet] [Family Chart]

Margareta married Christopher Hansen von Aphelen in 1613 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Christopher (son of Hans Heinrichsen von Aphelen and Sophie, "von Aphelen") was born in 1583 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 22 May 1646 in Fosnes, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 01 May 1615, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Teologi.
• Occupation: 1631, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; Kapellan.
• Occupation: Aft 16 May 1639, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest til Hitteren.

Notes:

Education:
Ble immatrikulert som student ved København universitet den 1.mai 1615 som Johannes Johannis Nidarosiensis.

Occupation:
Han opptrer første gang på odelsskattelistene i Fosen 1631, og betalte da for 1 spann, noe han gjorde helt til 1641.

Han nevnes som Hr Hans Hansen res på Dolme i 1634 i domkapitelets forhandlingsprotokoll. Siden han spesifikkt kalles Hr Hans i Dolmø var han trolig kapellan her.

Occupation:
Forrige sokneprest på Hitra, Melchior Jacobsen Falch, endte sine dager 16.mai 1639 ved å kjøre ned i Røvannet på en reise til Vinje.

Han er nevnt som sogneprest ved koppskatten i 1645 og ved hyllingen i 1648 og da han undertegnet stiftsboken i 1654, kaller seg da Bernhoft (SAT: Bispearkivet. Stiftsboken 1654).

I lensregnskapets odelslister kommer han inn i 1631 som Hr Hans Hansen og betaler da for 1 spann i Fosen. Dette spannet betaler han for i alle år frem til 1641.

Family/Spouse: Berethe (Berit) Michelsdatter, "Bernhoft". Berethe (daughter of Michel Christensen and Mille (Milde) Audunsdatter på Veien (Veidholmen), "Falch") was born about 1600 in Hemne, Sør-Trøndelag, Norge; died in Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 01 May 1615, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Teologi.
• Occupation: 1626, Tromsø, Troms, Norge; Visepastor.
• Occupation: 1628, Hospitalet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest til Hospitalet.

Notes:

Education:
Immatrikulert i København den 1.mai 1615 som Petrus Johannis Niderosiesis.

Occupation:
Blev 1626 af Provst Magister Mogens Lauritsen Blix, Sognepræst til Domkirken, beskikket til Vicepastor til Tromsø, hvilket Kald han skal have forestaaet i 2 Aar.

Died:
Død i Pestens tid.

Det heter i domkapitelprotokollen at han fikk gratis begravelse på domkirkegården.

Peder married Margrethe Mogensdatter Herdal, "Bernhoft" / "Brunsmann" on 27 Aug 1626 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Margrethe (daughter of Mogens Pedersen Herdal and Elisabeth Jensdatter Skancke, "Herdal") was born about 1600; died on 20 Jul 1664 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 11 May 1620, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Discipel i Throndhjems Latinskole, samt lærer.
• Education: 11 May 1620, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Studerte teologi.
• Occupation: 17 Oct 1621, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lærer ved Throndhjems Latinskole.
• Occupation: 19 Oct 1625, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
• Occupation: 22 Mar 1626, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest til Haltdalen.
• Residence: Aft 7 Jun 1650, Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Birth:
1596 ?

Education:
Anders var Discipel i Throndhjems Latinskole, der han også etterhvert fungerte som lærer i de nederste klassene.

Han fortsatte deretter sine teologistudier i København.

Education:
Anders Hansen Bernhoft ble immatrikulert som student ved universitetet i København 11.mai 1620.

Occupation:
Stillingen fikk Anders da han returnerte til Trondheim etter å ha blitt ferdig med studiene i København.

Han tok avskjed 5.september 1625.

Occupation:
Den 28.august 1625 skrev Anders i svogeren Lars Holgersens dagbok følgende linjer:

Mundus immundus pluat justicia. Rorate cæli desuper. Andreas Johannis Bernhovius 1625 28/8.

Betydning:
I verden skal regne ned rettferdighet. La det dryppe ovenfra, du himmel.

Occupation:
Anders Hansen Bernhoft ble 22.mars 1626 sokneprest til Holtålen/Haltdalen, som den gang var et avsides fjellkall. Ifølge Menzeri journal fikk Bernhoft soknekallet til Holtålen på betingelse av at han skulle gi sin forgjenger i kallet, hr. Mikkel Johnsen) 16 riksdaler i pensjon. Mikkel Johnsen sies å ha vært 100 år gammel allerede da, men skulle denne 100-årige presten leve ennå lenger, skulle det tildeles han et underbruk til livets opphold.

Det nevnes en episode i Singsåsboka vedrørende sokneprest Bernhoft:

I 1631 ble Oluf Parsberg, lensherre i Trondheim, pålagt å undersøke om:

der udj Trondhiems len er sig tildraget et ulykkelig tilfælde, at en Karl haver sig igjennemskudt med en børse, som skal have tilhørt Hr. Anders Bernhoft, sognepræst til Holtar lehns præstegield, og der underdanigst er begerende vore Naadigste villie, hvorledis dermed skal forholdis:
da villi vi, at dersom nogen formener sig nogen tiltale at have til forne Hr. Anders Hanssøn for samme tilfald, da præsten sig tilbørlig derfore at skee ved Retten.

Det finnes ikke mer om denne saken, og formodentlig hadde heller ikke presten noe skyld i ulykken.

I hr. Bernhofts tid skjedde også dette:

En dag på 1640-tallet var jeger, fisker og rydningsmann Hans Olsen Aasen på jakt oppe i Storvola, et fjellparti en mils vei øst for Røros. Her skjøt han en reinsbukk. I dødskampen hadde reinsbukken sparket vekk mose og lyng på bakken, og Hans fikk øye på en stein som skinte så fint. Steinen hadde gullets farge heter det. Denne steinen tok han med seg hjem i nisteskreppa si. Ved ei senere anledning fikk han besøk av en tysk bergingeniør, Lorentz Lossius (1589-1654). Lossius var på den tiden ansatt som driftssjef ved ei gruve i Kvikne, ca.90 km fra Røros. Lossius drev malmleting i Rørostraktene, og da han fikk se steinen som Aasen hadde funnet, kunne han med en gang slå fast at dette var kobbermalm.
Ifølge andre kilder skal Aasen ha gjort malmfunnet allerede rundt 1620, men holdt det hemmelig inntil 1644-1645, da han avslørte funnstedet for Lossius, som han kjente fra før.
(Kilde: http://www.bergstaden.org/no/personer/hans-olsen-aasen)

Hans Olsen Aasens oppdagelse av kobber i Ålen (anneks til Holtålen), hvor Røros bergverk senere ble lagt til, fikk mange til å dra dit for arbeid. Bergstaden Røros vokste og Holtålen fikk dermed et voldsomt oppsving.

Det ble bestemt 7.juni 1650 at Holtålens prest skulle bo ved det i 1645 anlagte Røros kobberverk, og nyte derfor av Trondheims og Akershus stifts kirker 80 riksdaler, og av verket 80 riksdaler årlig, og et ekstra tillegg på 20 riksdaler for å bo på Røros.
Sokneprest Bernhoft kjøpte og flyttet til Røros gård og bodde der flere år.

Verket hadde fått sin egen kirke i 1649, som ble innviet 11.søndag etter Trinitatis (10.august) 1651 av biskop Bredal. Da Røros kirke sto ferdig, hadde sokneprest Bernhoft hele 4 kirker å betjene.
Soknepresten måtte holde 2 kapellaner, nemlig svigersønnen Peder Ditlevsen og sønnen Jens Bernhoft, inntil han i 1662 avsto Røros som et fritt soknekall til svigersønnen.

Et av de siste verv sokneprest Bernhoft fikk å utføre, var den første folketelling i Haltdalen i 1665. Han har skrevet følgende:

Anno 1664 bleff kornet offuer alt Holtaalens gield forderffuet aff væde oc frost, att ieg fich icke en skierpe som kunde groe eller giøre maltudaff, og haffuer ieg angiffuet det for 70 Tynder. Men nestforgangne aar 1665 haffuer Gud velsignet oss rigelien at ieg aldrig Haffuer bekommet høigere Thiende medens haffuer nu været pastor udj Holtaalens gield udj 39 aar.

Thilforn haffuer kornet næsten aarligen lidt stor skade aff frost oc aff den aarsage, haffuer bønderne været benaadit, att de haffuer aarligen iche gieffuet mere Thiende end 16 skilling for huer skiepe, men nu haffuer Gud sparet de fleste gaarder for frost, endog er ogsaa frøset udj noegle gaarder for huilchet skee ævindeligen.

Jeg haffuer iche sielff for min alderdom suaghed skyld vere toffuerværende den Thienden bleff tagen, dog enhuer falden som efterfølger, i Holtaalen, Præstens oc Kierkens part Blandekorn - 27 tynder, oste tienden 2 voger, i Aalen Præstens oc Kierkens part 34 tynder Blandkorn, osten 4 voger 1 pund oc 16 mark, i Singsaas sogn 6 tynder byg oc 14 tynder Haffre, som er præstens part, men oste Thienden som er præstens oc Kierkens som aff arilts thid annammet 4 voger.
Koren Thienden in Summa er: 81 tynder -ostethienden beløber udj en summa 10 voger 1 pund 16 mark.

Aff min indtekt oc rettigheder lønner ieg sielff en Cappelan, thi har oc intet tillagt til Kapellanens underholdning, naar skatten udgiffues da udlægger ieg saa meget som den der haffuer den beste gield.

Att dette er en rett antegnelse, vidner ieg unerskreffne med Hender oc Signetter udj Holtaalens Prestegaard den 27 Martii Anno 1666.

Det var sønnen Jens som overtok etter faren som sokneprest til Haltdalen.

Nevnt i omtale av slottspresten til Akershus, Anders Borch, i 1709:

Borch utga, med forord datert - mit studere kammer i Chra. nyttaarsdag 1709 - som fuldførelse av sal Johan Hegermans forarbeider – Det Bibelske Sange Chor. Paanytt utgitt Kbhvn 1743. Her er siste side opptrykt det kongelige Privilegium for ham og hans arvinger for 40 år på å trykke og forhandle Bibelske Sange Chor med Ærevers av J Bircherod, dat. Alburgi 29. dec 1709 Episc Van., broren Alexander Borch, past. Aggerøen, Jens Hammer som hans medarbeider og Anders Bernhoft Rorosia, også biskop Hans Muncks anbefaling av boken, dat. Bispegården Chra. 6. apr 1707 og J Bartolins - approbatis - dat. Kb hvn 21 okt 1708 er trykt sammested (i 2. utgave forrest i boken).

Residence:
Det ble bestemt 7.juni 1650 at Holtålens prest skulle bo ved det anlagte kobberverket. Bergstaden Røros sies å ha sitt navn etter denne gården, som igjen er kalt så etter elven Røa.

I skattemanntallet 1651 nevnes Anders Røraas som selveier, 1/2 øre, rår selv for bygselen og betaler 1/2 daler i skatt. Dette året var den første kirken på Røros tatt i bruk, som annekskirke under Haltdalen, og sokneprest Anders Hanssen Bernhoft flyttet til gården, og ervervet 1/2 øre av eiendommen.
Omtrent samtidig synes også direktøren for kobberverket på Røros, Johannes Jürgens, å ha ervervet en del av eiendommen. Også han flyttet dit.

I manntallet for kvegskatten 1657 opplyses herr Anders å ha tilsammen 19 hester og naut og 12 sauer, og han betaler 2 riksdaler 2 ort i skatt.

Omkring 1658 solgte Anders Bernhoft sin del i Røros gård til Johannes Jürgens.

Anders married Kirsten Mogensdatter Herdal, "Bernhoft" on 11 Mar 1627 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Kirsten (daughter of Mogens Pedersen Herdal and Elisabeth Jensdatter Skancke, "Herdal") was born in 1604 in Sveg, Härjedalen, Jämtlands län, Sverige; died after 1691. [Group Sheet] [Family Chart]