Other Events and Attributes:

• Confirmation: 31 Jul 1887, Bjørnør, Osen, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: Bef 1891, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; St.Olafs gate.

Notes:

Residence:
Søsken boende i St.Olafs gate under tellingen i 1891:

Ugift kontorbetjent ved Agentur Marit Møller, født 1866, Osen i Bjørnør.

Ugift handelsmann Sverre Møller, født 1875, Osen i Bjørnør.

Ugift handelsmann Trygve Møller, født 1877, Osen i Bjørnør.

Ugift søster Gudrun Møller, født 1872, Osen i Bjørnør.

Gudrun married Eivind Heiberg on 29 Nov 1895. Eivind (son of Axel Wulfsberg Heiberg and Emma Sejersted, "Heiberg") was born on 29 Nov 1870 in Kristiania, Oslo, Norge; died on 02 Nov 1939 in Oslo, Norge; was buried after 02 Nov 1939 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1919, Norges tekniske høyskole NTH, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Maskiningeniørstudent.
• Occupation: 1 Jan 1920, Kristiania, Oslo, Norge; Ingeniørassistent hos maskindirektøren ved Statsbanene.
• Occupation: 1 Jan 1924, Kristiania, Oslo, Norge; Sjef for Norges Industriforbunds Standardiseringskomites kontor.
• Occupation: Apr 1931, Oslo, Norge; Direktør for Norges Standardiseringsforbund.

Notes:

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten, tirsdag 28.mars 1978:

Vår kjære pappa, svigerfar og bestefar, min bror og svoger direktør Kaare Heiberg døde idag.
Oslo,19. mars 1978.

Lisen (Inger Lise) og Gunnar Vigerust.
Kirsten og Inge Ørner.

Barnebarn.

Emma og Knut Henrik Holtermann.

Bisettes i Vestre krematorium, nye kapell, tirsdag 28.mars kl.10.30.

Kaare married Else Lorange Suhrke, "Heiberg" on 16 Mar 1929 in Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge. Else was born on 26 Sep 1902 in Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge; died on 9 Jun 1960 in Oslo, Norge; was buried on 16 Jun 1960 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1922, Norges tekniske høyskole NTH, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved maskinlinjen.
• Occupation: Abt 1922, Greåker, Sarpsborg, Østfold, Norge; Ingeniørpraktikant ved Greåker cellulosefabrikk i 2 år.
• Occupation: May 1925, Quebec, Canada; Ingeniør ved Riordon Pulp & Paper Corp., Tennishaming.
• Occupation: Abt 1930, Oslo, Norge; Salgssjef/sivilingeniør ved Toledo AS, som hadde generalagenturet for Norge for Iron Fireman Manuf. Co. (Portland, Oregon, USA).

Notes:

Died:
Fra dødsannonsen i Morgenbladet, mandag 13.februar 1967:

Sivilingeniør Ragnar E. Heiberg vår kjære bror og svoger døde stille i dag.
Oslo. 9.februar 1967.

Kaare Heiberg, Ørnulf og Elisabeth Heiberg, og Emma og Knut Henrik Holtermann.

Bisettes i Vestre krematorium, nye kapell onsdag 15.februar kl.13.30.

Fra Vårt Land, tirsdag 14.februar 1967:

Sivilingeniør Ragnar E. HEIBERG, Oslo, døde 9.ds.

Bisettes i Vestre krematorium, nye kapell. 15.ds. kl.13.30.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1921, Norges tekniske høyskole NTH, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Diplomingeniør. Stud.chem.
• Occupation: 15 Sep 1923, Paterson, New Jersey, USA; Diplomingeniør/ingeniør-kemiker.
• Occupation: 1934, Nydalen, Oslo, Norge; Tekstilingeniør ved Nydalen Co. til 1938.
• Residence: Nov 1936, Vestre Aker, Oslo, Norge; Krokusveien nr.2, Sogn Haveby, Vestre Aker, frem til ca. august 1956.
• Occupation: 1938, Oslo, Norge; Privatpraktiserende tekstilkonsulent/-ingeniør. Tema: Arbeidsmuligheter i tekstilindustrien.
• Occupation: Abt Dec 1940, Sandefjord, Vestfold, Norge; Administrerende direktør ved fabrikk, Det norske Bomullsspinneri AS.
• Occupation: 1946, USA; Tekstilingeniør.
• Occupation: Bef 1950, Montreal, Quebec, Canada; Daglig leder ved spinneri.
• Occupation: Bef 1966, Charlotte, Mecklenburg, North Carolina, USA; Tekstilteknisk konsulent/sivilingeniør.
• Occupation: Bef 1969, Oslo, Norge; Tekstil- og sivilingeniør.

Notes:

Birth:
Aker

Christened:
Vestre Aker

Education:
Datteren Karin beskrev sin far slik:

Han var uvanlig intelligent, men uvanlig uintelligent sosialt sett.

Occupation:
Analytisk kjemiker ved Balbach Smelting and Refining Company, Newark, New Jersey.

Sjefkjemiker for Imhoff- Berg Silk Dyening Company, Paterson, New Jersey

Occupation:
Fra Arbeiderbladet, lørdag 13.desember 1969:

Tekstilingeniør, sivilingeniør Ørnulf Heiberg, Oslo, fyller 70 år måndag 15. desember. Han er født i Oslo, ble uteksaminert fra NTH kjemilinjen i 1923 og reiste samme år til USA. Han kom der tidlig inn i tekstilindustrien og ble sjefskjemiker og seinere produksjonsleder i Patterson, New Jersey. I 1930-åra kom han tilbake til Norge og var knyttet til Nydalen Compagnie og Teie Silkeveveri. Han utførte et stort planleggingsarbeid med sikte på å bygge et norsk bomullsspinneri i full internasjonal klasse, og selv om planene ikke ble realisert, har de ved sine ideer vært av stor betydning for norsk tekstilindustri. Heiberg reiste deretter til Canada der han planla og bygde et stort spinneri i Montreal og var dets daglige leder til han slo seg ned i Virginia som foreleser ved tekstilinstituttet der. Han drev også privat konsulentvirksomhet. På grunn av sviktende helbred kom han for et par år siden tilbake til Norge der hans rike erfaring og store kunnskapsmengde er kommet norske tekstilbedrifter til gode.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten, fredag 25.mai 1973:

Vår kjære Ørnulf Heiberg døde 22.mai 1973.

Edvard Heiberg.
Karin og Thorvald Stoltenberg.
Mette Børresen.
Marianne og Christobal de Mellan.

Barnebarn.

Bisettes i Vestre krematorium, gamle kapell, mandag 28.mai kl.15.45.

Ørnulf married Elisabeth Cecilie Thaulow Pettersen, "Heiberg" on 07 Oct 1924 in New York, USA. Elisabeth was born on 19 Oct 1901 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 3 Mar 1969 in Oslo, Norge; was buried after 3 Mar 1969 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Dec 1934, Oslo, Norge; Assistent i Finansdepartementet til januar 1939.

Notes:

Birth:
Født på Skøyen i Vestre Aker.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten, mandag 22.april 2002:

Vår kjære mor, svigermor og barnebarnas engasjerte bestemor Emma Sejersted Holtermann født Heiberg 27.oktober 1912, døde fredfullt i dag.
Oslo, 18.april 2002.

Kirsten, Jon.
Hans Jørgen.
Eiler Chr., Kirsten.

Nicolai og Bente, Cathinka, Tobias og Gitte, Marianne og Torkil, Erling, Espen, Tine, Ann Junita.

Øvrige familie.

Bisettes fra Vestre krematorium, nye kapell, tirsdag 23.april kl.10.30.

Emma married Knut-Henrik Holtermann on 11 Mar 1939. Knut-Henrik was born on 01 Jul 1904 in Kristiania, Oslo, Norge; died on 25 May 1986 in Røa, Oslo, Norge; was buried on 10 Jun 1986 in Vår frelsers gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1955, Oslo, Norge; Sekretær.

Notes:

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten, mandag 11.august 1986:

Vår kjære mamma, svigermor og mommo Kirsten Ørner fant den evige freden i dag.

Oslo, 4.august 1986.

Tom Yngvil Cecilie Haakon Celina og Nicholal.

Bisettes i Vestre krematorium, gamle kapell, fredag (8 eller 15).august kl.12.45. Vennligst Ingen blomster til hjemmene.

Kirsten married Inge August Ørner on 21 Jan 1956 in Frogner kirke, Oslo, Norge. Inge was born on 13 Dec 1928; died on 20 Aug 2012 in Oslo, Norge; was buried on 24 Aug 2012 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten, lørdag 20.mai 2000:

Min far, min morfar Edvard Heiberg født 15.august 1925, døde i Chicago i april 2000.

Hege.

Tiril.

Vår bror, svoger og onkel Edvard Heiberg.

Karin, Thorvald.
Mette, Marianne.

Nieser og nevøer.

Bisettelse i kapellet Frogner kirke torsdag 25.mai kl.14.00.

Buried:
Gravsted: Vestre gravlund i Oslo.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Aft 1952, Canada; Genetiker.
• Occupation: Bef 1957, Oslo, Norge; Laboratorieassistent.
• Occupation: 1972, Oslo, Norge; Byråsjef og senere ekspedisjonssjef i Barne- og familiedepartementet.
• Occupation: Bef 1982, Oslo, Norge; Underdirektør i familie og likestillingsavdelingen.
• Occupation: 16 May 1986, Oslo, Norge; Statssekretær under handelsminister Kurt Mosbakk i regjeringen til Gro Harlem Brundtland.
• Event-Misc: 1987, Washington, D.C., USA; Sammen med forsvarsminister Johan Jørgen Holst i Washington som statssekretær.
• Occupation: 01 Jan 1988, Oslo, Norge; Statssekretær for næringsminister Finn Kristensen under regjeringen til Brundtland.
• Occupation: Bef 1994, Oslo, Norge; Ekspedisjonssjef i Barne- og familiedepartementet.
• Event-Misc2: 2001, Oslo, Norge; Sammen med fredsprisvinner Kofi Annan.

Notes:

Education:
Da hun mot slutten av 1950-tallet vendte hjem til Norge, avbrøt hun forskerkarrieren sin da Mannen Thorvald Stoltenberg gikk inn i utenrikstjenesten.

Det ble en karriere i byråkratiet for Karin i stedet. etter 1952 på Canada.

Occupation:
Hun begynte som byråsjef da Inger Louise Valle var statsråd på begynnelsen av 1970-tallet.

Du skal være med å lage en familiepolitikk, sa Valle.

Hva er det? spurte Karin.

Det vet ikke jeg heller, men jeg er helt sikker på at vi trenger det! Vi har en offentlig politikk som gjør at det sitter 150 000 kvinner hjemme som gjerne vil ut i arbeidslivet, men som ikke får det til, svarte Valle.

Så satte de seg ned og laget en helt ny politikk med lengre fødselspermisjoner, barnehager, rett til kortere arbeidstid, rett til fri når barn er syke etc.

Karin var også en av pioneerene bak likestillingsloven og partnerskapsloven, og hun har utformet Stortingsmeldingen om selvbestemt abort.

Den store forskjellen i kvinners liv er adgang til prevensjon og abort. Det har endret kvinners liv mer fundamentalt enn noe annet. Uten kontroll over egen fruktbarhet kunne det vi kaller kvinnefrigjøring overhodet ikke finne sted, sa Karin Stoltenberg i et intervju i 2012.

I VG 18.oktober 2012, sto det mye om Karin:

Tidligere barneminister Grete Berget (Ap) roser Karin Stoltenberg for pionerarbeidet med likestilling og familiepolitikk gjennom flere tiår... Karin Stoltenberg var glødende engasjert helt til det siste, sier Grete Berget. Berget var barne- og familieminister fra 1991 til 1996, og dermed sjef for det departementet der Stoltenberg var embetskvinne.
Karin Stoltenberg var svært ærgjerrig i jobben, men samtidig tydelig på at hun tilhørte embetsverket og var der for å gi råd til politisk ledelse. Hun var lojal og behagelig, og ikke så lite kreativ for å få ny politikk på plass, sier Grete Berget. Den nye loven om partnerskap var noe av det siste Karin Stoltenberg arbeidet med i departementet, før hun ble pensjonist.
Karin Stoltenbergs arbeid har også satt internasjonale spor etter seg. Hun ledet forhandlingene om FNs handlingsplan for likestilling, på FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995. Den planen ble så god at ingen har tatt sjansen på å reforhandle den, i frykt for at den skulle bli svekket, sier Berget til VG Nett.

Bildet fra 1975:
Underdirektør Karin Stoltenberg ved en presskonferanse i Norad med rapporten sin om Kvinnenes stilling i utviklingsland.

Event-Misc:
Bilde: Washington 1987:

Forsvarsminister Johan Jørgen Holst (Ap) (t.h.) og statssekretær Karin Stoltenberg (Ap) under pressekonferansen på den norske ambassaden i Washington der Kongsberg Våpenfabrikk KV-forhandlingene foregår.

Died:
Døde av hissig spiserørskreft. Karin Stoltenberg ble 80 år gammel og døde etter noen måneders sykdom.

Jens Stoltenberg har tidligere trukket frem moren som sitt største forbilde. I et intervju med NRK trakk han blant annet frem hennes egenskaper som mor. Jeg beundrer henne for å ha levd et mystisk og spennende liv, og på grunn av hennes egenskaper som mor og hennes faglige egenskaper, sa statsministeren.

Rakk ikke frem til Karin.
Av: Alf Bjarne Johnsen

16. oktober gledet Thorvald Stoltenberg seg stort over at hans kreftsyke ektefelle endelig klarte å spise igjen. Men like over midnatt døde hans kjære Karin. Familien rakk ikke frem til sykehuset før det var over.

Fra VG 18.oktober:

I et av de siste intervjuene Jens og Karin Stoltenberg gjorde sammen fortalte hun hvor stolt hun var av sønnen. Karin Stoltenberg døde i natt etter noen månders sykdom.
I anledning kvinnefrigjøringsdagen 8. mars i år tok statsminister Jens Stoltenberg med seg sin egen mor for å markere dagen.

Jeg må ha hatt innflytelse på ham. Statsministeren var klar på at det først og fremst var moren som hadde et budskap til han, og ikke omvendt, om at man må takke og hedre de som har kjempet for kvinners rettigheter og likestilling i mange år.

Ifølge NTB var Karin Stoltenberg en av hovedarkitektene bak den norske familiepolitikken som ble utformet på 1970-tallet, og hun var en av pionerene bak likestillingsloven og partnerskapsloven.

Din sønn har stått for viktige likestillingsvedtak i Norge, er du litt stolt?
Jeg er veldig stolt av han, og litt stolt av meg selv også. Jeg må ha hatt mer innflytelse på han og hans oppvekst enn jeg var klar over den gangen, sa Karin Stoltenberg.

Bekymret for sønnen. Jens Stoltenberg fikk mye støtte og ros etter sine holdninger, taler og trøstende ord til landet etter 22. juli. I et intervju i KK snakket Karin Stoltenberg om hvordan hun var bekymret for sønnen sin da han var liten, skriver TV 2.

Jens snakket 3 språk flytende, både serbisk, norsk og engelsk. Men han slet med stamming.
Jeg opplever jo min barndom som veldig sammensatt. Jeg hadde det trygt og godt, men jeg stammet. Det husker jeg som veldig vanskelig og slitsomt, sier statsministeren.
Moren Karin fortalte videre at stammingen preget barndommen til Jens Stoltenberg så mye at han insisterte på at han var 2 år helt til 4-årsdagen sin.

Det tok tid før Jens fikk selvtillit. Han har en søster, Camilla, som bare er 13 måneder eldre. Da Jens fylte 3 år gråt han og sa at han ikke ville bli 3 år, for det hadde Camilla akkurat vært og da visste han godt at så flink som henne kunne han aldri klare å bli, sa Karin og fortalte at hun i denne tiden var bekymret for sønnen sin.
Jeg var faktisk litt bekymret. Det var en fordel at han gikk på Steinerskolen der det ikke ble ventet noen akademiske prestasjoner mens de var små, fortalte hun.

I et portrettintervju på NRK tidligere i vår, kalt - Den frie byråkraten - snakket Karin Stoltenberg blant annet varmt om sin egen ektemann Thorvald gjennom 55 år.
For det første så er han jo en veldig hyggelig mann, og så har han en kjærlighetsevne og en sans for andre mennesker som er helt unik. Nei, han er en strålende mann, sa hun.

Når det gjaldt politikken kunne hun fortelle at det var noe de 2 ikke snakket med barna om. I alle fall ikke med Jens, et sted må gutten få fred - selv om det av og til verker i fingrene etter å gi han gode råd, sa hun.

Hun avsluttet med å beskrive hvordan livet hennes egentlig skulle bli, men ikke ble. Fra jeg var tenåring hadde jeg nok et ganske annet livsideal. Jeg skulle bli forsker og jeg skulle leve et veldig stille og rolig liv. Kanskje gå på noen konserter og en utstilling innimellom. Det ble stikk motsatt, men det har vært bra som det har vært.

Karin Stoltenberg ble 80 år gammel.

Karin var for meg, helt fra unge år, en jeg så opp til, og lærte mye av. Hun var en rollemodell for en ung lege, som delte hennes overbevisning om kvinners rettigheter og store potensial. Hun preget så mange som hun preget meg. Hun hadde sine meningers mot, og brukte sine kunnskaper og all sin kraft for å bidra til en ny tid og en ny politikk, for familiene, for barna, for kvinner og menn, skrev tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland.

I et intervju med VG står Thorvald og Jens fram.
Rakk ikke frem før Karin døde. Thorvald og Jens Stoltenberg om livet med Karin.

16. oktober gledet Thorvald Stoltenberg seg stort over at hans kreftsyke ektefelle Karin endelig klarte å spise igjen. Men like over midnatt døde hans kjære Karin. Familien rakk ikke frem til sykehuset før det var over. Thorvald (81) har invitert VG på kaffe og fersk julekake i den romslige leiligheten på Frogner i Oslo. Sammen med statsministersønnen Jens Stoltenberg (53) går praten lett, om gode minner om Karin Stoltenberg, som gikk bort natt til forrige onsdag, 80 år gammel. Hun var ektefelle og mor - men også en pioner på likestilling og familiepolitikk i Norge.

Familiens trøst.

All den varme omtalen av Karin etter at hun gikk bort, har vært en trøst for hele familien i sorgen. Jeg har sett hvor stor pris Thorvald har satt på det. Det er ingenting som kan gjøre om på at hun er død, men det trøster, supplerer Jens Stoltenberg. Han har alltid vært på fornavn med sine foreldre. I tillegg til at hun var kona til Thorvald, var hun moren til Camilla, Nini og meg. Men hun var også en foregangskvinne for likestilling, sier statsministeren. Den siste uken har familien holdt tett sammen.

Det gjorde vondt.

Barna mine har skjemt meg bort etter at Karin døde, men nå må jeg venne meg til å være alene, sier Thorvald Stoltenberg. Så forteller han om hvordan han opplevde at kona ble brått syk i sommer. 3. august var Stoltenberg-paret på Vinstra for å feire at sønnen Jens ble kåret til Årets Peer Gynt: Det var da vi skjønte at noe var galt. Hun ville ikke drikke rødvin. Det hadde jeg aldri opplevd i vårt 56-årige ekteskap. Så oppdaget jeg at hun nesten ikke spiste, og at det gjorde vondt, forteller Thorvald.

Hissig kreft.

Karin Stoltenberg oppsøkte lege og ble sendt videre til en gastrokirurg. Det ble konstatert at hun hadde kreft i spiserøret. Etter det var det ikke noe moro lenger. Det var en ganske hissig kreft, utdyper Thorvald. Hun ble etter hvert innlagt på Kreftsenteret på Ullevål, på Oslo universitetssykehus. Thorvald var der nesten hele tiden, men også barna Camilla, Jens og Nini tilbrakte mye tid ved sykesengen. 16. oktober var jeg hos Karin i tre timer fram til klokken seks på ettermiddagen. Hun satt oppreist i sengen og var oppspilt av glede, fordi hun endelig kunne spise, og ikke bare motta næring intravenøst. Hun fikk karbonade most i saus, og var så glad og blid.

Over midnatt.

Da Thorvald forlot henne, gjorde han det han alltid gjorde etter sykebesøkene: Jeg ga henne en klem og sa, som jeg gjorde hver gang jeg forlot sykehuset, hvor glad jeg var i henne. Så dro jeg hjem, så landskampen mellom Kypros og Norge - og den gikk jo også bra - og så gikk jeg og la meg. Over midnatt ringte telefonen. Sykehuset hadde ringt til min datter Camilla og fortalt at Karin hadde mistet bevisstheten, og at vi burde komme. Vi dro rett opp. Men da var hun allerede død, forteller Thorvald. Ja, hun døde veldig brått, supplerer Jens. Ja, jeg var jo fortsatt veldig optimistisk denne kvelden. Camilla, som er lege, var nok den eneste av oss som ikke var overrasket, og som skjønte hvor farlig dette var, legger Thorvald til.

De minnes.

I entreen hjemme hos Thorvald viser han fram et bilde av Karin, blid og brun og på seilferie i Middelhavet for noen år siden. Det er jo ofte at ektepar går bort med kort mellomrom, sier Thorvald. Men ofte ikke, legger Jens raskt til. De minner hverandre på at faren til Thorvald, Emil Stoltenberg, ble 99 år gammel. Ja, og far ble rasende da han skjønte at han kom til å dø av lungebetennelse. Hadde han blitt 100 år, så hadde han fått oppleve tre århundrer. Han var født i 1899. Familien Stoltenberg-Thorvald og Karin med barna Camilla, Jens og Nini-flyttet inn i bygården på Frogner på 60-tallet. Ute på balkongen forteller Thorvald om statsminister Christopher Hornsrud (1859-1960), som en gang bodde i leiligheten under Stoltenberg. Her bodde altså Aps første statsminister, og en til som også skulle bli Aps statsminister, gliser Thorvald. I oppveksten var det et veldig åpent hjem hos Thorvald og Karin. De var veldig gjestfrie og vi hadde ofte overnattingsgjester, forteller Jens. Ja og jeg gikk rundt om morgenen i helgene og telte føtter, delte på to, og ordnet egg og bacon til de som var her. Ja, det vil si, det var vel Karin som laget til eggene, sier Thorvald.

Bob Dylan-platen.

Jens husker fortsatt den første platen med Bob Dylan, som moren hadde med fra USA. Det var før Bob Dylan var skikkelig etablert i Norge. Thorvald minnes plater med Leonard Cohen-som Karin hadde et nært forhold til gjennom sin første ektemann-og den amerikanske sangerinnen Odetta. Hvordan har Karin Stoltenberg påvirket deg, Jens? Hun var jo moren min, jeg har fått livet og det meste fra henne. I tillegg til alt en mor gir en sønn, fikk jeg også mye kunnskap og lærdom om likestilling, både hjemme, i arbeidslivet og ute i den store verden. Hun var opptatt av at om man skulle få likestilling i arbeidslivet, så måtte man også få det i familien, sier statsministeren.

Inspirerte meg.

Jens forteller at moren satt hjemme og redigerte store dokumenter som abortloven og likestillingsloven for hånd: Hun satt ved kjøkkenbordet og gikk gjennom manus, rettet med rødpenn, og det ble mye rødt. Når vi ble eldre, ble det mer en politisk samtale. Jeg snakket mye med henne om Mannsrolleutvalget, som jeg ledet, og som kom ut med å foreslå pappapermisjonen. Og da jeg var barn, var det hun som brakte den store verdenen hjem til oss. Mange av de sakene jeg har jobbet med som statsminister var oftere knyttet mer til det Karin jobbet med, enn det Thorvald gjorde, i utenrikspolitikken. Det var fødselspenger, pappaperm, abort, barnehager, SFO og andre familiesaker, sier Jens. Allerede på 70-tallet var hun opptatt av internasjonal kvinnehelse. Hun fortalte meg at den farligste dagen i en kvinnes liv, er når hun selv gir liv og føder barn. Det har inspirert meg i arbeidet med vaksiner, kvinnehelse og barnehelse. Men da bryter Thorvald inn: Her må jeg forsvare mine interesser. Du har jo jobbet mye med nordområdene, som jeg har vært veldig opptatt av, sier far Stoltenberg, den tidligere utenriksministeren.

Hvordan har uken etter dødsfallet vært for dere, med både egen sorg og all oppmerksomhet utenfra? Overveldende, sier Jens, og legger til: Jeg tror ikke at Karin fullt ut forsto hvor stor rolle hun spilte. Hadde hun sett det, ville hun blitt veldig overrasket og nesten uforstående. Hun var en grunnleggende beskjeden person, i motsetning til Thorvald og meg, som har levd veldig offentlige liv. Er det tungt for en så offentlig familie å få rom til å sørge privat? Det gjør ikke meg noe, sier Thorvald. Nei, jeg mener vi har funnet en god måte å håndtere det på. Familien har vært mye sammen siden Karin døde. Jeg har vært jobb, men har redusert på offentlige opptredener og avlyst noen konferanser og foredrag, forteller Jens. Tirsdag kveld dro store deler av storfamilien Stoltenberg på kino og så dokumentarfilmen om Olof Palme sammen.

Å være alene.

Kommende tirsdag skal Karin Stoltenberg bisettes. Thorvald innrømmer at det er vanskelig å være alene i den store leiligheten akkurat i disse dagene. Jeg må venne meg til å være alene. Alt dette må ta slutt og jeg må gå videre. Jeg prøver å leve så normalt som mulig nå, men har avlyst alle utenlandsbesøk i den første tiden, sier Thorvald Stoltenberg til VG.

Buried:
Fra VG Nett:

Thorvald Stoltenberg tok i dag et gripende farvel med kona Karin Stoltenberg. Karin Stoltenberg døde 17. oktober etter en tids sykdom. Hun ble 80 år gammel.

Tirsdag ble hun bistatt fra Vestre gravlund kapell i Oslo til tonene av - I Ensomme Stunde - av Ole Bull.

Tidligere statsråd Thorvald Stoltenberg talte selv ved konas båre. Han la ikke skjul på savnet etter ektefellen.

Morgenene er verst. Da synes jeg så synd på meg selv. Nå er en reise slutt. For meg er det et eventyr som er slutt, sa Thorvald Stoltenberg. Thorvald Stoltenberg understreket at han og Karin aldri hadde noen krise i det over 50 år lange ekteskapet. Vi hadde et fantastisk nært og fortrolig forhold. Det var kanskje ikke kjærlighet ved første blikk i 1947, men jeg kan trygt si at det var kjærlighet ved siste blikk. Til lun latter i kapellet fortalte ektemannen om de første møtene, og hvordan han reiste etter henne til USA og fridde til henne. Karin benektet det allltid, men jeg er sikker på at hun svimte av. Men det er mulig jeg tar feil. Jeg har ikke det samme engasjementet for fakta som henne.

Også barna Jens, Nini og Camilla var blant dem som talt under bisettelsen. Jens Stoltenberg understreket hvor mye moren har betydd for han. Statsministeren har tidligere trukket frem moren som sitt største forbilde. Jeg er stolt av å kunne si at jeg er Karins sønn, sa statsministeren.
Datteren Camilla fortalte om tiden etter at moren ble syk i høst. De siste månedene var jeg fryktelig redd for å miste deg. Jeg vil savne deg. For alltid, sa hun i talen.

Blant dem som er kommet for å vise statsministerens mor den siste ære er kongeparet, prinsesse Astrid, fru Ferner og Johan Martin Ferner. Også flere statsråder og rekke fremtredende representanter for norsk samfunnsliv er til stede i Vestre gravlunds nye kapell.

Etter det VG får opplyst er det personlige årsaker til at kongeparet har ønsket å være tilstede under bistettelsen. Thorvald var russ sammen med prinsesse Astrid, og skal også ha hatt et nært forhold til kong Harald.

Jens Stoltenberg ankom kapellet like etter klokken 14.00 sammen med faren Thorvald, søsteren Nini og hennes mann. Rett før bisettelsen startet ankom også kongeparet, som ble tatt imot av Thorvald Stoltenberg på kirketrappen.

Seremonien blir ledet av styreleder i Human-etisk forbund og tidligere kulturminister for Ap, Åse Kleveland. Vi er mange som ønsker å dele sorgen og savnet etter Karin Stoltenberg med Thorvald, Jens, Nini og Camilla. Vi ønsker å minnes og hedre en foregangskvinne, sa Kleveland i sin tale. Arve tellefsen spilte - I Ensomme Stunde - av Ole Bull, mens Jens Stoltenbergs datter Catharina sang.

I et stort intervju med VG lørdag forteller ektemannen Thorvald og statsministersønnen Jens åpenhjertig om hvordan de opplevde at Karin ble brått syk i sommer, om den siste tiden før hun døde natt til 17. oktober, og tiden etterpå.

Jens Stoltenberg understreker at den varme omtalen av Karin etter at hun gikk bort har vært en trøst for hele familien. Jeg har sett hvor stor pris Thorvald har satt på det. Det er ingenting som kan gjøre om på at hun er død, men det trøster, sa statsministeren.

Karin married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Karin married Thorvald Stoltenberg on 6 Apr 1957 in Oslo, Norge. Thorvald was born on 08 Jul 1931 in Oslo, Norge; died on 13 Jul 2018 in Oslo, Norge; was buried on 2 Aug 2018 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1971, Universitetet, Blindern, Oslo, Norge; Utdannelse innen political science.
• Education: Bef 1981, London, England; Sosialantropologi.
• Occupation: Aft 1981; Forsker/ansatt ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) fra begynnelsen av 1980-årene.
• Occupation: 1993; Involvert/aktør i Oslo-avtalen

Notes:

Education:
Tok doktorgrad i 1981 om baskerne i Spania ved London School of Economics and Political Science.

Occupation:
Involvert/aktør i de viktige Midtøsten fredsforhandlingene, som blant annet resulterte i Oslo-avtalen.

Marianne ble regnet som en av de fremste ekspertene på Midtøsten og forsket på etniske konflikter og fredsbevarende operasjoner i regionen.

Sammen med sin ektemann, Johan Jørgen Holst, var hun en sentral aktør i arbeidet med Oslo-avtalen.

På midten av 1990-tallet var hun også fungerende direktør for projektering og utvikling ved FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, UNRWAs feltkontor i Jerusalem.

I 1994 var hun leder for FN-organisasjonen UNRWA's sosialhjelp til de palestinske flyktningene i Gaza og på Vestbredden.

I 1994 ble Heiberg tildelt prisen årets europeer av Europeisk ungdom, sammen med ektefellen Johan Jørgen Holst.

From 1995 to 1997 she also held the position as Special Advisor to the Director-General of UNESCO for its Culture for Peace program.

Died:
Marianne Heiberg er død.

NUPI-forsker Marianne Heiberg døde av hjerteinfarkt første juledag. Marianne Heiberg var gift med avdøde forsvarsminister og utenriksminister Johan Jørgen Holst (Ap). Heiberg ble 59 år gammel, melder Kanal 24.

Heiberg begynte å arbeide ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) i begynnelsen av 1980-årene. Hun var utdannet sosialantropolog og tok doktorgrad om baskerne i Spania ved London School of Economics.
Hun ble regnet som en av de fremste ekspertene på Midtøsten og forsket på etniske konflikter og fredsbevarende operasjoner i regionen.
Sammen med sin ektemann var hun en sentral aktør i arbeidet med Oslo-avtalen.
Heiberg var også i en periode direktør for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger.

Marianne var et veldig flott, varmt og sosialt menneske. Marianne Heibergs dødsfall natt til i går overrasket familien.
NUPI-forsker og Johan Jørgen Holsts enke, Marianne Heiberg, døde natt til i går av et hjerteinfarkt, 59 år gammel. Hun sa hun følte seg litt dårlig på julaften, men ingen trodde det var noe alvorlig, sier hennes nevø - og Ap-leder Jens Stoltenberg til VG. Marianne Heiberg feiret jul hjemme i Oslo sammen med sine sønner Edvard (15) og Nicolas (25), som var hjemme på juleferie fra studier i Spania. På formiddagen første juledag ble Heiberg dårlig, og Jens Stoltenbergs legesøster Camilla, som var på besøk, fikk sendt henne til Diakonhjemmet sykehus. Heiberg hadde trolig fått et hjerteinfarkt og ble sendt videre til Ullevål sykehus.
Av HANNE KREUTZ HANSEN

Uventet.
Først var det alvorlig, men utover kvelden trodde legene det ville gå bra, og vi dro hjem igjen, sier Jens Stoltenberg. Men rundt midnatt oppsto det komplikasjoner, og Marianne Heiberg døde uventet. Hun hadde da begge sine sønner og søsteren Mette hos seg.
En kusine tar seg nå av de to sønnene; Edvard, som er sønn av avdøde Johan Jørgen Holst, og Nicolas, som Marianne har fra et tidligere ekteskap.

Støttespiller.
Marianne var et veldig flott, varmt og sosialt menneske. Hun var tanta mi, og veldig lett å bli glad i, sier Jens Stoltenberg. Hun var ikke bare et vakkert menneske, men også veldig begavet. En dyktig forsker som gjorde forskningarbeider i Spania, London, Oslo og Midtøsten. Marianne Heiberg forsket på baskere på 60- og 70-tallet, hun har studert nasjonalisme, FNs rolle i fredsarbeid, terror og politisk vold. Hun jobbet som forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), var utdannet sosialantropolog, og er søster til Karin Stoltenberg, gift med Thorvald.
Jeg føler jeg har mistet en veldig generøs kollega og et veldig modig medmenneske som våget å gå sine egne veier. Hun var også et morsomt menneske, sier forsker Kari Karame, som var Marianne Heibergs nærmeste kollega i NUPI. Begge har i en årrekke vært sterkt engasjert i Midtøsten. Jeg ble kjent med henne mens jeg bodde i Libanon på midten av 80-tallet, sier Karame, som nå forsker på kjønn, konflikt og fredsbygging. Hun var en viktig støttespiller for sin mann, Johan Jørgen Holst, i arbeidet med Oslo-kanalen, både på grunn av sin kunnskap om konflikten og på grunn av jobben med de store levekårsundersøkelsene for Fafo.

Roen i Jerusalem.
Hun og Holst åpnet også huset sitt for møter i anledning fredsprosessen. Da utenriksminister Johan Jørgen Holst brått døde, 56 år gammel, tok hun med seg barna, som da var fire og 14 år, til Jerusalem for et år, en by hun regner som sitt annet hjem. Der fant hun ro, selv om hun gikk inn i en hektisk stilling som direktør for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger.
NRKs Odd Karsten Tveit har vært en nær venn av Marianne Heiberg i mange år. Jeg vil fremheve den generøse siden av Marianne. Den som tenkte på venner i alle sammenhenger, både når de hadde det vanskelig og når de lyktes. Profesjonelt var det alltid interessant å høre på Marianne, fordi hun engasjerte seg i så mange konflikter, fra Midtøsten- til baskerkonflikten, sier Tveit fra NRKs Midtøsten-kontor i Amman.

Nekrolog i The Guardian 3.februar 2005:

The 1990s Israeli-Palestinian diplomatic breakthrough may never have occurred if not for the Norwegian researcher, Marianne Heiberg, who has died of a heart attack aged 59. She helped instigate the secret talks that led to the Oslo Accords, signed on the White House lawn on September 13 1993.
Heiberg and her husband, Johan Jorgen Holst (Norwegian foreign minister after April 1993) hosted, fed, entertained and mediated between Arab and Israeli negotiators at their country home in Smestad.

A confluence of factors made Heiberg a pragmatic peace broker. In 1988 the Norwegian Trade Union Centre for Social Science and Research (FAFO) commissioned her to survey Palestinian living conditions in Gaza and the West Bank. By the time she was finishing her report, in late 1992, Israeli and Palestinian delegates had spent a largely fruitless year negotiating in Washington.

Then, in June 1992, Israel's Yitzhak Rabin ousted the rightist Likud and cautiously approved "back channels" to the PLO. Though first attempts failed, junior minister Yossi Beilin discovered ideal intermediaries in FAFO. Heiberg and FAFO director Terje Rod-Larsen enjoyed close relations with both the PLO and Rabin's Labour party. The Norwegians facilitated preliminary meetings in London between the two parties, which eventually led to the Oslo Accords.

Heiberg regretted the subsequent crumbling of hard-won understandings. (Personal tragedy, too, clouded the excitement of Oslo: Holst died in January 1994.)

Born into a Lutheran family, Heiberg studied biochemistry at Harvard University, but switched to social studies at the University of Oslo, graduating in 1971. She then took a course in social anthropology at the London School of Economics.

After working for the Peace Research Institute in Oslo, Heiberg became a senior researcher at NUPI, the Norwegian Institute of International Affairs, from 1983 to 2004. During 1994-95, Heiberg directed the Jerusalem field office of the UN Relief and Work Agency, which aids Palestinian refugees. From 1995 to 1997 she was special adviser to Unesco's Culture for Peace programme. In 1998 she presciently warned that global terror would intensify. And in March 2004 she was quick to explain why the Basque Eta was probably not behind the Madrid railway bombings - contrary to official Spanish pronouncements.

Though criticised at the time, and now largely in tatters, the Oslo experiment broke taboos. Heiberg combined compassion, coolness, discretion and determination - qualities future negotiators would do well to emulate.

She is survived by two sons, one from a previous marriage.

Marianne Heiberg, social researcher and peace broker, born December 7 1945; died December 26 2004

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Marianne married NN Escudero before 1979. [Group Sheet] [Family Chart]

Marianne married Johan Jørgen Holst in 1989. Johan was born on 29 Nov 1937 in Oslo, Norge; died on 13 Jan 1994 in Sunnås sykehus, Nesodden, Akershus, Norge; was buried on 22 Jan 1994 in Vestre Aker, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Kirsten married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Unni married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Ugift og barnløs.

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 1981, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Danset med Bruce Springsteen under konsert i Drammenshallen.
• Illness: Abt 1990, Oslo, Norge; Rusmisbruker.
• Education: Bef 1994, Universitetet, Blindern, Oslo, Norge; Jusstudent.
• Occupation: 1994, Oslo, Norge; Programleder i sex-talkshowet Kvinnene på taket på TV3.
• Event-Misc: 2001; Fikk Booth-prisen sammen med faren.

Notes:

Event-Misc:
Fra VG 30.april 2013:

Nini møtte The Boss 32 år etter at hun danset med ham.

I 1981 ble Nini Stoltenberg dratt opp på scenen av Bruce Springsteen i Drammenshallen - mandag kveld fikk hun møte helten igjen, trygt fulgt av sin statsministerbror Jens Stoltenberg.
Rett etter at han gikk av scenen på Telenor arena mandag kveld, tok Bruce Springsteen seg tid til å hilse på den norske statsministeren som var på konserten med sin søster Nini.

Det var en stor konsertopplevelse, sa Jens Stoltenberg til VG etter konserten.
Men det stoppet ikke der. For etter at han og Nini hadde hygget seg på tribunen blant publikum, ble de 2 tatt ned da det gjensto 2-3 låter av konserten.
Så fulgte de slutten av konserten rett ved scenen - innenfor gjerdene - og deretter måtte de vente utenfor garderoben til Bruce Springsteen.

Skjelven i knærne.

Da Springsteen kom av scenen, virket han sliten, og hadde ikke all verdens av energi igjen, men han stoppet opp og hilste på den norske statsministeren. Jens Stoltenberg fortalte om søsteren som var blitt dratt opp på scenen i 1981, og Bruce Springsteen lo godt og hilste enda en gang på Nini - som var overlykkelig over møtet.

Det var stort å møte han etter konserten. Jeg var utrolig skjelven i knærne, litt på samme måte som i 1981. Den største forskjellen fra den gang var at nå turte jeg å se ham i øynene. Forrige gang var jeg kun 18 år og ihuget blodfan, så alt jeg tenkte på var å ikke se utover salen eller på ham, for da var jeg redd for å besvime, forteller Nini til VG etter treffet.

Kjente han deg igjen nå?

Det er jeg veldig fristende til å si - ja - på spørsmålet ditt, men jeg er ikke helt sikkert. Jeg fortalte ham jo selvfølgelig at sist jeg møtte han inviterte han meg opp til dans, og etter det ga han uttrykk for at han kjente meg igjen.

Hvordan er han til å danse?

Han er en veldig flink fører, og jeg husker at vi danset rundt på hele scenen. Jeg husker de minuttene som om det var i går. Han er nok ikke den beste danseren, men han er en god nummer 2 etter kjæresten min.

Forhold til Norge.

Nini Stoltenberg sier at de 3 snakket sammen om 22. juli og tiden etter.

Det er veldig lett å merke at Bruce har et veldig sterkt forhold til Norge, sier Nini. Hun og storebror Jens leide hender flere ganger under konserten.

Konserten var utrolig bra. Det var ikke helt som i 1981, siden jeg var sammen med folk som ikke danset så mye. Men jeg må innrømme at både jeg og broren min reiste oss opp et par ganger for å danse, sier hun.

Den amerikanske ambassadøren Barry White var også med i følget, og Bruce Springsteen lo godt av navnet til ambassadøren.

Statsminister Jens Stoltenberg har tidligere fortalt VG at han har vært glad i Bruce Springsteen siden 80-tallet.
Det var da jeg hørte mye på hans musikk. Han er en stor artist, og en som har vært stor lenge. Musikken hans gir meg fortsatt mye glede, og derfor er det flott at han kommer hit. Bruce Springsteen har utrolig mye energi, glede og - trøkk - og det gjør ham til en stor live-artist.

Familiebegivenhet.

Stoltenberg forteller at han bare har vært på én konsert med Springsteen tidligere, og at det ikke har vært lett å få gått på konserter med travle jobber.

Jeg var på konsert med ham i Oslo på 90-tallet, men husker best da søsteren min danset med Bruce Springsteen på scenen i Drammenshallen. Jeg tror - Hungry Heart - var sangen, og det var en stor begivenhet i familien Stoltenberg da Nini kom hjem og hadde danset med selveste Bruce Springsteen, sier statsministeren.

Han trekker også fram Springsteens opptreden på minnesmarkeringen på Rådhusplassen 22. juli i fjor, og sier det var flott å ha rockelegenden til stede.

Da viste han at han også er en artist som kan formidle følelser og verdier, sier Stoltenberg.

Hvorfor tror du så mange nordmenn har et spesielt forhold til Bruce Springsteen?

Jeg er litt usikker, men han har hatt mange konserter her. Mange liker ham og kjøper musikken hans, og da kommer han ofte. Det blir gode sirkler. Dessuten er det sånn i Norge at noen artister får veldig sterk status. Et annet eksempel er Leonard Cohen, en annen type som står vanvittig sterkt i Norge. Det er noen som får en helt spesiell rolle i landet vårt, slik som Bruce Springsteen. Og da er det en gjensidig kjærlighet - vi blir glade i dem og de blir glade i oss. Det er jeg glad for, for da får vi gleden av å få dem hit ofte.

Illness:
27 år gammel ble Stoltenberg rusmisbruker.

I begynnelsen av 1990-årene gikk hun på heroin. Hun har vært mer eller mindre rusfri etter at hun ble innlagt og avvendt i 1997.

I programmet Rikets tilstand på TV 2 den 24.oktober 2001, sto hele familien Stoltenberg fram med historien til den 38-årige lillesøsteren Nini som tung narkoman i Oslo. Dette ble samtidig publisert i samtlige av landets aviser, da denne familien både var svært betydningsfull i norsk etterkrigshistorie, men også for å sette søkelyset på denne - forbudte sykdommen - som pappa Thorvald kalte det å være narkotika-avhengig.

Den 2.desember 1993 ble pappa, og FN's fredsmegler i Bosnia, Thorvalds liv snudd på hodet. Midt i et viktig forhandlingsmøte i Genève med partene i denne opprivende Balkan-konflikten (Slobodan Milosevic, Franjo Tudjman og Alija Izetbegovic), fikk han lapp stukket til seg hvor det sto:

Ring hjem.Det er viktig. Karin.

Da ble jeg redd, sa Thorvald senere i et intervju med VG.

Mamma Karin fortalte sin mann at datteren Nini brukte narkotika, og det kom som et sjokk på Thorvald. Han reiste øyeblikkelig hjem til Oslo.

Før hun selv ble narkoman i 1993, hadde Nini i flere år hjulpet narkomane venner som hadde havnet på kjøret. Til slutt havnet hun der selv.
Nini var utmattet og mistet taket. Hun begynte å trekke seg unna familien, isolerte seg, og orket ikke konfrontasjonene og løgnene. Hun valgte den enkle løsningen i rusen for å glemme. 30 år gammel ble hun narkoman.

Det var en tøff tid. Pappa Thorvald kjørte stadig rundt i Oslos gater på desperat jakt etter sin narkomane datter. En gang fant han henne. Med armene rundt henne sa han bare:

Jeg elsker deg, Nini.

Nini var så hardt på kjøret at hun vinteren 1996-1997 ble innlagt på Ullevål sykehus - døden nær. Med familien rundt seg 24 timer i døgnet på rom 116 kjempet hun seg gradvis på beina igjen.
Hun hadde falt om på gata, etter å ha kjøpt nye doser med stoff på en Oslo-pub, en februardag 1997. Årene som hardbarket narkoman hadde påført henne livstruende infeksjon i ryggen, som lammet begge beina. Etter lang stund fikk hun omsider hjelp av en forbipasserende drosje, som kjørte henne hjem. Her ble hun liggende i 3 dager, underernært og dehydrert, og var døden nær. Ingen leger ville hjelpe henne. Da grep storesøster og medisinstudent Camilla inn. Hun truet med å sprenge seg inn i leiligheten, og da Nini åpnet ringte Camilla øyeblikkelig etter ambulanse.

Bror Jens var innstilt på å gå av som finansminister for å hjelpe, og pappa Thorvald ville også trekke seg fra sine prestisjetunge internasjonale verv for å bruke alle sine krefter på datteren. Men, Nini hadde ingen ønsker om at de skulle slutte i jobbene sine. Også storesøster Camilla slet hardt med sin innspurt i doktorgraden. Det som hjalp Nini i denne tiden, var kjærligheten som de og resten av familien hennes viste i den vanskelige tiden.

I 2001 var hun rusfri, men årene som hardt nedkjørt narkoman merket henne fysisk og psykisk.

Samtidig med dette TV 2-programmet, presenterte pappa Thorvald Stoltenberg sin biografi, Det handler om mennesker. Her står det om tragedien som familien bar på i mange år.

Fant en pakke heroin på gulvet.

I et intervju med magasinet Det Nye avslører Jens Stoltenbergs lillesøster hvordan et tilfeldig barslagsmål gjorde henne til heroinist. Nini Stoltenberg var nesten 30 år da hun første gang prøvde heroin.
I juli-nummeret av Det Nye forteller hun om episoden på et utested på Oslos vestkant som skulle sende henne ut i et ti år langt narkotikahelvete.
Nini satt sammen med samboeren sin på restauranten Lorry i hovedstaden da flere narkomane ble kastet ut etter en slåsskamp, skriver bladet. En pakke heroin falt på gulvet under tumultene, og Nini plukket den opp. Hun ville prøve bare én gang.

Heltids-heroinist.

Vi sniffet det, og det ordnet alle samlivsproblemene. Heroinet tar rotta på alle behov vi har, sier Nini til Det Nye. Det ble ikke med den ene gangen. Etter hvert ble det hver helg, så ble helgene ble lengre. Snart ga hun opp programlederjobben i TV3, og ble heroinist på heltid.

Stolt storebror.

Det Nye har også snakket med storebror. Jeg er stolt av henne, sier Jens Stoltenberg i dobbeltintervjuet, hvor temaet er søskenkjærlighet.
Nini har lært meg mye om livet sett fra undersiden. Hun har vist meg Norge fra en vinkel som du ikke får se om ikke noen tar deg dit, sier Ap-lederen.

I dag er Nini Stoltenberg (42) stoffri og jobber i et forlag.

Occupation:
Programmleder i sex-talkshowet Kvinnene på taket på TV3, sammen med Åsa Rytter Evensen og Anne Lise Hammer på TV 3.

Før det vært TV-vertinne i et annet talk-show med Ole Paus.

Event-Misc:
Torvald og Nini Stoltenberg fikk Booth prisen, Frelsesarmeens ærespris.

Frelsesarmeens begrunnelse for tildelingen av Booth-prisen 2001:

Boothprisen tildeles en eller flere personer som har utført handlinger Frelsesarmeen ønsker å uttrykke sin takknemlighet for, eller som organisasjonen definerer som i Frelsesarmeens ånd. Formålet med prisen er å rette oppmerksomheten mot et verdifullt og uegennyttig engasjement som har rettet fokus mot noe som er grunnleggende for Frelsesarmeen og viktig for medmennesker.

Frelsesarmeens Booth-pris for 2001 tildeles Nini og Thorvald Stoltenberg. Gjennom sin åpenhet og ærlighet har de gitt mot og håp til mange mennesker som også opplever smerte og livskamp som rusmisbrukere eller som pårørende til rusmisbrukere. Ved å påpeke at rusmisbruk kan ramme i alle samfunnslag og i alle familier, har mange foreldre kunnet rette ryggen på en ny måte i sitt eget nærmiljø. Mange seere, lyttere og lesere har fått ny kunnskap om den utslitende hverdagen både rusmisbrukere og pårørende opplever. Familien Stoltenbergs åpenhet medførte også en viktig, offentlig debatt om ruspolitikken og rusomsorgen her i landet. Det krever stort mot å slippe medier og medmennesker så nært inn på livet, men ved å ta denne belastningen har Nini og Thorvald Stoltenberg betydd mye for mange."

Fra Frelsesarmeens nettside:

En far forteller.

Søndag 10. mars ble Frelsesarmeens Boothpris tildelt Nini og Thorvald Stoltenberg. Å få en slik pris av Frelsesarmeen, som jeg respekterer meget sterkt, er en glede og en ære som både Nini og jeg setter stor pris på. Jeg håper at det at vi sto fram med vår historie kan bidra til en større åpenhet og verdighet overfor mennesker som strever med et narkotikaproblem, sier Thorvald Stoltenberg.

Det er vår i lufta. Varme stråler fra kjølig sol. Bar asfalt i Mogens Thorsens gate. Et klenodium av en heis rusler oppover i etasjene, med snirklet beskjed om at - børn - på ingen måte må entre elevatoren alene. Der den stanser, blir gjester lukket inn i åpenhet og hjertevarme, raushet og god tid. Verten selv smører brødskiver i det Stoltenbergske kjøkken, hvor mang en politisk floke gjennom årene er løst over en gjestfri, uformell frokost med grovbrød, ost og syltetøy. Morgenmat med ministre og statsledere ble fort en spesialitet knyttet til politikeren hele Norge er på fornavn med, Thorvald.

Verdsatt som utenriksminister, forsvarsminister, FNs høykommissær for flyktninger, fredsmegler på Balkan, Røde Kors-president.

Stolt far til 3 barn, Camilla som er lege, Jens som alle kjenner som finansminister, statsminister og lederkandidat i Arbeiderpartiet, og Nini som arbeider i fjernsynet.

Det var mens jeg var ambassadør i Danmark at jeg fikk tid til å skrive om livet mitt, og vi hadde familieråd om hva som skulle være med i boka. Da var det Nini som mente at det måtte være en bok som skulle ha med både glede og sorg, lyse og mørke sider ved livet. Og når hun mente dette så sterkt, så ble det til at vi laget det vanskeligste kapittelet sammen, hun og jeg. Det er Nini som har vært den virkelig sterke og modige her, sier Thorvald Stoltenberg.

Det store sjokket.

Genéve 2. desember 1993. Jeg sitter i forhandlingsmøte med krigsherrene på Balkan; Slobodan Milosevic, Franjo Tudjman og Alija Izetbegovic. En lapp stikkes til meg:

Ring hjem. Det er viktig. Karin.

Hjertet begynner å hamre fortere. Det er uvanlig at Karin griper inn med beskjeder på denne måten. Enda mer uvanlig er det at det haster. Jeg kommer meg fort ut i gangen og finner en telefon. Meldingen rammer meg som et hammerslag. Nini bruker narkotika.

Slik skriver Thorvald Stoltenberg om minuttet midt i mørketida da så mye ble annerledes. Det var en helt vanvittig situasjon å være i, sier han. Det sto om livet både her og der. Livet til tusener av mennesker på Balkan, samtidig livet til ett menneske hjemme som står meg veldig nær. Hva fortalte du Milosevic, Tudjman og Izetbegovic?
Jeg sa bare at vår yngste datter var alvorlig syk og at jeg måtte reise hjem umiddelbart, sier han, og forteller om tankene som tumlet rundt i hodet på flyet hjem:

Vakre, kloke og sterke Nini – hvorfor?

Har du funnet noe svar på det?
Nei, men jeg har sett på nært hold hvordan tilfeldighetene kan ta makten over livene våre. Gjennom alle brevene vi har mottatt etter at vi fortalte historien vår har jeg fått se at det finnes så overveldende mange skjebner. Brevene viser også at alder, geografi, sosial bakgrunn eller kjønn spiller liten rolle når det gjelder rusproblematikk. Den kan ramme alle.

I Ninis tilfelle tror jeg det gikk mer på slike ting som angst. For eksempel hadde hun problemer med sånt som å åpne postkassen, der brev og regninger ble liggende ubesvart. Hadde jeg visst dette på et tidligere tidspunkt, tenker jeg at situasjonen kanskje hadde vært annerledes, men det kan vi aldri vite.

I utgangspunktet hadde Nini vært opptatt av at vi ikke skulle kjenne til det. Men særlig kona mi, Karin, merket jo hvor tynn Nini ble og hvor dårlig hun så ut. Likevel tok det relativt lang tid før vi forsto at det handlet om rusmisbruk. Gang på gang har vi tenkt igjennom hvorfor vi ikke oppdaget det før. Kanskje er det fordi jeg stadig er mest på jakt etter å se det lyse, gode, håpefulle, og dermed forskyver mørke og triste ting?

I etterpåklokskapens navn mener jeg at jeg burde ha skjønt det tidligere, sier han, og setter ord på tanker som alle foreldre i samme situasjon har tenkt: Har det med hendelser i barndommen å gjøre? Har vi satt for få eller for vage grenser? Handler det om miljø og nettverk? Personlighet og uheldige omstendigheter? Hva om vi ikke hadde? Burde vi kanskje ha?

Du tror du kjenner dine barn. Du har levd med dem, nær dem, mener du kjenner deres styrke og svakheter. Dette kom som lyn fra klar himmel...

Husker du den første samtalen med Nini da du kom hjem fra Genéve?
Den husker jeg meget godt. I den samtalen kom de beste og svakeste sidene ved både Nini og meg frem. Vi var enige om at dette skulle vi komme oss ut av. Vi skulle stå på, og det skulle skje raskt. Men det skulle komme til å ta tid. Lang tid. År.
Det beste ved oss begge er at vi er håpefulle, men vi er også urealistiske. Vi måtte lære å være virkelighetsnære. Se i øynene at det tar tid å komme seg ut av et rusmisbruk. Det er en lang og krevende prosess, og en tilsvarende lang periode hvor muligheten for tilbakefall henger over hodet. Det ville være naivt å tro at ikke hun som alle andre strever med dette. Vi har flere ganger sett at venner av Nini, som tilsynelatende har vært i strålende form, plutselig døde. Hvor har du hentet kreftene fra?

Det vet jeg nesten ikke. Det må være en kombinasjon av tran og håpefullhet. Den forbudte sykdommen terroriserer både offeret for narkotikaen og alle som står dem nær. Men vi kom oss igjennom. Hver eneste morgen hadde jeg samtaler med Nini på telefon, uansett hvor jeg befant meg i verden. Jeg vet ikke i hvilken grad det var til hjelp og nytte for henne, men det var helt sikkert til hjelp og nytte for meg...

På alle forsider.

Senhøsten 2001 kom biografien - Det handler om mennesker - ut, med både det lyse og det mørke, slik Nini hadde bestemt. Rikets tilstand-dokumentaren om Nini og de vanskelige årene hadde enorme seertall, og familien Stoltenbergs historie var på alle forsider der mediene skildret det smertefulle til et helt folk. Hvordan Thorvald forgjeves trålet byen rundt i timevis for å finne Nini. Hvordan han til slutt sitter og venter utenfor fengslet, i håp om at Nini skal komme for å besøke en venn. Hvordan hun til slutt kommer:

Jeg ventet, redd for at hun skulle flykte. Til slutt var hun ganske nær, jeg løp de siste meterne, slo armene omkring henne, ingen av oss sa noe.

Hvordan livet artet seg med institusjoner og behandlingsopplegg, opp og ned, håp og sprekk, nytt håp og ny nedtur igjen. Hvordan legevaktslegene på sykebesøk avfeier Nini da hun blir alvorlig syk av noe ganske annet enn rusmisbruk – så syk at hun holder på å dø. Hvordan hun blir reddet av at lege-søsteren Camilla får henne inn på sykehuset. Hvordan hele familien våker på skift ved sykesengen – Jens som da er finansminister tar nattskiftet.

Som Frelsesarmeen skriver i sin begrunnelse for tildelingen av Boothprisen:

Det krever stort mot å slippe medier og medmennesker så nært inn på livet, men ved å ta denne belastningen har Nini og Thorvald Stoltenberg betydd mye for mange.

Jeg var klar over at det ville komme reaksjoner, men ingen av oss ante hvor omfattende det ville bli. Min kone satt i telefonen i 3 døgn, nesten uavbrutt, etter Rikets tilstand. Vi har fått hundrevis av brev og telefoner fra mennesker som er i en lignende situasjon eller strever med et annet problem de har forsøkt å skjule. Vi har fått kontakt med foreldre som har mistet flere av sine barn på grunn av narkotika… Gjennom alle brevene har vi fått et innblikk i en uhyggelig virkelighet og fryktelige skjebner. Alle forteller at etter at vi fortalte åpent om vår situasjon og våre erfaringer, har de følt seg styrket til å gå ut og snakke om det.

Hvorfor tror du at rusmisbruk i nærmeste familie fremdeles oppleves så skambelagt?
Jeg vet ikke. Men var det ikke slik på 40-50-tallet med alkoholikerne? De som ikke greide å skjule misbruket sitt ble sett på som en slags lavkaste. Så har det blitt slik med årene at alkoholisme mer blir sett på som en lidelse eller sykdom. Den samme utviklingen håper jeg vil skje også når det gjelder bruken av narkotika. I vårt tilfelle var jeg så provosert av de to legenes håndtering av en alvorlig syk narkoman, men jeg tore ikke å følge det opp på grunn av de oppslagene det ville føre til. Hadde det ikke vært fordi det var narkotika det gjaldt, hadde jeg gjort et voldsomt rabalder. Familie og nærmeste venner visste jo om Ninis situasjon, men jeg snakket ikke om det offentlig. Det var først da Nini kom over kneika og ble sterk nok, at jeg kunne gjøre det. Men det er helt uakseptabelt at to leger tar alvorlige sykdomstegn så overfladisk fordi det bare er en narkoman.
Jeg tror stikkordet er menneskeverd, uansett hvilken sykdom folk har. Nini fortalte meg at hun selv merket at hun begynte å bli bedre da hun ikke lenger gikk og så ned i gaten hele tiden, men begynte å se rett frem da hun var ute, sier Thorvald Stoltenberg. Mange griper lett til å kritisere media. Både Nini og jeg var nervøse for hvordan vi ville bli gjengitt. Historien vår kunne lett gjøres om til sosialpornografi. Men i vårt tilfelle har det ikke vært ett eneste sted hvor media har sviktet der. Det ble gjort meget skikkelig. Først ble det selvsagt mye fokus på oss i familien, men etter en ukes tid gikk dette over til en debatt om narkotikapolitikken her i landet – akkurat slik vi ønsket og håpet.

Fokus på ruspolitikken.

Hvilke sider ved narkotikapolitikken er det dere spesielt ønsker å rette oppmerksomheten mot? For å si det med et litt provoserende uttrykk, så er narkomani den siste forbudte sykdom. Med det mener jeg ikke at narkomane ikke skal straffes for lovbrudd de gjør for å skaffe penger til misbruket, for eksempel. Men selve det å være narkoman er en sykdom.
Jeg ønsker at narkotikapolitikken derfor bør ligge under helsesektoren i stedet for under justissektoren. Det er mye som går i den retningen nå, og jeg håper at dette blir en følge av debatten. Dessuten ønsker jeg et større fokus på ettervern. Det første trinnet i rusomsorgen er når du er så syk at du går på gaten. Da er det i første rekke Frelsesarmeen, Bymisjonen, Uteseksjonen og politiet som kan hjelpe til. På det neste trinnet, når rusmisbrukeren vil forsøke å komme ut av misbruket, kan blant andre sosionomer, sykepleiere og leger hjelpe til. Men når brukeren er i bedring, er det ikke mange nok som er klare til å bidra.
I ettervernet tror jeg det er mange frivillige som kan være hjelpere. Her burde mange frivillige organisasjoner, ikke minst Røde Kors, ha forutsetninger for å gjøre noe, sier Stoltenberg engasjert. Jeg har gleden av å være leder for Norges Røde Kors. Gjennom dette har jeg nå mulighet til å bidra til å møte rusmisbrukeres problemer, noe Røde Kors heldigvis hadde begynt med uavhengig av meg.

Hva tenker du om den politiske holdningen at rusomsorg helt og holdent bør være et statlig ansvar?
Det er ikke lenge siden sist Frelsesarmeen måttet legge ned en av sine institusjoner for rusavhengige på grunn av manglende støtte fra det offentlige? Jeg er forbauset over å høre dette. Dessverre er det - nok - narkotikaproblemer for alle som ønsker å engasjere seg. Det er trist at kutt fører til nedleggelse for Frelsesarmeen. Det er behov for både offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner i dette arbeidet. Det er nød nok for alle.

I Booths ånd.

Søndag 10. mars var hele familien Stoltenberg til stede på Frelsesarmeens festmøte i forbindelse med utdelingen av Booth-prisen. Templet hornorkester spilte, Anita Skorgan og Freddy Dahl sang, Templet Gospelkor fikk det til å svinge og kaptein Wenche Walderhaug holdt kveldens andakt.

Noen hevder enda hårdnakket at arbeiderbevegelse og kristentro ikke går sammen?
Jeg godtar ikke påstanden om at arbeiderbevegelsen og kristen tro ikke skal gå sammen. Jeg mener at både arbeiderbevegelsen og den kristne troen bygger på fellesskap og solidaritet. Vi er opptatt av samfunnet og av medmennesker, og at vi dermed står hverandre nær. Og jeg har behov for at jeg ikke er siste instans i mitt liv. At jeg har en ankeinstans. Gjennom et langt og spennende liv har jeg mange ganger hatt behov for å be Gud om hjelp. Be for noen jeg kjenner. Hva man kaller det, vet jeg ikke, men det er nå sanningen – selv om jeg ikke hører hjemme noe sted når det gjelder menighetstilhørighet, sier Thorvald Stoltenberg.

Når sant skal sies har han mange fellestrekk med Frelsesarmeens grunnlegger William Booth. Innstillingen uansett hvor stort problemet er, kan det løses, og jeg vil bidra med mitt. Fokuset på mennesker og menneskeverdet midt i alle omstendigheter. Middelet å bringe mørklagte samfunnsproblemer opp på avisforsidene for å bevisstgjøre og skape politisk debatt som kan føre til endring. Alt dette er - i Booths ånd - og etter Stoltenbergs hjerte. Og du har jo dessuten flyttet 19 ganger i løpet av livet – det er jo omtrent som en gjennomsnittlig frelsesoffiser...

Det er i det hele tatt noe - Boothsk og Frelsesarmésk - over Thorvald Stoltenberg? Ikke minst denne innstillingen hos William Booth:

Vet du det, så gjør noe med det!

Mange ganger har jeg spurt meg selv:

Er det noen vits i det jeg driver med?

Men ser jeg i ettertid, tenker jeg at om det jeg har gjort har reddet ett menneskeliv, så er det nok for meg. Jeg behøver ikke å ha reddet en hel verden. Og både Booth og jeg har også en meget sterk ektefelle – i ærefull betydning, smiler Stoltenberg. Han har lest flere bøker om William Booth, Frelsesarmeen og Frelsesarmeens rusomsorg etter at han ble innstilt til Boothprisen.

Det var med andre ord en svært godt forberedt foredragsholder som takket for prisen under festmøtet i Templet. Noen ganger i livet vet du at du arbeider innenfor et område der det er tenkelig at du kan innstilles til en pris. Men var det noe jeg i mine fjerneste fantasier ikke hadde drømt om, så var det at dette at vi sto fram med våre erfaringer skulle føre til en pris. Det har vært meget, meget gledelig og en stor oppmuntring. Selv om det kan virke som om jeg snakker lett om disse tingene, så har det vært svært vanskelig. Å få en slik pris av Frelsesarmeen, som jeg respekterer meget sterkt, er en glede og en ære som både Nini og jeg setter stor pris på, sier Thorvald Stoltenberg.

Died:
Nini døde etter en lengre tids sykdom.

Det jeg har fått vite av legene er at det ble for mye for hjertet, sier far Thorvald Stoltenberg til TV 2.

Familien bekrefter at Nini Stoltenberg døde av hjertesvikt etter lengre tids sykdom.

Family/Spouse: Karljohn Sivertzen. Karljohn was born on 06 Jul 1951; died on 26 Mar 2013. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Lars Kolberg. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]