Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1518, Ønes, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Residence:
Fartegn Matsson (Fforthen Matssen Wdj Quindehærrit) nevnes i Kvinnherad i 1518, og her ble han boende så lenge han levde.

Han var altså en forholdsvis ung mann under Kristian den 2.s terrorregime i perioden 1506-1523.

Fartegn er ofte nevnt som lagrettesmann.

Han bodde en tid på gården Seim i Kvinnherad, admiral Kristoffer Trondsons opprinnelige slektsgård før Kristoffer på 1540-tallet fikk det danske - Eskildsø - som sin setegård mot å love danskekongen at han ikke skulle vende tilbake til Norge. Før det var Kristoffer blitt forlenet med Ebeltoft Kloster på Sjælland. Fra 1530-årene til sin død, bodde Fartegn på Ænes i Kvinnherad.

Den 29.oktober 1530 (DN II nr. 1101) blir Fartegn Matsson nevnt sammen med brødrene sine. Han nevnes sammen med sine brødre som væpnere den 7.september 1532 (DN II nr. 1105) og i et diplom datert 27.november 1532 (DN III nr. 1128). Fartegn Matsson (Matssønnene) (Ormeruter) på Ænes nevnes av våpen 1532. På Ænes, Bergenhus len, og på Randa i Hjelmeland skipsrede, Ryfylke.

Slik står det:

...hiillsze wij efftherschreffne Farthen Mattszønn boendes paa Æness Siuordt Mattsszønn paa Tallge oc Oluff Mattsszønn paa Tysszenn, szamføddebrødre aff wabenn.

Noe felles familievåpen har de ikke ført, for under flere dokumenter har de segl med ulike bumerker. Tord Matsson har dog under et brev brukt et våpen, en rutestav med slanger. Også Fartegns sønnesønn, Fartegn Samsonson på Linga brukte i 1638 et våpen som likner litt på Losnavåpenet og på Tord Matssons våpen. Som flere andre av våre lavadelsslekter gikk også denne slekta senere over i bondestanden, der vi atter møter dem igjen i bondearistokratiet som lensmenn, lagrettesmenn og ofte som førere for bøndene.
I 1557 er Fartegn nevnt i en herredagsdom i Bergen.

Fartegn Matssøn bodde 1518 paa Seim i Kvinnherad. Seim tilhørte senere Christoffer Trondssøn (Rustung) og kom derefter til dennes datter Margareta, (gift 1. med Jørgen Pederssøn til Onarheim, 2. Amund Lauritssøn Dal).

Dette sammen med herredagsdommen av 1578 tyder paa at det paa en eller annen maate har været en forbindelse mellom Fartegn Matssøns og Christoffer Rustungs ætter uten at det for tiden kan paavises.

I 1532 skriver Fartegns sig til Ænes, som han hadde overtatt etter broren Olav, her bodde han endnu 1563 og maa da ha været meget gammel...

Fartegn Matssøn hadde flere barn. Det maa saaledes sikkert være en søn av ham, som omtales i en dom, som ogsaa findes i den før omtalte protokol (Thott 1279 fol.). Denne avskrift som mangler indledningen. men vel maa være fra før 1570- eller 1580-aarene, er av følgende indhold:

For retten møtte Mats Farteignssøn med sin hustru Sigri (Syri) Jacobsdatter paa den ene side og paa den anden Sigrids barn med hendes første mand sal. Lauritz Gautessøn, Jacob og Samson Lauritssønner, som hadde stevnet hverandre ang. skiftet af Laurits' faste gods.

Dommen gik ut paa at Sigrid skulde beholde det odelsgods i Sogn, som hun hadde arvet efter sine forældre, mens Jacob og Samson skulde ha farens odelsgods, som denne hadde arvet efter sine forældre. Denne Mats Fartegnssøn, som altsaa var gift med Sigrid Jacobsdatter, har kanskje efter sin far bodd paa Ænes. Hans søn er sandsynligvis Anders Matssøn paa Ænes, som nævnes allerede 1603 og længe efter; denne eiet meget jordegods og hadde stor etterslegt. Hans datter Kristina var saaledes gift med Anders Hanssøn paa Vaage av den gamle Onarheimæt.

Mats Fartegnssøns stedbarn, Jakob og Samson maa være identiske med de 2 eldste kjendte medlemmer av slegten Slee, Jakob Slee i Uppdal (ca. 1600) og Samson Lauritssøn (Slee) paa Kjærland, død 1617. Disse har altsaa vært brødre og sønner av en Laurits Gautessøn, som maa ha levet omkring midten av det 16de aarhundrede og som sandsynligvis er identisk med Laurits Gautesson (Dal), som netop neævnes i 1550, men forøvrig et litet kjendt.

Slegterne Slee og Dal vites begge at ha eiet jordegods i Sogn. Herved blir da disse slegter agnatisk knyttet til hverandre; at de forskjellige grener ikke fører samme tilnavn har ingen betydning.
Navnet Dal føres saaledes kun av en enkelt gren av den slegt som almindelig gis dette navn.

Om disse slegter se:
Hardanger 1919, s. 9 ff., og 1924 s. 49. Medd. fra Det norske Riksarkiv II s. 153.

Fartegn Matssøn hadde, som bekjendt ogsaa sønnen Samfson Fartegnssøn, som nævnes 1563 som eier av jordegods i Strandebarm, hvor han endnu 1597 bodde paa gaarden Børseim (Birgisheim).

Nu nævnes der en yngre Samson Fartegnssøn paa Linga i 1591 og utover; denne døde 1627 og sies da at være over 90 aar gammel. Naar Espeland opfører Samson paa Linga som sønnesøn av lagmand Niels Jenssøn til Simling er dette efter tidsforholdene urimelig, da Samson jo er født i 1535. Samson paa Linga har imidlertid intet at gjøre med Niels Jenssøns slegtsgren.

Som barn av Samson paa Børseim nævnes Haldor Samsonssøn paa Vik og Gotskalk Samsonssøn paa Sundal, som var gift med Magdalena Lauritsdatter (Galtung), og mulig en datter Herborg.

Som barn av Samson paa Linga nævnes bl. a. Fartegn paa Linga, Holger paa Mæland i Ullensvang og Axel paa Mæland i Skjold. Et diplom av 1638 vedr. dette kuld er kjend (Medd. fra Riksark. II s. 140), men gir ikke klarhet.

Det findes en herredagsdom, dat. Bergen 12.juli 1599 (N. H. D. V. 133), hvor Samson Fartegnssøn paa Linga omtales sammen med endel personer, som maa ha været hans slegtninger.

Dommen angaar gaarden Amble i Sogn. Her optrær den før neævnte Axel Axelssøn paa sin hustru Barbara Olufsdatters vegne, likeledes en Orm Olufssøn paa Skiftun i Ryfylke. Det omtales ogsaa her at dette gods ikke var blit skiftet mellem de 2 søstre hustru Margrete og hustru Anna. Disse maa sikkert være de 2 førstnævnte døtre av Fartegn Filippussøn paa Simling. De i dommen nævnte Barbara og Orm har vel vært søskende.

En annen søster av Orm, Liva Olufsdatter var gift I. med Jacob Koll til Næsse i Ryfylke og 2. med Aage Olufssøn (se Koll-ætti i Ryfylke av Asgaut Steinnes).

Disse søskende maa ha været knyttet til Losna-ætten og kunne antas at være barn av Olav Matssøn til Tysse.

Kilde:
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 22 -24.

Fartegn married Karen Knutsdatter Cold, "til Nessa" before 1515. [Group Sheet] [Family Chart]

Fartegn married Magdalena Trondsdatter Rustung before 1536. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Laurits Johannessen Valen. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1563, Linge, Strandebarm, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge; Store Linga.

Notes:

Residence:
Fartegn Matsons andre sønn, Samson Fartegnson, bodde på Store Linga i Strandebarm.

Han nevnes i lensrekneskapene for 1563 blant de jordeiende bønder og som sagbrukseier.

I 1591 representerte flere kjente menn Sunnhordland ved kongehyldningen i Oslo. Blant de delegerte var Johannes Lauritsson (Galt) på Torsnes, Samson Fartegnsson på Linga og Olav Bagge i Valen.

I 1612 foregikk det et skifteforlik mellom barna til Samson Fartegnson og Herborg, der bl.a. Øyerhavn skog- og sagbruk, som eies av arvingene, er nevnt.

I 1613 nevnes - Sambsing - på Store Linga i en herredagsdom og dette må være Samson Fartegnson som fremdeles bor på Linga.

I et annet dokument oppsatt under vårtinget på Strandebarm Skiprede den 13.mars 1638 finner vi dette:

Holger på Meland i Ullensvang sogn i Hardanger len, Pharten Samsonson på Storlinge i Strandebarm Skipreide og Magdalene Samsonsdatter på Nesse sammesteds, samtlige søskende, samt Axel Samsonson på Meland i Skjold sogn i Ryfylke Len på egne og Christen Philippussons vegne og Torger Sjuson på Lillefosse i Strandebarm skipreide på sin Hustru Doreta Samsonsdatters vegne - som er brødrebørn - erkjende at have med samtykke av hustruer, slekt og frender solgt til erl. og beskeden Md. Nils Brøneldsen på Nes i Strandebarn skipreide og hans hustru og arvinger halvparten i Ørhavns Sagegrund og fjerdeparten i Ørhavns skog på Varaldsø i Strandebarm skipreide, som Sjur (Sigvard) nu påbor, hvorfor de have modtaget den avtalte pris 27 riksdaler...

Under dette dokumentet ser vi at Fartegn Samsonson brukte et våpen, som i noen grad likner på det gamle Losna-våpenet.

I NST. b.I, s. 186 anføres:
Det kan ikke være minste tvil om at dette merke er en endring av Losna-våpenet.
Andre er senere kommet til å tvile på denne skråsikkerheten.

Died:
Samson døde circa 1627, og var da over 90 år gammel.

Samson married Herborg Samsonsdatter på Sundal, "på Linga" before 1564. Herborg (daughter of Samson Lodinsen på Sundal and Herborg Petersdatter på Torsnes, "på Sundal") died before 1612. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1600, Børsheim, Strandebarm, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Residence:
Samson Samsonson er vel identisk med Samson på Børsheim i 1590 som antagelig er død omkring 1600 i Pestelentzårene 1599-1600.

Han hadde sønnen Axel Samsonson på Meland i Skjold og datteren Dorte Samsondatter.

Died:
Nevnt som avdød før 1638.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Linge, Strandebarm, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge; Overtok Store-Linga etter faren.

Other Events and Attributes:

• Residence: Ullensvang, Hordaland, Vestland, Norge; Mæland i Ullensvang.

Notes:

Died:
Nevnt som død før 1638.

Family/Spouse: Brynjulf Sjursen på Nes. [Group Sheet] [Family Chart]

Doreta married Torgeir Sjurdsen Lille Fosse before 1637. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Mæland i Skjold.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]