Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1411, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Ombudsmann.

Notes:

Occupation:
Fra Bergen 7.september 1411 utsteder Filippus Fartegnson et brev sammen med Aslak Bjørnsson, der de bekrefter at ærlig og velbåren mann og ridder Diderik (Tideke) Wystenakker ba velboren mann Olav Håkonsson, på egne og herr Alvs vegne, om å reise til lagtinget i Nordland for å dele et gods med han (DN IIInr.603).

Filippus hadde her et offentlig ombud. Men hvilken instans han representerte er vanskelig å si.

Ombudsmannsrollen er tydeligere i den neste kilden, et dokument datert 12.november 1415. Her utsteder han et dokument sammen med sønnen, Fartegn, som beviser at en kvinne Gygrid Sigurdsdatter ga 3 huder i Råstad i Vanse på Lista til Munkelivs kloster i Bergen, mot gravsted i klosteret. Eiendommen ble lagt inn under klosterets ombudsmann og forvalter Einar på Lunde. Dokumentet stammer fra Munkeliv klosters arkiv. Filippus opptrer her på vegne av klosteret.

Et interessant gammelt diplom:

I det ovenfor nevnte domsutdrag heter det på mellomnorsk:

Eitleigenn.
Frederick oc Philippus vor thou sambornne Brøder. Frederich aadte sig Hustru hed Vndene, och mett hende Bornn heidt Tuordt. Døde først Frederick, och saa Tuore. Saad tha Vndena y Vurdning effter Bornn sit vdj henis Lijfs Dage mett henis Husbunds Broders Philippus sinn Samtøcke. Siden bleff Vndenna anden Gang gifft, och fick Mandt heidt Holthe paa Faffnne, och mett hannom otte Datter heidt Gudrid, och thenne Gudridt arffuidt eller følgede sidenn vlougligh thette forne Gods, som Vndene saad j Vurdning vdj effter henis første gifftings Sønn Tuore, Och effter Gudridt, henis Sønn Enndre Rustung och hans Datter Hustru Sønuæ, och henis Sønner Niels och Goutthe.

Menn paa then anden greinn Philippus aadte Sønn heidt Farthinn, aadte seg thre Dotter, Margretta, Anna och Gudriedt och Margretta aadte ein Sønn heidt Oluff Bagge, Jomiru Magdalins fader, Anna aadte Tuordt Matzønn, och hans Brødre, Gudridt otte ein Sønn heidt Jenns Andersønn. Tha effter thiltale och giensuar, Breffue och Beuijsning paa Baade sider, som for oss i Retten var laugd, och effter som Siette Capitell y Odals Brigdenn vetter och siger, Adt odals Jorder þeir aller, som Moder erffuer effter Barnn sit, eller afflaga er gangett vndann Manna, Der schall aldrig Fyrnnske a falle, medenn skillrickere ere vitner till. Item effter Hagenn Konges Sønn Magnus Sønn Rettrbodt, som hand gaff paa sit fiordtende Aars Riggis Regemente, alle Norgis Mendt adt Fader eller Moder Arffuer icke Barnn sit ydj Odals gods. Menn sidr aldeniste y Vurdning theris Lijffs Dage, och effter theris Lijffs Dage, schall neste Barnns Odals Mendt effter barnet samme odel thage. Sagde vij saa aff, och endelige dømthe for rette, Adt huis Gods och Arff som thømtts och faldt effter forne Tuoris Dødt, faldt till forne Philippus Faderbroder sinn, och hanns affkomme. Endog hans Moder Vndena saadt y Vurdning y samme gods, henijs Lijffs tijdt. Och effter henis lijffs Dage, haffde ingen aff henis affkomme ther rett till i nogenn Maade. Menn forne Jomfru Magdalinn vdj henis faders stedt, Schulle haffue aff forne gods ein threiding,Tuord Madtzøn och hans Brøder en anden Threidding, Jenns Anderssønn thill Odall, och Effuendelig Eyge, Alle Parthene Magelige skiffte i alle maade, Till ythermere etc.

Dette ytterst interessante diplomet, som riktignok ikke angir tid og sted, og heller ikke dommerens navn, gir mange opplysninger om ætta.

Died:
Nevnes 1411 og 1415.

Family/Spouse: Gyrid Sigurdsdatter på Torsnes. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Øye, Hjelmeland, Rogaland, Norge
• Occupation: 1436; Væpner. Samson nevnes første gang i 1421, men var væpner i 1436.
• Occupation: 1440, Øye, Hjelmeland, Rogaland, Norge; Kongens ombudsmann i Ryfylke.
• Occupation: 1444; Riksråd.
• Will: 06 Jun 1451, Øye, Hjelmeland, Rogaland, Norge

Notes:

Residence:
Det er 2 gårder Øye i Hjelmeland, hvor en av disse vel kan ha vært Samsons setegård. Nok en mulighet finnes, i Jonstad finnes også en gård Øye, ikke så langt fra Augastad. Det som taler for det siste er at denne Øye i Augastad var eid av Korskirken i Bergen på 1500- og 1600-tallet. Denne skal visstnok ha vært eid av etterkommere til Anne Fartegnsdatter.

Det at Samson fra omkring 1440 og noen år framover var kongens ombudsmann i Ryfylke, sammenholdt med at han eide jord på Lista, har gjort at hans bosted har vært antatt å ligge i Ryfylke.


Occupation:
Han var også ombudsmann for Erlend Eindridesson (Losna-ætten).

Han nevnes også i 1421.

Will:
Dokumentet som settes opp 6.juni 1451 i Stavanger, bekrefter at Samson på sin sotteseng i Øye ga gården Vormeland i Sæbø skiprede (i Hjelmeland i Ryfylke) til Stavanger domkapittels kannikebord.

Family/Spouse: Brynhild Olavsdatter. Brynhild died after 1451. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1424, Semeleng, Valdres, Oppland, Innlandet, Norge

Notes:

Birth:
Nevnt 1415

Residence:
Fartegn Filippusson til Semeleng som mange tidligere antok var stamfar for Losna ættas etterkommere i Hardanger (og Valdres?). Han kom i følge Sollied og Velde som nevnt til Semeleng i Valdres, og må vel være født på slutten av 1300-tallet.

Velde skriver at Fartegn nevnes i et brev fra 15.mars 1424 (DN II nr. 679) sammen med Jogrim Audunson, som var far til hans kone, Magnhild Jogrimsdatter. Jogrim er i dette brevet nevnt sammen med Audun Rolvson, som Velde antar er hans far. Løberg stiller spørsmålstegn ved dette, og tviler også på at Fartegn kan ha bodd på Semeleng. Brevet er utstedt på gården Semeleng, og Fartegn må være gift til gården med Magnhild Jogrimsdatter.

Fartegn Filippusson er også nevnt i et brev datert 7.januar 1451 (DN II nr. 791) sammen med Magnhild, som da sies å være hans hustru.

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI). B.II s.506. Nummer: 679. Dato: 15 Marts 1424. Sted: Similengjar.
Brevtekst (fra den trykte utgaven):

Ollom monnom þæim sæm þætta bref sia ædhær høyra sendha Audun Rolfs son Jogryma Audun son Farþækn Filippus son ok Siugurda Vlfreks son q. g. ok sina mær viliom ydhær kunnikt gæra at mær varom þær i hia ok høyrdom a en Ellinggar Sigvatz son kendest þæt firir os at han hafdhæ selt Finvidhæ Jons syne sva mykla jordh som han atte j Kios som liggær j Hordins kirkiu sokn a Valdresæ frialsa ok hæimola firir huorium manne vndan sær ok sinom ærvingiom honom ok hans ærvingiom til æuærdælego eygho mædhær lutom ok lunnyndom ok mædhær ollu þy til þæira jardar hæuær læget fra forno ok nygio vttan gards ok innan mædhær fiski ok fyglli mædhær tæighom ok til lægiom til rætra ændha mærkia. jtem kendest ok fyrnemdhar Erllingær Sigvasson mædhær fullo handabandæ at han hafdæ vp boræt af Finuidhæ Jons syne ii half stykkæ got ængelst klædæ ok fiorar gandgandæ kyr ok var þær mædhær loken fyrstæ peningar ok øf(s)tæ ok allær þær j milliom æfter þy som j kaup þæira kom firir allt øfra Kiios ok engho vndhan skildho j þæssaræ jordh. Ok til mæira stadfæsto ok sannynda hær vm sætter Erlinger Sigvatz son fyrnemdar sit insigllii mædhær vorom insigllum firir þætta bref ær giort var a Similængiom
midvikudagen fyrsta j fasto anno domini mo cdo xxo quarto.

Died:
Nevnt 1451

Fartegn married Magnhilda (Magnhild) Jogrimsdatter before 1430. Magnhilda (daughter of Jogrim Audunsen på Semeleng and NN Nissesdatter) was born in 1400; died after 1451. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Når Danmarks Adels Aarbog XIX oppfører en Mats Samsonsen som sønn av Somson Filippusen og far av de 5 Matssønner - av våpen - er her til å bemerke, at denne bare er en oppkonstruert person for å knytte de 5 brødre til slekten. Ifølge ætleggen var disse 5 dattersønner av Samsons bror Fartegn.

Kilde:
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 18.

Family/Spouse: Anna Fartegnsdatter. Anna (daughter of Fartegn (Farthinn) Filippusen på Semeleng and Magnhilda (Magnhild) Jogrimsdatter) was born in 1435 in Valdres, Oppland, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Gunnar. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Anders Amundsen. Anders (son of Amund Jonsen and Gyrid) was born before 1468. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Nevnt 1525-1532, 1599.

Family/Spouse: Mats Samsonsen. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1532, Sunnhordaland, Hordaland, Vestland, Norge; Væpner Olav Matsson (Ormeruter) på Tysse nevnes av våpen i 1532.

Notes:

Occupation:
Olav Matsson (Ormeruter) på Tysse, nå Stord prestegård, Bergenhus len, Sunnhordaland nevnes av våpen i 1532.

Olav Matssøn til Tysse nævnes 1518 og 1519 og bodde da paa Ænes, som senere eides av hans bror Fartegn.

I 1530-aarene skriver han seg til Tysse. Mer vites ikke om ham; heller er det ikke kjendt om han efterlot sig barn, hvilket dog ikke er utelukket. Se nærmere herom nedenfor.

Det findes en herredagsdom, dat. Bergen 12.juli 1599 (N. H. D. V. 133), hvor Samson Fartegnssøn paa Linga omtales sammen med endel personer, som maa ha været hans slegtninger. Dommen angaar gaarden Amble i Sogn. Her optrær den før nævnte Axel Axelssøn paa sin hustru Barbara Olufsdatters vegne, likeledes en Orm Olufssøn paa Skiftun i Ryfylke. Det omtales ogsaa her at dette gods ikke var blit skiftet mellem de 2 søstre hustru Margrete og hustru Anna.
Disse maa sikkert være de 2 førstnævnte døtre av Fartegn Filippussøn paa Simling. De i dommen nævnte Barbara og Orm har vel vært søskende.

En annen søster av Orm, Liva Olufsdatter var gift 1. med Jacob Koll til Næsse i Ryfylke og 2. med Aage Olufssøn (se Koll-ætti i Ryfylke av Asgaut Steinnes). Disse søskende maa ha været knyttet til Losna-ætten og kunne antas at være barn av Olav Matssøn til Tysse.

Orm paa Skiftun kan tænkes at være identisk med Orm Olufssøn paa Hauge i Skaanevik, nævnt i 1591. Denne hadde igjen en bror Ivar Olufssøn og en søster Birgitte Olufsdatter gift med Christoffer Hanssøn paa Iosnes (se H. C. Hjortaas i - Hardanger - 1924).

Orm paa Hauge var antagelig far til Samson Ormsøn paa Tokheim, død 1645, og den bekjendte Ivar Ormssøn paa Ebne.

Vi skal bare nævne at den bekjendte Olav Bagge paa Valen har tilhørt ætten;
en søn av ham bærer saaledes Losnanavnet Fartegn;
en sønnesøn av Samson Fartegnssøn paa Linga - Olav Fartegnsson (død 1670) - kaldes ogsaa Olav Bagge.

Dette bekreftes ogsaa av jordegodsforholdene.

Olav Bagge paa Valen har kanskje været en bror av Samson Fartegnssøn paa Linga og Samson paa Linga og Olav Bagge er da antagelig sønnesønner av Olav Matssøn til Tysse.

Kilde:
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 22.
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 24.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1532; Væpner i 1532. Lagrettemann i 1534.

Notes:

Occupation:
Sjurd Matsson (Ormeruter) på Tjalge, i Ryfylke, av våpen i 1532. Lagrettemann i 1534.
På Tjalge = Sør-Tjalge i Tjalge sogn, Sæbø skipsrede (= Gard på Tjalge).

Sigurd Matssønn til Talgø. I den før nævnte protokol (Thott 1279 fol.) findes ogsaa indtat avskrift av en herredagsdom, dat. 1557 onsdag efter Olai, som angaar arven efter ham og hans første hustru.

Dommen er nevnt i en nedenfor anført yngre herredagsdom uten at man hittil har hatt nærmere kjendskap til den. Dommens indhold er:

Peder Huitfeldt, N. R. kansler, Chr. Walckendorf, høvidsmand paa Bergenhus, Trond Benkestok til Melø, 7 lagmænd samt borgermester og raad i Bergen kundgjør at 1557 onsdag efter Olai kom for retten ærlig og velbyrdig mand Niels Jenssøn som fuldmægtig for Fartegn Matssøn og tiltalte Sæbjørn og Tore Toressønner og berettet at Fartegns bror Sigurd Matssøn hadde en hustru ved navn Cecilia, med hvem han hadde barn. Ved hendes død hadde Sigurd skiftet sit gods med barnene, men senere døde disse, og faren arvet dem da efter loven.

Da saa Sigurd døde tok hustru Cecilias arvinger til sig det faste gods, hvilket Niels Jenssøn mente var urett mot Sigurds arvinger. Dertil svarte Sæbjørn og Tore at Sigurd ikke hadde eiet saa meget fast gods som hustru Cecilia.

Der dømtes da, at det gods, som Sigurd og hans hustru hadde eiet, skulde deles i like parter, den ene til Sigurds arvinger og den anden til barnene efter hustru Cecilia. Det jordegods, som Sigurd hadde arvet efter sine barn, burde tilfalde Sæbjørn og Tore, og det gods, Sigurd hadde fått i medgift med hustru Cecilia, skulde ogsaa disse ha ret til at indløse. Sigurds gods skulde tilfalde hans arvinger som foran nevnt.

Sigurd har altså vært gift med en Cecilia, som først hadde værte gift med en forøvrig ukjendt Tore, med hvem hu hadde de 2 nævnte sønner Sæbjørn og Tore. Da Sigurd efter 1519 paa sin hustrus vegne arvet Talgø efter en Morten Jonssøn, turde denne være Cecilia's far.

Hustru Cecilia og hendes barn med Sigurd maa være død i begyndelsen af 1520-aarene, og da saa senere Sigurd døde, tok hustru Cecilias barn av første gifte til sig det faste gods. Sigurds arvinger anla da sak, som endte med den foran nævnte dom.

Av en senere herredagsdom, dat. Bergen 28 august 1578 (N. H. D. I 186) fremgaar at Sæbjørn, som da bodde paa Talgø, og Tore paa Rendø ikke hadde betalt Sigurds arvinger, hvad de var skyldig efter dommen av 1557. Brødrene som heller ikke hadde efterkommet stevningen, blev nu dømt til at betale.

Det synes videre at fremgaa av de to dommer, at Sigurds eneste arving var hans bror Fartegn, de øvrige brødre eller deres efterslekt turde saaledes være død før?

Det er eiendommelig at saksøkerne i 1578 er Axel Axelssøn i Bergen paa sin hustrus vegne (hun het Barbara Olufsdatter) og Johannes Lauritssøn i Valen paa sin mors (Magdalena Christophersdatter Rustung) og medarvingers vegne.
Om disse optrær som arvinger efter Sigurd eller som kreditorer er uklart. Acels hustru synes i hvert fald paa en eller anden maate at være knyttet til ætten.

Etter sin hustru Cecilias død blev Sigurd gift med Inga Torseinsdatter. Hun var datter av Torstein Askjellssøn paa Bjørke paa Voss - den bekjendte - Rike-Torstein - og bragte sin mand farens svære jordegods.

Sigurd og Inga nævnes i et brev av 1534 med 2 sønner, Børge og Amund Sigurdsønner.
Disse må imidlertid være døde før forældrene som heller ikke har efterladt sig andre barn. Dette fremgaar av de mange arvestridigheter om Rike-Torsteins gods, som førtes helt ned i det 17de aarhundrede. Det heter nemlig her at arven efter Torstein blev staaende hos hustru Inga.

Hustru Inga overlevde sin mand længe. Se forøvrig om hende og hendes slegt O. Olafsen: Rike-Torstein paa Voss i Tidsskr. for Hardanger 1925.

Kilde:
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 20 - 22.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1512, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Rådmann fra 1512. Senere også lagmann.

Notes:

Occupation:
Tidligere svein hos Henrik Krummedike.

I 1523 nevnt foran Jon Ellingsson (som tituleres av våpen i 1538) og Christen Torbjørnsson (som tituleres avvåpen 1531-1538). Tre av hans yngre brødre tituleres alle av våpen i 1532.

Tord Matssønn nævnes som raadmand i Bergen allerede i 1512 og fungerte senere ved et par anledninger som lagmand. Han er, som Espeland antar, sikkert den av brødrene som har oppnådd størst innflydelse. Det er rimeligvis han, som har drevet rettergangen mot de uretmæssige indehavere av Fredrik Fartegnssøns gods med det heldige resultat.
De gaarder i Lærdal, de da gjenlevende av brødrene i 1532 solgte til Esge Bilde, turde netop tilhøre deres part av dette gods.

Tord Matssøn døde 1531.

Hvem han var gift med vites ikke, men han efterlot seg en eneste søn Olav Tordssøn, som nævnes sammen med sine farbrødre i 1532, men visstnok er død ung. Om han er identisk med den Olav Tordson som nævnes 1548 (Y. Nielsen, Espeland) er usikkert. Gaarden Sundal i Kvinnherred, som Tord har eiet, er i hver fald senere kommet til etterkommerne av Tords bror Fartegn.

Kilde:
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 20.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1518, Namdalen, Nord-Trøndelag, Norge; Fogd.

Notes:

Occupation:
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) b.IX s.459 Nummer: 494 Dato: 8 Septbr. 1518. Sted: Bergen.

Sammendrag:

Jörgen Hanssön, Embedsmand paa Kongsgaarden i Bergen, gjör vitterligt, at beskeden Mand Samson Matssön har betalt ham paa Hr. Henrik Krummediges Vegne 60 Rhinsgylden, som er Aarets Afgift af Numedals Len.

Kilde:
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 20.


Died:
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) b.II s. 814 Nummer: 1101 Dato: 29 Oktbr. 1530. Sted: Bergenhus.

Sammendrag:

Thord, Sigurd, Fartegn og Olaf Matssönner love Esge Bilde inden næste St. Olafs Dag at gjöre hans Svigermoder Fru Anna Rudsdatter fuld Rede for deres Broders Samson Matssöns Oppebörsler for Hr. Henrik Krumedike af Numedals Len og af hendes Gods omkring Bergen.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1518, Ønes, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Residence:
Fartegn Matsson (Fforthen Matssen Wdj Quindehærrit) nevnes i Kvinnherad i 1518, og her ble han boende så lenge han levde.

Han var altså en forholdsvis ung mann under Kristian den 2.s terrorregime i perioden 1506-1523.

Fartegn er ofte nevnt som lagrettesmann.

Han bodde en tid på gården Seim i Kvinnherad, admiral Kristoffer Trondsons opprinnelige slektsgård før Kristoffer på 1540-tallet fikk det danske - Eskildsø - som sin setegård mot å love danskekongen at han ikke skulle vende tilbake til Norge. Før det var Kristoffer blitt forlenet med Ebeltoft Kloster på Sjælland. Fra 1530-årene til sin død, bodde Fartegn på Ænes i Kvinnherad.

Den 29.oktober 1530 (DN II nr. 1101) blir Fartegn Matsson nevnt sammen med brødrene sine. Han nevnes sammen med sine brødre som væpnere den 7.september 1532 (DN II nr. 1105) og i et diplom datert 27.november 1532 (DN III nr. 1128). Fartegn Matsson (Matssønnene) (Ormeruter) på Ænes nevnes av våpen 1532. På Ænes, Bergenhus len, og på Randa i Hjelmeland skipsrede, Ryfylke.

Slik står det:

...hiillsze wij efftherschreffne Farthen Mattszønn boendes paa Æness Siuordt Mattsszønn paa Tallge oc Oluff Mattsszønn paa Tysszenn, szamføddebrødre aff wabenn.

Noe felles familievåpen har de ikke ført, for under flere dokumenter har de segl med ulike bumerker. Tord Matsson har dog under et brev brukt et våpen, en rutestav med slanger. Også Fartegns sønnesønn, Fartegn Samsonson på Linga brukte i 1638 et våpen som likner litt på Losnavåpenet og på Tord Matssons våpen. Som flere andre av våre lavadelsslekter gikk også denne slekta senere over i bondestanden, der vi atter møter dem igjen i bondearistokratiet som lensmenn, lagrettesmenn og ofte som førere for bøndene.
I 1557 er Fartegn nevnt i en herredagsdom i Bergen.

Fartegn Matssøn bodde 1518 paa Seim i Kvinnherad. Seim tilhørte senere Christoffer Trondssøn (Rustung) og kom derefter til dennes datter Margareta, (gift 1. med Jørgen Pederssøn til Onarheim, 2. Amund Lauritssøn Dal).

Dette sammen med herredagsdommen av 1578 tyder paa at det paa en eller annen maate har været en forbindelse mellom Fartegn Matssøns og Christoffer Rustungs ætter uten at det for tiden kan paavises.

I 1532 skriver Fartegns sig til Ænes, som han hadde overtatt etter broren Olav, her bodde han endnu 1563 og maa da ha været meget gammel...

Fartegn Matssøn hadde flere barn. Det maa saaledes sikkert være en søn av ham, som omtales i en dom, som ogsaa findes i den før omtalte protokol (Thott 1279 fol.). Denne avskrift som mangler indledningen. men vel maa være fra før 1570- eller 1580-aarene, er av følgende indhold:

For retten møtte Mats Farteignssøn med sin hustru Sigri (Syri) Jacobsdatter paa den ene side og paa den anden Sigrids barn med hendes første mand sal. Lauritz Gautessøn, Jacob og Samson Lauritssønner, som hadde stevnet hverandre ang. skiftet af Laurits' faste gods.

Dommen gik ut paa at Sigrid skulde beholde det odelsgods i Sogn, som hun hadde arvet efter sine forældre, mens Jacob og Samson skulde ha farens odelsgods, som denne hadde arvet efter sine forældre. Denne Mats Fartegnssøn, som altsaa var gift med Sigrid Jacobsdatter, har kanskje efter sin far bodd paa Ænes. Hans søn er sandsynligvis Anders Matssøn paa Ænes, som nævnes allerede 1603 og længe efter; denne eiet meget jordegods og hadde stor etterslegt. Hans datter Kristina var saaledes gift med Anders Hanssøn paa Vaage av den gamle Onarheimæt.

Mats Fartegnssøns stedbarn, Jakob og Samson maa være identiske med de 2 eldste kjendte medlemmer av slegten Slee, Jakob Slee i Uppdal (ca. 1600) og Samson Lauritssøn (Slee) paa Kjærland, død 1617. Disse har altsaa vært brødre og sønner av en Laurits Gautessøn, som maa ha levet omkring midten av det 16de aarhundrede og som sandsynligvis er identisk med Laurits Gautesson (Dal), som netop neævnes i 1550, men forøvrig et litet kjendt.

Slegterne Slee og Dal vites begge at ha eiet jordegods i Sogn. Herved blir da disse slegter agnatisk knyttet til hverandre; at de forskjellige grener ikke fører samme tilnavn har ingen betydning.
Navnet Dal føres saaledes kun av en enkelt gren av den slegt som almindelig gis dette navn.

Om disse slegter se:
Hardanger 1919, s. 9 ff., og 1924 s. 49. Medd. fra Det norske Riksarkiv II s. 153.

Fartegn Matssøn hadde, som bekjendt ogsaa sønnen Samfson Fartegnssøn, som nævnes 1563 som eier av jordegods i Strandebarm, hvor han endnu 1597 bodde paa gaarden Børseim (Birgisheim).

Nu nævnes der en yngre Samson Fartegnssøn paa Linga i 1591 og utover; denne døde 1627 og sies da at være over 90 aar gammel. Naar Espeland opfører Samson paa Linga som sønnesøn av lagmand Niels Jenssøn til Simling er dette efter tidsforholdene urimelig, da Samson jo er født i 1535. Samson paa Linga har imidlertid intet at gjøre med Niels Jenssøns slegtsgren.

Som barn av Samson paa Børseim nævnes Haldor Samsonssøn paa Vik og Gotskalk Samsonssøn paa Sundal, som var gift med Magdalena Lauritsdatter (Galtung), og mulig en datter Herborg.

Som barn av Samson paa Linga nævnes bl. a. Fartegn paa Linga, Holger paa Mæland i Ullensvang og Axel paa Mæland i Skjold. Et diplom av 1638 vedr. dette kuld er kjend (Medd. fra Riksark. II s. 140), men gir ikke klarhet.

Det findes en herredagsdom, dat. Bergen 12.juli 1599 (N. H. D. V. 133), hvor Samson Fartegnssøn paa Linga omtales sammen med endel personer, som maa ha været hans slegtninger.

Dommen angaar gaarden Amble i Sogn. Her optrær den før neævnte Axel Axelssøn paa sin hustru Barbara Olufsdatters vegne, likeledes en Orm Olufssøn paa Skiftun i Ryfylke. Det omtales ogsaa her at dette gods ikke var blit skiftet mellem de 2 søstre hustru Margrete og hustru Anna. Disse maa sikkert være de 2 førstnævnte døtre av Fartegn Filippussøn paa Simling. De i dommen nævnte Barbara og Orm har vel vært søskende.

En annen søster av Orm, Liva Olufsdatter var gift I. med Jacob Koll til Næsse i Ryfylke og 2. med Aage Olufssøn (se Koll-ætti i Ryfylke av Asgaut Steinnes).

Disse søskende maa ha været knyttet til Losna-ætten og kunne antas at være barn av Olav Matssøn til Tysse.

Kilde:
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 22 -24.

Fartegn married Karen Knutsdatter Cold, "til Nessa" before 1515. [Group Sheet] [Family Chart]

Fartegn married Magdalena Trondsdatter Rustung before 1536. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1429, Jämtlands län, Sverige; Norsk riksråd og lagmann på Steig. (NgL 2R III)

Notes:

Occupation:
Forlenet med Kongsgården i Jämtland, som han fratrådte i 1493. Fogd i Jämtland 27.mai 1500.

Lagmann på Steig 1514-1525. Forlenet med Jämtland 1523?, riksråd 1524, var 1524 utsett til å være høvedsmann i Jämtland, men nevnes som nylig død i brev 28.februar 1525.

Kilder:
Olof Holm: Supplemment til Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium, 1999, nr. 1500a.
DN VII nr. 601, regest i JHD III nr. 42.

Olaf married Anne Pedersdatter til Hatteberg before 1518. Anne (daughter of Peder (Per) Karlsen and Bodil (Boltild / Botilda) Svalesdatter Smør) died after 1518. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Fosdal Østre, Feda.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]