Other Events and Attributes:

• Education: 1862, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Elev ved Molde skole, med examen artium i 1872 (karakter laud.).
• Event-Misc: 24 Aug 1871, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Årøleirens kommandersersjant, sjef for 1.peloton var Knud Olai Brekke.
• Education: 1879; Cand.mag. i det filologiske studium.
• Occupation: 1879, Kristiania, Oslo, Norge; Cand.mag. Lærer (Aars & Voss).
• Occupation: 1880, Kristiania, Oslo, Norge; Lærer ved Nissens pikeskole for voksne til 1891.
• Occupation: 1881, Kristiania, Oslo, Norge; Lærer ved Kristiania handelsgymnasium til 1882.
• Residence: 1883, Kristiania, Oslo, Norge; Universitets Gade 2.
• Residence: 1886, Kristiania, Oslo, Norge; Ullevålsveien 19, 3.etasje.
• Occupation: 1888, Kristiania, Oslo, Norge; Universitetsstipendiat.
• Residence: 1888, Kristiania, Oslo, Norge; Industri Gade 22, 2.etasje.
• Event-Misc: 12 Dec 1889, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Alex' brev til sine barn.
• Occupation: 20 Jun 1891, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge; Adjunkt ved Hamar offentlige skole.
• Occupation: 1898, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Rektor ved katedralskolen fra 1898 til 1927.
• Residence: 1900, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Domkirkegade 3.
• Event-Misc: 21 Jan 1904, Kristiania, Oslo, Norge; Utnevnt til ridder av 1.klasse av St.Olavs orden for fortjenestefullt embedsvirksomhet.

Notes:

Birth:
Foreldre var skipsfører, senere fyrforvalter Theodor Brekke (1825-1892) og Sara Sophie Simonsen (1830-1879).

Education:
Andeneksamen i juni 1873 (ex.phil. med karakter laud. præ cet.).

Education:
Gjennom studiet utviklet han en sterk interesse for filologi som vitenskap, og skrev bl.a. en avhandling om dansk-norsk lydlære som ble lagt merke til.

Etter en stipendreise til Portugal, Spania og Frankrike var det hans hensikt å gå videre med et systematisk studium av de romanske språk. Likevel ble det som engelskfilolog, og ganske spesielt som språkpedagog, han satte merker etter seg i norsk skolehistorie.

Språklig-historisk lærereksamen (gruppe I og IV) i desember 1879 (ex. philol. med karakter laud.).

Occupation:
Lærer ved Aars og Voss' skole fra 1879 til 1891, da han flyttet fra Kristiania.

I adresseboken for Kristiania i 1884 står Knut Brekke oppført at han fortiden er i utlandet.

Occupation:
Formann i filologisk forening i 1880 (foreningens 40-års jubileum).
Medlem av den norske bestyrelse for det nordiske filologmøte i Kristiania sommeren 1881.
Siden 1892 medlem av bestyrelsen for Filologernes og realisternes landsforening.

Event-Misc:
Molde, 12 dec. 89.

Mine kjære børn!
Jeg har i den senere tid skiftet brevdag, da postindleverinstiden på min gamle tirsdag er sat netop i min middagslur, og har som oftest skrevet fredag, skulde efter dette altså egentlig skrevet imorgen, men for at nå nærmere ind på Hennys geburtsdag, udsætter jeg det nok en postdag og adresserer i samme hensigt konvoluten til Dås gade 13, idet jeg dog forudsætter, at brevet efterat være læst der forøvrigt indtræder i den vanlige læsecirkel.

Mit brev denne gang er altså først og fremst beregnet på at blive en gratulationsepistel til dig, min kjære Henny, hvem jeg altid og specielt til den 18de ønsker alt godt. Ligesom jeg fra dig, kjære svigerdatter, aldrig har seet eller merket andet end en for mig særdeles velgjørende kjærlighed, således vilde det glæde mig, om du har forståen mit forhold til dig på samme måde. Har jeg havt ringe evner til at vise dig mine følelser for dig, så kan du ikkedestomindre være forvisset om, at det ikke har vært vilje, det har skortet på. Nu kan jeg jo ikke egentlig sige, at jeg føler anderledes for dig i anledning af geburtsdagen end til enhver anden tid, - der går ialfald ikke en dag eller nat hen, uden at du såvelsom de øvrige fraværende kjære ligger mit hjærte nær, men det er jo engang vedtaget, at fødselsdagene særlig egner sig for afsendelse og modtagelse af lykønskninger, og følgende denne skik er det altså at jeg specielt nu bringer dig mine kjærligste hilsener, uden at jeg vel behøver at detaljere alle mine ønsker. Jeg tror så omtrentlig at vide hvad der er gjenstand for dine egne forhåbninger, og når jeg af mit inderste hjærte tiltræder disse, ved jeg intet at tilføje.

Noget andet er jo imidlertid også bleven skik ved geburtsdager, det at sende og modtage gaver; hvad den side af tingen angår, vil jeg imidlertid ligefrem sige dig, at du ikke må vente nogen - present - fra mig; dels er jeg for øjeblikket ikke - pr.cassa - og hvad jeg har af kontanter, må jeg spare på til jul. Husholdningen kræver jo også på denne årstid større tilskud end ellers; på Molde må man jo ruste sig for vinteren både med mad og ved, man må kjøbe flesk og smør og kjød og desuden have noget til juletræet for både den ene og den anden; jeg har heller ikke iår sendt Hanna eller Erika noget; men indtrøffer ikke noget usædvanligt, håber jeg til jul at kunne sende - barna - i Krnia & Frstad lidt, navnlig den yngre generation.

Igår havde Helga sin 9de geburtsdag; hun og hendes sødskende samt Rs børn var her på formiddagschokolade og dagens heltinde fik da også fra mig sin tribut, den reglementerede skrine, en pose nødder og 2 forklæder samt kulørte blyanter (hvilke sidste presenteredes af Visse). Om aftenen (fra 5-9) var Rs og Petersens børn derude.

Hermed slutter jeg behandlingen af mit geburtsdagsstof, og går over til besvarelsen at Hannas kjære brev af 3die, for hvilket herved kjærligst takkes; det bragte da gudskelov kun gode tidender på nogen forkjølelse hos Knud nær; inderlig ønsker jeg, at den forestående vinter ikke må bringe nogen sygdom på de små, navnlig at de måtte blive forskånede for de særlig i Krnia endemiske smitsotter.

I kan tro, at vi her med interesse læste om Sofies første bal og ikke mindre om Brekke juniors første betrædelse af kathedret som lærer i engelsk. Apropos, Hanna, du siger, at der ikke er norske nødder at få dernede; jeg har dog seet flere, navnlig Chr.Schlytter, avertere til salgs - Romsdalske nødder. I oktober var her endel at få (50 øre pr. kande) og jeg kjøbte nogle kander, men ved småbørnenes daglige hjælå (selv kan jeg ikke mere med den kost) reduceredes min beholdning sterkt, indtil jeg for 8 dages tid siden fik kjøbt en 20 liter, rigtignok à 0.30, og de skal blive gode at tage til i vinteraftenerne, ikke mindst i juletiden.

Hils Knud, at jeg ikke hat følt ringeste trang til takkebrev fra ham for andel i - tønden - undtagen forsåvidt at der i en sådan epistel kunde falde af også lidt andet stof; men jeg ved, at både han og mine sønner har så nok at bestille alligevel, at jeg ikke stiller større krav til deres brevskrivning.

Har i seet J.Års’s nye - Græsk litteraturhistorie til skolebrug? Skade kun, at bogen er kommen så sent, ialfald for vort gymnasium, som iår expederer sine to sidste disciple. Jeg skrev strax efter bogens modtagelse fra forlæggeren (Fabritius) et takkebrev til Års, endnu før jeg havde læst den helt igjennem; treffer du, Knud, Års, kan du gjerne sige ham, at jeg nu er færdig med bogen og at jeg imorgen skal have konference om den med B.Dahl, hvem jeg efterat have læst bogen sendte mit expl. til lån; men jeg fik den med budet tilbage, da han selv (B.D.) havde fåt den, og tillige den hilsen, at han vilde komme hid imorgen for at tale med mig om den. Den er naturligvis i en ganske anden grad end Bastiansens latinske en skolebog, men indeholder dog efter min mening dels for meget, men dels også for lidet; som en raritet merkede jeg mig, at - Klytaimnestra - nu er omdøbt til - Klytaimestra - idetheletaget har jeg fået det indtryk, at forfatteren ikke er ganske fri for det slags snurrepiperier der falder så i min ålesundske kollegas smag. Alle de henvisninger til mythologiske, antikviteters og historiske lærebøger synes mig tildels forvildende; når man ser et notetegn i texten, må man jo uvilkårlig følge henvisningen, men når så noten indeholder bare et pagina i Dorph eller Secher eller Christiansen, så bliver – ialfald jeg – slukøret.

Jeg, som i son tid hørte Vibes forelæsninger over den græske poesis (og endel af prosaens) historie, kan ikke sige andet, end at jeg hos Års savner Vs fremstillingsevne, men at bogen alligevel vil gjøre bedre tjeneste end Fregders, tør vel ansees givet; og dog er det betænkeligt at fælde en dom om en skolebog efter en første gangs gjennemlæsning; skolebogens brug- eller ikkebrugbarhed kommer først frem ved anvendelse som lærebog. Jeg kan f.ex. ikke komme bort fra, at Pauss & Lassens tyske lærebog og D.F.Knudsens (& Wallems) franske do (begge størrelses) såvelsom hans franske grammatikk lettelig måtte kunne og burde afløses af et apparat, som lignede mere resp. Antenricths og Ålholms. Jeg bliver heller ikke fortrolig med, at der i grammatikens formlære indføres små smagebiter af syntaxen; sligt bringer efter mn mening bare forvirring i skolegutters systematik; men det er kanske ikke tidsmæssigt at respektere systemer nu?

Jeg gad vide, hvorledes det går med Karls norske gramm. Forleden dag så jeg, at han på tavlen havde opskrevet et tempusschema og på dette opført det norske - perfektum - blandt fortidstempora! Han gjør regning på, at bogen skal blive indført til brug her på skolen; jeg vil sog se den, førend jeg giver min stemme dertil, uagtet jeg naturligvis intet heller skulde ønske end at han kommer til at tjene sig rig på den.
13/12, fredag kl.1.

Bastian indfandt sig da ganske rigtig mellem 11 og 12, og hovedgjenstanden for vor samtale var da Års’s bog. Kritisk som han er helt igjennem, havde han jo allerede ved det lille, han havde lest af bogen, fundet adskilligt at bemærke, sandt at sige dog ikke mere end jeg. Fornemlig var vi enige i, at den første hovedsats i - Fortalen - (Denne bog er udelukkende beregne på skolens tarv) ingenlunde er gjennemført; endvidere at fremstillingen lider af en vis tørhed, at der ikke er skiftet lige ut mellem de medtagne forfattere (Thukydid f.ex. favoriseret i smlgn. med Piudar, Homer stemoderlig behandleg o.s.v.) og diverse andre anker, som jeg ikke finder det rigtigt at fylde et geburtsdagsbrev til Henny med.
Bastians forældre har begge i længere tid været syge, moderen især, dog sidder hun nu oppe enkelte tider af dagen.

Min bronkit har i denne uga været overmåde slem; søndag aften tilbragte jeg hos Ragnhild med en whist med vertinden og hendes to logerende, frk.Dahl og hr.løjtnanten. Der var gjort alt fra Rs side for at gjøre selskabet hyggeligt; der var varmt og godt, kortsagt i alle måder vel og vakkert. Jeg var jo ikke ganske fra for hoste, da jeg gik did, - men ikke før var jeg kommen hjem om aftenen, før jeg fik et anfald, der efterfulgtes af et endnu voldsommere den næste aften, af samme slagt som du vel kan erindre, Hanna, af mine slemmeste attaker den vinter, da du var hjemme. Siden har jeg været rigtig dårlig, især på grund af manglende søvn. Derfor glæder jeg mig også til de forestående ferier, da jeg kan få slippe at gå ned i de af den overvættes luftning ofte kolde skoleværelse. Også lille Visse er hurarrestant af forkjølelse, ellers er alt i familien friskt.

Jeg sender eder vel et julebrev, her indskrænker jeg mig derfor til at gjentage min lykønskning til dig, Henny, og at frembære mine kjærligste hilsener til eder alle, store og små.

Eders trofaste fader A.Brinchmann

Occupation:
Fra 1894, kongelig resolusjon 10.februar, medlem av undervisningsinspeksjonen.
Fra 1896 medlem av en departementskomite til utarbeidelse av utkast til reglements- og undervisningsplaner vedkommende den nye lov om høyere almenskoler.

Medlem av bestyrelsen for Hamar krets av Norges forsvarsforening (1896).

I mars 1895 var han en av stifterne, og senere medlem, av bestyrelsen for Det dramatiske selskab for Hamar og omegn.

Occupation:
Skrevet 1938 av Sigurd Høst:

Skjønt det er 10 år siden rektor Brekke tok avskjed fra Bergens katedralskole og nu hadde nådd over 80-års alderen, føles budskapet om hans dødsom et tap for den høiere skole i vårt land.
Den alderstegne rektor stod fremdeles skolen levende nær gjennem den tradisjon han hadde skapt, ikke minst gjennem de lærebøker som bærer hans navn og som den dag i dag raker høit op over den almindelige skolelitteratur - friskere, menneskeligere, merlevende enn det aller meste av det som skoleungdommen henvises til i sine tidlige læreår.

Knut Olai Brekke blev student fra Molde skole i 1872 og filologisk kandidat i 1879. Han var i sin ungdom sterkt interessert i den videnskapelige filologi, han skrev således en avhandling om dansk-norskens lydlære som vakte opsikt.
Forøvrig begynte Brekke som en entusiastisk romanist, og efter en stipendiereise til Portugal, Spania og Frankrike var det hans hensikt å vie sig til videnskapelig studium av de romanske sprog. Forholdene medførte, at hans virke kom til å ligge anderledes an.

Efter å ha arbeidet som sproglærer ved flere av skolene i Kristiania, særlig ved Aars & Voss' skole, der i de dager var som en central for pedagogiske reformforsøk, blev Brekke i 1891 utnevnt til adjunkt ved Hamar offentlige skole.

Syv årefter blev han, 43 år gammel, rektor ved Bergens katedralskole, hvor han kom til å virke i 30 år.

I 1896 var den nye skoleordning vedtatt, og intet var naturligere enn at Brekke kom med i den kommisjon som skulde utarbeide de nye undervisningsplaner. Han kom her til å innta en ledende stilling, og det var i det store og hele hans ideer om undervisning i levende sprog som blev gjennemført ved de nye planer.

Brekke hadde vært med i den såkalte undervisningsinspeksjon fra 1894, og da den nye ordning med et fast undervisningsråd blev etablert, blev Brekke, nu rektor ved Bergens katedralskole, i en årrekke den ledende mann med hensyn til den nysproglige undervisning.

Både som medlem av rådet og som rektor viste Brekke et mer almindelig sikkert grep på tingen, var i sannhet en leder av hvem det kom til å stå respekt over det hele land.

Brekke hadde vært en av de foregangsmenn som i hele Norden fylket sig under hærropet: Quousque tandem - ?
Det var nyfilologene som krevde respekt for det levende sprog og rettet sterke angrep mot det herskende system ved skolene, hvorefter de moderne sprog fremdeles blev dosert efterprinsippene for undervisning i latin og gresk.

Det praktiske bevis for at en sproglig skoleundervisning var mulig ut fra nyfilologenes synspunkt, gav Brekke først og fremst gjennem sin engelske begynnerbok. Det kan trygt sies om denne bok, at den satte et skille i den norske skoles historie. Ikke først og fremst på grunn av sin metode - metodene gir sig ofte ut for mer enn de er - men fordi boken var utsprunget av en virkelig trang til å la sproget leve og samtidig var utarbeidet med en klok mannssans for det mulige og opnåelige. En pedagogs verk.

Fortsettelses boken som skulde føre de unge videre, var ikke mindre besjelet av entusiasme foropgaven, forstod å komme barns behov i møte på en måte som er i kontakt med vår tids - eller rettere med alle tiders - beste pedagogiske bestrebelser.

På gymnasiets sproglig-historiske linje etablertes gjennem Brekke og hans kollega rektor Westerns arbeid en ny ordning som gav sprogstudiet en helt ny karakter. Elevenes bruk av sproget, også skriftlig, som et virkelig meddelelsesmiddel førte til at sprogets tankeinnhold blev minst like så viktig som det å dyrke dets former mer eller mindre isolert.

Rektor Brekke var en framragende skoleleder. For de tidligste kull ved Bergens katedralskole stod han visstnok som en streng rektor. Han undgikk ikke leilighetsvis å bli kalt Bobrikoff av gymnasiastene når han fant det fornødent å sette sin vilje mot deres. Han var i det hele minst av alt den rektor som overlot tingene til sin egen skjeve gang. Han grep inn, han holdt kustus - noe som kanskje vil skurre i mange fordullede årer. Men spør nu Brekkes tusener av elever efterpå om de har likt å stå under hans ledelse!

Naturligvis var Brekke som type det motsatte av en hård og uforstående skolemester. Han var et varmhjertet og temperamentsfullt menneske. Og hans holdning like over for ungdommen var ikke lite preget av hans tro på den akademiske utdannelse og på studentenes hellige kall. For ham var ordet student ennu omgitt av festivitas, festrus og framtida vår.
Han var så lykkelig ikke å bli innhentet av den skepsis som efterhånden nådde så mange av oss yngre like over for den ustanselig økende masseproduksjon av studenter.
Han hilste ganske sikkert sitt siste studenterkull med samme begeistring og varme som han hadde hilst det første.

Om rektor var ivrig for at hans elever tok sitt skolearbeid alvorlig, gledet ingen sig mer enn han når det blev avholdt skoleball. Han mente, at skoleballene hadde sin misjon bl.a. derved, at de kunde skape fest også for de elever som ellers hadde liten anledning til slikt.

Mens Brekke var adjunkt på Hamar, gjorde han sig fortjent ved å stifte - Det dramatiske selskap for Hamar og omegn. Sansen for privatkomedie fulgte ham gjennem hele hans rektortid, ja jeg tror det var få ting elevene mer kunde glede sin rektor ved enn nettop lystige amatørforestillinger. Slikt forteller noe om hans temperament og hvorledes det har virket på hans forhold til de unge.
Det kan sies om rektor Brekke, at han i sannhet var en mann, men også i høi grad et menneske.

Knud Brekke var en foregangsmann for moderniseringen av undervisningen i fremmedspråk i norsk skole rundt 1900. Han markerte seg både som lærebokforfatter, som praktisk pedagog og som skolepolitiker.

Etter embetseksamen arbeidet Brekke ved flere skoler i Kristiania, bl.a. Aars og Voss' skole, som på den tid var et arnested for fremtidsrettede språkpedagogiske reformer.
1891-1898 var han adjunkt ved Hamar offentlige skole. Embetskarrieren ble kronet med rektorstillingen ved Bergens Kathedralskole, en stilling han hadde fra 1898 til han tok avskjed 1927.

I synet på hvordan undervisningen i fremmede språk best kunne drives, var Brekke en av de fremste talsmenn for ideene den såkalte - Reformbevegelsen - forfektet, med hovedvekt på det levende, talte språk snarere enn på undervisningsformer som fulgte prinsippene for den tradisjonelle undervisning i latin og gresk, og som betonte verdien av grammatikk og oversettelse.

Naturlig nok var det de nye prinsippene han la til grunn for sin - Lærebog i Engelsk for Begyndere (1887) - en nøye gjennomtenkt innføringsbok med et konsist formulert pedagogisk program, som også ble et forbilde for lærebøker i andre språk.

Noen år senere reiste han til Storbritannia med stipend fra Kirke- og undervisningsdepartementet for å studere en metode for språkundervisning som mange fant spesielt lovende, den såkalte Gouin-metoden.
Brekkes rapport etter oppholdet er nyansert, kritisk og selvstendig. I språkundervisning, skriver han, kan det aldri bli tale om den ene metoden, men om forskjellige holdbare metoder for å nå målet.

Brekkes fremtredende stilling og anerkjente dyktighet gjorde at han ble mye benyttet i nasjonale skolepolitiske verv.
I 1894 ble han medlem av Undervisningsinspeksjonen og 1898 av Undervisningsrådet, der han fikk stor innflytelse på utviklingen av engelskundervisningen i den høyere skole. I særdeleshet satte han sitt preg på den faglige utforming av den språklig-historiske linje, den viktigste nyskapningen i den radikale skolereformen av 1896.

Den av Brekkes bøker som alt i alt har hatt størst innflytelse, er 2-bindsverket - Utvalg av engelske forfattere - som han utgav sammen med August Western 1900-1901. Brekke stod for tekstutvalget, Western for kommentarstoffet.
Verket kom til å bidra avgjørende til å forme språkundervisningen på den nye linjen i de neste 60-70 år. Også her var det nok et mål å finne frem til modeller som kunne hjelpe til med den praktiske språkbeherskelse, men minst like viktig var det å by elevene et innhold som det var verdt å skrive eller snakke om, fordype seg i og strekke seg etter og forstå.
I dette verket har skjønnlitteratur en betydelig plass i første bind, mens det i annet bind er emner fra britisk historie som står i sentrum. Det gjøres ikke noe forsøk på å forklare prinsippene bak utvalget. Linjer og verdier er ment å skulle fremtre gjennom selve tekstene, som langt på vei må sies å være preget av den såkalte - whig-versjonen - av britisk historie, med tro på fremskritt, frihet, liberale verdier og kolonimakten Storbritannias siviliserende innflytelse i verden.
Verket kom ut i en lang rekke utgaver både før og etter Brekkes død, og bidrog gjennom flere generasjoner til å forme norske gymnasiasters syn på britisk politikk og kultur.

Som rektor gikk Brekke for å være myndig og streng, men han var også kjent som en mann som la vekt på festlighet og stil i skolen, og som viste en spesiell forkjærlighet for godt amatørteater.
Han hadde en sterk tro på verdien av akademisk utdannelse på godt faglig nivå. Bl.a. derfor var han opptatt av å gi skolens lærere muligheter til å utvikle sin faglige kompetanse og gledet seg over å få i stand Stipendiefondet av 1918 for Bergens Kathedralskoles lærere, som skulle benyttes til studieopphold i utlandet.

Også i Bergens øvrige kulturliv spilte Brekke en aktiv rolle, bl.a. som mangeårig styremedlem i Bergens Museum og Bergens offentlige bibliotek.

Residence:
Familien i 1900:

Knud Olai Brekke, (Embedsmand) rektor f.1855 Herø, Søndmør Rom.
Hanna Brekke, Hustru f.1857 Molde Rom.


Barna:

Sara Sophie Brekke, ug Datter f.1883 Molde Rom.
Alexander Brinchmann Brekke, ug Søn f.1885 Kristiania.

Knut married Hanna Brinchmann, "Brekke" on 18 Jul 1882 in Molde, Møre og Romsdal, Norge. Hanna (daughter of Alexander Brinchmann and Maren Johanne Hoffmann, "Brinchmann") was born on 19 Nov 1857 in Molde, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 08 Jan 1858 in Molde, Møre og Romsdal, Norge; died on 21 Jan 1932. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 25 Apr 1888, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Bestefar Alex's brev til barnebarn om et barneselskap holdt for Assi og Visse Hansen.
• Education: Bef 1891, Kristiania, Oslo, Norge; Elev ved Nissens pikeskole.
• Education: 1891, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge; Elev i 3.forberedelsesklasse på Frk. Landmarks pikeskole.
• Education: 1898, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Elev ved U. Pihls skole.
• Education: 1900, Katedralskolen, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Elev ved språklig-historisk gymnasium.
• Occupation: Bef 1908, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Privatlærerinne og vikar på forskjellige skoler.
• Education: 1908, Dresden, Sachsen, Tyskland; Først språkstudier, deretter musikkstudier.
• Occupation: Aft 1912, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Sangpedagog.
• Residence: Bef 1946, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Event-Misc:
Forklaring: Brevet er skrevet til barnebarna Sara Sofie (Sossi) og Alexander (Assi) Brekke. Nevnes i brevet er barnebarna Alexander (Assi) og Louise (Visse) Hansen.

Molde 1 mai 1888.

Kjære Sossi og Assi!

Denne gang har jeg noget at skrive om, som kanskje vil interessere eder, nemlig om et stort børnabal, som jeg holdt sidste onsdag. Du skal tænke, at jeg havde initeret alle børn i byen i et antl av henved 80, deriblandt alle skolens elever, som jeg mandag lod opstille i 2 rader, gutter i en og piger i en, i gymnastiklokalet, og så trådte jeg foran dem og inviterede dem alle – så vidt tidlig, for at de kunde have sit tiolette i orden. Derpå lod jeg Alexander Hansen (Assi her) på mine vegne indbyde alle sine kamerader på frk. Bjørsets skole, omtrendt 24, og så inviterede tante Ragnhild alle Visses jævnaldrende.
Men af de 80 kom kun mellom 50 og 60, mest fordi gymnasiets og middelskolens ældste gutter betakkede sig (!), dels også fordi en del små var syge, blant disse beklagelig nok lille Inga.

Hele tirsdagen blev her skåret 800 smørbrød på storsalen af Alexandra og 2 andre piger, belagte (smørrebrødene, ikke pigerne) med mysost, pølse, tunge, salt kjød, og, ansjos og andet diverse; alle disse smørrebrød blev, nedlagte i bedstefars sink-badekar, overdækkede med fugtede servietter, hensatte i tante Erikas værelse. Så havde jeg med tæpper dækket til for trækken i trappeopgangen, for at alle døre i 2den etage kunde stå åbne.
Gutterne lagde rejsetøjet i et (No 1) og pigerne i et andet (No 4) skoleværelse. Storgangen var ved sofa og bænker og andre udstyrsmidler omdannet til et værelse, hvor der blant andet fandtes opstillet et ølanker med krane på, hvorfra der drikke tappedes i mugger, hvorfra der atter skjænkedes i glas til de dansendes læskelse. Gulvet under dansesalen (spisestuen), der var ganske udryddet for møbler, var afstivet med støtter, og dog huskede gulvet under dansen således, at ovnen nær var falden du, hvis jeg ikke i tide havde fået den tjoret med en kjætting.

Precis kl. 6 kom alle gjæster og blev førte ind i storstuen, hvor to store borde stod døkkede med hvedebrød, og så begynte chokoladedrikningen, der varede til kl. 7. Til chokoladen havde jeg være så inventiøs at fosyne mit hus med 5 dusin ølglas, hvorved jeg både undgik at låne kopper og at lade disse sønderslå af de små damer og herrer. Frøken Bentzen, der havde tilbudt sin tjeneste, var den eneste indbudne voxne, og hun approberede mit ølglas-projekt, der da også viste sig overmåde praktisk. Ja, det forstår sig, tanterne (for at spille) og onkel Karl (for at være tilskuer) var her da også.
Efter chokoladen ordnedes polomaisen, anført af Olaf med Karen Mønniche (til ære for hendes snarlige afrejse); men da Olaf erklærede, at han ikke vidste, hvorledes han skulde føre polonaisen, gikk bedstefar og Visse allerførst og derpå alle par om par og det høvede så godt, at der kun blev 1 gut til overs, og denne tog da frk. Bentzen. Efter tanternes musikk gikk så toget fra storsalen, over storgangen, rundt spisestuen, gjennem kontoret og dagligstuen atter ind i storsalen, og derpå med nogle fordelinger og ablegøjer den samme vej igjen, indtil polketten begyndte, da bedstefar fratrådte. Men dansen gikk ustandseligt og livlig den hele aften, og havde jeg den tilfredsstillelse ved gjæsternes aftræden – alle på 1 gang kl. 12 – at modtage og senere høre bekræftet den forsikring, at de - aldrig havde moret sig så godt.

Kl. 9 1/2 serveredes smørrebrød og melk; Pål Randers gjorde sig til af, at han havde spist 20 smørrebrød og 3 glas melk; alligevel havde vi igjen flere store fade smørrebrød og 3 bøtter melk, (og meget chokolade). Hele stasen kostede mig kr. 61.61 (pudsigt nok samme antal kroner og øre).

Tror i nu, at tante Erika kan have lyst til at læse dette, så lån hende brevet. Ellers er det egentlig til eder, Sossi og Assi.

Bedstefar Brinchmann

Mer skal jeg fortælle, når jeg kommer.

Education:
Middelskoleeksamen i 1899.

Education:
Dro til Dresden for å studere språk, med tanke på videreutdannelse som lærerinne, men musikkinteressen tok overhånd. Hun lot skolegjerningen fare, og ga seg hen til studiet av sang.

I 3,5 år studerte hun sang med Frl. Gertrude Gliemann i Dresden og Hamburg, og holdt sin debutkonsert i Bergen i 1912.

Occupation:
Har etter sangdebuten i Bergen i 1912, vært bosatt i byen og drevet som sangpedagog.

Studiereiser:
Sang i 1916 med Borghild Langaard.
I 1917-1918 hos dr. G.W. Bratt i Stockholm.
I 1921 igjen et år i Tyskland hos Frl. Gliemann.
I 1923 og 1925 hos dr. v. Zawilowski i Berlin.

Litterær virksomhet:
Et par reisebrev fra Tyskland og Tsjekkoslovakia, hvor hun oppholdt seg ved utbruddet av 1.verdenskrig, samt en del musikkorrespondanser fra Berlin.

Sekretær og styremedlem av Bergens Musikklærerforening siden stiftelsen i 1913 (og minst fram til 1928).
Medlem av styret for Bergens Musikklærerforbund 1946-1952.
Styremedlem i Norske Musikklæreres Landsforbund.

Died:
Sophie nevnes som 85 år gammel i 1968. Hun giftet seg aldri.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 25 Apr 1888, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Bestefar Alex's brev til barnebarn om et barneselskap holdt for Assi og Visse Hansen.
• Education: Bef 1898, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge; Elev ved Hamar skole.
• Education: 1 Oct 1898, Katedralskolen, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Udtraadt 1903.
• Education: 1903, Universitetet, Blindern, Oslo, Norge; Medisinstudent.
• Occupation: Aft Jun 1910, Buksnes, Vestvågøy, Nordland, Norge; Amanuensis hos distriktslege Bugge i 1 år.
• Occupation: 1 Jun 1911, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Assistentlege ved Bergens kommunale sykehus i 1,5 år.
• Occupation: 1 Jan 1913, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Assistentlege ved dr.med. F.G. Gades patologiske institutt i 2 år.
• Occupation: 1 Jan 1913, Solheimsviken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Privat praksis, privatlege fram til 1.desember 1915.
• Occupation: 1 Dec 1915, Stavanger universitetssykehus, Rogaland, Norge; 1.assistentlege ved det kommunale sykehuset.
• Education: 21 Apr 1917; Dr.med. med avhandling.
• Occupation: 15 Oct 1917, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Reservelege ved Bergens kommunale sykehus' kirurgiske avdeling.
• Occupation: 26 Sep 1918, Ålesund, Møre og Romsdal, Norge; Overlege ved Ålesund kommunale sykehus.
• Education: 1920, København, Sjælland, Danmark; 3 ukers studier i kirurgi og fødselshjelp.
• Residence: 1920, Ålesund, Møre og Romsdal, Norge; Fjeldgate.
• Education: 1923, Hamburg, Tyskland; 3 ukers studier i kirurgi og gynekologi.
• Occupation: 1 May 1929, Stavanger universitetssykehus, Rogaland, Norge; Overlege ved Stavanger Sykehus.
• Occupation: 1 Jan 1932, Stavanger universitetssykehus, Rogaland, Norge; Direktør for Stavanger sykehus og overlege for kirurgisk avdeling.

Notes:

Event-Misc:
Forklaring: Brevet er skrevet til barnebarna Sara Sofie (Sossi) og Alexander (Assi) Brekke. Nevnes i brevet er barnebarna Alexander (Assi) og Louise (Visse) Hansen.

Molde 1 mai 1888.

Kjære Sossi og Assi!

Denne gang har jeg noget at skrive om, som kanskje vil interessere eder, nemlig om et stort børnabal, som jeg holdt sidste onsdag. Du skal tænke, at jeg havde initeret alle børn i byen i et antl av henved 80, deriblandt alle skolens elever, som jeg mandag lod opstille i 2 rader, gutter i en og piger i en, i gymnastiklokalet, og så trådte jeg foran dem og inviterede dem alle – så vidt tidlig, for at de kunde have sit tiolette i orden. Derpå lod jeg Alexander Hansen (Assi her) på mine vegne indbyde alle sine kamerader på frk. Bjørsets skole, omtrendt 24, og så inviterede tante Ragnhild alle Visses jævnaldrende.
Men af de 80 kom kun mellom 50 og 60, mest fordi gymnasiets og middelskolens ældste gutter betakkede sig (!), dels også fordi en del små var syge, blant disse beklagelig nok lille Inga.

Hele tirsdagen blev her skåret 800 smørbrød på storsalen af Alexandra og 2 andre piger, belagte (smørrebrødene, ikke pigerne) med mysost, pølse, tunge, salt kjød, og, ansjos og andet diverse; alle disse smørrebrød blev, nedlagte i bedstefars sink-badekar, overdækkede med fugtede servietter, hensatte i tante Erikas værelse. Så havde jeg med tæpper dækket til for trækken i trappeopgangen, for at alle døre i 2den etage kunde stå åbne.
Gutterne lagde rejsetøjet i et (No 1) og pigerne i et andet (No 4) skoleværelse. Storgangen var ved sofa og bænker og andre udstyrsmidler omdannet til et værelse, hvor der blant andet fandtes opstillet et ølanker med krane på, hvorfra der drikke tappedes i mugger, hvorfra der atter skjænkedes i glas til de dansendes læskelse. Gulvet under dansesalen (spisestuen), der var ganske udryddet for møbler, var afstivet med støtter, og dog huskede gulvet under dansen således, at ovnen nær var falden du, hvis jeg ikke i tide havde fået den tjoret med en kjætting.

Precis kl. 6 kom alle gjæster og blev førte ind i storstuen, hvor to store borde stod døkkede med hvedebrød, og så begynte chokoladedrikningen, der varede til kl. 7. Til chokoladen havde jeg være så inventiøs at fosyne mit hus med 5 dusin ølglas, hvorved jeg både undgik at låne kopper og at lade disse sønderslå af de små damer og herrer. Frøken Bentzen, der havde tilbudt sin tjeneste, var den eneste indbudne voxne, og hun approberede mit ølglas-projekt, der da også viste sig overmåde praktisk. Ja, det forstår sig, tanterne (for at spille) og onkel Karl (for at være tilskuer) var her da også.
Efter chokoladen ordnedes polomaisen, anført af Olaf med Karen Mønniche (til ære for hendes snarlige afrejse); men da Olaf erklærede, at han ikke vidste, hvorledes han skulde føre polonaisen, gikk bedstefar og Visse allerførst og derpå alle par om par og det høvede så godt, at der kun blev 1 gut til overs, og denne tog da frk. Bentzen. Efter tanternes musikk gikk så toget fra storsalen, over storgangen, rundt spisestuen, gjennem kontoret og dagligstuen atter ind i storsalen, og derpå med nogle fordelinger og ablegøjer den samme vej igjen, indtil polketten begyndte, da bedstefar fratrådte. Men dansen gikk ustandseligt og livlig den hele aften, og havde jeg den tilfredsstillelse ved gjæsternes aftræden – alle på 1 gang kl. 12 – at modtage og senere høre bekræftet den forsikring, at de - aldrig havde moret sig så godt.

Kl. 9 1/2 serveredes smørrebrød og melk; Pål Randers gjorde sig til af, at han havde spist 20 smørrebrød og 3 glas melk; alligevel havde vi igjen flere store fade smørrebrød og 3 bøtter melk, (og meget chokolade). Hele stasen kostede mig kr. 61.61 (pudsigt nok samme antal kroner og øre).

Tror i nu, at tante Erika kan have lyst til at læse dette, så lån hende brevet. Ellers er det egentlig til eder, Sossi og Assi.

Bedstefar Brinchmann

Mer skal jeg fortælle, når jeg kommer.

Education:
Tok eksamen artium med hovedkarakter M.tf. (meget tilfredsstillende).

Education:
Cand.med. i juni 1910 med embetseksamenskarakter laud (19.18).
Dr.med. 1916 (Om tyfusvaksinasjon og serologiske metoder til bedømmelse av dens effekt).

Var i studentdagene et meget ivrig medlem av studentsangforeningen.

Occupation:
Etter å ha tatt embetseksamen i juni 1910 var Alexander B. Brekke amanuensis hos distriktslegen i Buksnes, Bugge, og fiskerilege under vinterfisket i 1911 (Steine).

Occupation:
Fra 1.juli 1911 til 31.desember 1912 kandidat ved Bergens sykehus medisinsk kirurgisk og epid. avdeling, et halvt år ved hver.

Occupation:
Assistent fra 1.januar 1913 til 31.desember 1914.

Ved dr.med. F.G. Gades patologiske institutt gjorde Alex Brekke sitt doktorarbeide -Om tyfusvaksination og serologiske metoder til bedømmelse av dens effekt - som ble fullført året etter, da han jobbet ved instituttet uten fast stilling.
Utgivelsen av arbeidet ble forsinket ved brennen i byen i 1916, så arbeidet kom først i trykken i august 1916. Disputas i april 1917.

Alex Brekke drev privat praksis i Solheimsviken samtidig.

Education:
Avhandling om tyfusvaksinasjon og serologiske metoder til bedømmelse av dens effekt.

Occupation:
Godkjent som spesialist i kirurgi i 1918.

Education:
I 1920 oppholdt Alexander seg 3 uker i den danske hovedstaden med stipendium av det Hjelmstjerne-Rosencron'ske legat for å studere kirurgi og fødselshjelp (professor Gammeltoft), samt røntgenologi ved Rikshospitalet.

Residence:
Familien i folketellingen 1920:

Læge Alexander Brinchmann Brekke, født 26.februar 1885 i Kristiania, og hustru Marie Antonie Brekke, født 29.mars 1886 i Bergen.

Deres barn:

Knut Brekke, født 17.april 1913 i Solheimsviken, Bergen.

Ingrid Brekke, født 3.august 1914 i Bergen.

Margit Brekke, født 4.august 1916 i Stavanger.
Hanna Marie Brekke, født 6.mars 1919 i Aalesund.

Education:
I 1923 dro Alexander i 3 uker til Hamburg med stipendium av Th. Henrichsens legat - kirurgi (professor Kümmel) og gynekologi (professor Heinemann).

Occupation:
Karriere:

Student 1903, cand.med. 1910, dr.med. 1916 (Om tyfusvaksinasjon og serologiske metoder til bedømmelse av dens effekt).

Amanuensis Buksnes 1910—1911, assistentlege Bergens komm. sykehus 1911—1914, privat lege til 1915, assistentlege
Stavanger sykehus 1915—1917, reservelege Bergens komm. sykehus 1917—1918, overlege Ålesund komm. sykehus 1918—1929, overlege Stavanger sykehus 1929, direktør for
Stavanger sykehus og overlege for kirurgisk avdeling siden 1.januar 1932.

Han har foretatt studiereiser til Stockholm i 1929, og til Tyskland i 1931.

Flerårig medlem av styret i Norsk kirurgisk forening, og foreningens formann 1937-1940.
Formann i legeforeningens kontrollnemd i Stavanger.
Medlem av spesialistutvalget for kirurgi.
Formann i Rogalands medisinske selskap i dets første år etter stiftelsen.
Formann i en interkommunal komite (fylket og byene) i Rogaland for planleggelse av sykehusforholdene i fylket.

Skrevet atskillige innlegg i med. tidsskrifter.

Kilde:
Hvem er hvem 1948

Utdrag fra:
En forskerskole grunnlegges – Gades Institutt 1912–35, av Morten Hammerborg:

I 1912 ble Gades Institutt i Bergen opprettet samtidig som byens nye sykehus på Haukeland sto klart. Målsettingen til donatoren F.G. Gade var at institusjonen skulle fungere som et forskningsinstitutt i tillegg til å være sykehusets patologiske avdeling og laboratorium.

Oppdraget med å lede dette arbeidet falt på en ung kreftforsker, Magnus Haaland. Gjennom å innføre en turnusordning hvor assistentene gjennomgikk en toårig utdanning i patologisk-anatomiske så vel som bakteriologiske og serologiske temaer, lyktes det ham å opprette en effektiv forskerskole innen disse institusjonelle rammene.

Instituttet produserte et stort antall vitenskapelige artikler og også flere doktorgrader. Et særlig kjennetegn ved forskningen var dens praktiske orientering – nesten alle de større arbeidene omhandlet viktige epidemiske sykdommer på Vestlandet.

En omlegging av turnusordningen og en bitter konflikt mellom Haaland og ledelsen ved sykehuset ga instituttet en mindre heldig utvikling fra 1925 frem til Magnus Haalands død i 1935...

Den 15.mars 1912 var det på førstesiden av Bergens Tidende et stort oppslag med bilde fra den offisielle åpningen av - Dr. F.G. Gades Pateologiske Institut. Dette var en merkedag for byens myndigheter og Bergens medisinske miljø. For første gang hadde en stor privat donasjon gitt byens medisinske institusjoner et tilskudd og en nyskapning som ikke utelukkende var rettet mot behandling av syke, den var også tiltenkt medisinsk forskning. Særlig fikk instituttet 3 hovedarbeidsområder i sitt første kvarte hundreår. For det første skulle det fungere som Bergen sykehus’ patologiske og bakteriologiske laboratorium. For det annet skulle man der bedrive forskning innen patologi og beslektede fag. Endelig kom instituttet til å bli en sentral aktør i det offentlige helsearbeidet på Vestlandet, da særlig i en kampanje mot tyfoidfeberen i landsdelen som det selv innledet i mellomkrigstiden...

Da Gades Institutt og Haukeland sykehus åpnet sine dører i 1912, tok den nye prosektoren bare opp tråden der den gamle hadde sluppet den. Obduksjonene og prøvene ble stadig mer tallrike, og noen nye prøveteknologier ble tilgjengelig i 1910- og 1920-årene. I all hovedsak representerte imidlertid Gades Institutt som sykehuslaboratorium bare en videreføring av det som allerede hadde vart i rundt 2 tiår. Prosektor ved instituttet overtok testingen for helsemyndighetene, privatpraktiserende leger og distriktsleger ved mistanke om epidemiske sykdommer. I tillegg utførte han rettsmedisinske undersøkelser, slik også prosektor ved Bergen sykehus hadde gjort.

Derimot var Gades Institutt starten på noe kvalitativt nytt når det gjaldt institusjonens 2 andre innsatsområder, nemlig forskning og en aggressiv epidemibekjempelse med utgangspunkt i laboratoriet..

Instituttets donator var Fredrik Georg Gade (1855–1933), en bergensfødt patolog ved Det Kgl. Frederiks Universitet. Etter embetseksamen i 1880 og tjeneste ved sykehus både i Kristiania og Bergen tilbrakte han store deler av de følgende 10 årene ved ledende medisinske laboratorier i Europa, særlig i Tyskland og Frankrike. Det nasjonalt feirede året 1905 kom for Gades del til å bli preget av tragedie: I tillegg til at han mistet sin yngste sønn i tuberkulose, og på samme tid sin far, ble han selv alvorlig syk og endte på det han antok var sitt dødsleie. Den velhavende kjøpmannsfarens dødsfall tilførte F.G. Gade en stor pengesum, og det var i denne situasjon han skal ha fått ideen om å donere sin arv og sin formue – slik kunne han skape et monument over sitt liv og sin virksomhet som ville overleve ham selv.

Formålet han valgte for sin gave var hans eget fag, den patologiske anatomi. Patologisk anatomi må imidlertid i denne sammenheng forstås i svært vid betydning. Det han ønsket å fremme var laboratoriebasert forskning, enten denne var rettet mot histologien eller studier av bakteriologisk, serologisk eller endatil fysiologisk art. Den geografiske plasseringen skulle være hans fødeby Bergen (sjelden finner man så entusiastiske bergensere som dem som lever i diasporaen). Gade så for seg at hans forskningsinstitusjon kunne bygges i tilknytning til det nye sykehusanlegget på Haukeland. Han satte følgelig hele sin kapital, 150.000 kroner, inn i et legat med dette formålet.

Ironisk nok reiste F.G. Gade seg fra sitt antatte dødsleie. Han var således i live, men blakk. I mellomtiden hadde han lagt ned en stor innsats i å utforme retningslinjer for til hva og hvordan pengene skulle brukes. Det aller viktigste for ham var at institusjonen han hadde muliggjort med sin store pengegave skulle gi anledning til langsiktig laboratoriebasert medisinsk forskning i hjembyen...

Institusjonen trengte en prosektor med tilstrekkelig vitenskapelig tyngde til å lede arbeidet. Valget falt på Magnus Haaland (1876–1935)... Haaland var en raskt stigende stjerne og fikk i 1907 tilbud om en forskerstilling ved Imperial Cancer Research Fund i London. Men så i 1911 forlot den da 34 år gamle Haaland England til fordel for hjemlandet og sjefsstillingen ved Gades Institutt, en stilling han kom til å stå i til sin død...

Gades Institutt startet regulær virksomhet 1. januar 1912, samtidig som hele sykehusdriften ble flyttet fra de gamle og utdaterte lokalene i sentrum til de nye bygningene på Haukeland. Da besto staben av prosektor Magnus Haaland, assistent Sverre Sandberg (1880–1963) og en laborant som skulle ta seg av dyrene og ellers fungere som vaktmester... Det første året var assistentens arbeidsoppgaver obduksjonene og de histologiske undersøkelsene, det neste de bakteriologiske og serologiske undersøkelsene. Slik fikk assistentene i løpet av sin tjenestetid en spesialisert og grundig innføring i alle patologiens og laboratoriefagenes viktigste kunnskaper og teknikker. Denne bemanningen skulle, med nye assistenter i rotasjonsordning, under Magnus Haalands ledelse produsere en stor mengde vitenskapelige artikler og en rekke doktorgrader de neste 10–12 år. Dette til tross for at det fremdeles var trange rammer og det måtte utvises kreativitet hvis større arbeider skulle kunne produseres.

Assistenten som etterfulgte Sverre Sandberg, Alexander Brinchmann Brekke (1885–1960), startet i stillingen ved nyttår 1913, og fikk 1.januar 1914 selskap av enda en assistent, Bjarne Wilmann (1883–1964). Magnus Haaland var på denne tiden særlig opptatt av spørsmålet om vaksinasjon mot tyfoidfeber. Som Haalands assistent var det naturlig at Brekke deltok i Haalands forsøk og forfulgte temaet i sin egen forskning. Til slutt kunne han disputere over avhandlingen Om tyfusvakcination og serologiske metoder til bedømmelse av dens effekt. Dette var typisk for hvordan Haaland ledet og initierte forskningen ved Gades Institutt. Det var som oftest han som tok de første steg ut i nye felter, men han overlot til sine assistenter å forfølge de problemstillinger han fant. På denne måten fikk assistentene hjelp til å velge temaer som Haaland kunne veilede dem i, og Haaland fikk anledning til å styre forskningsprosjekter som gapte over langt mer enn en enkelt mann kunne ha håpet å gjøre unna.

Det krevde imidlertid en sterk dose besluttsomhet og vilje til personlige ofre å kombinere stillingen som assistent ved Gades Institutt og det å skrive en doktorgrad. Fremdeles var det slik at det rutinepregede obduksjons- og prøvetakingsarbeidet ved sykehuset la beslag på det aller meste av tiden. Alexander Brekke måtte derfor bruke av sine egne midler til å leie inn en «voluntørassistent» for å frigjøre tid til å arbeide med doktorgraden sin. Pengene tok han sannsynligvis fra sin egen praksis. Assistentens arbeidstid var nemlig bare fra kl.9 til kl.14, lønnen kun 1.500 kroner i året – derfor ble det forventet at assistentene om ettermiddagen drev egen praksis og skaffet seg inntekter fra denne.

Selv om Brekke leide inn hjelp, var han ikke ferdig da hans to år ved instituttet var omme. Haaland lyktes da å få en ekstrabevilgning fra Direktionen slik at Brekke kunne skrive ferdig sin avhandling mens han fremdeles var i instituttets brød. Det var viktig for Haaland - at dette første større sammenhengende arbeide fra institutet skal skyldes legatet helt og holdent, hvad der nu lar sig gjøre. Slik ville hele æren for arbeidet tilfalle Brekke og instituttet. For en ung institusjon var det selvsagt viktig å fremstå som et genuint forskningsinstitutt som var i stand til å løfte frem en ung lege til doktorgraden utelukkende med egne vitenskapelige og økonomiske muskler, og Haaland ble da også gitt tillatelse til å gi Brekke pengene.

Publiseringen av Alexander Brekkes doktorgrad med påtrykt
- Fra Dr.med. F.G. Gades pat. inst. - i 1916 var en stor fjær i hatten for både Haaland, Gades Institutt og donator F.G. Gade selv. Men det var slett ikke alle de etter hvert tallrike assistentene til Haaland, «Gadeguttene» som de ble kalt, som fullførte eller la grunnlaget for doktorgraden i løpet av sine to år der. Det var vanligere at assistentene publiserte et par-tre artikler, basert på arbeidet i laboratoriet, for deretter å gå til en ordinær legepraksis hvor de slett ikke publiserte.

Kilde:
http://tidsskriftet.no/2009/12/medisinsk-historie/en-forskerskole-grunnlegges-gades-institutt-1912-35

Alexander married Marie Antonie Olsen, "Brekke" on 2 Jul 1912 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. Marie was born on 29 Mar 1886 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died in 1977. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 20.mars 1888:

Vor lille Finn døde idag stille og roligt, ti maaneder gammel.
Kristiania 19/3 88.

Hanna Brekke, f.Brinchmann
K.Brekke, universitetsstipendiat.

Family/Spouse: Sverre Lund Gudmundson. Sverre was born on 28 Oct 1913; died on 16 May 1994 in Stavanger, Rogaland, Norge; was buried on 24 May 1994 in Eiganes gravlund, Stavanger, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Åsmund Sigurd Lærdal. Åsmund was born on 11 Oct 1913; died on 19 Nov 1981 in Stavanger, Rogaland, Norge; was buried on 25 Nov 1981 in Hinna gravlund, Stavanger, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Buried:
Nedstrand middelalderkirkegård.

Hanna married Odd Galtung Eskeland on 23 Jun 1939 in Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norge. Odd was born on 26 Aug 1911 in Stavanger, Rogaland, Norge; died on 7 Dec 1998 in Oslo, Norge; was buried after 7 Dec 1998 in Nedstrand, Tysvær, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Buried:
Nedre gravlund.

Family/Spouse: Emil Preben Ramm Ellefsen. Emil was born on 13 Oct 1921; died on 13 Apr 2008 in Ålesund, Møre og Romsdal, Norge; was buried after 13 Apr 2008 in Ålesund, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]