Other Events and Attributes:

• Event-Misc: Abt 1925, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Speidergutt.
• Confirmation: 13 May 1928, Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: Bef 1933, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kontorbetjent, trolig i farens firma.
• Event-Misc: Aft May 1933, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gusta var på besøk hjemme i gamlelandet i 1933.
• Milit-Beg: 1934, Norge; Avtjente verneplikten i Kystartilleriet i 62 dager.
• Occupation: 1935, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Reisende, trolig fiskeselger.
• Occupation: 1936, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sjåfør.
• Milit-Beg: Abt Oct 1939, Agdenes, Sør-Trøndelag, Norge; Nøytralitetsvakt på Agdenes festning i 3 måneder.
• Occupation: 1940, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Reisende.
• Event-Misc: Jun 1940, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1941, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Disponent i Joh. Eide & Co. a/s.
• Event-Misc: Aft 7 Jul 1941, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Dåpen til nevøen Terje Johan Haugnæss.
• Occupation: 1942, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kvartermester i Arbeidstjenesten og medlem i N.S.
• Residence: Bef Jul 1943, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kalvskinnsgt.3 ved Museumsplassen i byen.
• Event-Misc: 9 May 1946, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Avhørt i landssviksak mot firmaet Joh. Eide & Co. a/s.
• Residence: 1948, Frösön, Jämtlands län, Sverige
• Occupation: 1952, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lagersjef ved Stavanger Elektro-Stålverk.
• Residence: 1952, Heimdal, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lundvegen 35, Lundåsen. Ringvoldvegen 85. Telefonnummer 075-45555 (i 1977).
• Event-Misc: Abt 1960, Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk på Rimolshagan.
• Event-Misc: 17 Dec 1962, Persaunet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Feiring av tante Ruths 60-årsdag.
• Event-Misc: 6 Oct 1966, Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Besøk på Rimolshagan.
• Occupation: 1969, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Ansatt ved Vestfold Stålindustri, senere Boart AS.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel ved Finns fødsel var Nygata 22.

Christened:
Faddere for lille egtefødte Johan Finn var oldemor og enkefru Karen Lorentzen, Tore Moe, mormor Klara Lorentzen og morfar Oskar Lorentzen.

Occupation:
Bosted er Eidsvolds gt. 23 B.

Event-Misc:


Occupation:
Finn og broren Oscar fikk jobb hos Lothe, hvor faren jobbet. Finn som sjåfør, Oscar som visegutt, til fem kroner måneden.

Milit-Beg:
Om Agdenes festning:

Agdenes festning er et tidligere festningsanlegg ved utløpet av Trondheimsfjorden til sikring av innløpet til Trondheim. Opprinnelig ble det kalt Agdenes befestninger, og senere Gruppe Agdenes.
Festningen var opprinnelig underlagt Festnings- og bergartilleriet og bestod innledningsvis av de tre fortene Hysnes og Brettingen på fjordens østside, samt Hambåra på vestsiden. Første byggetrinn foregikk fra 1896 til 1900, altså under den store norske rustningsperioden før unionsoppløsningen. Første bestykning kom på plass allerede i 1897. Så tidlig som 1814 ble det anlagt et batteri ved Agdenes, men området har vært av stor militærstrategisk betydning også lenge før dette. For eksempel skal Håkon 4. Håkonsson, som var konge på 1200-tallet, ha anlagt et virke på Agdeneset.
Da det nye Kystartilleriet ble opprettet i 1899, inngikk Agdenes befestninger som 1 av 5 bataljoner der. Etter unionsoppløsningen i 1905 ble festningen et særlig sentralt anlegg, og fikk blant annet underlagt seg De stjør- og verdalske befestninger da disse sto ferdig 1910 og 1911. I likhet med øvrige operative kystfestninger var Agdenes nøytralitetsvakt 1914–1918. Som følge av en reorganisering av Kystartilleriet i 1937 endret anlegget navn fra Agdenes befestninger til Agdenes festning. I 1939 ble festningen påny satt opp som nøytralitetsvakt.
Etablissementet var i 1940 bare satt opp med ca.1/4 av full krigsstyrke. Tyske sjøstridskrefter forserte festningen natten 8.–9.april. Hysnes fort angrep en tysk jager og skjøt senere ned angripende fly, men festningen som sådan ble erobret etter kortvarig kamp noen timer senere. Okkupasjonsmakten overtok alle fortene i festningen og bygde dem ut.
Tilbake på norske hender ble festningsanleggene kraftig utbygd og modernisert i flere omganger: i siste halvdel av 1960-årene, i 1970-årene, i 1980-årene samt stedvis betydelig ombygget 1992–1994.
Etter en lang tid med oppbygging ble det en relativt brå slutt for anleggene som operative kystbefestninger. Sørviknes ble utrangert i 1997 og våpensystemet der demontert, mens Hysnes og Brettingen ble nedlagt som fort i 1998. I 2003 ble Brettingen utrangert. Kråkvåg fort, som hadde ligget i såkalt møllpose fra 2001, ble, sammen med de andre moderne kystfestningene, vedtatt endelig utfaset i 2006.

Occupation:
Bosatt i Persaunveien 1.

Event-Misc:
Mor forteller at Finn ligger på Levanger sykehus, i et brev datert 7.juni 1940:

...hos Eide er de paa en vis bra untagen at Finn er fremdeles paa Levanger sykehus og er nok bedre nu men kommer ikke ut endnu, og Oskar er paa Sunnan som fange...

Occupation:
Bosatt i Innheredsveien 1 B. Fetter bokholder Arnold Guttelvik har samme adresse.

Occupation:
Administrasjonsrådet satt i gang den frivillig arbeidstjenesten - Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste - sommeren 1940 for å hjelpe til i skog- og jordbruk og i anleggsvirksomhet. Den 25.september 1940 ble tjenesten overtatt av Nasjonal Samling (N.S.) og lagt under Departementet for arbeidstjeneste og idrett. Den fikk da navnet - Norges Arbeidstjeneste - (forkortet AT). Tjenesten ble fra 1941 gjort obligatorisk for menn i vernepliktig alder.

For kvartermestere i arbeidsdistriktets stab var oppgavene planlegging og forvaltning. Under fylkestinget kunne de også fungere som kasserere.

Event-Misc:
Den 9.mai 1946 ble Finn Johan Eide avhørt av Erling Berntsen på landssvikavdelingens kontor i Trondheim:

Av personlige opplysninger fremgår det at han er gift, og har 2 mindreårige barn. Han var for tiden arbeidsløs. Hans årsinntekt de siste år var på ca. kr.5.000,-.
Finn hadde tidligere vedtatt bot på kr.2.000,- for sitt medlemsskap i N.S., og likeså hadde han blitt bøtelagt for prisovertredelser i firmaet Joh. Eide & Co. a/s, men var eller ustraffet.

Fra avhøret:

Ved firmaets start i 1941 hadde jeg andel i firmaet med 1/3. Jeg solgte imidlertid aksjene til min far våren 1942. Ved firmaets start ble jeg innført i firmaregisteret som firmaets disponent. Dette var imidlertid bare en papirbestemmelse idet det var min far som overtok den daglige ledelse av firmaet. Etter at jeg solgte min del av aksjene, har jeg ikke hatt noe med firmaet å gjøre - dog er det mulig at jeg har skrevet enkelte brev for firmaet etter denne tid.
I den tiden jeg arbeidet ved firmaets kontor - nemlig den tiden jeg var medinteressert i firmaet - utførte jeg diverse oversettelsesarbeide idet min far ikke kunne tysk. Jeg opptrådte nærmest som tolk for min far og førte dessuten endel korrespondanse med tyske avdelinger. Dessuten hadde jeg kontrollen med at firmaets arbeidere var tilstede og utførte sitt arbeide.
Jeg benekter å ha skrevet de av politiet foreviste brev til tyske avdelinger med tilbud om varer. Jeg tror at det er Ruth Lorentzen som har skrevet brevene.

Jeg hadde en ukelønn pr. kr.100,-.

Fra firmaets start første dager av 1941 til forsommeren samme år, ble i Erling Skakkes gate produsert endel lakseerstatning, seipurre og visstnok noe kaviar. Det deltok vanligvis 3 personer i produksjonen.
Våren eller forsommeren 1941 leide firmaet lokaler i Tordenskjoldsgate 13 og det ble straks satt i gang produksjon av lakseerstatning, seipurre og senere sursild. Denne produksjonen har fortsatt til dags dato og vanligvis har 4-5 personer vært beskjeftiget hermed.
Tidlig på våren 1942 - en tid før jeg sluttet min tjeneste hos firmaet - blefabrikk startet på Selsbakk for produksjon av sursild, lakseerstatning m.v. Denne bedrift beskjeftiget 2-8 personer. Utenom vårt firma, var Selsbakk margarinfabrikk interessert i dette foretakende. Fabrikken innstillet etter ca. 1 års drift da den gikk med underskudd.
Videre husker jeg at vårt firma fikk røket noe røkesild hos et av byens røkerier.
Såvidt meg bekjent, har ikke firmaet drevet med salting av sild for egen regning. Derimot husker jeg at en tysk avdeling gjorde henvendelse til firmaet etter at jeg hadde sluttet i anledning av salting av sild. Jeg ble under forhandlingene mellom vedkommende tysker og min far, tilkalt som tolk. Det ble avtalt at tyskerne selv skulle skaffe silda, mens firmaet skulle skaffe tønnene og slatet samt arbeidsfolket. Arbeidet ble utført i firmaets kontorer i Tordenskjoldsgate 13. Kvanta og betingelser er jeg ikke i stand til å huske med sikkerhet, men jeg tror at det var snakk om 500-600 stkr. 1/8-tønner og en provisjon inkl. arbeidspengene på kr.2,- pr.dunk.

Forretningsforbindelsen med tyskerne kom i stand ved at firmaet solgte varer til div. detaljister innen byen som igjen videresolgte varene til tyskere. På denne måte fikk tyskerne kjennskap til vårt firma, og oppsøkte våre kontorer i Fjordgaten 49.
Våren 1941 ble Ruth Lorentzen ansatt ved firmaet etter avtale med min far Johan Eide (formann i styret). Hun hadde visstnok ikke fast lønn, men fikk provisjon for de varesalg hun foretok - visstnok med 2%. Ruth Lorentzen (Alstad) oppsøkte på eget initiativ tyske avdelinger og tilbød varer idet hun selvsagt var interessert i å selge mest mulig for derved å tjene mest mulig provisjon. Dessuten hadde hun tyske elskere overalt, hvorfor det var lett for henne å stifte bekjentskaper og gjøre forretninger. Hun solgte adskillig og i det vesentligste lakseerstatning og var årsaken til at firmaets omsetning til tyskere øket i stor monn.
Jeg kan ikke huske at firmaet (unntatt Ruth Lorentzen) tilbød tyskere varer unntatt i et tilfelle hvor en avdeling forelagt ved Lillehammer ble tilbudt visstnok fleskepølser. Jeg tror at det ble levert et par partier til denne avdeling med ca. 400 kg fiskepølser i hver forsendelse.

Som allerede nevnt, leverte firmaet endel 1/8-tønner og salt samt arbeidskraft til tyskere i forbindelse med sildesalting i 1/8-tønner. Likeså ble som nevnt levert et par partier fiskepølser - tilsammen ca. 800 kg til en tysk avdeling ved Lillehammer. Forøvrig ble en hel del lakseerstatning, fiskepurre, sursild og kaviar samt fisk, røkesild og rollmops solgt til tyske avdelinger i Trondheim og omegn, samt i Oppdal og i Nord-Norge.

En avdeling på Lade som regelmessig fikk fisk hos vårt firma 2 ganger ukentlig når slik vare kunne skaffes, betalte varene etterskuddsvis for hver 14.dag, som regel med sjekker.
Andre tyske avdelinger betalte som regel varene samtidig med at de fikk varene levert, og da enten med sjekker på Norges bank eller også med penger.
I atter andre tilfeller kvitterte vedkommende tysker som hentet varene på en lapp. Denne lappen ble så presentert på et kontor (Marinestandortkasse) i Olav Trygvassons gate og beløpet betalt, visstnok som regel i form av penger (ikke sjekker).
Under oppgjørene nektet tyskerne å betale omsetningsavgift idet de hevdet at denne skulle de betale selv. Dette var tilfelle bl.a. med nevnte avdeling på Lade, samt et Markententeri som brukte å kjøpe diverse varer av firmaet.
Så vidt meg bekjent har ikke firmaet kjøpt inn rollmops fra andre enn a/s Fiskbolaget. Jeg tror all den innkjøpte rollmops er solgt til tyskerne idet dett var en typisk tyskervare.
Jeg kjenner til at firmaet kjøpte tomme 1/8-tønner hos K. Inderberg, men det er mulig at det også ble kjøpt noen sådane fra Leksvika. Jeg mener nemlig å erindre at man en gang kjørte endel slike tønner fra Frostadkaia, men herom husker jeg ikke noen nærmere enkeltheter.

Inntil 1942 var jeg religiøs hvorfor jeg ikke deltok i drikkelag. I den første tid jeg arbeidet hos firmaet, ble det ikke festet noe vesentlig, men dette tiltok etter hvert i stadig stigende grad. Dette var forøvrig delvis årsaken til at jeg sluttet hos firmaet.
Det har sin riktighet at det i krigsårene ble drukket adskillig tysk brennevin nede på firmaets kontorer. Man brukte imidlertid ikke å betinge seg brennevin som ekstra vedersalg for varer solgt til tyskere. Derimot brukte såvel norske som tyske forretningsforbindelser ofte å gi en flaske brennevin etter endt handel.

Ang. skrivet av 6.juni 1944 til Rekvisisjonsnemda sa finn Eide dette i avhøret:

Jeg innrømmer riktigheten av at jeg har skrevet dette skrivet. Siste avsnitt ble medtatt som en bløff for derved å oppnå at ikke nazifirmaet Johan Lothe fikk kontorene.

Residence:
Finn og Elly leide først husvære på Lundåsen i 4 år før de i 1955 fikk kjøpt hustomt for å bygge egen bolig.
Huset sto ferdig i 1956.

Occupation:
Ansatt ved Vestfold Stålindustri, senere Boart AS, som Finn startet opp et avdelingskontor for i kommunen. Dette medførte mye reising mellom Trøndelag og Nord-Norge for å besøke gruver og bedrifter.
Finn var ansatt i Boart fram til 1981.

Died:
Døde av kreft hjemme i Lundvegen 35.

Buried:
Bisettelsen var fredag 15.januar i Tilfredshet kapell i Trondheim.

Johan married Elly Meta Charlotte Beske, "Eide" on 11 Mar 1943 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Elly was born on 12 Apr 1914 in Pommern, Tyskland; died on 28 Apr 2006 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]