Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Kongens Gade 12.
• Residence: Bef Oct 1881, Kristiania, Oslo, Norge; Tøiengaden 21 B, 4.etasje.
• Confirmation: 02 Oct 1881, Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge
• Occupation: 1905, Kristiania, Oslo, Norge; Avisbud.
• Residence: 6 Aug 1906, Kristiania, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10, 2 etasje.
• Occupation: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Fatigunderstøtet avisbud.
• Residence: 1911, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10, 3.etasje.
• Illness: Bef 10 May 1929, Oslo, Norge; Dårlig til bens, vatersott.

Notes:

Birth:
Uægte født barn av kjøbm. Niels Lauritz Schøyen og pigen Gunild Marie Ellefsen.

Residence:
Fra folketellingen i 1875 under Kongens gate 12:

Inga Schøyen sto oppnevnt som - Dos pleiebarn - faderens pleiebarn under folketellinga i 1875. Fødestedet hennes er oppgitt å være Kristiania.

Hennes mor ugifte syerske Gunhilde Marie Ellefsen, født 1851 i Skien, står nevnt som leierske.

Husfader står nevnt som sadelmager Hans Peter Høyer, f.1821 i Gjerdrum, og hans hustru Inger Kirstine Høyer, f.1822 i Skien.


Kongens gate er ei gate i Oslo sentrum. Den var en del av det opprinnelige gatenettet i Christiania ved grunnleggelsen i 1624. Kongens gate er den eneste gata i området som har beholdt sitt opprinnelige navn. Den fulgte mer eller mindre den gamle adkomstveien til Akershus festning nordfra, men ble rettet ut noe for å passe inn i gatenettet i Kvadraturen.

Gata strekker seg fra Akershusstranda til Stortorvet. Den går parallelt med Kirkegata, og langs ruten krysser den Rådhusgata, Tollbugata, Prinsens gate og Karl Johans gate. Ved Stortorvet, rett nord for stedet hvor gata krysser Karl Johans gate (opprinnelig Østre gade) lå opprinnelig Store Voldport i byvollen.

Residence:
I den kommunale folketellingen i Kristiania 31.desember 1883 er ekteparet Arbæider Petter N. Pedersen, f.1859, og Gundhild M. Elefsen, f.1850, nevnt i Tøiengaden 21 B, sammen med hennes datter Inga Marie, f.1867.

I 1885 er Gunhild Marie og Tellefonarbeider Petter Nekolai Pedersen registrert i Tøiengaden 21 B. Han er nevnt født 1859 i Kristiania, og hun er nevnt født 1850 i Skiien.

Confirmation:
Inga Marie Laurentze Schøyen, født 17.november og døpt 30.desember 1866 i Christiania, har bopel Tøjengaden 21 når hun konfirmeres 2.oktober 1881 i Grønland kirke.

Hennes foreldre nevnes som Gunild Marie Ellefsen og Niels Laurits Schøyen.

Anmærkninger (Konfirmandens Kristendomskundskab m.V.):
Godt minus.

Residence:
Dette var bostedsadressen deres ved August død.

Under den kommunale folketellingen 1.februar 1907, foretatt av vagtmester Augustin Julian Olsen, bor enke og avisbud Inga Marie Laurentse Zinow med barna Karl Fredrik, Fredrikke Birgitte, Astrid Solveig, Ragnhild Sofie og Einar i Karlstadgaden 10, 2.etage.
Der står nevnt at de flyttet hit fra Teglverksgaden 6 den 6.august 1906.
I de 15 leilighetene knyttet til denne adressen bor det totalt 72 personer.

Etter at August døde i 1907 var familiens økonomi så dårlig at Inga måtte se seg nødt til å sette bort sønnen Ivar som pleiebarn til August søster Fredrikke Gauer i Drammen.
Datteren Gudrun var allerede pleiebarn hos August søster Emilie Bjerke i Kristiania, fra før 1900.

I 1908 er enkefru Inga Zinow nevnt under Karlstadgata 10.

Samme under folketellingen i 1910.
Da bor enken sammen med sine ugifte barn Fredrikke Birgitte, Astrid Solveig, Ragnhild Sofie, Einar og Karl Fredrik.

Residence:
I den kommunale folketellingen i 1923 er Inga Marie Laurence Zinow nevnt boende i Karlstadgaten 10 sammen med sine 2 sønner Einar og Sverre Ingmar.

Einar Zinow f.21.oktober 1902 i Kristiania.
Reiste til Amerika 23.november 1923.
Enke og husmor Inga Marie Laurence Zinow f.17.november 1866 i Kristiania.
Sverre Ingmar Hansen f.29.april 1913 i Kristiania.

Husleien blir nevnt til kroner 20,- per måned.

1923:
Id: 185/10/10
Kyrkjelyd: Petrus (Sofienberg)
Gateadr.: Karlstadgaten 10
Hustype: Forgaard
Eigar: Otto Bøhn/Johan Fossum
Heimehøyrande i hus (t-m-k): 87-49-38
Tal personlister: 16
Familiehusvære: sum:15-0-15
Statistikk: Person Beboelse
Original framside: Hus Leilighet
Original personliste: Personer
Etg: 3
Sideplassering: venstre
Oppgang: 1
Bebuarrom: 1
Tal kjøkken: 1
El-lys: ja
Husleige: 20,00 pr. mnd.
Heimehøyrande i leil. (t-m-k): 6-4-2
Adr des. 1922.

På samme adresse finner vi også datteren syerske Astrid Solveig med sin mann Halvdan Olaf Gundersen og deres sønn Thor Asbjørn.

Bopæl Karlstadgaten 10 er nevnt ved Ingas død i 1929.

Illness:
Vatersott er et eldre og utdatert uttrykk for symptomer eller lidelser som innebærer opphopning av vann i kroppen, og benene hovner opp.

I et brev datert 10.mai 1929 skrev Inga til sønnen Einar i Chicago at det ikke sto så bra til med henne. Hun var veldig hoven i benene på grunn av sykdom.

Died:
Det var en fredag enkefru fattiginderst Inga Marie døde, og oppgitt dødsårsak var Vit.Cordie (Vitium Cordis).

Vitium betyr feil. Vitium Cordis betyr hjertefeil.

Buried:
Gravlagt fra Petrus kirke. Dette var en onsdag, og hun er nevnt som enkefru.

Ved W.J.Guidottis begravelsesbyrå.

Inga married August Zinow on 22 Nov 1884 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge. August (son of Johan Friedrich Adolph Zinow and Thrine Lovise Tollefsen, "Zinow") was born on 01 Aug 1857 in Holmestrand, Vestfold, Norge; was christened on 23 Aug 1857 in Holmestrand kirke, Vestfold, Norge; died on 03 Jan 1907 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 07 Jan 1907 in Sofienberg gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Carl Julius Hansen. Carl was born on 15 Jan 1854 in Brunlanes, Larvik, Vestfold, Norge; was christened on 17 Apr 1854 in Brunlanes, Larvik, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1891, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Pleiesønn hos sin tante og onkel Gauer i Drammen.
• Confirmation: 9 Apr 1899, Horten, Vestfold, Norge
• Residence: Abt 9 Apr 1899, Brårud, Borre, Horten, Vestfold, Norge; Vestre Braarudgade.
• Residence: Bef 3 Apr 1900, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Nybyen.
• Occupation: 03 Dec 1900; Sjømann, dreng (Norske skip i Atlanterhavet).
• Education: May 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Styrmandsexamen fra Kristiania offentlige Sjømandsskole. Karakter 2,83.
• Occupation: 1911, Hankou, Wuhan, Hubei, Kina; Ansatt i B&A Tobacco company, Hankow.
• Event-Misc: 6 Oct 1912, Frogner kirke, Oslo, Norge; Gudfar for sin dattersønn Finn Trygve Smith.
• Residence: Bef Aug 1930, Shanghai, Kina
• Occupation: Bef 1935, Oslo, Norge; Kontormann.
• Residence: Bef 1935, Oslo, Norge; Fredrik Stangsgate 46 A.
• Residence: Bef 1939, Horten, Vestfold, Norge; Strandgaten 9.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Grünersgade 1.

Christened:
Faddere var kone Gunhild Pedersen, Pige Sofie Dahl og Telefonarbejder Peter Pedersen.

Residence:
I 1891 er Adolf pleiesønn hos sin onkel, sebefabrikant Albert Hermann Franz Gauer, og tante Fredrikke Birgitte Gauer (faren Augusts søster).

Occupation:
Fra Drammen innrulleringsdistrikt, annotasjonsrulle 1900:

Hyre fra 3.april 1900 på skipet ... fra Moss til Amerika. Avmønstret 28.september 1900 i Porsgrunn.

Hyre 4.oktober 1900 på skipet Drammen fra Drammen til Liverpool.

Under folketellingen i slutten av året 1900 finner vi Adolf i skipslistene.
Han er på skipet Drammen fra Drammen på 1257 tonn med oppholdssted 24 grader nordlig bredde og 87 grader Lwf G.
Han er ugift og har fødested og bosted Kristiania.

Nevnt Oslo sjømannskontor i 1936, register for Oslo mønstringskrets, patentnr. 11213.

Under avmønstret står det bare at Adolf Zinow er rømt fra skipet i Mobile, Alabama, USA.

Hyre 1.april 1902 på skipet Briess (?) fra Hartlepool. Avmønstret 19.november samme året i Gøteborg.

Education:
Styrmandsexamen afholdtes i Kristiania i de sidste fire Dage af forrige Uge...

Kilde:
Kysten Dagblad, tirsdag 2.juni 1903.

Occupation:
I Nordmandsforbundets tidsskrit i 1911, under - Nordmænd i Kina - står Adolf Zinow registrert som ansatt i B & A Tobacco company, Hankow, Kina.

Han er hjemmehørende i Kristiania, Norge.

Fra Norges Handels- og Sjøfartstidende 11.juni 1927:

A.Zinow står nevnt blant nordmenn som hadde opphold i Hankow 20.april dette året.

---

Hankou (Hankow) er en av de 3 byer som i 1953 ble sammenslått for å danne storbyen Wuhan i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. De 2 andre byene, nå bydeler, var Wuchang og Hanyang.
Byene/bydelene ligger ved elven Hans utløp i Yangtze.
Hankou er den viktigste elvehavnen i provinsen.

Residence:
Broren Einar søkte kontakt med sine 2 brødre, Adolf og Ivar August, og fikk svar fra generalkonsulatet i Shanghai.

Died:
Fra dødsannonsen i Gjengangeren 4.januar 1940:

Vår inderlig kjære Adolf Zinow døde 30/12 1939.

På familiens vegne
Fredrikke Gauer, tante.
Gudrun Smith, søster.
Klara Baggerød, forlovede.

Begravelsen foregår fra kapellet fredag kl.14.

-

Fra Vestfold Presse, fredag 16.februar 1940:

Døde i Horten i januar 1940:
Styrm. Adolf Zinow, Strandgaten 9.

Family/Spouse: Klara Pauline Baggerød. Klara was born on 11 Sep 1897 in Borre, Horten, Vestfold, Norge; was christened on 26 Sep 1897 in Borre, Horten, Vestfold, Norge; died on 26 Oct 1979 in Horten, Vestfold, Norge; was buried after 26 Oct 1979 in Horten, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1891, Horten, Vestfold, Norge; Pleiedatter hos tante Emilie Bjerke i Ollebakgaden.
• Residence: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Bjerregaards Gade 13.
• Residence: 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Gjetemyrsveien 54, 1.etasje.
• Residence: 25 Aug 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Schønings Gade 14, 1.etasje.
• Event-Misc: Sep 1903, Bygdøy, Oslo, Norge; Deltok i tennisturnering med sin tilkommende Trygve Smith.
• Residence: Bef 31 Dec 1905, London, England; 35 Grove Park...
• Residence: 11 Oct 1906, Kristiania, Oslo, Norge; Schønningsgate 14, 1.etasje hos sin pleiemor Emilie Bjerke.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Urtegata 4.

Christened:
Ægtefødte Gudrun Emilie, født 17.mai, ble døpt 25.juli 1886 i Grønland menighet.

Foreldre var Telephonarbeider August Zinow og hustru Inga Marie Laurentze Schøyen i Urtegata 4.

Faddere for den lille jenta var Telephonarbeider Peter Pedersen og hustru, Telephonarbeider Enok Berg og pige Nathalie Pedersen.

Residence:
I 1891 er disse registrert i Ollebakgaden:

Familiens overhode enke Emilie Agathe Bjerke, født Zinow.
Pleiedatter Gudrun Emilie Zinow.
Tjenestejenter, Marie Pedersen og Jenny Elevine Larsen, fra Horten.

Residence:
I folketellingsåret 1900 ble det under kommunenummer 0301, Kristiania, i Bjerregaards Gade 13 registrert 4 personer:

Handelsborgerske Olea Eugenie Bjerke, født 1875 i Horten, ugift.

Tante Emilie Aagathe Bjerke, født 1850 i Holmestrand. Hun var da Bestyrerske af O.E.Bjerkes forretning.

Skolebarn Gudrun Emilie Zinow, Niece og Pleiedatter af Fru Bjerke, født 1886 i Kristiania.

Butikjomfru, ugifte Antonie Marie Hansen, født 1880 i Horten.

Residence:
Under den kommunale folketellingen i Kristiania i 1902 står fru Emilie Bjerke nevnt som Kjøbmand, boende med sin niese Gudrun Zinow og butikkjomfru Beda Andersen. De bor i 1.etasje i en leilighet med 4 værelser og kjøkken.

Residence:
I den kommunale folketellingen i Kristiania fra omkring 31.desember 1903 er enke og handelborgerske Emilie Bjerke registrert boende i 1.etasje i Schønningsgate 14. Sammen med henne bor hennes niese Gudrun Zinow - Til Hjælp i Hjemmet.

Residence:
Flyttet fra London tilbake til Schønningsgate 14 i Kristiania til sin pleiemor Emilie Agathe Bjerke den 11.oktober 1906.

Residence:
I den kommunale folketellingen i Kristiania i 1907 er enke og kolonialhandler Emilie Agathe Bjerke registrert sammen med sin pleiedatter Gudrun Emilie Zinow.

Det står i denne folketellingen om Emilie Agathe:

Tilflyttet Kristiania 26.april 1897. Hun flyttet til nåværende adresse 25.august 1903 står det, fra Bjerregaardsgate 13.

Om Gudrun Emilie Zinow står det at hun hadde bopel i London i januar 1906, og at hun flyttet til nåværende adresse 11.oktober 1906.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 28.april 1944:

Min inderlig elskede, trofaste hustru og min elskede mor Gudrun Smith gikk stille og fredelig bort i dag.
Oslo, 27.april 1944.

Trygve Smith.
Kiddy.

Bisettelsen foregår i Det gamle krematorium onsdag 3.mai kl. 12.

Gudrun married Trygve Smith on 22 Feb 1910 in St.Moritz, Sveits. Trygve was born on 20 Sep 1880 in Kristiania, Oslo, Norge; died on 10 Nov 1948 in Oslo, Norge; was buried on 13 Nov 1948 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1900, Drammen, Buskerud, Viken, Norge
• Confirmation: 4 Aug 1903, Tangen, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge
• Residence: Abt 4 Aug 1903, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Selmers gate 6.
• Occupation: 10 Mar 1905, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Sjømann.
• Residence: Aft 17 Oct 1905, Kristiania, Oslo, Norge; Schønningsgate 14, 1.etasje. Midlertidig boende sømand.
• Residence: 1910, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Sundgaten 7.
• Occupation: 3 Sep 1910, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Styrmand.
• Education: 27 Oct 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Styrmandseksamen ved Kristiania offentlige sjømandsskole, hvorav Ivar fikk udmerkelse.
• Occupation: 13 Sep 1915, Shanghai, Kina; Skipsfører, loskaptein.
• Education: 30 Jun 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Skibsførereksamen ved Kristiania offentlige Sjømandsskole, karakter 2,78.
• Occupation: 2 Jul 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Skipsførercertifikat for dampskip i alle størrelser og alle farvann.
• Event-Misc: 08 Dec 1941, Shanghai, Kina; I japansk krigsfangeskap.
• Residence: Bef 1960, Bygdøy, Oslo, Norge; Langviksveien 15 B.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Tøyengata 32.

Christened:
Telephonarbeider August Zinow og hustru Inga Schøyen i Tøyengata 32 fikk sin lille gutt døpt 15.juli 1888.

Fadderne hans var Telephonarbeider Peter Pedersen og hustru, Skomager John Johannessen og pige Sophie Dahl.

Residence:
Ivar nevnes - Forsørges af Gauer - under folketellingen i 1900 i Drammen. De var:

Ivars onkel Franz Gauer, Sæbefabrikant, og Ivars tante Fredrikke Gauer.
De bodde i Bjørumgata. Dette var et 1 etasjes Vaaningshus med Sæbefabrik og Bødkerværksted.

Ivar August og hans søster Gudrun Emilie ble bortsatt til sine onkler og tanter i henholdsvis Drammen og Kristiania grunnet sin egen far og mors dårlige økonomi.

Særlig Ivar var bitter på sin mor, Inga, for dette, men i samtale med sin svigerinne Ruth senere, var han allikevel enig i at dette hadde gitt han en sjanse til å få seg en utdannelse i livet, i motsetning til de søsknene som ble igjen hos moren.

Occupation:
Fra Drammen innrulleringsdistrikt, annotasjonsrulle 1905:

Ivar August Zinow lot seg registrere som sjømann 10.mars 1905, kun 16 år og 10 måneder gammel. Da er hans bosted oppgitt å være Selmers Gate 6 i Drammen.

Hyre som dekksgutt på S/S Sterling 10.mars 1905 fra Tønsberg til ... Avmønstret 28.april samme året i Kristiania.

Hyre som jungmann på Flink 25.mai 1905 fra Drammen til Swansea. Avmønstret 17.oktober samme året i Fredrikshald (Halden).

Hyre som jungmann på Winnipeg 23.januar 1906 fra Fredrikstad til .... Avmønstret 16.juli 1907 i København.

Hyre på Heldos 16.desember 1907 fra Port Talbot i Wales til .... Avmønstret 26.juni 1909 i Valparaiso i Chile.

Videre overført til hovedrulliste 5/1909, nr.3991.

Residence:
Ugift sjømann Ivar August Zinow står registrert som midlertidig boende hos sin tante Emilie Agathe Bjerke i Schønningsgate 14 i hovedstaden under den kommunale folketellingen omkring 31.desember 1905. Hans bopel for 1 år siden var i Gauers Sæbefabrikk i nybyen i Drammen.


Residence:
Fra 1910:

Fredrikke Gauer, f.17.januar 1853 i Holmestrand, hm, e, pianoundervisning.

Asta Gauer, f.9.desember 1890 i Drammen, ug datter og elev paa telegrafkontor.

Ivar Zinow, f.27.mai 1888 i Kristiania, pleies., ug, styrmand.

Occupation:
Fra Drammen innrulleringsdistrikt, hovedrulle, overført 1909.

Den 3.september 1910 er Ivar August Zinow styrmandsertifisert for seilskip med gode karakterer.

Ivar August nevnt som rekrutt signalmann fra 1.november 1910 til 30.april 1911.

Hyre som styrmann på Flora 11.mai 1911 fra Kristiania. Avmønstret 7.juni samme året i Fredrikstad.

Hyre som matros på D/S Oddfred 23.juni 1911 fra Drøbak. Avmønstret 5.juli 1911 i Ostende i Vest-Flandern i Belgia.

Hyre på samme Oddfred 5.juli 1911 fra Ostende. Avmønstret 16.november samme året i Newcastle.

Hyre på Ocean 7.februar 1912 fra Cutw. Avmønstret 3.juli samme året i Bombay som 2.styrmann.

Tjenestegjør videre i Shanghai.

Occupation:
Fra Drammen innrulleringsdistrikt, hovedrulle:

Det står at Ivar August Zinow tjenestegjorde som 1.styrmann for Revenue Cruisers i Shanghai i 28 måneder.
Ifølge en attest fra marinedepartementet i Shanghai har han i alt tjenestegjort på disse fra 13.september 1915 til 30.september 1922. Datert 21.oktober 1922 og stemplet av Det norske Generalkonsulat.

Adressen oppgis å være:

Great Inspector, The Marine ...., Marine Department Shanhai.

Under 1.verdenskrig var det ikke noe problem for norske sjøfolk å få seg jobb, enten innenriks (som var dårligere betalt, men noenlunde sikker) eller utenriks (bedre betalt på grunn av krigsrisikotillegg). Hadde man i tillegg maritim utdannelse, var det som regel bare å velge og vrake.
I årene etter 1.verdenskrig var ikke enkle for norske sjøfolk. Da ble arbeidsmarkedet strammere. I Østen var sjøfolk med maritim utdanning ettertraktet. For unge ugifte nordmenn med livet foran seg var det flere spennende byer og havner i Østen hvor det fantes gode jobber.

Kilde:
Ingen nåde, historien om nordmenn i japansk fangeskap, av Kristian Ottosen. Utgitt 1996.

.
Fra Bergens Tidene 16.august 1930:

Kaptein Zinow nevnes som 1 av 3 loskapteiner som er tilkyttet farten på Yangtsekiang og fast stasjonert i Shanghai. De er i sjøfartskretser kjent som meget dyktige folk.
Kaptein Zinow tilhører Shanghai Licensed Pilot Association, og loser på strekningen mellom Woosung og havet. De 2 andre er ansatt i firmaet O.Thoresen Co., og er knyttet til trafikken mellom Shanghai og Hankow.
Shanghailosene har ord for å være de best betalte loser i verden.

I starten av 1932 angrep japanerne Woosung og Shanghai, både fra luften og fra sjøen, og inntok Woosung i februar. Uroen og kamphandlingene i området foregikk utover 1930-årene, og nevnes både i 1934 og i 1937.

.
Broren Einar søkte kontakt med sine 2 brødre, Adolf og Ivar August, og fikk svar fra generalkonsulatet i Shanghai.

Event-Misc:
Kaptein og los i Shanghai, Ivar August Zinow, ble tatt til fange av japanerne og satt som krigsfange i Kalgan, Mongolia, til krigens slutt i 1945.

Kilde:
http://www.warsailors.com/POWs/pows3.html

Registrert:
Arrestasjon Shanghai 8.desember 1941. Fangeopphold til freden.
Yrke: Skipsfører.
Bosted: Shanghai, Kina.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 23.september 1983:

Min kjære mann Ivar August Zinow døde i dag, 95 år gammel.
Oslo, 13.september 1983.

Larissa.

Bisettelsen har funnet sted i stillhet.

Ivar married Larissa Vishnevskij, "Zinow" about 30 Oct 1958. Larissa was born on 31 Mar 1898 in Albania; died on 24 May 1987 in Oslo, Norge; was buried after 24 May 1987 in Ullern kirkegård, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Torvald Meyersgate 87.

Christened:
Thrine Louise ble døpt 10.august av sine foreldre Telefonarbejder August Zinow og Inga Marie Laurentze Skøien i Torvald Meyersgate 87.

Faddere var Kone Gunhild Pedersen, pige Karoline Halvorsen, Telefonformand Petter Pedersen, ... Olaj Halvorsen.

Died:
Blant Dødsfald, anmeldte i Kristiania den 29de August i Kristianiaposten, torsdag 1.september 1892, finner vi:

Trine Lovise Zinow 2 Aar 3 Mdr.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 07 Apr 1907, Petrus kirke, Oslo, Norge; Bostedsadresse er Karlstadgata 10.
• Event-Misc: Bef 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Ikke akkurat søskenkjærlighet mellom Karl og Fredrikke.
• Occupation: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Fabrikkarbeider.
• Emigration: 03 Jun 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Reiste fra Kristiania til Chicago.
• Immigration: 19 Jun 1910, Chicago, Cook, Illinois, USA
• Event-Misc: 8 Apr 1912, New York, USA; Amerikansk statsborgerskap.
• Nationality: 09 Jun 1916, Chicago, Cook, Illinois, USA; Amerikansk statsborger
• Residence: 9 Jun 1916, Chicago, Cook, Illinois, USA; 1811 N.Kedzie Ave.
• Milit-Beg: 5 Jun 1917, Chicago, Cook, Illinois, USA; United States World War I. Draft Registration Cards.
• Event-Misc: 20 Sep 1919, Chicago, Cook, Illinois, USA; Opptatt som Frimurer.
• Occupation: 1920, Chicago, Cook, Illinois, USA; Bokbinder.
• Residence: 1920, Chicago, Cook, Illinois, USA; Chicago 35 Ward.
• Residence: 16 Oct 1923, Chicago, Cook, Illinois, USA; 4233 N. St.Louis Ave.
• Occupation: 1930, Chicago, Cook, Illinois, USA; Maskinist.
• Residence: 17 Apr 1930, Chicago, Cook, Illinois, USA
• Residence: 1940, Chicago, Cook, Illinois, USA; Ward 41.
• Milit-Beg: 1942, USA; United States World War II. Draft Registration Cards.
• Residence: 21 Feb 1956, Chicago, Cook, Illinois, USA; 2558 N Hamlin Ave.
• Event-Misc: 2 Oct 1957, Oslo, Norge; Adoptert som Frimurer.
• Event-Misc: Bef 1958, Oslo, Norge; Karl bodde en stund hos sine søstre på omgang etter å ha returnert fra Amerika.
• Residence: Abt Feb 1958, Grefsen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Arilds vei 2.
• Residence: Bef 1968, Oslo, Norge; Raukveien 8.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Torvald Meyersgate 87.

Christened:
Telefonarbeider i Thv.Meyersgt. 87, August Zinow, og hustru Inga Marie Laurentze Schøyens lille gutt ble døpt 31.juli 1892.

Faddere:
Tante Emilie Agate Bjerke, nevnt som kone, Kone Gunhild Pettersen, Telefonarbeider Petter Pedersen og Skomager John Johansen.

Event-Misc:
Ranveig Lødøen, datter til Fredrikke, fortalte at moren ikke kom så godt overens med sin bror Karl. En gang, mens de fortsatt var unge og før Karl dro til Amerika, skulle hun hjelpe han med å knyte slipset. Det gikk ikke fort nok for den utålmodige Karl, som fiket til søsteren sin. Det var en av flere grunner til at Fredrikke var glad for at broren Karl dro til Amerika.

Emigration:
Eksp.dato: 30.mai 1910, reisedato: 3.juni samme år.

Karl Fredrik Zinow, høvleriarbeider, født 23.januar 1892.

Hjemsted: Karlstadgaten 10 III.
Bestemmelsessted: Chicago.
Penger: 40.
Agent: Kjerschow.
Skip: United States.
Betaling: Prp.
Formål: Bedre fortjeneste.
Tillatelse: R.

Immigration:
Også registrert denne:

Karl F Zinow.
New York, New York Passenger and Crew Lists, 1909.

Name: Karl F Zinow
Event Type: Immigration
Event Date: 1956
Event Place: New York City, New York, United States
Ship Name: 3027 K

Affiliate Publication Title: Passenger and Crew Lists of Vessels Arriving at New York, NY, 1897-1957.
Affiliate Publication Number: T715.
Affiliate Film Number: 8777.
GS Film number: 002322222.
Digital Folder Number: 007266753.
Image Number: 00796.

Milit-Beg:
Affiliate Publication Number: M1509.
Affiliate Publication Title: World War I Selective Service System Draft Registration Cards.
GS Film Number: 1613896.
Digital Folder Number: 005248486.
Image Number: 02446.

Residence:
Karl og Laura er registrert som gifte.

Residence:
Karl og hustru Laura registrert.

Residence:
Registrert Karl og hustru Laura.

Milit-Beg:
Affiliate ARC Identifier: 623284.
Affiliate Publication Title: World War II Draft Cards (4th Registration) for the State of Illinois.
Affiliate Publication Number: M2097.
GS Film Number: 2371360.
Digital Folder Number: 004135036.
Image Number: 05251.

Event-Misc:
Karls niese Ranveig Lødøen hadde ikke bare hyggelige ting å fortelle om sin onkel Karl. Hun karakteriserte han som sær, kravstor, ikke særlig omtenksom eller snill. Det hadde nok mye med at hun opplevde Karls første tid i Norge etter returen fra Amerika som belastende for hennes familie. Denne første tiden etter hjemkomsten bodde han hos sin søster Fredrikke Hansen, Ranveigs mor, som da var blitt enke. Karl regnet nok med at det var greit at han bodde der, og å få søsteren til å stelle for seg. Dette likte imidlertid Fredrikke dårlig, og da han var en tur tilbake til Amerika igjen, så benyttet hun muligheten til å kvitte seg med sin leierboer.

Da Karl igjen returnerte til Oslo, og fant ut at han ikke var velkommen til å bo hos Fredrikke, så ordnet hans søster Ragnhild slik at han kunne bo hos søsteren Astrid og mannen Halfdan Gundersen. De hadde en liten leilighet på 2 om og kjøkken, hvor Karl fikk overta soveværelset deres. Det endte ikke godt imellom dem. Karl ommøblerte rommet slik han ville ha det, men det var likevel i deres felles stue han for det meste oppholdt seg. Astrid og Halfdan fikk nesten ikke noe privatliv igjen, og det gikk ikke i lengden. Det endte med at de måtte kaste Karl ut av leiligheten til slutt.

Karl skal ha sagt til søsteren Astrid en gang, om hun ikke var stolt av den rike broren hun hadde fra Amerika. Astrid hadde svart broren kjølig at hun ikke hadde sett noe til denne broren.

Residence:
Fra Aftenposten 20.februar 1958:
Kjøpt for kr. 225.000,-.

Karl kjøpte hus på Grefsen, og søsteren Ragnhild og hennes mann Arthur Iversen flyttet også dit. De hadde til da bodd i Fjellgata. Det utviklet seg etter hvert til et uvennskap mellom Karl og søsteren Ragnhild, og det endte med at Ragnhild og Arthur måtte flytte ut fra huset på Grefsen. De fikk da en leilighet på Grønland.

Fra Aftenposten 3.september 1971:
Solgt for kr. 290.000,-.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 20.oktober 1983:

Min kjære mann og vår alles kjære Karl Fredrik Zinow sovnet stille inn i dag.
Oslo, 16.oktober 1983.

Margit.
Øvrige familie.

Bisettes i Østre krematorium, lille kapell, mandag 24.oktober kl. 10.45.
Vennligst send ingen blomster til hjemmene.

Karl married Laura Larsen, "Zinow" on 23 Jan 1915 in Chicago, Cook, Illinois, USA. Laura was born on 20 Jun 1888 in Norge; died on 21 Feb 1956 in Chicago, Cook, Illinois, USA; was buried on 24 Feb 1956 in Chicago, Cook, Illinois, USA. [Group Sheet] [Family Chart]

Karl married Margit Konstanse Rasmussen, "Lehn" / "Zinow" about Jan 1959 in Oslo, Norge. Margit was born on 2 Jul 1904; died on 05 May 1991 in Oslo, Norge; was buried on 14 May 1991 in Østre Aker kirkegård, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 06 Oct 1907, Petrus kirke, Oslo, Norge; Bostedsadresse Karlstadgata 3.
• Event-Misc: Aft 6 Oct 1907, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Etter farens død vokste Fredrikke og broren Ivar opp hos sin tante Gauer.
• Event-Misc: Bef 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Ikke akkurat søskenkjærlighet mellom Karl og Fredrikke.
• Occupation: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Syerske (nevnt også i 1913).
• Residence: 1951, Oslo, Norge; Tromsøgaten 25, 2.etasje.
• Event-Misc: Bef 1958, Oslo, Norge; Karl bodde en stund hos sine søstre på omgang etter å ha returnert fra Amerika.
• Illness: Aft 1970, Oslo, Norge; Kreftsyk.

Notes:

Birth:
Foreldrene bodde i Fjerdingen 28.

Event-Misc:
Fredrikke vokste opp hos sin tante Fredrikke og mann Frantz Gauer i Drammen. Det gjorde også hennes bror Ivar August. Moren Inga hadde ikke råd til å ha alle barna boende hjemme hos seg etter at faren August døde.

Det er blitt fortalt at Augusts bror, onkel Johan Zinow, som hadde dratt over til Amerika tidligere, ville at Fredrikke skulle komme over til han dit. Dette ville ikke Fredrikke. Senere skulle hennes bror, Einar, dra over til Amerika, etter sin bror Karl.

Event-Misc:
Ranveig Lødøen, datter til Fredrikke, fortalte at moren ikke kom så godt overens med sin bror Karl. En gang, mens de fortsatt var unge og før Karl dro til Amerika, skulle hun hjelpe han med å knyte slipset. Det gikk ikke fort nok for den utålmodige Karl, som fiket til søsteren sin. Det var en av flere grunner til at Fredrikke var glad for at broren Karl dro til Amerika.

Residence:
Enkefru Fredrikke Hansen ble boende i Trømsøgaten 25 etter sin manns død i 1951.

I 1970 og 1975 er sønnen Frode også registrert her. Han er da lastebileier.

I 1980 er hennes svigerdatter, enke etter sønnen Frode, Ely Hansen også registrert boende her.

Event-Misc:
Karls niese Ranveig Lødøen hadde ikke bare hyggelige ting å fortelle om sin onkel Karl. Hun karakteriserte han som sær, kravstor, ikke særlig omtenksom eller snill. Det hadde nok mye med at hun opplevde Karls første tid i Norge etter returen fra Amerika som belastende for hennes familie. Denne første tiden etter hjemkomsten bodde han hos sin søster Fredrikke Hansen, Ranveigs mor, som da var blitt enke. Karl regnet nok med at det var greit at han bodde der, og å få søsteren til å stelle for seg. Dette likte imidlertid Fredrikke dårlig, og da han var en tur tilbake til Amerika igjen, så benyttet hun muligheten til å kvitte seg med sin leierboer.

Da Karl igjen returnerte til Oslo, og fant ut at han ikke var velkommen til å bo hos Fredrikke, så ordnet hans søster Ragnhild slik at han kunne bo hos søsteren Astrid og mannen Halfdan Gundersen. De hadde en liten leilighet på 2 om og kjøkken, hvor Karl fikk overta soveværelset deres. Det endte ikke godt imellom dem. Karl ommøblerte rommet slik han ville ha det, men det var likevel i deres felles stue han for det meste oppholdt seg. Astrid og Halfdan fikk nesten ikke noe privatliv igjen, og det gikk ikke i lengden. Det endte med at de måtte kaste Karl ut av leiligheten til slutt.

Karl skal ha sagt til søsteren Astrid en gang, om hun ikke var stolt av den rike broren hun hadde fra Amerika. Astrid hadde svart broren kjølig at hun ikke hadde sett noe til denne broren.

Illness:
Datteren Ranveig Lødøen fortalte at moren fikk kreft og måtte fjerne et bryst. Circa 10 år senere ble det påvist kreft i bekkenbeinet. Hun hadde store smerter og ble dopet ned med medikamenter.
Hun flyttet fra Rodeløkka til Sofienberg sykehjem, hvor hun var i circa 2,5 år før hun døde. Hennes 90-årsdag ble feiret på sykehjemmet.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 5.mars 1986:

Vår inderlig kjære mamma, svigermor, mormor, farmor, oldemor og tippoldemor Fredrikke Hansen sovnet stille inn i dag.
Oslo, 2.mars 1986.

Ely.
Ranveig, Magne.
Gunnar, Synnøve.
Elna.
Barnebarn, oldebarn og tippoldebarn.
Øvrige familie.

Bisettes fra Sofienberg sykehjems kapell fredag 7.mars kl. 16.00.

Fredrikke married Karl Gustav Hansen on 09 Oct 1913 in Vålerenga kirke, Oslo, Norge. Karl was born on 22 Mar 1889 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 26 May 1889 in Kampen kirke, Oslo, Norge; died on 13 Aug 1951 in Oslo, Norge; was buried on 18 Aug 1951 in Nordre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 20 Apr 1911, Petrus kirke, Oslo, Norge
• Occupation: Bef 23 Jul 1920, Kristiania, Oslo, Norge; Sydame, syerske.
• Occupation: Bef 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Syerske hos Carling & Sværen. Fabrik for finere Herreklær, Herreekviperingsforretning i Storgaten 8.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Kirkegata 23.

Buried:
Bisatt fra Østre krematorium kl.11.30.

Died:
Astrid døde hjemme alene i sin egen leilighet.

Astrid married Olav Halfdan Gundersen on 23 Jul 1920 in Petrus kirke, Oslo, Norge. Olav was born on 13 Jun 1895 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 21 Jul 1895 in Petrus kirke, Oslo, Norge; died on 24 Feb 1968 in Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 09 May 1915, Petrus kirke, Oslo, Norge
• Occupation: Bef 19 Jun 1920, Kristiania, Oslo, Norge; Væverske og håndarbeiderske.

Notes:

Birth:
Lakkegata 40

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 5.desember 1986:

Vår kjære mor, svigermor, bestemor og oldemor, søster, svigerinne og tante Ragnhild Iversen døde plutselig fra oss i dag.
Oslo, 3.desember 1986.

Randi, Helge.
Per, Elsa.
Barnebar, oldebarn.
Øvrige familie.

Bisettes i Østre krematorium, lille kapell, tirsdag 9.desember kl. 10.45.

Ragnhild married Arthur August Iversen on 19 Jun 1920 in Petrus kirke, Oslo, Norge. Arthur was born on 27 Aug 1895 in Kristiania, Oslo, Norge; died on 22 May 1982 in Oslo, Norge; was buried on 28 May 1982 in Nordre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Abt 1910, Rosenhoff skole, Kristiania, Oslo, Norge; Barneskole.
• Confirmation: 13 May 1917, Petrus kirke, Oslo, Norge
• Occupation: Abt 1922, Kristiania, Oslo, Norge; Instrumentmaker, ifølge innrulleringspapirene til Einar.
• Milit-Beg: 16 Jan 1922, Kristiania, Oslo, Norge; Jegerkorpset II Bataljon.
• Anecdote: 16 Oct 1923, Chicago, Cook, Illinois, USA; Brev fra broren Karl til Einar.
• Emigration: 23 Nov 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Avreise fra Kristiania til lykkelandet, Amerika.
• Residence: 23 Nov 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10.
• Immigration: 03 Dec 1923, Ellis Island, New York, USA; Ankomsten til Amerika.
• Occupation: 1930, Chicago, Cook, Illinois, USA; Fabrikkarbeider.
• Residence: 1930, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3721 W.Fullerton Ave, Jefferson township.
• Occupation: Abt Jun 1931, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør, tjener og oppasser for herskap som han og Ruth tjente hos.
• Residence: Aug 1931, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3236 Hirsch Street, West Chicago Township.
• Residence: Dec 1931, Chicago, Cook, Illinois, USA; 4609 Woodlawn Ave., som var Mrs. R.R. Donnelley's bostedsadresse.
• Residence: Bef Jul 1932, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3206 Armitage Avenue.
• Event-Misc: 4 Jul 1932, Illinois, USA; På tur på River Crow.
• Residence: Dec 1932, Chicago, Cook, Illinois, USA; 2544 North Harding Ave c/o Lorentzen Gjellem.
• Residence: Jun 1933, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3314 Sheridan Road, Lakeview township.
• Occupation: 12 Sep 1933, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør og tjener for et herskap i byen.
• Residence: Dec 1933, Chicago, Cook, Illinois, USA; 734 Westminister Ave, Lake Forest.
• Occupation: 27 Jan 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør for Dr.William Nicolay Senn.
• Residence: Mar 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; 1242 Astor Street c/o Dr.William Nicolay Senn, North Chicago township.
• Occupation: Jun 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør for Hymans.
• Residence: 01 Jun 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3431 Nabansia Ave.
• Occupation: 01 Oct 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør for Mrs. J.Simpson.
• Residence: 09 Jun 1935, Glencoe, Cook, Illinois, USA; 375 Sheridan Road, Glencoe, herskapets landsted utenfor byen.
• Event-Misc: 17 May 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; Nasjonaldagsfeiring.
• Residence: Jul 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3236 Hirsch street.
• Emigration: 01 Oct 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; Hjem til Norge for godt.
• Residence: Aft 10 Oct 1936, Oslo, Norge; Fjellgata 15, i kjellerleilighet.
• Occupation: Bef May 1939, Oslo, Norge; Korttidsjobb som sjokoladearbeider på Freia sjokoladefabrikk.
• Occupation: Aft 1941, Oslo, Norge; Arbeider, og vaktmester i Helgesens gate.
• Occupation: 1942, Årdal, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Veiarbeider i Årdal.
• Residence: Aft May 1943, Oslo, Norge; Helgesens gate 76 C, kjellerleilighet.
• Occupation: Bef 12 Mar 1945, Oslo, Norge; Sjokoladearbeider på Freia sjokoladefabrikk.
• Residence: Aft 08 May 1945, Majorstua, Oslo, Norge; Sorgenfrigata 29, 2.etasje.
• Name: 15 Mar 1946, Oslo, Norge; Endret familienavn fra Zinow til Skøien.
• Occupation: 16 Apr 1946, Oslo, Norge; Vaktmann, deretter oppsynsmann på kaien for Moore & McCormack A/S.
• Event-Misc: 1 Jan 1954, Majorstua, Oslo, Norge; Einar skriver i barnas minnebok.
• Occupation: 5 May 1958, Oslo, Norge; Kontrollør Tally & Vakt, Prinsensgate.
• Residence: 1959, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Feriestedet, påbegynt høsten 1959.
• Occupation: 11 Sep 1961, Skøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Vaktmester og lagerekspeditør ved NEBB - Norsk Elektrisk Brown Boveri.
• Residence: 28 Feb 1968, Ammerudkollen, Ammerud, Oslo, Norge; Ammerudveien 70, 4.etasje (eg. 3.etasje da 1.etasje var U.etasje). Leilighet nr. 342.
• Event-Misc: 20 Feb 1971, Oslo, Norge; Ny bil Volvo 142/124 90 HK, farge: Turkis. Kr.35.220,-.
• Occupation: Aft 29 Sep 1972, Kaldbakken, Oslo, Norge; Bud for Merkur Boktrykkeri.
• Event-Misc: 25 Jul 1977, Tyskland; Bussferie Rhindalen og Moseldalen for Ammerudfolket.
• Illness: Abt 1980; Diabetes 2.
• Event-Misc: 8 Mar 1985, Tenerife, Spania; Ferietur med hyttenabo Øivind Teien.
• Illness: Abt Jul 1988, Oslo, Norge; Hjerteinfarkt.

Notes:

Christened:
Fra kirkebok 16, Paulus kirke, nr. 306:

Foreldre:
August Zinow, telefonarbeider og hustru Inga Skøien, Teglverksgt. 6.

Faddere var Selma og Gunerius Kristiansen, Krosby og Krosby og Fredrik Koppe.

Education:
Klassebilde fra Rosenhoff skole på Sinsen:

Einar Zinow sees sittende på benken som nummer to fra venstre.

Confirmation:
Står i konfirmasjonsbibelen:
Einar Sinaav.

Nevnes i kirkeboka at han har fått koppervaksine av Berner 25.februar 1905.

Milit-Beg:
Fra Vernepligtsboken for Instrumentmaker Einar Zinow:

Tilhørte Kristiania indrulleringskreds, rode nr. 125.

Bosted ved indrulleringen (16.januar 1922):

Karstadgata 10, 3 etg.

Ved utskrivningsmøtet for Kristiania den 9.juni 1922, signert av Krigskommissæren, kjendt:

Stridende.

Utskrevet til Jægerkorpset II bataljon med matr.nr. 2469/1923 - ikke stridende kusk. Signert Major Michelsen, Behrensg. 2.

Fra legebedømmelsen:

Høide: 168 cm.

Paategninger:

Mandskapet kan utvandre til Amerika inden November maaneds utgang 1923.
Vender han tilbake inden fylde 44 aar, har han paa det sted, han tar fast bopæl, uopholdelig at melde sig i by for politiet paa landet for lensmanden.
Akershus Krigskommissariat 5/9-23.
Signert.

Anecdote:
I et brev fra Karl i Chicago, skriver han til sin mor Inga, at han har ordnet billetten for Einar til Amerika. Den kostet 143 Dollars og landgangspenger er 25 Dollars.

Dessuten skriver Karl at Einar må gå til den amerikanske konsulen i Kristiania og betale han 75 eller 80 kroner.

Karl har sendt 200 dollar som skal dekke alle disse utgiftene.


Emigration:
Einar reiste over fra Kristiania til Chicago, hvor han hadde sin bror, Karl Zinow, som skulle hjelpe han i gang over there.

I Kristiania var det ikke jobber å oppdrive for Einar.

I et brev fra Karl datert 16.oktober 1923, følger det at Einar har kr. 400,- i restskatt. Pris for reisen til Amerika var:
Båtbillett $143 og landgang $25. I tillegg skulle den amerikanske konsul ha kr. 75,- eller 80,-.
Støtte for disse opplysninger gis også av emigrantprotokollen.
Her ble det nevnt at Einar arbeidet som ugift kjører, bodde i Karlstadgata 10 i tredje etasje, og som merknad sto det:
utvandrer av Akershus med hensikt bedre fortjeneste. Agent for reisen var Henriksen.

Stempel i passet fra det amerikanske konsulatet 19.november 1923.

Kilde:
Billett fra S/S Stavangerfjord, Den Norske Amerikalinje:
Kristiania - New York - Chicago.
Avreise 23.november 1923.
Pass Einar Zinow.

Stavangerfjord var i mange år ett av Den Norske Amerikalinjens viktigste emigrantskip. Hver gang Den Norsk Amerikalinjens skip skulle seile til Amerika samlet det seg store menneskemengder i i tillegg til de som skulle ønske slekt og venner en god reise.
Skipet ble bygget i Liverpool og var ferdig i 1917.
Mellom 1918 og 1964 fraktet Stavangerfjord 800.000 passasjerer. Flesteparten var skandinaver. Dette var en dramatisk periode som omfattet masseutvandring, to verdenskriger og starten på jetalderen.

Kilde:
Roy Everson, Budstikken, mai 2000.

Det er beskrevet i Dagbladet en avgang fra Kristiania med Stavangerfjord 11.januar 1919. Denne sier kanskje litt om det liv og røre som var rundt bryggene omkring amerikabåtene:

Efterat de mange, lange ventende store oversjøiske og andre dampskibe fra utlandet endelig kom hertil utover november maaned,.... ...nu durer og surrer dampwincher og spil og elektriske kraner atter med liv og lystighet langs alle brygger. Ti en række store dampskibe fra utlandet ligger atter her inde for aa losse og laste, og flere er i vente. Og trods det væmmelige veir med søle og den slags har mann maattet drive losningen med al mulig kraft, saa bryggerne nu ligge fuldpakket med vældige varehauger. Men væk maa de, for aa skaffe plass for nye varehauger, trods det med det nuværende føre falder baade tungt og sent aa faa kjørt varehaugene bort.
Nede ved Amerikabryggen laa - Stavangerfjord - idagmorges færdig til aa dra av sted kl.11 paa sin næste Atlanterhavstur med ca. 250 passagerer om bord, mens dens vældige Amerikalast ligge opstablet paa bryggen...

Residence:
Under kommunetellinga i 1923 står Einar oppført på denne adressen sammen med sin mor enke Inga Marie Laurence Zinow og Sverre Ingmar Hansen.

Immigration:
Ved emigrantregisteret ved Ellis Island, New York, er 21-årige Einar skrevet inn med ankomst 3.desember 1923 med S/S Stavangerfjord fra Kristiania.

Einar reiste til sin bror Karl i Chicago, men de gikk ikke så godt sammen, derfor ble han ikke boende der så lenge.

Residence:
Einar bodde her alene og leide rom her.
Registrert som Boarder.

A boarder was someone who rented a room in a house and was given board, usually a light meal included.

Household registred:

Magda Berg, Head, 45, Norway.
Howard S Berg, Son, 13, Illinois.
Frank A Berg, Son, 9, Illinois.
Einar Zinow, Boarder, 27, Norway.
Magnus Ericksen, Boarder, 44, Norway.
Harold E Swensen, Boarder, 27, Norway.

Occupation:
Einar og hans kjære Ruth jobbet mye sammen for herskapsfolk i Chicago. Ruth som Maid, dvs kokkerske og hushjelp, mens Einar nevnes som oppasser, sjåfør og tjener.

Einar har skrevet selv: Driving for Miss Donnelly 1931:

Lørdag 24.juni: 5 miles for Mrs. E., blouses.
Mandag 26.juni: 2 miles tok Miss R. to Mr. D.
Fredag 30.juni: 2 miles erraved for Mrs. Erdman.
Samme dag: 2 trips 3 miles for Miss Donnelly, dinner.

Lørdag 1.juli: for Mrs. E., shoe & brush.
Søndag 2.juli: 2 miles tok Anna to station.
Mandag 3.juli: 2 miles tok Miss Miller home.
Samme dag: 2 miles tok Mrs. E. to lunch.
Samme dag: Evening: 2 miles tok Mr. - Mrs. E. to station.
Tirsdag 4.juli: 2 miles tok Emma to station.

Total 23 miles.
Got 30 cent from Miss D.

Mye av det de tjente ble sendt hjem til Ruths familie og slekt i gamlelandet, men også til egen sparing ble sendt hjem via hennes far Oskar Lorentzen, som satte pengene i banken for dem.

Ruth og Einar jobbet også sammen for Mrs. R.R.Donnelly, og fikk til sammen $60 i måneden ($30 på hver) pr. 1.juni 1933.

Residence:
Denne adressen er beskrevet som en Apartment building.

Occupation:
Ruth og Einar fortsatte å jobbe sammen for finere folk i byen. For herskapet fungerte de som, henholdsvis hun hushjelp (maid) og kokk, og han sjåfør.

Bl.a. for Mr. & Mrs. Dallstream fra 12.september 1933 til litt ute i november samme år.

Ruth og Einar jobbet sammen i 1362 Astor Street også, og fikk tilsammen $75 i måneden.

Ruth blir betegnet som a good cook and an usually good maid i sluttattesten.
Einar får skussmålet Einar serves well, is a good cleaner and drives a car carefully and efficiently.
I am pleased to recommend their employment by anyone needing the services of a couple.
Mrs Andrew John Dallstream.

Residence:
Lake Forest is a city located in Lake County, Illinois, United States, and is one of the most affluent communities in the United States, and ranked within the top three communities of the Central United States along with Winnetka, Illinois and Wayzata, Minnesota.

The population was 20,059 at the 2000 census.

The city is south of Waukegan, Illinois, on the shore of Lake Michigan, and is a part of the Chicago metropolitan area and the affluent North Shore.

Lake Forest was founded around its college and laid out as a town in 1857 as a stop for travelers making their way south to Chicago.

Occupation:
Ruth var hushjelp (maid) og kokk, Einar var sjåfør for Dr.William Nicolay Senn.

Dette engasjementet varte til juni 1934. Dr. William Nicolay Senn betalte Ruth og Einar $75 den første hver måned i fem måneder.

Ruth og Einars førstefødte ble oppkalt etter denne arbeidsgiveren, så han må ha gitt et dypt inntrykk på dem.

I søk på nettet på Find a grave finnes en William Nicholas Senn (juni 1875 - 2.januar 1947) begravet på Graceland Cemetery i Chicago.

Registrert Rush Medical College graduate i år 1900. Han var sønn av kirurg Nicolas Senn.

Occupation:
Igjen var Ruth hushjelp (maid), og Einar sjåfør, denne gang arbeidet de for Hymans.

Ruth og Einar startet hos Mrs. R.Hyman, 1430 Lake Shore Drive, for $75 i måneden, utbetalt $37,50 hver 1. og 15.

Her jobbet de til 15.august samme år.

Residence:
På denne adressen bodde Ruth og Einar fram til 1.august 1936.

I 1934 betaler de $5 per måned i husleie for denne 5-roms leiligheten i 3.etasje.

Dollarkursen 9.september 1935 blir oppgitt til å være kr. 4,-.

Occupation:
Her var Ruth hushjelp (maid) og Einar var sjåfør for Mrs. J.Simpson, 275 Sheridan Road.

For dette fikk Ruth og Einar $100 i måneden.

Med et opphold igjen som arbeidsledige fra 14.mai 1935, fikk de igjen jobb hos Mrs. J.Simpson, med samme betaling, fra 1.oktober 1935.

Her jobbet de to også på herskapets landsted i Glencoe, hvor de trivdes meget godt. Dette landstedet pratet de to mye om i ettertid.

Residence:
Denne adressen står også på et postkort datert 11.desember 1934.

Emigration:
Så reiste Ruth og Einar hjem til Norge for godt.

De reiste fra New York med S/S Gripsholm til Göteborg, hvor de ankom 10.oktober.

Einar Zinow i Hommelvik sender fra Forretningsbanken i Trondheim den 15.oktober 1936 en brevlig remisse:
- på $ 200 til fru Augusta A. Petersen, 5105 Oakdale ave, Chicago, Ill.
- på $ 26 til fru Esther Christensen, 3236 Hirsch St., Chicago, Ill.
via Pioner Bank, Crawford & North ave, Chicago, Ill.

Residence:
I Oslo fikk Einar ordnet leilighet gjennom sin søster, Ragnhild og mannen Arthur Iversen, som leide i et hus i Fjellgata 15. Der var det en kjellerleilighet som sto ledig. Her fikk Ruth og Einar sitt bo. Ragnhild og Arthur hadde kjellerleiligheten ved siden av.

Før Ruth kom til Oslo fra Trøndelag, hadde Einar og søsteren Ragnhild vært på auksjon og kjøpt seng, madrass, bord og stoler til leiligheten.

Det var fælt å bo i Fjellgata, fortalte Ruth. Her var det dårlige boforhold, og de hørte rotter tusle i veggene.

I denne leiligheten fødte Ruth sitt første barn, sønnen William Nicolay, den 21.mai 1939. Ruth fortalte at mens hun fødte William så satt jordmora og så på og spiste sjokolade. Ruth hadde ingen høye tanker om henne, hverken da eller siden. Dette kan heller ikke ha vært en hyggelig opplevelse, da det tross alt var hennes første fødsel.

Etter at Ruth Eva ble født i mars 1941, på Selsbak i Trondheim, bestemte de seg for å søke annet bosted. De kunne ikke fortsette å bo under så dårlige forhold som det var i kjellerleiligheten i Fjellgata 15. Nå hadde de jo 2 små barn å tenke på.

Occupation:
Arbeidskraft var flaskehalsen i tysk rustningsøkonomi i hele Europa, og naziregimet brukte stadig mer tvang fra 1941.
I Norge ble det utstrakt tvangsarbeid fordi tvangsmobilisering av nordmenn til arbeidstjeneste var mislykket. Løsningen var utenlandske krigsfanger og sivile tvangsarbeidere.

Under krigen ble Einar sendt til Vestlandet for å arbeide for tyskerne med veibyggingen til Årdal.
Kommunen ligger innerst i Sognefjorden og består av tettstedene Årdalstangen og Øvre Årdal (lokalt omtalt som Tangen og Øvre).

Einar ble meldt arbeidsledig 10.desember 1941 ved Oslo arbeidskontor.

Norge slapp på mange måter lettere fra krigsårene enn andre okkuperte land – fattigere og nedslitt, men likevel med en orden i finanslivet og økonomien som muliggjorde at gjenoppbyggingen kunne skje raskere enn i andre okkuperte land og uten store politiske rystelser. Da okkupasjonsregnskapet ble gjort opp, ble det på kapital- og kreditsiden blitt regnet med den styrking av infrastrukturen som hadde funnet sted: det var bygget 422 km ny jernbane, 511 km var bygget om fra smalspor til hovedspor, 277 km var elektrifisert, Nordlandsbanen var bygget til Rognan og Sørlandsbanen var ferdig – hertil kommer veiarbeider blant annet til Kirkenes, flyplasser, festningsanlegg, industriutvikling i Glomfjord, Sauda, Årdal, Herøya, Eitrheim, Tyin, Tysse, Mår osv.

I 1940 hadde Årdal eit av landets største kraftverk, bygd på eit svært mektig vassfall. Då tyskarane invaderte Noreg, var dei på jakt etter det kostbare metallet aluminium til krigsflya sine. Då dei oppdaga Årdal, vart den vesle bygda nøkkelpunktet i planane deira. Dei ville byggje ein oksydfabrikk for 50 000 tonn og eit aluminiumsverk for 24 000 tonn i året. Forhandlingane gjekk raskt, og i oktober 1941 selde Norsk Hydro Tyin-kraftstasjonen og alt dei eigde i Årdal, til det tyske aluminiumselskapet Nordag (Nordische Aluminium Aktiengesellschaft).

Skipinga av Nordag var eit ledd i nazistane sine planar for industriutbygging i det stortyske riket og kom i stand på initiativ frå Hermann Göring. Herman Göring var ansvarleg for gjennomføringa av den tyske fireårsplanen (militær opprustning i Tyskland), og han var dessutan øvste leiar for det tyske flyvåpenet. Nordag vart oppretta for å utnytte norsk vasskraft og norske aluminiumsressursar til fordel for den tyske rustningsindustrien. Det tyske flyvåpenet hadde eit stort behov for lettmetall, og det tyske Luftfahrtsministerium stod for størstedelen av kapitalen i det nystarta selskapet.

Nordag sine planar i Noreg møtte motstand i den norske NS-regjeringa og Terboven ønskte heller ikkje å sette til sides norsk konsesjonslovgivning. 3. mai 1941 vart difor A/S Nordag etablert som eit norsk dotterselskap av det tyske Nordische Aluminium A/G. Det norske Nordag (A/S Nordag) var fullstendig dominert av det tyske Nordag, som kort tid etter skifta namn til Hansa Leichtmetall, ettersom det tyske selskapet fortsatt satt med heile aksjekapitalen. Etter ordre frå Göring skulle det nystarta A/S Nordag prioritere utbygging av anlegga i Glomfjord, Tyssedal, Herøya, Sauda og Tyin/Årdal.

Ein av grunnane til at Årdal vart prioritert var at utbygginga av Tyin-fallene allereie var godt i gang. A/S Nordag sine planar for Årdal var å ferdigstille Tyin kraftverk og bygge oksidfabrikk på Årdalstangen og elektrolyseanlegg for råaluminium i Veshagen i Øvre Årdal. Alle tre anlegga skulle stå ferdig våren 1942. I 1941 kjøpte A/S Nordag Tyin-fallene av Hydro for 17,5 millionar kroner, og tidleg på vinteren same året tok bygginga til.

Årdal vart omdanna til den største anleggsplassen i Noreg. Det vart laga tunnelar og vegar, blant anna mellom Årdalstangen og Øvre Årdal, slik at transporten vart betre organisert. Tyskarane bygde ein bombesikker kraftstasjon inne i fjellet, men frå lufta såg Årdal allereie bomba ut, og vart difor aldri eit mål for engelskmennene.

Aktivitetsnivået toppa seg fram mot sommaren 1942. Talet på tilsette ved anlegga hadde då auka frå nokre få hundre til nærare 5000 arbeidarar og funksjonærar. Nokre sivile tyskarar og danskar jobba ved anlegga, men det store fleirtalet var nordmenn.

Men framdrifta gjekk likevel seinare enn planlagt. Effektiviteten låg berre på 30-40% av det tyskarane var vande med frå heimlandet. Ein av grunnane til dette var at nordmennene heldt tempoet nede, slik at tyskarane ikkje kunne nytte det eksklusive metallet i krigen.

Occupation:
Einar Zinow var meldt arbeidsledig 10.desember 1941 ved Oslo arbeidskontor.

Residence:
Einar fikk jobb som vaktmester i en gård i Helgesens gate i 1943. Der bodde det tyske offiserer. Med jobben fulgte det en leilighet, som familien flyttet inn i, vekk fra den kummerlige kjellerleiligheten i Fjellgata 15.

Einar hadde ikke noe krav på seg å måtte være medlem i Nasjonal Samling (NS) for å få jobben, og det ble han da heller aldri. Det sto Ruth hardt på. Da fikk de heller bli boende i Fjellgata 15.

I Helgesens gate bodde familien fra mellom mai og desember 1943 fram til og med 1945, da familien måtte flytte fra leiligheten i Helgesens gate.

Einars søstre, Ragnhild og Astrid, satte ut et rykte om at Einar hadde blitt nazist, noe som ikke var tilfelle. Dette gjorde at Einar og Ruth ikke hadde noe mer omgang med Einars søstre og deres familier i årene som fulgte.

Residence:
Da familien måtte flytte fra leiligheten i Helgesens gate etter krigens slutt, fant de en ledig leilighet i Sorgenfrigata 29 på ca.40 kvadratmeter med 2 rom og kjøkken og dumpedo i trappoppgangen.

Ruth Eva fortalte at hun husket en fæl lukt i gården når septikkbilen kom og skrapte møkka fra 1.etasje, særlig ille luktet det i varmen om sommeren.

Einar og Ruth sov i dobbeltseng, mens William og Ruth Eva sov i barnesenger, senere jernsenger, som senere ble brukt som køyesenger på hytta i Sande. Deretter sov de 2 på sovesofa i stua. William terget Ruth Eva slik at far Einar sov sammen med William til slutt, mens Ruth Eva flyttet inn til mor Ruth.

Når de hadde overnattingsgjester, så sov de på stua.

Alle måltider ble inntatt ved kjøkkenbordet.

Telegram til Einars bursdag 21.oktober 1945 er skrevet til Sorgenfrigata 29 II.

I adresseboka for Oslo fra 1946 er Einar Skøien registrert boende i Sorgenfrigata 29, 2.etasje.

Han jobber i 1946 som vaktmann i Maritime.
Han jobber i 1947, 1948 og 1949 i American Scantic Line.
I 1955, 1960/1961 og i 1965/1966 er han registrert som kontrollør i American Scantic Line.

Einar hjalp til med plenklipp o.l. i Sorgenfrigata når vaktmesteren hadde ferie.

I julen 1963 fikk familien sin første TV.

Naboer i Sorgenfrigata 29:

Jørgine og Roald Kvam.
Familien Gerhardt Nielsen.

.
Denne leiegården ble byggemeldt i 1896 på en tomt utskilt fra Majorstuveien 49 ved den tyske arkitekt Rudolf Haeselich for tømmermester Strand. Gården er en hjørnebygning bygget i pusset tegl over tre fulle etasjer, og som mange av gårdene langs denne delen av Sorgenfrigaten har huset en sammensatt bygningskropp. Her domineres fasadene mot Sorgenfrigaten og Hammerstadsgate av brede, langt fremskutte risalitter, som gir det brukne hjørnet med dets små balkonger en særegen, tilbaketrukket rolle. Fasadene er meget beskjedent ornamentert, og kan ha vært noe rikere utsmykket opprinnelig. Gården fremstår i dag i et sparsomt, senklassisistisk uttrykk. Det var et av arkitektens siste arbeider før hans død.

Gårdens eier ved århundreskiftet var fru Hilda Hille. Hun var enke og pensjonist, og bodde i en av gårdens leiligheter med sine barn. Ved folketellingen 1900 hadde huset 37 beboere fordelt på 11 leiligheter. Blant enkens leieboere på den tiden var frihandler Barbro Bjørnsen, brødkjører Ole Ingvaldsen, postekspeditør Christian Levanger og tømmermester Karl Pettersen.

Name:
Grunnet at Einar ikke fikk jobb etter krigen, da folk på grunn av etternavnet trodde han var tyskættet, tok Einar morens pikenavn til nytt slektsnavn, Skøien.

Søknad ble sendt 19.november 1945, mens innvilgningen er datert 15.mars 1946.

Dette er påført kirkeboka (Paulus menighet) sammen med dåpsopplysningene.

Fra Norsk Lysningsblad 21.mars 1946:

Justisdepartementet har i dag utferdiget bevilling for Einar Zinow, Sorgenfrigt. 29, Oslo, til å anta navnet Skøien som slektsnavn.

Occupation:
Vaktmann (Maritime), står det i adresseboken fra 1946, og i attesten hans fra Moore & McCormack A/S.

Han fikk lønnsøkning fra 1.januar 1948:

Effective from January 1st 1948. your salary per month will be:
Base pay: 500,- + 60% index: 300,-. Gross pay: Kr. 800,-.
Moore & McCormack A/S.

Fra Einars pass datert 30.september 1949:
Stilling: Kontrollør.

Einar jobbet på brygga i Oslo for Moore & McCormack A/S og var med å ta imot båtene bl.a. med papirer. Her møtte han og ble venner med herr Aas. Herr og fru Aas ble gode venner av Einar og Ruth, og de var flere ganger på besøk på hytta deres i Sandefjord.

.
The Moore-McCormack Lines was a series of companies operating as shipping lines, operated by the Moore-McCormack Company, Incorporated later Moore-McCormack Lines, Incorporated and simply Mooremack, founded in 1913 in New York City.

The aftermath of the war had Mooremack owning 41 ships and in 1946 76 chartered ships from the US Maritime Commission.

Fra Timeline finner vi bl.a. disse med ankomster i Oslo:

4.april 1946:
Several Mooremack vessels have been assigned to transport United States citizens stranded abroad and foreign nationalists waiting under the immigration quota system. On outbound voyages, the vessels will carry replacement troops and civilian passengers. Passage will be restricted to necessary passengers, most of whom probably will be businessmen.
The ships involved are the S.S. Argentina which leaves on April 13 to Southampton; Marine Tiger and Robin Line leave on April 17 to Cape Town, South Africa, and the Marine Lynx leaves from San Francisco to Australia and New Zealand. On April 18 the Marine Flasher will leave to Bremen, Oslo and Gothenburg. On April 20, the Uruguay and Marine Perch will leave to Bremen, Oslo and Gothenburg.

22.november 1946:
The Mormacmail left on her maiden voyage to Oslo, Copenhagen, Goeteborg, Stockholm, Malmo, Helsinki and Gdynia. Captain Thor Sorenson will command the vessel which is the fifth of a group of seven C-3 type ships to be built for the company. She is assigned to the American Scantic Line service which provides eight sailings a month to Scandinavian and Baltic ports.

Event-Misc:
Her er svarene fra den 51-årige Einar på noen av spørsmålene:

Glad i? Min kone
Min hobby? Øvrevoll
Vil bli? Direktør
Favorittfilmstjerne? Jane Russel
Har husdyr? Fisker og fugler
Livrett? Kjød i mørke
Beste film? Tatt av vinden
Beste gave? Hansker fått julen 1953
Beste sted i verden? Oslo
Beste ukeblad? Alle kvinner
Søstre og brødre? 3 søstre (Ragnhild, 53- Astrid, 56- Fredrikke, 58 år), 2 brødre (Karl, 62- Ivar, 66 år)

Occupation:
Einar jobbet som kontrollør for Tally & Vakt på brygga i Oslo fram til 7.september 1961.

Lønn ved fratredelsen var kr. 4,94 pr.time.

Residence:
Høsten 1959 var Ruth, Einar og Ruth Eva på besøk hos Petter og Bjørg Nordahl på deres hytte i Sande. Mens de var der spurte Ruth om det ikke var flere tomter i nærheten som skulle bygsles bort, og det var det. En helg senere dro den lille familien Skøien ut igjen til Sande og ble vist tomtene av bonden Ove Flågan på Gyltesø gård. Der bestemte de seg for å bygsle tomten de senere kalte Furulund.

Det ble inngått avtale om bygsling av tomta Furulund mellom Ruth og Einar og bonden på Gyltesø, Ove Flågan, høsten 1959. Avtalen ble gjort for 100 år, og bygslingsbeløpet var på 100 kroner i året.

Fra Ove Flågan til Einar Skøien på Furulund i 99 år mot årlig avgift 100 kr. (Avisen Fremtiden 24.oktober 1961).

Vinteren som kom fikk de hjelp til å få kjørt opp materialer med hest av Dyrdal, som hadde et lite småbruk like ovenfor Gyltesø gård. Dette måtte gjøres om vinteren, mens det var snø, så hesten kunne dra materialene opp fra hovedveien og et stykke opp mot hyttetomten. Likevel ble det et godt stykke til de selv måtte bære de tunge materialene. Terrenget var bratt og materialene var tunge, så de holdt på å bære materialer hele den påfølgende sommeren.

Einar kjente en mann som var kyndig og som hjalp dem å sette opp reisverket til hovedhytta. Mens dette pågikk fikk de bo på hytta til Petter og Bjørg Nordahl i nærheten. Da reisverket sto ferdig, bestemte Ruth likeså godt at de skulle sette opp reisverk til et anneks også med det samme.

Trolig startet byggingen av hytta tidlig våren 1960, da William i et brev fra Gaza nevner dette:

10.juni 1960:

Hallo alle tre!
Takk for brevet jeg fikk i dag. Det var fint å høre dere har begynt å bygge på hytta, skulle ønske jeg kunne vært hjemme å hjelpt dere. Dere som hvet ossen tomta er kan sette navn på den...

Til hyttebyggingen fikk Einar tak i materialer gjennom jobben sin som vaktmann på brygga i Oslo. Han fikk - dønners - tunge planker/bord som ble brukt som balast på båtene. Disse ble til solide reisverk på begge hyttene. Materialer fra pakker med biler og bildeler ble brukt som ytterpanel på hyttene.

Da han begynte på NEBB fikk han tak i en prøveproduksjon av bølgeplater i metall, som ikke rustet og som ble for dyrt til å masseprodusere, som nå ble brukt som takplater på hyttene.

Occupation:
Gjennom sin nabo Gerhard Nilsen i Sorgenfrigata fikk Einar jobb på verkstedsavdelingen hos NEBB på Skøyen. Herr Nilsen jobbet på NEBB og spurte for Einar der.

Timelønnen hos Norsk Elektrisk Brown Boveri var ved fratredelsen 29.september 1972 kr. 11,88 pluss B.

Den 2.oktober 1972, får Einar et brev fra Oslo Trygdekontor vedrørende FTP-alderspensjon:

Av vårt kartotek ser vi at De fyller 70 år i år. Gjennom firmaet A/S NEBB har De fra 2/1-62 - 31/12-66 stått tilmeldt Fellesordningen for Tariffestet Pensjon.
For beregning av eventuell alderspensjon av FTP ber vi dem fylle ut vedlagte skjema og sende det til trygdekontoret sammen med dåps- eller fødselsattest.

Einar står nevnt i adresseboka i 1975/1976 som lagerekspeditør på NEBB.

Einar jobbet på NEBB frem til han gikk av med pensjon.

.
Frognerkilens Fabrik ble etablert i 1873. FF ble i 1906 overtatt av Sveitsiske Brown Boveri, og skiftet da navn. NEBB produserte komplett elektrisk utstyr for de fleste vannkraftanlegg i Norge. I tillegg produserte firmaet elektrisk utstyr og maskineri for NSB og til sporvogner og busser samt elektrisk utstyr til industrien.
Den første industrietableringen på Skøyen kom etter at Drammensbanen hadde åpnet i 1872. Året etter etablerte Frognerkilens Fabrik seg på de gjørmete områdene mellom Skøyen stasjon og Frognerkilen. Dette var starten på et stort industrieventyr.
Fabrikken ble i 1906 et datterselskap av sveitsiske Brown Boveri, og skiftet navn til Norsk Elektrisk Brown Boveri (NEBB). Virksomheten på Skøyen ble et av Norges største industriforetak. Utstyr til vannktraftproduksjon og elektriske lokomotiver var noe av det som ble produsert på NEBB på Skøyen. Gjennom ulike oppkjøp, samarbeid og felles eierskap i Brown Boveri-systemet og svenske ASEA inngikk NEBB etter hvert i en stort konsern som omfattet det meste av norsk elektroteknisk inndustri. I 1988 ble alt samlet under ABB, og produksjonen ble samlet på ABBs hovedanlegg på Slependen.
Det meste av bygningene på Skøyen ble forlatt i 1987. Bare noen få bygninger ble bevart, deriblant verkstedhallen fra begynnelsen av 1900-tallet, kontorbygg fra 1920-tallet og 1960-tallet, og noen eldre lave verkstadsbygninger i rød tegl som opprinnelig var haller for Skabo Vognfabrikk.

Residence:
Einar og Ruth flyttet etter brannen i Sorgenfrigata 29 til Ammerud. Dette var i februar 1968, hvor de fikk en 4-romsleilighet sammen med datteren Ruth Eva og dattersønnen Tor Kristian.

Occupation:
Etter at Einar ble pensjonist fra jobben på NEBB tok det ikke lang tid før han kjedet seg.
Etter circa 1/2 år begynte han å jobbe som bud for Merkur Boktrykkeri. Han jobbet ca. 2-4 timer hver dag for dem, og gikk med brev, dokumenter og pakker til diverse adresser i Oslo for dem.

Dette gjorde han i over 10 år, fram til han fikk slag sent i 1980-årene, og måtte slutte av helsemessige årsaker.

Utdrag fra et kort fra A.S. Merkur-Trykk 10.august 1989:

Kjære Einar Skøien!

Vi sender deg en hilsen med takk for alle de fine årene vi har hatt sammen...
Vi håper du blir så kjekk at du får lyst på en tur til oss igjen, men inntil videre sier vi fortsatt god bedring.

Med hilsen Åse Lund-Isaksen.

Illness:
Dattersønnen Tor Kristian forteller:

Vi var på bursdagsbesøk hos William og Berit på Abildsø, ikke så lenge etter at B-pappa hadde fått vite at han hadde sukkersyke. Tante Berit hadde laget en egen diabetikerkake til han, og den spiste han av. Men, etterpå så forsynte han seg likeså godt av sjokoladen som sto på bordet. Vi andre reagerte selvsagt, og Berit lurte på hvorfor hun hadde tatt seg ekstrajobben med å lage egen kake til han.

.
Diabetes type 2 er en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Sykdommen debuterer gjerne hos voksne over 40 år, og forekomsten øker sterkt med alderen. Men også stadig yngre mennesker får diabetes type 2, årsakene er mange og komplekse.
Personer med diabetes type 2 har fremdeles insulinproduksjon, men insulinet virker for dårlig (insulinresistens) og/eller det produseres for lite insulin i forhold til behovet. Insulin er et hormon som hjelper til med å transportere karbohydratene, som omdannes til sukker i kroppen, inn i cellene hvor det lagres til vi trenger det.

Diabetes type 2 er en alvorlig sykdom. Hvis man oppdager sykdommen og får behandling tidlig, vil sykdommen få et gunstigere forløp, og det er lettere å unngå komplikasjonene.

Utviklingen av diabetes type 2 kan være langsom med diffuse symptomer. Det kan derfor ofte gå lang tid før diagnosen stilles.

Rundt 350.000 nordmenn har diabetes type 2. Av disse regner vi med at nærmere halvparten har diabetes uten selv å vite om det. Antall nordmenn med diabetes type 2 er firedoblet de siste 50 år. Hvert år får anslagsvis 6.000–7.000 nordmenn diagnosen.

Behandlingen baserer seg først og fremst på opplæring til egenomsorg. For å holde blodsukkeret på et normalt nivå brukes forskjellige tiltak:

Justering av kostholdet.
Økt fysisk aktivitet.
Vektreduksjon hvis det er nødvendig.

Mange (ca.70%) personer med diabetes type 2 trenger blodsukkersenkende tabletter eller insulin i tillegg.

Kilde:
http://www.diabetes.no/Diabetes+type+2.9UFRnQ4P.ips.
Sist endret 10.april 2015.

Illness:
Dattersønnen Tor Kristian forteller:

Sommeren 1988 fikk jeg telefon fra mamma på jobben, Heigar & co. Bestepappa hadde kommet innom mamma på hennes jobb kl.14.00, etter at han hadde sluttet på sin jobb. Han hadde fortalt henne at han ikke følte seg så bra, og ville gå til sengs for en stund. Mamma ble mistenksom og spurte han ut.

Det kom frem at han kjente smerter i brystet og nedover venstrearmen. Han hadde kjent det fra morgenen av, men han måtte jo fullføre arbeidsdagen sin, med å gå budrunde i Oslo.
Han hadde fullført arbeidsdagen, men var betydelig redusert da han kom hjem. Mamma snakket med legen på Ammerud helsesenter og sa at Bestepappa måtte på sykehus. Han ble deretter sendt ned til Aker sykehus.

B-pappa ble sykemeldt en tid, men det viste seg snart at han ikke var i stand til å arbeide mer, noe han selv hadde håpet å kunne gjøre. Det var liksom ikke noe fullverdig liv for han å bare gå hjemme. Det å ha et arbeid å gå til, og kunne heve lønn, var sentralt i livet hans.

Einar fikk betydelig dårligere helse etter at han sluttet å arbeide. Han ble uvirksom, og brukte det meste av dagen til enten å se på TV fra godstolen sin i stuen (også prøvebildet!), eller å høre på radio mens han lå i sengen. Resultatet av lite mosjon og bevegelse var at han ble dårligere til bens, og måtte bruke stokk, og han fikk problemer med balansen.

Tiden fremover ble preget av at B-pappa ble mer sliten og distre. Han gadd oftere og oftere ikke å stå opp av sengen sin, og hvis han så gjorde, hendte det ofte at han sto opp på gal tid av døgnet. Dette krevde mye tålmodighet og krefter av mamma.

På hytta ramlet han og slo seg i ansiktet og brakk/skadet noen fingre, så de måtte ha legebesøk der ute. Han så meget forslått ut etter dette.

Buried:
Gravsted: Alfaset kirkegård i Oslo, sammen med hustru Ruth.

Under bisettelsen, som fant sted på Ammerudhjemmet, var det først orgelsolo, Air av Bach, deretter sang forsamlingen Kjærlighet fra Gud, Deg være ære og Så ta da mine hender før minnehøytideligheten ble avsluttet med orgelsolo Mot kveld av Agathe Backer Grøndal.

Urnenedsettelsen var 7.mai 1990.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 31.januar 1990:

Vår kjære pappa, svigerfar, farfar, bestepappa og oldefar Einar Skøien sovnet stille inn idag.
Oslo, 28.januar 1990.

William, Berit.
Ruth Eva.

Kjersti, Anders.
Tor Kristian og Anne.

Finn Harald.

Øvrige familie.

Bisettes fra kapellet på Ammerudhjemmet fredag 2.februar kl.9.45.

Einar married Ruth Lorentzen, "Zinow" / "Skøien" on 24 Jul 1932 in Chicago, Cook, Illinois, USA. Ruth (daughter of Oskar (Oscar) Lorentzen and Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen") was born on 17 Dec 1902 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 26 Jul 1903 in Johanneskirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 28 Aug 1984 in Aker sykehus, Sinsen, Oslo, Norge; was cremated on 03 Sep 1984 in Østre krematorium, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 04 Dec 1927, Petrus kirke, Oslo, Norge
• Occupation: 1961, Oslo, Norge; Rørlegger (Statsb.), bosatt i Nordtvetveien 9B, 1.etasje.

Notes:

Birth:
Sverre Ingmar var uekte barn av Karl Julius Hansen og enke Inga Marie Zinow.

Occupation:
Om dette er rette Sverre Ingmar Hansen. I adressebøkene står han nevnt som Hansen, Sv. I.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 10.juni 1972:

Vår kjære bror Sverre Ingmar Hansen døde 2.juni 1972.

Familien.

Bisettelsen har funnet sted.

Other Events and Attributes:

• Anecdote: 1913, Bygdøy, Oslo, Norge; Tennisspiller. Medlem av Oslo Tennisklubb da hun var 2 år gammel.
• Event-Misc: 16 Jun 1932, Nordstrand, Oslo, Norge; Oslomester i tennis damesingle klasse B.
• Event-Misc: Bef 1933, Oslo, Norge; Alpinist for Lottene.
• Event-Misc: Feb 1933, Oslo, Norge; Rykket opp i A-klassen som tennisspiller.
• Event-Misc: 19 Aug 1933, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; I utendørs-NM tapte Kiddy o 2.runde for Ada Werring, 1/6, 1/6.
• Event-Misc: 29 Aug 1934, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; 2.plass i NM utendørs etter Norgesmester Ada Werring, finaleresultat 2/6, 1/6.
• Event-Misc: 21 Aug 1936, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Utendørs-NM. Tap i 2.runde for Marie Heidenreich, 5/7, 1/6.
• Event-Misc: 19 Aug 1937, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Tap for Ada Werring 2/6, 2/6, i kvartfinalen i utendørs-NM.
• Event-Misc: 1938, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Klubbmester hos OTK i damer single.
• Event-Misc: 19 Aug 1938, Vestre Aker, Oslo, Norge; Utendørs-NM på Readybanene. Kiddy ble slått ut i 1.runde av Liv Arentz, 4/6, 2/6.
• Event-Misc: 20 Aug 1938, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Utendørs-NM. Tapte knepent for Lily Ditlev-Simonsen i kvartfinalen, 2/6, 8/6, 5/7.
• Event-Misc: 20 Aug 1940, Vestre Aker, Oslo, Norge; 2.plass i mixed double NM utendørs på Readybanene med makker Johan Haanes.
• Event-Misc: Abt 18 Aug 1946, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Tap i kvartfinalen i NM utendørs mot Ada Werring, 2/6, 6/2, 6/8.
• Event-Misc: 21 Aug 1947, Vestre Aker, Oslo, Norge; Utendørs-NM på Readybanene. Tapte kvartfinalen mot Laila Schou Nilsen, 6/1, 3/6, 2/6.
• Event-Misc: Apr 1948, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; 3.plass NM utendørs, bak Laila Schou Nilsen (1) og Gerd Aspestrand (2).
• Event-Misc: 9 Apr 1948, Skøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Tap i kvartfinalen i NM innendørs i Skøyenhallen, 1/6, 6/4, 5/7, mot Gerd Aspestrand.
• Event-Misc: 22 Aug 1948, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; 3.plass i NM utendørs, bak Laila Schou Nilsen (1) og Ida Wrede-Holm Bryde (2).
• Event-Misc: 16 Aug 1949, Njård, Oslo, Norge; Tap i kvartfinalen i NM utendørs for Jorun Kolloen, 3/6, 4/6.
• Event-Misc: 22 Aug 1950, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Tapte kvartfinalen i utendørs-NM for Laila Schou Nilsen, 5/7, 0/6.
• Event-Misc: 19 Aug 1951, Vestre Aker, Oslo, Norge; NM på Readybanene. Tap i dame-kvartfinalen mot Lill Lind, 1/6, 1/6.
• Event-Misc: 13 Aug 1952, Njård, Oslo, Norge; I NM utendørs tapte Kiddy i 1.runde for Lill Lind, 2/6, 0/6.
• Event-Misc: 12 Aug 1953, Holmenkollen, Oslo, Norge; I utendørs-NM ble det tap i kvartfinalen for Ruth Haukenes, 1/6, 0/6.
• Event-Misc: 11 Aug 1954, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; I utendørs-NM ble det tap i 1.runde mot seedede Astri Winther, 2/6, 6/3, 1/6.
• Occupation: 1956, Oslo, Norge; Tennisinstruktør for Kvinnelige Studenters Idrettsklubb fram til 1964.
• Event-Misc: 13 Aug 1956, Holmenkollen, Oslo, Norge; Utendørs-NM. Tap i åttendelsfinalen i single for Else Gahr, 3/6, 2/6.
• Event-Misc: 14 Aug 1957, Vestre Aker, Oslo, Norge; NM utendørs på Readybanene. Kiddy og datteren Lise deltok.
• Residence: Bef Dec 1957, Oslo, Norge; St.Halvards gate 25 A, 8.etasje.
• Event-Misc: 10 Aug 1958, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Utslått i 2.runde i utendørs-NM av Gudrun Christiansen, 7/5, 5/7, 6/8.
• Event-Misc: 17 Aug 1959, Njård, Oslo, Norge; Tapte i kvartfinalen for Liv Christiansen, 3/6, 6/3, 2/6.
• Event-Misc: 16 Aug 1960, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; NM utendørs: Tap i 2.runde for Liv Christiansen, 4/6, 6/4, 1/6.
• Event-Misc: 19 Aug 1961, Holmenkollen, Oslo, Norge; I utendørs-NM ble Kiddy slått ut av Laila Schou Nilsen i kvartfinalen, 2/6, 0/6.
• Occupation: Bef Nov 1966, Jar, Bærum, Akershus, Norge; Tennisinstruktør for de yngste, nybegynnere og juniorspillere i Jar Tennisklubb.
• Occupation: 1970, Oslo, Norge; Kontorfullmektig ved Universitetsbiblioteket.
• Residence: 1981, Oslo, Norge; Gustav Vigelands vei 7.

Notes:

Anecdote:
Tennisklubbens junioravdeling hadde ført en anonym tilværelse på de gamle Bygdøybanene. Trygve Smith tok seg av junioravdelingen, og hans barn Kiddy og Finn var nok stjernene.

Kiddy Smith fortalte:

Finn og jeg var 11 og 12 år da han startet junioravdelingen på Bygdø i 1923. Da ble det tennis for oss hele sommeren, og om vinteren var det skihopping for Finn. Han var prøvehopper i Kollen fra han var 12 år.

Først i 1929 fikk juniorene slippe til på Madserudanlegget. Da var Finn 17 år.

Event-Misc:
Noen resultater:

Oslo Turnforenings slalåmrenn i Kobberhaugsåsen, 12.mars 1933:

Vinner kl.1: Nora Strømstad, Ullern, 2.06
Kiddy Smith, Lottene, kom på 7.plass med tiden 2.18

Event-Misc:
Resultater:

Den 21.august ble det tap for Marie Heidenreich, 5/7, 1/6, i 2.runde. Aftenposten skrev følgende:

...I damesingle leverte Kiddy Smith et ypperlig første sett mot Marie Heidenreich, og var ikke mange point fra å vinne settet. Men hun falt betraktelig av i annet sett, som frk. Heidenreich vant stort...

I damedouble 1.runde 24.august ble Kiddy og hennes makker Bi Rustad slått ut av Liv Arentz og Elisabeth With med sifrene 0/6, 3/6.

Event-Misc:
Om kvartfinalen som ble spilt 19.august skrev Aftenposten:

...Ada Werring vant sikkert over Kiddy Smith som spilte friskt men ikke sikkert nok...

Dagen etter spilte Kiddy sammen med sin makker i mixed double, Axel Schmidt, mot Laila Schou Nilsen og Birger Andersen i semifinalen. Der ble det tap for Kiddy og Axel 4/6, 0/6.

Event-Misc:
I damedouble kom Kiddy og makker Ida Wrede Holm til semifinalen, der de tapte for Laila Schou Nilsen og Ada Werring, 4/6, 5/7. Schou Nilsen og Werring ble senere Norgesmestere.

Event-Misc:
I single ble Kiddy slått ut i 1.runde 10.august av Lissa Helsing med sifrene 4/6, 4/6.

Kiddy og Johan Haanes tapte finalen i mixed double mot Lissa Helsing og Johan Arnet med 5/7, 3/6.

Event-Misc:
Fra Aftenposten 19.august 1946:

...Ada Werring må slite mere for laubærene... i single hvor kampen mot Kiddy Darrel gikk helt til 8/6 i tredje sett. Riktignok ledet fruen 5/2 i det siste settet, men så halte fru Darrel i land 4 games på rad, under publikums jubel. Fru Werring har sikkert ofte følelsen av å fighte alene mot resten av verden enda det jo er nok av dem som etter hvert forstår å vurdere hennes prestasjoner. Men jubelen går til motstanderen, og på 6/5 for motstanderen (mistet) hun motet, og ville gi seg på grunn av krampe i benene. Bestemte seg så til å spille det ene gamet, hvoretter hun ikke alene utlignet, men også etterat nye baller var fremtryllet vant de to følgende games og semifinaleplassen etter en matchball som gikk uendelig lenge fra linje til linje inntil en lobb fra fru Darrel blåste ut. Det var beundringsverdig av fru Werring å vinne mot fru Darrel som spilte utmerket og taktisk riktig...

Event-Misc:
I Friheten fredag 22.august 1947 står det nevnt Kiddys resultater far 21.august:

Damesingle kvartfinaler:
Laila Schou Nilsen - Kiddy Darrel 1/6, 6/3, 6/2.

Mixed double kvartfinaler:
Lill Lind og Knut Vaage - Kiddy Darrel og Gunnar Skullerud 4/6, 4/6.

Event-Misc:
Kiddy tapte i semifinalen (damesingle) 6/2, 6/3 for årets Norgesmester Laila Schou Nilsen.

I Mixed double tapte Kiddy og Jessan Beer 7/5, 6/2 for Laila Schou Nilsen og Birger Brem.

Event-Misc:
I damedouble spilte Kiddy Smith sammen med Ingse Juel. De kom til semifinalen, der de 27.august måtte gi tapt for Lill Lind og Ida Wrede-Holm, 0/6, 3/6.

I mixed double ble det også tap i semifinalen. Selv om hun og makker Rolf Pape ytet sterk motstand (sitat Aftenposten), måtte de gi tapt for Laila Schou Nilsen og Birger Brem, 4/6, 5/7. Sistnevnte ble Norgesmestre dette året.

Event-Misc:
Tap i damedouble 17.august med makker Ada Werring mot doubleparet Ellen Loe og Solveig Sørensen, i det Aftenposten beskrev som en utholdenhetskonkurranse, 4/6, 6/3, 4/6. Aftenposten skrev videre:

...Duellene ble nu så langtrukne at det yngre paret, takket være bedre kondisjon, tok igjen motstandernes 4/2 ledelse i avgjørende sett.

Event-Misc:
Det ble også tap for Kiddy og makker Johan Haanes i mixed double 11.august for Astri Winther og Gunnar Sjøwall, 3/6, 2/6.

I damedouble tapte Kiddy og datteren Lise for Lill Lind og Lissa Fougner, 1/6, 0/6.

Event-Misc:
Kiddy ble slått ut i 2.runde etter tap mot Kristin Horn, 1/6, 6/1, 3/6. Fra Aftenposten 12.august 1957:

...I dameklassen klarte 17-åringen Kristin Horn å slå Kiddy Smith efter tre sett...

Sammen med datteren Lise stilte Kiddy i damedouble. De fikk for sterk motstand i 1.runde 14.august og tapte for Bera Stang og Kristin Horn med sifrene 4/6, 1/6.

Kiddy spilte kvartfinalen i Norgesmesterskapet 16.august i mixed double sammen med makker Henrik Lindemann. Motstandere var Lill Lind og Finn Søhol.

Event-Misc:
Sitat fra Aftenposten 11.august 1958:

...Den lengste damematch ble spilt mellom - tennismammaene - Gudrun Christiansen og Kiddy Smith. Førstnevnte vant 8/6 i tredje sett...

Event-Misc:
Kamper i NM 1959:

Mixed double med makker Rolf Leisner.

Event-Misc:
Den 17.august 1960 står det i Aftenposten:

...OTK-spillerne Kiddy Smith og Mads Skotner tok sett mot henholdsvis Liv Christiansen og Tor Skolem...

...Damesingle 2.runde:
L. Christiansen, Ready - K. Smith, OTK 6/4, 4/6, 6/1.

Occupation:
Notert som instruktør i alle fall fram til oktober 1970.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 6.november 1990:

Vår elskede mamma Kiddy Eldrid Bergljot Smith sovnet stille inn 2.november 1990 på Madserud sykehjem.

Lise, Finn, Stein.
Svigerbarn og barnebarn.

Bisettes i Vestre krematorium, gamle kapell, fredag 9.november kl.9.45.

Se donasjon.

Under donasjoner står det:

Ved Kiddy Eldrid Bergljot Smiths bortgang.
I stedet for blomster ønskes en gave til Madserud sykehjem, avd.3. Bankgiro 6034 05 29 610.

Eldrid married Andreas Storm Darrel on 27 Aug 1940, and was divorced before 1950. Andreas was born on 24 Mar 1916; died on 11 Sep 1981 in Oslo, Norge; was buried on 18 Sep 1981 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: Abt 1914, Bygdøy, Oslo, Norge; Tennisspiller.
• Event-Misc: Abt 1929; Uhell i skibakken førte til hjernerystelse og mer satsing på tennis.
• Event-Misc: 1930; Juniornorgesmester i tennis.
• Event-Misc: 1932, Oslo, Norge; Norsk tennisspiller i Davis Cup mot Monaco.
• Education: Bef 1933, Oslo, Norge; Otto Treiders Handelsskole.
• Occupation: 1933, Kjeller, Lillestrøm, Akershus, Norge; Flyvefenrik, Hærens flyveskole.
• Event-Misc: May 1933, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Norsk tennisspiller i Davis Cup mot Australia.
• Event-Misc: Abt Sep 1933; Norsk tennisspiller i Davis Cup mot Jugoslavia.
• Event-Misc: Bef 5 Mar 1934, Skøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Med på landslaget mot Sverige (tennis).
• Event-Misc: 30 May 1934, Stockholm, Sverige; Ny tennislandskamp mot Sverige.
• Event-Misc: 13 Jun 1934, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Med på landslaget mot Belgia.
• Event-Misc: Jul 1934; Finn utmerket seg med mange gode resultater i store turneringer utenlands.
• Event-Misc: Aug 1934, Budapest, Ungarn; Norsk tennisspiller i Davis Cup mot Ungarn.
• Event-Misc: Aft 20 Aug 1934, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Norgesmester i herrebouble sammen med partner Johan Haanes.
• Event-Misc: Bef May 1935; Finn fortsetter å utmerke seg med gode resultater i turneringer utenlands.
• Event-Misc: Bef May 1935; Norgesmester i herredouble innendørs med Johan Haanes.
• Event-Misc: Bef 17 May 1935, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Smith og Haanes slo Sverige 3-2 i 1.runde i Nordisk Cup.
• Event-Misc: 23 Jun 1935, London, England; Deltok i Wimbledon-turneringen i tennis.
• Event-Misc: Jul 1935, Båstad, Skåne län, Sverige; Finn Smith feiret seire i Båstad-turneringen i tennis.
• Event-Misc: Jul 1935, København, Sjælland, Danmark; Vant Nordisk Cup mot Danmark i tennis (sammen med Johan Haanes).

Notes:

Christened:
Gudfar var onkel Adolf Zinow.

Event-Misc:


Event-Misc:
Da Finn var 17 år, da juniorene endelig fikk slippe til på tennisanlegget på Madserud, gjorde han seg ikke bemerket i juniorturneringene. Årsaken lå i at han hadde vært uheldig i skibakken og hadde pådratt seg alvorlig hjernerystelse. Han hadde fått brudd på hjerneskallen, og lå lenge på sykehus.

Finn ville nemlig bli Holmenkollen-hopper som sin far og sine onkler, og var prøvehopper i Kollen fra han var 12 år gammel.

Etter uhellet i skibakken ble det mer tennis, også om vinteren. Hans far fikk bygget en tennishall på toppen av Automobilhuset i Bygdøy Allé, og vinteren 1929-1930 vant Finn en juniorserie over Johan Haanes. Om høsten slo han Haanes i finalen i junior-NM.

Event-Misc:
Finn-Trygve Smith representerte Norge i Davis Cup i perioden 1932 til 1934.

Fra Norge i Davis Cup:

... Norge deltok i deres første Davis Cup i 1928 der Torleif Torkildsen tok Norge sin første seier hjemme i en 1-4-seier mot Ungarn. Torkildsen var en viktig funksjon fra Norge sin side i de tidlige sesongene med en 1-9-historie mellom 1928 og 1932.

I 1932 fikk Norge hjemmekamp i Davis Cup, denne gang mot Monaco, og kampene ble spilt på centercourten hos OTK på Madserud. Finn Smith var en av de norske spillerne.

Med ordene til Johan Haanes:

...det var heldig for Finn Smith og meg at våre forgjengere var så mye eldre enn oss. Uttagningskomiteen var på utkikk etter unge, nye spillere, vi fikk hoppe inn på nesten ledige plasser...
Vi slapp ikke til i single med en gang, men debuterte i doublekampen mot Monaco i 1932. En dårlig debut forresten. Særlig tapte vi mange baller på fotfeil i serven...
Det verste var at ingen fortalte oss hvilke feil vi gjorde, og der fikk vi oss en litt dyrkjøpt erfaring med en gang...
Jeg skammer meg over å innrømme at jeg ikke kjente fotfeilsreglene, og det gjorde ikke Finn heller. Men det varte ikke lenge før vi kunne dem.
Finn var snar til å rehabilitere seg. I en ekstrakamp etter doublen slo han den ene av monegasserne, Landau.

Johan Haanes fikk også sjansen selv til å møte en annen av monegasserne i en singlekamp, nemlig Gallépe, men tapte. Haanes var nervøs, hadde repekt og spilte dårlig. Og Haanes skrev om det som skjedde deretter:

...og hvor liten grunn det var for meg til å synes det var så vanskelig, det viste Finn meg dagen etter.
Ham slo han regelrett i en ekstrakamp, og det var nok en liten porsjon gremmelse blandet opp i min glede over Finns gode spill. At han skulle greie seg så mye bedre enn meg! Det var lærdom og inspirasjon på samme gang.
Lærdom fordi Finn viste at det gikk å gjennomføre ens eget spill selv mot en utlending med navn...
Og det var inspirasjon fordi jeg kjente hvorledes Finns tennis gjorde et hopp - det var noe som måtte tas igjen!

Kilde:
http://tennisavisen.no/norge-davis-cup/
1001 tenniskamp, av Johan Haanes, utgitt i 1942.

Event-Misc:
Fra Norge i Davis Cup:

I midten av mai 1933 var det Australia som var Norges Davis Cup motstander. Igjen gikk kampene på centercourten på Madserud, og igjen var Finn Smith en av de norske spillerne. Australierne laget oppvisning. Smith fikk dog sett mot Quist.

Kilde:
http://tennisavisen.no/norge-davis-cup/

Event-Misc:
Fra Norge i Davis Cup:

På grunn av omlegging av systemet slik at innledende runder skulle spilles sesongen før, ble det allerede høsten 1933 ny Davis Cup kamp for Norge, med Jugoslavia som motstander. Norge tapte 0-5.

Norge rykket dermed ned til kvalifiseringsrundene etter 1933.

Kilde:
http://tennisavisen.no/norge-davis-cup/

Event-Misc:
I mars ble Finn Smith tatt ut på landslaget i kamp mot Sverige, men tapte uten å ta noen sett i single. Derimot leverte han og Haanes en parktfull innsats i double og tapte knepent med kun 9-11 i siste sett.

Event-Misc:
Norges Tennisforbund feiret 25-års jubileum, og fikk låne Madserud-anlegget til å arrangere en landskamp mot Belgia, med kronprinsparet for første gang på tribunene. Finn Smith slo belgiern Pierre Geelhand i 4 sett.

I 1934 ble det revolusjon i antrekket spillerne brukte på tennisbanen. Shodukket opp i utlandet, og snart var det etterlikninger i Norge. Damene fulgte også etter, til store protester fra mange hold. Det ble 3 retninger: De som lanserte foldeskjørtbuksen, de som holdt på kjoler og de som viste seg i diminutive (meget små) bukser.

Event-Misc:
Johan Haanes skrev i boken sin - 1001 tenniskamp - i 1942:

Det ble forsøkt et nytt system med Davis Cup-turneringen, og etter det skulle vi spille mot Ungarn i begynnelsen av august 1934. Ellers pleide jo Center Court'en på Madserud så vidt være snøbar når Davis Cup stod for døren. Men nå hadde vi lang, god tid til forberedelser. En liten turne på forhånd skulle sette oss i full form, og skjønt vi ikke tenkte innfinne oss i Budapest før i begynnelsen av august, startet vi midt i juli.
Finn og jeg reiste alene...

Vi sov oss fram til Stockholm, til en badstue på Sturebadet, en treningstime oppe på Østermalms Tennisstadion og en hyggelig lunsj med gode, svenske tenniskamerater som ønsket oss lykke på ferden.

Så kom en lang båtreise over Østersjøen. Tre dager var vi om bord, en fin reise i strålende vær, men kjedelig. Vi var i form, lengtet etter anstrengelser, og her ble vi dradd inn i et riktig latmannsliv... En nyter ikke en slik sjøreise på den riktige måten når anstrengende idrett forestår. Vi skulle nemlig spille bykamp mot Zoppot og deretter en turnering på samme sted som et ledd i forberedelsene for det riktig alvorlige nede i Budapest...

Bykampen var lettere enn beregnet. Byen har en virkelig god spiller, og han var ikke med. Men i turneringen var det hard konkurranse og mange kamper. Særlig husker jeg en doublekamp mot et polsk par, en kamp vi absolutt burde vinne. Men vi spilte så dårlig. Vi fikk første sett, tapte annet og i tredje ledet polakkene 5/3. Da begynte vi plutselig begge to som på kommando å spille skikkelig tennis. Vi vant 16 baller mens polakkene vant en, og sikret oss dermed retten til å være med i en finale. For i single kom vi ikke lenger enn til semifinalen. Vi merket litt spilletretthet den siste dagen da vi tapte doublefinalen, og det lovet ikke godt for Budapest. Men det var ennå god tid til hvile...

Reisen gikk videre til Lodz i Polen. Vi tilbrakte noen riktig hyggelige dager, men tennisen var temmelig enkel. Det var bykamp, men de polakkene vi møtte var langt unna første klasse. Vi måtte spille oppvisningskamp oss imellom for å få vist jevnt spill.

Gjennom flate strekninger i Polen, gjennom norsklignende daler i Tsjekkoslovakia, og så endelig - Budapest!

Davis Cup kampen mot Ungarn endte med 3-2 seier til ungarerne.
Etter denne kampen spilte de 2 en turnering i Budapest, så deres opphold var i alt på 14 dager i byen. Deretter måtte de 2 hjem til Norge.

...Datoen for Norgesmesterskapet kunne ikke forandres. Den tvang oss hjem til Oslo, selv om vi mest av alt hadde ønsket å ta imot en invitasjon vi fikk til nok en uke med ungarsk tennisliv.

Event-Misc:
Fortalt med Johan Haanes' ord:

Hotellet var pent og komfortabelt, maten var god og noen minutters spasertur gjennom en vakker park brakte oss fram til valplassen, en herlig rød bane nedsenket i terrenget. Nettopp en slik bane som innbyr til førsteklasses tennis. Og likevel spilte vi redselsfullt den første treningstimen.
Våre motstandere var nettopp ferdige med sin trening og slo seg ned rundt banen for å kikke på oss. De fulgte interessert med, men bare i noen få minutter. Så begynte praten, noen av dem lo, og vi trodde det var av oss. I alle fall merket vi siden en fornærmelig mangel på respekt for tennisen vår. Men det bare styrket viljen til å gjennomføre hva vi ble enige om like etter den fatale treningstimen: Nytte de fem dagene så fornuftig at vi kunne gi dem en overraskelse den fredagen kampene skulle begynne.
Og vi gjennomførte det programmet vi la opp. Rolig, regelmessig liv med mye søvn og lett ballslåing inntil sikkerheten begynte å komme. Ingen anstrengelser, ingen forsert trening...
Det gikk framover med treningen, men langsomt. Vi forsøkte å huske på grunnreglene, så godt på ballen, bøyde knærne godt og konsentrerte oss om hvert slag...

Jeg trakk Gabory i første kamp, mens Finn skulle spille mot Straub etterpå. Den ungarske kapteinen foreslo at kampene skulle gå i omvendt rekkefølge, det ville ha betydning for publikumsbesøket... det var Gabory de helst ville se.

Det var stekende varmt de dagene, og Finn og jeg tålte varmen omtrent like godt... men av ungarerne kunne mørkhårete, sigøynerbrune Straug ikke få det varmt nok, mens Gabory gjerne gikk lange omveier for å holde seg i skyggen. Da vi gikk med på endringen av programmet, fikk Straub nettopp den varmen han ønsket, mens Gabory fikk spille i den litt kjøligere ettermiddagsluften...

Jeg satt ved siden av ham (den ungarske kapteinen) under Finns kamp, og det var morsomt å se hans overraskelse da det gikk opp for ham at Finn Smith fra Norge var tennisspiller.
Smith er en stor og gledelig overraskelse, sa han høytideligere enn jeg noensinne hadde sett ham, og jeg forstod han var glad over det. Enda Straub tydelig lå under i spillet ute på banen... Men han likte seg i den dirrende hete luften, og det gjorde ham ikke noe å løpe fra den ene siden til den annen og returnere Finns baller som hadde god lengde, og ofte satt der de skulle. Det er sikkert noe i det at lyse mennesker dårligere kan utholde varmen. Den knekket iallfall Finn i den kampen, og en enkelt uhyre viktig ball hjalp til.

Finn leder kampen med to sett mot ett, det står 4/3 og 30/15 i det fjerde settet, og Finn server. Etter en liten ballveksling driver han langt og hardt ned i backhandhjørnet til Straub og følger opp til nettet. Straub når ballen, men returen er svak og hans posisjon håpløs. En enkel volley skulle nå skaffe Finn 40/15, nesten 5/3 ledelse og de aller beste utsikter for en sluttseier. Og så setter han den enkle volleyballen minst fem meter utenfor Straubs rekkevidde, men også en liten centimeter utenfor linjen. Jeg ser hvorledes Finn legger seg over nettet og fortvilet stirrer etter ballen som ikke vil lystre. Han mister både gamet og den lille rest av motstandskraft mot varmen, som sikkert ville greidd noen game til i medgang. Men nå var det ingen krefter igjen som kunne hindre Straub i å ta det fjerde sett og deretter det femte som han ville.

Johan Haanes tapte sin singlekamp mot Gabory, men de 2 tenniskameratene fra Norge halte i land en seier i doublekampen. Siste dagen delte de 2 landene seierene slik at Ungarn til slutt vant Davis Cup kampen 3-2.

Fra Norge i Davis Cup:

Norge rykket ned til kvalifiseringsrundene etter 1933, men viste sitt beste resultat i august det neste året (1934), takket være god innsats av Finn Smith og Johan Haanes, med et knepent tap på 2-3 i det 3. møtet med Ungarn.
Finn Trygve Smith fikk en 2-setts ledelse i første runden, men Emil Gabori beseiret Smith i finalen og vant spillet for Ungarn.

Kilde:
http://tennisavisen.no/norge-davis-cup/
1001 tenniskamp, av Johan Haanes, utgitt i 1942.

Event-Misc:
Noen resultater:

I Bremen tok Finn Smith og Johan Haanes 3.premie i herredouble, og 2.premie i en internasjonal double-turnering i København.

Event-Misc:
I Norgesmesterskapet innendørs tapte Finn Smith i finalen i herresingle. Vinneren ble Dick Bjurstedt. I herredouble tok Smith og Haanes pokalen.

Event-Misc:
Kampen mot svenskene syntes å ville bli jevn, som Johan Haanes skrev i 1942:

Svenskene stilte med Kalle Schrøder og Sven (Fimpen) Nystrøm, mens Finn og jeg spilte for Norge. Kalle var vant til å vinne kampene sine mot oss - derimot var vi vant til å slå Fimpen. Teoretisk skulle doublen avgjøre det. Men Finn og jeg hadde ikke fått noe sving på samspillet, og skjønte det ville være vanskelig å greie den. Vi la ingen slagplan, var bare bestemt på å anstrenge oss for å gjøre sakene best mulig. Begge gikk vi med et uutalt håp om å ta den høythengende skalpen til Kalle.

Første kampen gikk etter programmet. Jeg slo Fimpen i fire sett...
Dennegang var det Finn som kom til banen omtrent samtidig med meg... og som fikk den lange ventetiden. Han gikk ned og kikket litt på kampen, men ikke lenge...

Ventetiden influerte ikke noe på Finns spill, for han gav Kalle en kamp som denne ikke hadde drømt om. Begge spillere hadde sine perioder hvor de dominerte, innimellom kunne Finn ta 5 elle 6 game på rad fra den fryktede svensken... Dommeren gav et jevnt uttrykk for det ujevne spillet da han proklamerte to sett til hver, og så begynte et sett med intens spenning, dobbelt spennende for innvidde, som kjente avtalen mellom kapteinene. Det var blitt sent og kampen skulle brytes kl.9, uansett hvordan stillingen var.
Det var Kalles tur til å spille godt, og det så ikke lyst ut da han ledet 5/1. Men så snur bladet seg. Finns tennis synes inspirert, alt lykkes for ham og det får sitt uttrykk i protokollen. En, to, tre, fire game tar han på rad. Det eneste som syntes å kunne ta fra ham kampen var klokken, og den gjorde det. På à 5 rakte Østberg, det svenske lags kaptein, armen i været som tegn på at kampen skulle brytes. Bittert for Finn, men slik er nå engang reglementet.
Finn spilte ikke så godt dagen etter. Kalle vant det siste settet, som ble spilt helt om, og svenskene vant doublen. Og dermed så det igjen nokså mørkt ut. Vi var enige om det, Finn og jeg, der vi satt på Frogner kino og slappet av etter stridene.
Og så gikk det likevel... da det ikke var riktig den samme fresen over Kalle, ble det seier for meg...
Det avgjorde kampen, for tidligere samme dag - det var enda 17.mai - hadde Finn slått Fimpen...

Det var fullpakket på tribunene på siste matchdag, 17.mai, da Finn Smith slo Sven Nyström og Johan Haanes slo Kalle Schröder.

Kilde:
1001 tenniskamp, av Johan Haanes, utgitt 1942.

Event-Misc:
I 1935 fikk Finn Smith vist hva han dugde til som tennisspiller. Før denne tiden hadde artium og virksomheten i Flyvåpenet tatt mesteparten av tiden.

Finn-Trygve Smith og Johan Haanes spilte i Wimbledon-turneringen sommeren 1935. Finn og tenniskamerat og -konkurrent hadde vært reisende i tennis, og hadde minner fra en rekke turneringer rundt om i Europa. Johan Haanes skrev i 1942:

...hadde truffet og spilt mot en del kollegaer i reisendebransjen, og kjente oss ikke så utenfor da vi kom til Wimbledon som spillere.

I 1.runde 23.juni møtte han en av verdens 10 beste spillere, iren George Lyttleton-Rogers nærmere 2 meter høy, selvsikkerheten i egen høye person; beskrevet av Dick Bjurstedt.

Johan Haanes skrev i 1942:
Det er vanskelig å komme fra en-tous-cas banene hjemme til graset i Wimbledon. Det tar tid å venne seg til det, men for oss ble det bare to dager, og den ene dagen regnet det.
Vi ventet derfor ikke for mye av kampene den første dagen, spesielt da Finn skulle møte den dyktige irlenderen Lyttleton Rogers. Vi bodde på samme hotell som han, og kvelden før kampen kom han inn til oss og fortalte om en oppvisningskamp han hadde spilt samme dag. Han var uhyre tilfreds: I played very well!
Og vi forstod godt at han anså Finn som et morsomt lite hinder på veien videre fram. Lite ante han om de store overskriftene i avisene to dager senere: Ukjent nordmann slår berømt irlender.
For Finn slo ham i en riktig maratonkamp i den stekende solen. Det var kamp som tok på. Alle fem settene ble spilt, og hver eneste ball var anstrengende. Finn løp opp de best plasserte ballene, han løp mange kilometer, for han ville bort i hver eneste en. Han ble trettere og trettere, men at kampen synbarlig tok like mye på irlenderen var en oppstiver.

Kampdagen var det en kvelende varme, men Finn var veltrenet, mager som en jakthund og kunne løpe i det uendelige, skrev Dick Bjurstedt. Rogers ble etter hvert så trett at han la seg på ryggen under dommerkrakken når de byttet side.

Johan Haanes beskrev tilstandene:
Etter tredje settet slengte de seg ned på grasmatten, men dommeren kommanderte dem opp. Det er ingen pause etter tredje sett i Wimbledon.

Etter en meget lang, tett og underholdende 3-timers kamp sto den unge nordmannen Finn Trygve Smith igjen som en meget populær vinner. Kampen gikk i hele 5 sett: 5-7, 6-1, 6-3, 9-11, 6-4.

Johan Haanes spilte seg sin 1.rundekamp samtidig:
Selv ble jeg opptatt på en bane i nærheten, men den jevne kampen hadde samlet mange tilskuere, og Finn hadde sympatien. Jeg kunne følge utviklingen av kampen etter bifallsytringene, og var ikke i tvil om hvem som hadde vunnet da jeg hørte bifallet til slutt.
Det var nesten en for kraftig påkjenning for Finn. Hvor hard påkjenningen hadde vært, forstod jeg først sent på kvelden. Vi gikk og samlet krefter for morgendagen på grasplenen i Hyde Park da han plutselig utbrøt: Nå først kan jeg tenke helt klart igjen.

Dagen etter var de engelske avisene fulle av overskrifter om - The English-sounding, American-looking Mr. Smith from Norway.

George Lyttleton-Rogers (10 July 1906 – 1963) was an Irish tennis player, promoter and coach.
He won the Irish Championships title 3 times, (1926, 1936-1937). He was the Canadian and Argentine champion as well. He was a 3 times runner-up for the Monte Carlo Cup. In 1931 he was the 11th on the French rankings.
At the peak of his career in 1932 his play was observed by Great Britain's then active Davis Cup player Nigel Sharpe, who described Rogers as the tallest man on the field at the time who took advantage of his height. In baseline game his reach advantage came into picture and was very effective against passing shots. When it came to volleying he lacked the sufficient quickness to cover the net at its full length and moved uncomfortably in the forecourt. So he was one of the few baseliners of his time. His hit the ball flat and with a short swing. His first serve had great speed, while the second was rather a kick-serve, which showed to be his weakness. His forehand drive was strong and his overhead smashes were fine enough. In doubles he positioned himself between the T-line and the baseline, which was an unordinary gameplan.

I 2.runde 24.juni møtte Finn Smith amerikaneren John van Ryn, og tapte 6-3, 6-0, 6-2.

Johan Haanes beskrev Finns 2.dag i Wimbledonturneringen i sin bok i 1942:
Svært mange tilskuere hadde samlet seg for å se sensasjonsmannen Smith fra Norge da han stilte opp mot den berømte amerikaneren va Ryn. Det er forståelig at Finn ikke kunne innfri forventningene. Spillet var pent, men uten brodd, og han manglet viljen til å gjøre noe. Alt tydet på at kampen fra dagen i forveien satt i kroppen og nektet den å fungere som den skulle.

I 3.runde måtte John van Ryn gi tapt for han som senere vant dette årets Wimbledon-turnering, Fred Perry.

John Van Ryn (June 30, 1905 – August 7, 1999) was an American tennis champion of the 1930s. Van Ryn won the Men’s Doubles at Wimbledon 3 straight years (1929–1931). He took 2 of the titles with Wilmer Allison and won the 3rd with George Lott. In 1931, he was also successful with Lott at the French Championships. He became the first male player to win the French, British and American doubles titles when he won the 1931 U.S. National Championships with Allison. Van Ryn had an excellent record when he competed for the United States in Davis Cup, winning 22 of 24 encounters in a period of 8 years. He was inducted into the Tennis Hall of Fame in 1963.

Den andre norske deltageren, Johan Haanes, vant også sin 1.runde kamp mot engelske Jack Harrison, 6-4, 6-4, 0-6, 6-4.
I 2.runde måtte Johan Haanes gi tapt mot engelske Henry (Bunny) Austin med settsiffrene 2-6, 0-6, 2-6.

The Men's single final:
Fred Perry successfully defended his title, defeating Gottfried von Cramm in the final, 6–2, 6–4, 6–4 to win the Gentlemen's Singles tennis title at the 1935 Wimbledon Championships.

I herredouble ble det tap i 1.runde for det norske doubleparet Smith/Haanes for engelske Don Butler/Bobby Meredith i en kamp som gikk over 4 sett: 4-6, 6-8, 6-0, 2-6.

The Men's double final:
Jack Crawford and Adrian Quist defeated Wilmer Allison and John Van Ryn in the final, 6–3, 5–7, 6–2, 5–7, 7–5 to win the Gentlemen' Doubles tennis title at the 1935 Wimbledon Championship.


The 1935 Wimbledon Championships took place on the outdoor grass courts at the All England Lawn Tennis and Croquet Club in Wimbledon, London, United Kingdom. The tournament ran from 24 June until 5 July. It was the 55th staging of the Wimbledon Championships, and the third Grand Slam tennis event of 1935.

Link til filmer fra Wimbledon 1935:

https://www.bing.com/videos/search?q=wimbledon+1935&view=detail&mid=FA09B610BDE42282936BFA09B610BDE42282936B&FORM=VIRE

https://www.bing.com/videos/search?q=wimbledon+1935+men&&view=detail&mid=1BFFABCBF4DC9C3055EB1BFFABCBF4DC9C3055EB&&FORM=VRDGAR

https://www.bing.com/videos/search?q=wimbledon+1935&qpvt=wimbledon+1935&view=detail&mid=7DAF108DADDE649315E07DAF108DADDE649315E0&&FORM=VRDGAR


Kilde bl.a.:
http://www.atpworldtour.com/en/players/finn-trygve-smith/su81/overview
http://www.wimbledon.com/en_GB/scores/draws/archive/1935/MS/r1s1.html
1001 tenniskamp, av Johan Haanes, utgitt 1942.


Event-Misc:
Finn spilte godt i Nordisk Cup mot Danmark i København i juli 1935.

Dick Bjurstedt forteller:

Med stor selvtillit lovet han å slå både Poul Henriksen og Einer Ulrich uten å avgi sett. Lagkaptein var Torkild, som for å sikre disse kampene veddet kr. 10,- på at Finn slett ikke kunne greie det. Så glad over å tape et veddemål har nok Torkild aldri vært før.

Johan Haanes skrev i sin bok 1001 tenniskamp i 1942:

I doublen hadde vi igjen spilt dårlig (fra kampen mot Sverige), og det samme gjentok seg i finalen om Nordisk Cup mot Danmark i København. Og det enda vi i mellomtiden hadde sittet og studert fenomenale doublekamper borte i Wimbledon. Så skitt gikk doublen at vi bestemte oss for å forsøke en gang til - i Båstad - og hvis det ikke gikk, skulle vi se oss om etter nye partnere.

Finn vant imidlertid to singlekamper i København, over Einer Ulrich og Poul Henriksen, mens jeg vant en, og det var nok til at vi tok Nordisk Cup for annen gang.

Event-Misc:
Johan Haanes skrev i sin bok 1001 tenniskamp i 1942:

...at vi bestemte oss for å forsøke en gang til - i Båstad - og hvis det ikke gikk, skulle vi se oss om etter nye partnere...

Lite ante vi dengang at Båstadturneringen skulle bli den siste vi spilte sammen. Derfor er det dobbelt hyggelig å tenke på at spillet gikk så godt. For vi gikk sammen igjen. Bestemte oss for å ligge klistret på nettkanten så sant vi hadde høve til det, og spille hard, offensiv double.
Vi kjente at det begynte å gli i det første settet mot Østberg og Malmstrøm, som vi vant med 16/14, og senere gikk det bedre og bedre.
Best i finalen mot Ollif og Stefani - en engelsk-italiensk kombinasjon - som vi hadde det hell å vinne over etter fire jevne sett. Vi ville aldri greidd det gvis vi ikke hadde spilt så elendig i København. Nederlag er nødvendige.

Takk for ditt spill, Finn, og for alle de andre!

Died:
Omkom i en tragisk flyulykke som kostet 2 av hærens flygere livet. Ulykken skjedde ved Borgen meieri i Ullensaker.

Flyet hadde kretset over området en tid. Det fløy meget lavt, like over taket på meieriet.
Flyet, en Tiger-Moth 155, tilhørte en avdeling som lå på Gardermoen for å delta på store manøvre der. Det viste seg at flyverne drev såkalt blindflyvning da ulykken skjedde, det vil si at det bare ble flydd etter instrumenter.

Flyverne hadde sagt de bare skulle være borte et kvarters tid. Ulykken inntraff omtrent 10 minutter etter starten.

Et øyenvitne fortalte Sarpsborg Arbeiderblad at han så flyet komme i lav høyde og i stor hastighet mot den tykke telefonkabelen, som den kjørte inn i.
Et kort øyeblikk ble flyet hengende på den ene vingen, men styrtet ned når vingen ble revet løs. Vingen ble hengende igjen på telefonkabelen en stund.
Flyet tok straks fyr da det traff bakken, og flammene gjorde det umulig å komme til flygernes redning.

Øyenvitnet fortalte at han tydelig så flyvernes ansikter, og hevdet bestemt at de må ha vært drept allerede ved sammenstøtet med telefonkabelen. Skogen rundt krasjstedet tok også fyr, men det lykkes å få slukket varmen etter kort tid.

Da ilden hadde lagt seg og man kom til flyet, så de at flyverne satt fastsurret i maskinen, helt forkullet og ugjenkjennelige. Det var ikke mulig å identifisere dem, men nummeret på flyet og en påfølgene telefonsamtale med de som hadde fortegnelsen over flyene, konstaterte de at flyverne var fenrik Finn Trygve Smith og sersjant Erling Meinstad.

Straks ulykken ble meldt til Kjeller flyplass ble det sendt en ambulanse for å hente de 2 flyvernes forkullede lik.

Tennisspiller og konkurrent av Finn, Dick Bjurstedt, forteller:

Da NM skulle spilles i august, var Finn ikke med. Han var fenrik i Flyvåpnet, og skulle på manøver. Den 2.august møtte jeg Magnus Stærnes i Akersgaten. Han så uvant alvorlig ut. Jeg ser du ikke har hørt det, sa han med tårer i øynene. De sa i radioen at Finn hadde falt ned.
Med Finn mistet vi en strålende kamerat.

Fra dødsannonsen i Aftenposten 22.august 1935:

Vår inderlig kjære sønn og min elskede bror Finn Tryggve Smith døde plutselig fra oss den 20.aug.

Gudrun Smith (f.Zinow), Trygve Smith.
Kiddy Smith.

Bisettelsen foregår i Det nye krematorium fredag kl. 2.

Om flytypen, Tiger Moth:

Tiger Moth, eg. de Havilland D. H. 82 Tiger Moth, propelldrevet biplan, sannsynligvis det mest berømte skolefly i flygningens historie. Fløy første gang 1931. Mer enn 4200 ble bygd i Storbritannia, ytterligere nesten 3000 i Australia, Canada og New Zealand. Vingespenn 8,9 m, lengde 7,3 m, største startvekt 803 kg, største hastighet 175 km/h.

Tiger Moth er en videreutvikling av deHavilland D.H.60 Moth. De første D. H.60 Moth i Norge var 10 fly som ble laget på lisens ved flyfabrikken på Kjeller for Hærens Flyvåpen. I det sivile ble 13 fly benyttet, hvorav fire kjøpt fra Hæren. Fra 1933 til 1937 ble 38 Tiger Moth bygget på lisens på Kjeller.

Buried:
På flyveskolen på Kjeller ble det utenfor kontor- og verkstedsbygningen reist en bauta i 1924 over forulykkede flyvere. En av disse var Finn Trygve Smith, 20/8 1935.

Johan Haanes skrev i sin bok - 1001 tenniskamp - utgitt i 1942:

I disse årene fikk jeg en tenniskamerat - Finn Smith. Det ble et stort tomrom i norsk tennis da han styrtet ned med sitt kjære fly og ble drept. Tomrommet etter en av de beste spillere vi noen gang har hatt, den mest populære, og etter en god kamerat. Vi savner ham ennå...
Finn ble en ny inspirasjon... det var en egen tone over de første kampene våre - små bitre oppgjør. Oppgjørene ble alltid like bitre. At vi senere ble bestevenner kunne ikke hindre det. Det var ingen jeg heller ville slå enn Finn, og jeg vet at han hadde det på samme måte.
En innendørs serie på Skøyen for gutter under 18 år i 1928 endte med at Finn og jeg spilte den avgjørende kampen. Finns venner var linjedommere, og da Finn ledet med 6/4 og 4/0, lenet en av dem seg fram og hvisket litt ironisk til en annen: Og disse som skulle være så jevne!
En irriterende replikk, ingen vennlig oppmuntring kunne hjulpet bedre. Jeg besluttet å gjøre et siste desperat forsøk på å vinne kampen - og tapte 2 game til...
Det intense konkurranseforholdet mellom Finn og meg var en god spore. Ingen ville være den dårligste, og hvis en gjorde et lite hopp framover, gav den andre seg ikke før han gjorde hoppet etter.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 13 May 1928, Petrus kirke, Oslo, Norge
• Occupation: Bef 1936, Oslo, Norge; Chauffør.
• Residence: Bef 1936, Oslo, Norge; Tromsøgaten 25, 1.etasje.
• Occupation: 1965, Oslo, Norge; Lastebileier (bosted Tromsøgt. 25).

Notes:

Residence:
Frode blir boende sammen med sin mor Fredrikke, og er registrert som lastebileier på deres adresse Tromsøgaten 25 i adressebøkene for Oslo fra 1960 til 1975.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 25.august 1976:

Vår alles kjære Frode Hansen døde plutselig fra oss idag.
Oslo, 20.august 1976.

Ely.
Barn, svigerbarn og barnebarn.
Øvrige familie.

Bisettelsen har funnet sted.
Vennligst send ingen blomster og kondolanser.

Frode married Ely Johnsen, "Hansen" on 29 Aug 1936 in Tøyen, Oslo, Norge. Ely was born on 12 Apr 1916 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 23 Jul 1916 in Tøyen, Oslo, Norge; died on 5 Nov 2013 in Oslo, Norge; was buried on 13 Nov 2013 in Alfaset, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1935, Oslo, Norge; Ekspeditrise.

Notes:

Buried:
Minnelunden

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten, 4.august 1995:

Vår kjære, oppofrende mor, svigermor, mormor, oldemor og søster Ranveig Lødøen født 21.februar 1915, sovnet stille inn 1.august 1995.

Vi takker deg for alt.

Tove, Øyvind.
Roy, Grethe.

Nina, Rune, Line.
Christian, Linda, Anne.

Elna.

Øvrige familie.

Etter eget ønske har bisettelsen funnet sted i stillhet.

Ranveig married Magne Mathisen, "Lødøen" on 16 Nov 1935 in Petrus kirke, Oslo, Norge. Magne was born on 24 May 1912; died on 18 Jan 1992 in Oslo, Norge; was buried before 23 Jan 1992 in Gamle Aker kirkegård, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Illness: Abt 1969; Sukkersyke.

Gunnar married Synnøve Gulbrandsen, "Hansen" on 2 Dec 1944 in Petrus kirke, Oslo, Norge. Synnøve was born on 31 Oct 1923; died on 23 Oct 2004 in Skien, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: Abt 1930; Thor hos fotograf.

Notes:

Buried:
Bisatt fra Østre krematorium, lille kapell, torsdag 19.juni 1986 kl.13.45.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 20.juni 1986:

Min høyt elskede, snille mann, vår gode far, svigerfar og barnebarnas kjære far Thor Gundersen døde plutselig fra oss i dag, 65 år gammel.
Oslo, 11.juni 1986.

Liv.
Jan-Tore, Tove.
Bitten, Svein.
Vibeke, Tone, Linn.

Bisettelsen har funnet sted i stillhet.

Family/Spouse: Liv Kraby. Liv was born on 3 Jan 1921; died on 25 Feb 2007 in Oslo, Norge; was buried on 7 Mar 2007 in Høybråten, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1955, Oslo, Norge; Eskearbeider.
• Residence: 1993, Oslo, Norge

Notes:

Died:
Fra dødsannonsen:

Min kjære mor, svigermor og bestemor Randi Aagot Gressberg født 14.juli 1920, sovnet stille inn etter kort tids sykeleie.
Lørenskog 19.januar 2013.

Anne-Lise, Per.
Linda og Thomas.

Bisettelsen har funnet sted.

Randi married Helge Gressberg on 30 Jun 1955 in Rådhuset, Oslo, Norge. Helge was born on 04 Nov 1928; died on 30 May 1987 in Oslo, Norge; was buried on 12 Jun 1987 in Nordre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 29 May 1942, Oslo, Norge; Vaksinasjon.
• Education: Dec 1944, Oslo, Norge; Engelsborg søndagsskole til april 1945.
• Event-Misc: Bef 1945; Søskenbarna Ruth Eva og Ole Martin.
• Event-Misc: Abt Oct 1945, Vrena, Nyköping, Södermanlands län, Sverige; Sendt til Sverige gjennom Föreningen Rädda barnen.
• Event-Misc: Abt 1946, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk hos mormor Klara Lorentzen.
• Education: 1948, Majorstua skole, Oslo, Norge; Barneskole.
• Anecdote: Abt 1949, Rognheim, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Bilder fra Rognheim-tiden.
• Anecdote2: Aft 1948, Majorstua, Oslo, Norge; Ruth Eva spilte fiolin i strykeorkesteret Veslefrikk i flere år.
• Event-Misc: Aft 1948, Majorstua, Oslo, Norge; Historier barndommen fra Sorgenfrigata.
• Event-Misc2: Bef 1950, Sollihøgda, Hole, Buskerud, Viken, Norge
• Event-Misc: Abt 1950, Rognheim, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk hos Sverre og Hildur Lorentzen på Byåsen.
• Education: 1953, Majorstua, Oslo, Norge; Søndagsskole hos Frelsesarmeen, kompani Fremtid.
• Anecdote: 6 Feb 1953, Rognheim, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Mormor Klara skriver til sitt barnebarn Ruth Eva i Oslo.
• Anecdote21: 24 Jun 1954, Majorstua, Oslo, Norge; Collien Scotty.
• Event-Misc: Abt Nov 1954, Majorstua, Oslo, Norge; Ruth Eva svarer på egne spørsmål i minnebok.
• Anecdote21: Abt 14 Dec 1954, Majorstua, Oslo, Norge; Siameserkatten Seretete av Samarang, kalt Tete.
• Event-Misc: 26 May 1955, København, Sjælland, Danmark; På tur med strykeorkesteret.
• Event-Misc: 9 Jun 1955, Hillerød, Sjælland, Danmark; På klassetur til Sjælland, og bl.a. København.
• Illness: 26 Jun 1955, Majorstua, Oslo, Norge; Ruth Eva fikk Røde hunder denne dagen.
• Event-Misc: Dec 1955, Majorstua, Oslo, Norge; Ruth Evas gaveliste til jul.
• Confirmation: 13 May 1956, Fagerborg kirke, Oslo, Norge
• Education: 1957, Hartvig-Nissen skole, Oslo, Norge; Realskole.
• Event-Misc: 31 Dec 1957, Majorstua, Oslo, Norge; Fra Ruth Evas dagbok.
• Education: 1958, Oslo kommunale handelsskole, Norge; Handelsskole i 1 år.
• Event-Misc: 14 Mar 1958, Majorstua, Oslo, Norge; Fra Ruth Evas dagbok.
• Occupation: 16 Jul 1959, Oslo, Norge; Kontordame i Pallas Norsk forsikringsselskap A/S.
• Event-Misc: 27 Jul 1959, Majorstua, Oslo, Norge; Fra Ruth Evas dagbok.
• Event-Misc: Abt Jul 1960, Voss, Hordaland, Vestland, Norge; Sommerbesøk hos Møllers på Voss.
• Occupation: 1 Feb 1961, Majorstua, Oslo, Norge; Kontordame og stenograf i Volvo-forretning A/S Leif Mathiesen.
• Occupation: Bef 1962, Oslo, Norge; Kontordame i Pallas Norsk forsikringsselskap A/S.
• Occupation: 1962, Majorstua, Oslo, Norge; Kontordame og stenograf i Volvo-forretning A/S Leif Mathiesen.
• Illness: 14 Feb 1962, Oslo, Norge; Synsundersøkelse.
• Anecdote: Abt 1 Jan 1963, Majorstua, Oslo, Norge; Skostørrelse 35,5-36 ifølge hennes 7.sans.
• Event-Misc: 21 Jul 1963, Italia; Ruth Eva og venninnen Inger-Ann på Italiaferie.
• Event-Misc: 28 Sep 1963, Oslo, Norge; Forlover for venninnen Wenche Knudsen når hun giftet seg med Jan Clasen.
• Event-Misc: Mar 1964, Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge; Påskeskitur.
• Residence: Sep 1964, Majorstua, Oslo, Norge; Sorgenfrigata 29.
• Event-Misc: 8 Jan 1966, Fagerborg kirke, Oslo, Norge; Forlover for bestevenninnen Inger Ann Schjønning Larsen.
• Anecdote: 22 Jan 1968, Majorstua, Oslo, Norge; Brannen i leiligheten.
• Residence: Feb 1968, Ammerudkollen, Ammerud, Oslo, Norge; Ammerudveien 70, 4.etasje (eg. 3.etasje da 1.etasje var U.etasje). Leilighet nr.342.
• Event-Misc: 24 Apr 1968, Stamford, Connecticut, USA; Reisen til USA for å treffe kjæresten Carl's familie.
• Occupation: 14 Oct 1968, Oslo, Norge; Kontordame i Fides finansieringsselskap.
• Anecdote2: Aft 1968, Oslo, Norge; Syklubb.
• Occupation: 1 Jul 1969, Rødtvet, Oslo, Norge; Kontordame, Volkswagen-forretning Harald A. Møller Nord.
• Event-Misc: Abt 1970, Oslo, Norge; Gudmor for Karin Bergitte Tobiassen.
• Occupation: 3 May 1971, Tøyen, Oslo, Norge; Kontordame EA Rosengrens AS i Økernveien 9 (Tøyen-torvet).
• Event-Misc: Jul 1971, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Hyttebesøk hos Ruth og Einar i Sande.
• Event-Misc: Abt Aug 1973, Moholt, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Trondheimstur sommeren 1973.
• Event-Misc: 16 Aug 1974, Palma, Mallorca, Spania; Syden ferie i 15 dager. Bodde i Palma Nova.
• Event-Misc: Abt Jul 1976, Villa Bjerklund, Foynland, Nøtterøy, Færder, Vestfold, Norge; På besøk der Oskar og Klara Lorentzen bodde i begynnelsen av 1920-årene.
• Event-Misc: 17 Dec 1977, Ammerudkollen, Ammerud, Oslo, Norge; Feiring av mor Ruths 75-årsdag.
• Event-Misc: Abt Jul 1979, Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Besøk på Melhus.
• Occupation: 18 Aug 1980, Tøyen, Oslo, Norge; Kontordame på bokettersynsavdelingen ved Oslo likningskontor.
• Occupation: 1 Nov 1980, Ammerud, Oslo, Norge; Kontordame, senere 1.sekretær ved Ammerud / Grorud helsesenter.
• Event-Misc: 1982, Horten, Vestfold, Norge; Bilkjøp, Opel Ascona.
• Event-Misc: Bef 28 Aug 1984, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Mamma Ruths siste tur til hytta i Sande var i august.
• Residence: Abt 1985, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Overtok hytta etter foreldrene.
• Occupation: 08 May 1985, Ammerud, Oslo, Norge; Kontorfullmektig ved Ammerud / Grorud helsesenter.
• Event-Misc: 30 May 1985, Horten, Vestfold, Norge; Ny bil, Opel Kadett 1.6S GL, rød.
• Occupation: 1 Oct 1986, Grorud, Oslo, Norge; Sekretær for Drange spedisjon i noen måneder, under permisjon fra Ammerud helsesenter.
• Anecdote21: 1988, Ammerudkollen, Ammerud, Oslo, Norge; Hunnkatten Oscar.
• Residence: May 1990, Lillestrøm, Akershus, Norge; Romeriksgata 61. Telefonnummer 06-817867.
• Anecdote2: Aft May 1990, Lillestrøm, Akershus, Norge; Interesse for maling.
• Event-Misc: 22 Sep 1991; Gudmor for Andreas Gunkel (sønn til kollega Bente og Steve Gunkel).
• Event-Misc: Jul 1993, Verran, Nord-Trøndelag, Norge; Besøk hos Erna og Karl Berg i Verrabotn.
• Occupation: 16 May 1994, Sinsen, Østre Aker, Oslo, Norge; 1.sekretær ved Sinsen helsesenter.
• Occupation: 12 Apr 1999, Akershus universitetssykehus, Nordbyhagen, Lørenskog, Akershus, Norge; Sekretær 1 ved Voksenhabiliteringen.
• Residence: 15 Jun 1999, Stalsberg, Rælingen, Akershus, Norge; Kamphusveien 2 B. Overtok 20.mai, men flyttet først 15.juni.
• Anecdote21: 22 Jun 1999, Stalsberg, Rælingen, Akershus, Norge; Clara, en langhåret dvergdachs.
• Event-Misc: 10 Sep 2004, Ålesund, Møre og Romsdal, Norge; Begravelsen til en av bestevenninnene, Anne Grete Roaldsand.
• Retired: 18 Aug 2007, Akershus universitetssykehus, Nordbyhagen, Lørenskog, Akershus, Norge; Gikk av på AFP (avtalefestet pensjonsordning).
• Residence: 16 Nov 2007, Gressvik, Fredrikstad, Østfold, Norge; Parkveien 42.
• Illness: Abt 2008; Diabetes 2.
• Anecdote: Abt Apr 2008, Gressvik, Fredrikstad, Østfold, Norge; Besøksvenn for Gressvik Røde kors.
• Anecdote: 13 Jul 2008, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Høyde 1,627 meter.
• Anecdote: 25 Jan 2009, Gressvik, Fredrikstad, Østfold, Norge; Dachshunden Theva.
• Event-Misc: 23 Jun 2011, Fredrikstad, Østfold, Norge; Bilkjøp, Ford Fiesta.
• Event-Misc: 13 Mar 2012, Nydalen, Oslo, Norge; Med Bente Aune på Kvelden er din på TV2.
• Event-Misc: 27 Jun 2014, Fredrikstad, Østfold, Norge; Bilkjøp, Ford Fiesta.
• Illness: Abt 2017; Øyesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon (AMD).

Notes:

Christened:
Ruth Eva fortalte at hennes mor ville først at hun skulle hete Inga-Lill, etter sin farmor Inga Zinow, men far ville ikke det. Han ville at hun skulle ha navnet Ruth, og da ville mor at hun også skulle ha navnet Eva etter sin far Einar. Dermed ble de enige om å kalle sin datter Ruth Eva.

To bilder tatt foran kirken:
1. Sverre og Hildur Lorentzen, Einar og Ruth med dåpsbarnet sitt, Kirsten og Johan Eide, og mormor Klara Lorentzen.
2. Sverre og Hildur Lorentzen, Ruth med lille Ruth Eva, Kirsten og Johan Eide, og ukjent mann.

Birth:
Født på Selsbakeggen i Karlsson-huset.

Event-Misc:
Vaksinasjonsattest:

Ruth Eva Zinow født den 27/3 1941 i Strinda, er den 29.mai 1942 av undertegnede innpodet med vaksinelymfe.
Ved ettersyn den 5/6 1942 viser det seg at innpodningen har slått an.

Oslo den 5/6 1942.
Odd Sundt.

Event-Misc:
Ruth Eva fortalte at hun var veldig glad i sin eldre fetter Ole Marin. Da hun var liten lot hun han ikke gå noe sted uten at hun hang rundt han. Ikke engang på do fikk han gå i fred. Nei, da sto hun utenfor den lukkede og låste døren på trappen og skrek: Ule Martin går på do, og jeg får ikke være med!

Event-Misc:
Etter krigen ble både William og Ruth Eva sendt til Sverige for - å fetes opp - gjennom Föreningen Rädda barnen / Foreningen Norden. Begge ble plassert hos - fosterfamilier - i Vrena i Nyköpings kommun.

William ble plassert hos Tekla og Einar Åberg i Solhaga, mens Ruth Eva ble plassert hos Linnea og Sven Andersson i Solliden.

Oppholdet var på 5 måneder. De kom hjem 12.mars 1946.

I mars/april 2021 skrev Siv Johansson, datter til Linnea og Sven om sine minner fra Ruth Evas opphold og kontakt videre i livet:

Hej Tor Kristian!
Jag minns en del av vintern 1945 när Rut Eva och William var hos min och vår grannes familj för att få leva lite gott i Sverige några månader. Jag var ensambarn och Rut Eva var som en lillasyster. Hon var så söt och glad och omtyckt av alla. Det var så härligt att få skämma bort henne litet. Mina föräldrar var världens finaste människor. Jag vet inte om Rut Eva hade några minnen från den här tiden, hon var ju så ung och jag vet aldrig att jag frågade henne om det. Vår familj fick en fin brevkontakt med dina morföräldrar.

Efter freden blev vi inbjudna till Oslo och då vi hade möjlighet att åka, tackade vi gärna ja. Den 11 augusti (samma dag som Hirochimabomben föll) for vi med tåg från Vrena via Charlottenberg till Oslo. Jag var bara 10 år men minns det nästan som idag. Vilket äventyr! Jag satt som klistrad vid kupèfönstret.
I Oslo blev vi så varmt välkomnade. Sen följde en vecka som jag minns nästan dag för dag. Vi fick nog se allt vad Oslo hade att erbjuda: Holmenkollen med Frognesätern, Frogneparken, Akers brygga, Kongen och Dronningen, Karl-Johan och mera. Jag blev helt förälskad i Oslo och Norge och det var säkert grunden till att min man Hans och jag med eller utan barn tillbringat många, många semestrar i ert vackra land i de flesta fall med husvagn. Två gånger har vi kommit från Sverige via Riksgränsen och flyttat oss söderut den ena gången via Lofoten och runt södra kusten. Ja det finns så många minnen...

Jag blev så glad när jag såg att ni hade er hytte kvar. Vi har ju fått besöka den, första gången tillsammans med min mamma och pappa och våra två äldsta barn, som då var små och senaste gången tror jag var 1986 då vi då vi hade vår lillpojke Jan, född 1972 med. Utsikten från hyttan glömmer man aldrig. 1986 tror jag var sista gången jag träffade Rut Eva.

Vi hade nog brevkontakt en tid efter men sedan kunde jag inte få tag i henne. Jag trodde jag hade alla brev kvar men kan inte finna dem. Dom borde finnas eftersom jag sparar allt.
Minns du när du var på besök i Sverige? Jag har bilder från 1978...


.
Brev fra Linnea Andersson, datert Vrena 11.mars 1946:

Kära Ruth Einar o William

Nu måste jag skriva och tacka får en hel del, dom fina bilderna som jag tycker är så roligt att vi fick, så brevet med pengarna, å inte minst får brevet där vi fick veta att barnen var lyckligt framme. Ja, kära Ruth jag förstår att det var fest när dom kom men dom var väl trötta efter en så lång resa, ja du må tro att jag längtar efter att få krama om henne ett tag, här var fårskräckligt tyst o tomt första dagarna nu börjar man vänja sig med det. så har jag min telefon där det alldrig är tyst o lungt.
Jag tjänstgör nu så jag får just inte skriva ifred. Så får jag tacka så hjärtligt får en härlig midda du skall tro vad vi undrade när vi fick adresskortet, vad du kunde ha hittat på att sända. Jag har aldldrig ätit vildfågel förut men jag tyckte det var riktigt gott. Hjärtligt tack.
Vi har nästan sommar här nu all snö är så gott som borta, idag har varit strålande sol. Sven o jag har gått en tur, i natt var vi på femtioårskalas, vi kom hem kl. fyra på morron så jag känner mig faktiskt lite trött, men vi hade mycke roligt, å det fanns mycke god mat o nubben.
Siv hälsar så mycke, hon låg hos tant Tekla i natt när vi var borta. Siv har varit sjuk några dagar legat i feber, men på tirsdag begynner hon på skolan igen.
Det var roligt att du tyckte om det Rut-Eva hade med sig. Jag har beställt en serie av bilderna, dem får Rut-Eva i födelsedagspresent men jag har intee fått den ännu, så den kanske inte hinner fram till födelsedagen, den var ju den 27/3 vill jag minnas.
Jag är alldeles ensam hemma, Sven o Siv är hos Tekla o Einar. Walborg är ledig hela dagen.
Nu har jag talat om litet av varje, så nu skall jag sluta med de allra hjärtligsaste hälsningar til Eder alla från oss alla, o kläm om lilla Rut-Eva ordentligt från oss o mest fråm mig.

Eder Linnea.

-

Linnea skrev også til Ruth Eva samme dato:

Min käraste lilla Rut-Eva.

Nu måste jag skriva o riktigt hjärtligt gratulera dig på 5 årsdagen, o vad mamma din i Sverige längtar efter att få klämma om dig riktigt och få en riktigt stor kläm av dig, jag ser dig så väl när du stod i fönsteret på toget. Hur du såg på mig, du var så allvarsam å så söt, jo kära lilla Rut Eva jag kan inte låta bli att gråta när jag tänker på dig, hoppas jag får träffa dig i sommar.
Jag skall hälsa dig så mycke från Berit o Marianne dom är ute och leker, tant Ingrid farbror Gösta, Bernt, tant Elna o farbror Johansson & många flera frågar efter dig o hälsar dig så mycke.
Å pappa Sven & Siv hälsar o gratulerar så hjärtligt på födelsedagen. Siv tycker nog det är så tomt efter dig, hon har ingen att krama om, ingen att slåss o träta med, kommer du ihåg hur ni bråkade ibland när du fick göra odygd för Siv o hon blev arg på dig. Jag undrar så mycke vad du gör om dagarna nu har du väl riktigt tittat över dina dockor och andra leksaker, och så klipper du väl och ritar, som du gjorde så mycke här, jag undrar så om dina lekkamerater fårstår vad du säger du talade ju bara Svenska.
Ja, lilla Rut Eva nu skall du må så gott å hadet så trevligt på födelsedagen, du sjakk väl ha dina kamrater hos dig, om det inte var så långt skulle jag också komma.
Skriv snart o rita något vackert åt mig.

Hjärtliga hälsningar och många, många klämmar från Mamma din i Sverige.

Education:
18.desember 1951 står det om Ruth Eva:
Orden: Godt
Oppførsel: Meget godt
Meget flink i regning og norsk.
I de øvrige fag er hun også meget flink.
Signert: Wenche Hinze.

Gruppebilde fra 4-5.klasse:
Ruth Eva nummer 3 fra venstre bakerste rekke.
Venninnen Inger Ann nummer 2 fra venstre i neste rekke.

Event-Misc:
Det var på gaten utenfor hjemmet i Sorgenfrigata 29B som Ruth Eva traff Inger Ann Schjønning Larsen, som skulle bli hennes beste venninne gjennom barneårene, ungdomsårene og hele voksenlivet.

En gang mens de var barn hendte det at de fant på å fylle en plastpose med vann for å kaste den fra vinduet oppe i leiligheten ned mot folk som gikk på gaten nedenfor. Meningen var å treffe foran personen som gikk på gaten, men uheldigvis traff de personen midt i hodet. Ruth Eva fortalte at hun møtte en sint mor etterpå som ga henne en - ørtæv - mens Inger Ann bare fikk - små irettesettende ord - fra sin mor.

Event-Misc2:
Ruth Eva med sin barndomsvenninne fra Sorgenfrigata Inger Ann Larsen. Her fra en tur til Sollihøgda og Kongens utsikt.

Education:
Fra Ruth Evas Kompanikort 1953:

Juniorsersjantmajor var Liv Lundby.

Ruth Eva har fått stjerne i boken for tilstedeværelse den første og andre søndag i januar. Resten er tomt.
Ukebidrag andre søndag i januar var 17 kroner.

Anecdote:
Rognheim den 6/2 53

Kjære lille ven!

ja du er snild som skriver til mig
ja du er Ruth nummer 2 for mamma
vær ogsaa saa snil og god og vær mors og fars kjæreste ven,

hun gik hverdag mot far for at faa 5 øre til sandkake fra baker Samuelsen ja Rut og far var gode venner

jeg er saa glad naar jeg for brev fra dig og saa for jeg da høre fra mamma senere min beste onge, ja nu maa du hilse mamma og Pappa fra mig,

jeg er saa daarlig til at skriv for jeg ser lite og er daarlig i haanden foresten er bra untagen føtterne daarlige

her er alt bra, alt gaar bare bra Sverre blir saa træt av al Vaakenætterne, de er snart at han rusler ivei og kveldene,
den eneste vi ser er Kirsten hun er snil til at se om mig,
de er nu tre uker siden jeg saa Ingeleiv
ja Ragnar er snil til at se om mig alt er bra der,
idag er lille Bjørg hos Clara 8te aar og hun skal ha syv smaaonger efter middag hun er saa flink paa skolen

ja hils nu alle fra mig og alle
lev vel kjære lille Rut Eva
hils mama hilsen fra mor

Hils William fra mormor

hils mamma med morsdagen. mor

Anecdote21:
Ruth Eva fikk Scotty 24.juni 1954.

Scotty ble bare 7 måneder gammel. Den 21.september 1954 klokka 23.15 ble den påkjørt av en bil i Schultzgate-Schöningsgate.

Event-Misc:
Her er svarene fra den 13-årige Ruth Eva på noen av spørsmålene:

Glad i? Mor, far og William
Min hobby? Tegne
Vil bli? Husmor
Favorittfilmstjerne? Tony Curtis, Rex Barker, Doris Day, Jane Russel, Jeanne Crain, Janet Leight, Cornel Wilde, Fernando Lamaz
Har husdyr? Fisker og 2 fugler, 1 hund, men den ble påkjørt
Livrett? Kjøtt
Beste film? Det er så mange, så jeg kan ikke huske det beste
Beste gave? Kjæramikkhund, skøyter. Ski, fuglene, hund. Fikk til jul 1953 (ikke Scotty)
Beste sted i verden? Trøndelag
Beste ukeblad? Verden rundt, Allers
Søstre og brødre? Bror William på 15 1/2 år

Anecdote21:
Tete ble født 15.mars 1954 ifølge Ruth Evas 7de sans fra 1955 (notert ned 1-årsdagen til Tete).

Tete ble kjøpt for 75 kroner på en utstilling i Håndverkeren i Oslo i desember 1954.

Allerede 21.februar 1955 hadde Tete bitt Dick, undulaten til Ruth Eva, og Dick måtte avlives 25.februar. Dick hadde de hatt i over 5 år.

Tete døde av røykforgiftning i brannen i Sorgenfrigata i 1968. Da hadde hun først varslet sin familie ved å kaste seg på døra, så de våknet av dunkingen og oppdaget at det brant.

Event-Misc:
I Ruth Evas 7.sans står dette nevnt på gavelisten til hennes nærmeste:

Til paps:
Lommetørkle eller sokker. Såpe.

Til mams:
Runde øredobber eller nett, strømper (nylon). Underbokser størrelse 44. Drops.

Til William:
Slips eller en tenner. Kam. Ring.

Til Tete:
Kurv, kam, børste.

Andre ting:
Drops, strømper, badedrakt, smykker, lebestift.

Confirmation:
Hennes bestevenninne Inger-Ann Schjønning Larsen ble konfirmert samtidig.

Hilsen til konfirmanten per telegram:

Fra Oslo:
Tillykke med dagen. Knut (Lorentzen).
Konfirmant og foreldre gratuleres hjerteligst. Olga og Arthur Høglund.
Hjertelig tillykke med dagen. Hilsen Gaarders.
Gratulerer. Tillykke med dagen. Thordis og Gustav Brauk.
De hjerteligste gratulasjoner og beste ønsker for dagen og fremtiden. Hilsen Solveig og Kåre Gundersen.
Gratulerer med dagen. L. Christensen.
Konfirmanten gratuleres. Turid Holmen.
Konfirmant og foreldre gratuleres på høitidsdagen. Hilsen Hilma Hagle.
Til lykke med dagen. Hilsen Cleo Løvik.
Tillykke med dagen og framtida. Thore og Tove.
Gratulerer med konfirmasjonen. Signe Skullerud.
Tillykke med dagen og fremtiden. Familien Larsen.
Tillykke med dagen og fremtiden. Familien Løken.

Fra Trondheim:
Tillyke med dagen. Magnhild og Ivar (Andersen).
Tillykke med dagen. Hilsen Arvid, Ellen og Otto (Olsen).
Gratulerer hjerteligst. Aasta og Olaf (Fossum).

Fra Selsbakk:
Hjertelig til lykke med dagen. Familien (Sverre) Lorentzen.
Gratulerer hjerteligst med konfirmsjonsdagen. Alfrida (Häss).

Fra Heimdal:
Tillykke med dagen og framtia. Familien Finn Eide.

Fra Marnardal:
Eva liten, Eva stor, Eva barnet til far og mor.
Eva voksen, Eva moden, Eva varmer ved hjerteroten. Hilsen Tante Aasta, onkel Atle, Halvard (Aune).
Gratulerer med dagen. Familien Jørgensen.

Fra Årdalstangen:
Tillukke med dagen. Helsing familien Jørgensen.

Hilsen til konfirmanten på kort:

De beste ønsker for dagen og fremtiden. Hilsen Inger-Ann, Aagot og Arne (Schønning-Larssen).
Med de beste ønsker for dagen og fremtiden. Klarissa og Waldemar Schønning-Larssen.
Hjertelig lykkeønsking. Ada og Kjell Bergersen, Halfrid Kristoffersen.
De beste ønsker for konfirmasjonsdagen og fremtiden. Valens, Eilert Sundts gate 13.
Med de beste ønsker for dagen Ruth Eva. Hilsen Bjørg og Grethe.
Hjertelig tillykke med konfirmasjonsdagen 13/5-1956. Familien Nossum.
Hjertelig gratulasjon og alle gode ønsker fra Ann og Hans.
Tillykke med dagen. Hilsen Signe og Otto (Røsæg).
Tillykke med dagen. Tante Kirsten (Eide), Klaus (Haugnæss).
De beste ønsker for konfirmanten. Ellen Christensen.
Gratulerer med dagen. Fra Liv og Paul (Bones), Gerd og Atle (Aune), Ole og Gunvor (Aune), alle barna.
Hjertelig tillykke med dagen. Aagot (Lorentzen) og Rigmor (Hegle).
Hjertelig tillykke med din konfirmasjonsdag. Hilsen Ingeleiv og John (Olsen).
Hjertelig tillykke med konfirmationen. Jørgen og Ellinor (Dehn).
Tillykke med dagen 13.5.1956. Åsta og Olav Fossum, Einar Eide Fossum, Arne (Fossum), Selsbakk.
Hjertelig gratulasjon. Lida og Gunnar Christensen, Dalsveien 13, Smestad.
Gratulere med konfirmasjonsdagen. Åsta Scherven.
Vi ønsker deg hell og lykke for dagen og fremtiden. Hjertelig hilsen familien Frantssen.
De beste ønsker for dagen og fremtiden. Jørgine og Roald Kvam, Sorgenfrigata 29.
De beste ønsker for konfirmasjonsdagen og fremtiden. Familien Finsand, Schønings gate 9.
Motta de hjerteligste gratulasjoner i anledning dagen. Astri Nåstad.

Education:
Bilde:
Ruth Eva i midten, i rutete kjole, til høyre for lærer Skaar.
Venninnen Wenche (senere gift Clasen) lengst til venstre.

Event-Misc:
Julaften 1957 fikk Ruth Eva en dagbok av sin mor Ruth. Hun skrev ikke så mye i den, men her er det hun skrev:

31.desember 1957, tirsdag:

Mams, paps og jeg var hjemme. William var på en kaffé.
Inger-Ann kom på rømmegrøt og fenalær. Herr & fru Nielsen kom på kaffe. Vi spilte alle unntatt pappa - Vi spør. Det var morsomt.
Grete-mor kom opp etterat klokka var 12.
Kl.1 gikk de hjem alle sammen.
Kl.12 ropte vi - godt nyttår - ut gjennom vinduet. Det var lyst hos fru Fjeld, men ingen var ute.
Fenalåret & rømmegrøten var godt. Vi må ha det flere ganger.
Tete blei redd da det begynte å smelle ute kl.12. Det var veldig kaldt igår.

1.januar 1958, onsdag:

Vi våknet kl. 1/2 11. Mor og jeg spurte William om han kunne kjøpe billetter på Saga til oss, men han blei sint. Så blei paps sint og fikk stumtjenerperiode igjen.
Da William kom hjem fra kino kl.1 hadde han alikevell kjøpt billetter til oss.
Det nye året begyner fint!
Paps er så (sur) stum som det går an å bli. Tete ligger å sover ved ovnen.

4.januar:

Jeg sto opp kl. 1/2 9 for å gå ned til - Erling Pedersen - og kjøpe en bluse til mor. Vi kjøpte en kåpe til meg igår. Den er blålilla og innsvinget. Skreiv brev til Helge & Eivind.
Om kvelden kom Tor Ekeberg til oss og vi spilte - Vi spør. Han gikk heim kl.11.
Paps er like stum. Han spør ikke hva kåpa kostet eller hvem som har betalt den.
Tete er like tynn ennu.

5.januar:

William tur med Tor E. Paps er like stum. Det er ikke sne ute.

6.januar:

Sto opp kl.9. Skulle på skolen kl.9.40. Tok trikken ned til - Frank - og gikk derfra, da det var trikkestans. Det er fullt av sne allesteder.
Elsa kom til oss om kvelden. Hun snakket hele tiden. Heldigvis gikk hun kl.9 (21).
Wenche var med meg hjem. Vi spilte plater.
Tetes patter er røde idag. Kanskje?

9.januar:

Paps er fremdeles sint (stum). Mor og jeg gikk på kino og så: Tammy. Det var godt.
Når vi kom heim blei far litt mere snakkete. Vi la oss kl.10.
Tete er fremdeles det samme med. Det er nok ingenting der.

11.januar:

Var i fødselsdagsselskap til Liv Thrane. Wenche var der også. Solveig skulle ha vært der, men hun skyldte på at moren hadde hodepine.
Vi kom kl.7.15. Fikk pølser med lomper og is først, så gikk vi inn i stuen og pratet. Der fikk vi frukt med sjokoladekake. Klokka 11.15 kom foreldrene heim og vi gikk like etterpå.
Jeg kom heim kl.12.30. Mor og far var hos Malvik. De kom heim kl.2.
William hadde Tore E. + Berit + 1 jente heime på pølser og lomper. De hadde vasket opp etter seg. Vi hadde det alle sammen hyggelig.

Event-Misc:
Sist Ruth Eva skrev i dagboken var 11.januar. Nå er det 14.mars og hun skriver:

Wenche og jeg var ute med Helge + en venn idag kl.6 - 1/ 12. Helge var 17 år idag.

15.mars 1958. Lørdag:

Idag er det TT fødselsdag. Hun er 4 år. Var ikke på skolen idag. Lille Sverre var her fra klokka 8.
Jeg gjorde rent mens mor og lille Sverre gikk i byen.
TT har sløyfe på seg (rød), og hun leker med ei skinnfille jeg har fått av fru Arnesen.
Det er 50 km i dag.

Occupation:
Attesten fra Pallas, datert 28.januar 1961:

Frk. Ruth-Eva Skøien. født 27.3.1941. har vært ansatt i vårt selskap siden 16.7.1959.

Hun har i denne tid arbeidet i vår havariavdeling, vesentlig med reassuransebehandling av skader.
I denne forbindelse har hun utført forskjellig art kontorarbeide herunder stenografering og skriving av brev.

Frk. Skøien har vært lett å samarbeide med og har utført sitt arbeide til vår fulle tilfredshet.

Hun forlater sin stilling efter eget ønske.

Event-Misc:
Sist hun skrev i dagboken var 15.mars 1958, så den ble ikke brukt så ofte. Datoen er 27.juli 1959 og Ruth Eva skriver:

Var på jobben idag. Kjøpte avisen med onkel Atles dødsfall i. Han døde den 24. kl. 1/2 2 om dagen. er så ondt og tenke på at vi aldri skal få se ham igjen.
Paps fikk pustevanskeligheter idag. Han skulle ha arbeidet overtid, men han orket ikke.
Idag skrev jeg på maskin og stenograferte for Kristensen. Det var heldigvis ikke så langt et brev.
Sender penger til tante Aasta idag. Vi skal ned på stasjonen og sende det.

Occupation:
Adresse: Sørkedalsveien 6, Majorstua.

Annonsen Ruth Eva søkte på lød som følger:

Kontordame - Stenograf
Vi søker til vårt kontor ung, kvikk kontordame med norsk stenografi. Hyggelige arbeidsforhold i moderne lokaler.
Fri annenhver lørdag.

Her ble Ruth Eva kjent med sin venninne Anne Grethe Mathiesen (senere gift med Jan Harald Roaldsand) (f.29.september 1941, d.3.september 2004).

Occupation:
Etter vel et år hos Leif Mathiesen fikk hun tilbud om jobb igjen på Pallas. De tilbød henne mye mer i lønn, derfor takket hun ja til dette tilbudet.

Vel tilbake hos Pallas trivdes hun ikke. Hun fikk ikke egen plass, ei heller egen skrivemaskin, men måtte være avhengig av å låne dette av en annen kontordame. Dette gikk ikke i lengden.
Da Leif Mathiesen ville ha henne tilbake igjen, var det ikke vanskelig å takke ja til dette tilbudet.

Occupation:
Adresse: Sørkedalsveien 6, Majorstua.

Ruth Eva fikk tilbud om å komme tilbake igjen til Leif Mathiesen i sin andre periode i Pallas. De tilbød henne mer i lønn, og hun takket ja til dette tilbudet.

Nå ble Ruth Eva hos Leif Mathiesen fram til det ble bestemt av Volvo i Sverige at Isberg skulle være Volvo-forhandler i Oslo, ikke Leif Mathiesen. Grunnen var at Leif Mathiesen ikke hadde verksted i Oslo.
Dette var i 1968-69. Da hadde Ruth Eva og familien måttet flytte til Ammerud grunnet brann i leiligheten i Sorgenfrigata 29. Hun fikk tilbud om jobb i Isberg's, men takket nei til dette fordi det var så dårlig med bussforbindelse fra Ammerud og over til Alnabru, der Isberg's hadde sine kontorer.

Illness:
På en brilleseddel datert 14.februar 1962 fra Dr. Med. Bjørn Foss, spesialist i øyensykdommer, i Bogstadveien er resultatet skrevet fra synsundersøkelsen:

Både høyre og venstre øye ble målt til: Sph +0,75

Event-Misc:
Ifølge Ruth Evas 7.sans 1963 så reiste hun og Inger Ann til Italia søndag 21.juli. Onsdag 31.juli har hun notert:

Piero Sopelo,
Via Tiro 16,
Lido, Venezia.

Mulig dette er italieneren hun nevner i postkortene sine.

Streken som markerer ferien slutter onsdag 14.august.

Event-Misc:
Ruth Eva var venninnens forlover da hun giftet seg med Jan Clasen.

Residence:
Ruth Eva og Torger flyttet inn i en leilighet i Sorgenfrigata 29. De leide leiligheten til frøken Scherven, som hadde kommet på sykehjem.

Ruth Eva har notert ned regnskap trolig omkring 1965:
Husleie 250,-. Mat 400,- m.m.

Event-Misc:
Ruth Eva var bestevenninnens forlover da hun giftet seg med Trygve Linell. Vielsen sto i Fagerborg kirke kl.17, deretter var det bryllupsfest på Grotten restaurant kl.18.

Anecdote:
I Sorgenfrigata 29 bodde Einar og Ruth i sin leilighet, mens datteren Ruth Eva og dattersønnen Tor Kristian bodde i en annen.

Ruth Eva våknet utpå natten at faren Einar banket hardt på og ropte at det brant.

Einar og Ruth hadde hatt besøk av fru Inger Billenstein kvelden før. Hun gikk hjem ved 23-tiden, og de gikk og la seg for å sove. Brannen startet i motoren på det gamle kjøleskapet inne i leiligheten til Ruth og Einar. Katten Tete som lå og sov inne på kjøkkenet, hadde kastet seg og skrapet på døra for å komme seg vekk fra varmen.
I 1-tiden, da Einar hørte Tetes bråk og lukket opp døra inn til kjøkkenet, veltet røyken ut mot han. Da for han inn på stua og lukket opp vinduet der, med det resultat at brannen blusset ytterligere opp.
Ruth hadde blitt varslet nå også, og sprang for livet ned trappene i bare nattkjolen. Hun løp innom Kvams i leiligheten under og fikk låne en kåpe. Deretter løp hun ut i bakgården og ut på gata.

Einar vekte Ruth Eva og Tor Kristian på veien ut, som forklart tidligere. Deretter løp han også ut i bakgården og ropte til alle naboene omkring at det brant.
Ruth Eva tok med seg Tor Kristian under en arm, og fotoalbumene sine under den andre, og sprang i bare nattkjolen ned trappene ut i bakgården hun også.
Det var mye snø ute, og rømlingene fikk ly i nabogården. Ruth ble stelt litt med og fikk smurt på salve på brannskadene sine.
Politiet kjørte senere Ruth Eva og Tor Kristian opp til der hvor William og Berit bodde.

Ruth og Einar ble kjørt til Ullevål sykehus for å få pleid brannskadene deres. Einar hadde brannskader i bakhodet (hode og nakke), og Ruth hadde brannskader på skuldrene.
Einars brannskader skal han ha fått da han prøvde å koble ut strømmen som han hadde tyvkoblet.
Einar kom deretter til William og Berit utpå natta, mens Ruth måtte bli på sykehuset vel en uke.

Et par dager etter flyttet Ruth Eva og Tor Kristian inn til fru Larsen på St.Hanshaugen en ukes tid, før de igjen var tilbake i leiligheten deres i Sorgenfrigata 29.
Brannen hadde ikke nådd inn i Ruth Evas leilighet. Det var bare Ruth og Einars leilighet som var skadet. Særlig var det kjøkkenet og entreen som var herjet med. Ellers var det stort sett røykskadet innover i resten av leiligheten. Inne på stuegulvet fant de Tete, som var død av røykforgiftning. Hun var ren og pen i pelsen, så hun var ikke skadet ellers av flammene.

Ruth og Einar bodde først en tid hos Berit og William, før de også flyttet inn til Ruth Eva og Tor Kristian i Sorgenfrigata 29.

I februar-mars fikk de så tilbud om en ny leilighet på Ammerud, som de takket ja til.

.
Ruth Evas skadeliste til forsikringsselskapet:

Tor Kristian:

1 dukke gummi m/kjole: 25,-
apekatt: 3,50
3 små bjørner à 1,80
2 små troll à 5,-
1 VW-buss: 10,-
1 VW- m/batteri: 20,-
40 små biler à 2,50
1 blåse: 10,-
4 sangbøker à 10,-
2 busser à 5,-
Sykkel ? fixes-beholdes ?
Stor traktor 18,-
1 tegnebrett: 14,75
1 veske - blå: 8,-
4 baller à 4,-
1 tog litet: 15,-
1 tog stort: 8,-
Smp hus: 2,50
Doktor sett: 8,50
garasje
race-bil: 15,-
2 plastikk-lastebiler à 7,50
1 politibil: 15,-
1 hare i skumgummi: 8,-
bokstav-sett i farver
5 biler à 5,-
2 skjerf à 12,-
Barnegrøt 4 pk tils. 15,-
1 sana-sol: 11,-
1 plastikk-vaskefat: 6,- (senere strøket over)
briller-sol TK 20,-
Ski (delvis ødelagt) 35,-
1 påskekjylling: 4,50 (senere strøket over).

Klær Tor Kristian:

7 steel-longs à 18,-
9 korte underbukser à 5,50
bleier (div.): 70,- (strøket over og satt kr.50,-)
4 korte underbukser m/plastikk inni à 6,-
mokasiner 25,- (strøket over og satt kr.20,50)
9 nattdrakter à 16,-
1 boble-bukse: 40,-
1 boble-dress 117,-
2 luer à 20,-
Ull-bukse strikket 40,-
tøfler: 16,-
turnsko: 15,-
barnestol: 40,-
4 frotte håndklær à 6,-
potte-stol: ca. kr.50,-
plastikkfat: 6,-
Turkis genser: 75,-
2 sølv skjeer TK à 40,-
1 par sokker: 8,-
2 par tykke strikkede sokker à 15,-
2 par sommersokker à 8,-
2 par bukseseler à 8,-
1 par gå-seler 12,20
Blå treningsoverall 36,-
1 pk plastikkbukser 3,-
3 par votter à 6,-
1 par Pol-votter: 21,-
Sko-støvletter m såler 85,-
brun ytterbukse m/for 33,50
2 Mølni bleieholdere à 5,90
2 Mølni bleiepakker à 7,25
2 nye hele bleiebukser à 1,75
V-genser blå, strikket: 30,-
ransel: 16,-
1 dongery-bukse: 25,- ?
3 skjorter à 15,-
1 genser ny-strikket: 50,-
1 smekke plastikk: 5,50
1 smekke stor: 9,-
Rød høyhalset genser: 20,-
Silulen barnesalve: 23,-
4 Vaskekluter à 3,-
2 smekker frotte à 10,-
2 stk. undertrøye m/kort arm à 6,60
7 stk. undertrøye m/lang arm à 8,35
7 stk underbukser m/lange ben à 10,90
Veske til barnehaven: 15,-
4 Overaller à 20,-
børste: 5,-
kam: 3,-
Stort håndkle: 25,-
2 kopper: 8,- 2,- = 10,-
Helt barnesett: 18,-
Stelle-madrass: 10,- (strøket over og satt kr.8,-)
Hostesaft: 4,-
tabletter: 3,-
Nesedråper: 5,-
Matboks: 5,-
tannbørste: 2,50
1 pk bomull: 2,50
1 fl pyrisept: 4,-

Ruth Eva:

kam: 3,-
Stor flaske hårlakk: 14,60
liten fl. lakk: 14,50
div. neglelakk: 18,- (strøket over og satt kr.15,-)
brettbånd: 18,-
Gullring m/perle: 150,-
Gull øreringer m/perle: 285,-
2 kasseroller: 36,-
3 tannbørster à 4,90
Mum: 8,50
Vaskekluter (5,-) m/håndkle (15,-): 20,-
Vaske-børste: 20,-
Reiseradio: 550,-
Hofteholder: 50,-
Strømper: 12,-
1 fl. leggevann: 12,50
Hårnåler 1 pose: 30,-
Hårtørrer: 170,-
Kåpe m/safirmink krave: 850,-
Duffel-coat: 200,-
Skjerf: 15,-
Lue: 53,-
Hansker skinn tykke: 65,-
Hansker skinn tynne: 60,-
Støvletter sorte: 200,-
Støvletter lave: 130,-
Dragt grønn: 300,-
1 skjerf i mink: 150,-
Bilde m/ramme: 9,-
Gardiner røde 2,60x4: 275,-
Gardiner hvite: 98,-
Bilder 30x2,10,-: 63,-
1 vase: 15,-
1 pk. tusj-farger: 5,-
Symaskin Singer m/bord: 2.455,-
Skjørt: 59,-
Underskjørt: 25,-
Vask av tøy som var i kokern: 10,-
Strikkepinner: 14 lange div. 4 forskj. (5 stk.)
2 store til å la maskene være på, 6 div. rundpinner (x2): 52,-
1 tepperenser: 30,-
1 friser-cap: 6,-
1 dørmatte- kokus: 20,-
Grå kardigan-jakke: 30,-
1 grønn hatt m/skinntust: 85,-
Plastikkbag til ulltøy: 15,-
Paraply, sammenleggbar: 99,-
Anorakk: 80,-
Skotsk folleskjørt: 130,-
1 skinnveske (velbrukt gammel): 35,-
3 garn-nøster à 5,50
Beholder garn - røkskadet: 30,-
Silkestoff til Tete: 40,-
Morgenkåpe blå: 80,-
1 blått forkle - lang arm: 45,-
1 rød ull-kjole: 190,-
1 skinnveske - Gaza: 100,-
1 nett i voksduk: 15,-
1 kurv Tete: 25,-
1 pute: 10,-

Residence:
Einar og Ruth flyttet etter brannen i Sorgenfrigata 29 til Ammerud. Dette var i februar 1968, hvor de fikk en 4-romsleilighet sammen med datteren Ruth Eva og dattersønnen Tor Kristian.

Event-Misc:
Stempel i pass 24.april 1968 først fra Fornebu, Oslo lufthavn, deretter samme dato U.S. Immigration New York.

Ruth Eva skrev hjem fra 900 Hope Street i Stamford:

26.april 1968:

Hun har kommet frem og har såvidt fått sett seg en tur i byen. Hun forteller at hun også har vasket rundt i huset .

...må vel det for det er ikke akkurat det reneste huset. Fingermarks over alt...

Carl møtte henne på flyplassen med 5 nydelige store roser, og de har vært ute og spist middag ute på byen.
Senere en dag skal de til New York og ta sight-seeing rundt omkring.

Hun er ikke så imponert over Carl. Blant annet skal de ha kjørt forbi barna hans,

...og da han ropte sprang de bare sin vei som om de var redde...

Hun avslutter med:

...Det skal bli noen lange 3-uker!

30.april 1968:

Hun og Carl har vært og besøkt broren hans. Ellers er hun og Bobbie ute og shopper og ser seg rundt omkring. Hun er ikke så fornøyd med Carl:

...Carl arbeider mye. Han har vist ikke tenkt å ta så mye fri. Røyke gjør han hele tiden...

Ankomst Fornebu, Oslo lufthavn (ifølge stempel i pass) 15.mai 1968.

Occupation:
Økonomisjefen i Leif Mathiesen tipset henne om at Fides trengte folk, og at hun burde ta kontakt med dem.
De hadde først kontorer i Møllergata.

Hun står registrert som kontordame hos Fides A/S i adresseboka for 1970-1971.

Anecdote2:
Syklubb sammen med bl.a. Wenche, Turid og Rigmor.

Occupation:
Da hun så Harald A. Møller søke etter kontordame til forretningen sin på Rødtvet, grep hun sjansen og søkte jobben.
Ruth Eva trivdes ikke med å jobbe i byen. Reiseveien var tungvint, dessuten trivdes hun med å jobbe i bilforretning.

Hun står nevnt som sekretær her i adresseboka i 1975/1976.

Event-Misc:
Karin var datter til naboer i 1.etasje i Ammerudveien 70.

Occupation:
Rosengrens drev med salg av safer og bankbokser og lå på Tøyensenteret. Det var salgssjefen på Harald A. Møller som tipset Ruth Eva om jobben på Rosengrens.

Den 10.desember 1975 skriver sjefen Georg Smitt bl.a. dette til Ruth Eva:

...jeg setter stor pris på deg og fordi du alltid bidrar til å gjøre det hyggelig... For meg er du en meget verdifull medarbeider og jeg vil derfor gjerne at du skal trives i vår lille organisasjon. Du utfører ditt arbeide raskt og effektivt til min fulle tilfredsstillelse.

Fra 29. til 31.mars 1976 var Rosengrens på salgskonferanse, Oslo - Nykroppa - Malung). Salgskonferansens sekretær var Ruth Eva.
Mandag 29. var de på hotel Viking i Oslo. Program for dagen var presentasjon av konsernet og produktprogrammet.
Tirsdag 30. dro de fra hotel Viking til Esso Motor hotel på Filipstad. Her var det presentasjon og gjennomgang av Nykroppa-verken, og gjennomgang av Foto-Alarm.
Onsdag 31. dro de til Skinnargården hotel i Malung. En presentasjon og fabrikkomvisning på Malung-verken sto på onsdagens program. På kvelden var det selskapelig samvær.
Torsdag 1.april var det hjemreise via Kongsvinger.

Telefonnummer 673592 (i 1977).

Lønninger 1979:
15.august: Brutto kr.5.825,-. Netto kr.3.700,-.
25.september: Brutto kr.5.825,-. Brutto kr.3.700,-.
25.oktober: Brutto kr.5.825,-. Netto kr.3.700,-.

Lønninger 1980:
Februar: Netto kr.3.998,80
25,mars: Brutto kr.5825,-. Netto kr.3.800,-.
25.april: Brutto kr.5.825,-. Netto kr.3.800,-.

Event-Misc:
Bodde på hotel Villamar. Pris for tur med 15 dages opphold i Palma kostet kr.5.340,- for de 4 Ammerudfolkene, Ruth og EInar, Ruth Eva og Tor Kristian.

Fra et postkort skrevet av Ruth Eva til kollegaene sine i E.A. Rosengrens i Oslo 20.august 1974:

Hei!
Ja, her er det varmt. Oppholder oss mest i bassenget. Inatt regnet det, men det var bra. Mor & Tor Kristian tar svømmetimer, og det går fremover. Igår var vi på sight-seeing inn til byen. Hotellet & leiligheten er bra, men vi er for det meste på balkongen og pjoltrer.

En hilsen til dere alle fra Ruth Eva.

Occupation:
Hun søkte og fikk jobben på likningskontoret. Her var hun ikke lenge, fordi hun synes det var en ukultur der med å snoke i naboenes økonomi. Dessuten opplevde hun at flere kollegaer sov på jobben. Dette likte ikke Ruth Eva.

Occupation:
Broren William tipset henne om stillingsannonsen fra Ammerud helsesenter. Hun søkte og fikk jobben.

Arbeidsgiver var offisielt Oslo Helseråd, St.Olavs plass 5.

Per mars 1983 var Ruth Evas månedlige bruttolønn kr.7.438,75 og nettolønn kr.5.569,75.

Senere skiftet helsesenteret navn til Grorud helsesenter.

Residence:
Fra Tønsbergs Blad, onsdag 12.februar 1986:

Gnr.140 bnr.100 fra Einar Skøien til Ruth Eva Zinow - hus for kr.150.000,- + festerett.

Occupation:
Senere ble Ammerud helsesenter døpt om til Grorud helsesenter.

Event-Misc:
Kostet kr.100.700,-. Kjøpt hos Nylens Auto i Horten.

Anecdote21:
Oscar var en katt som ble funnet på gata i Oslo, og som Ruth Eva fikk etter hvert.

Oscar fikk kreft i pattene og ble avlivet 16.juni 1999.

Residence:
Husleie i 1991, 1992 og til juni 1993 var kr.800,- per måned. Fra Juli 1993 var den kr.1.000,- per måned (notert til og med desember 1994).

Fra tiden omkring salget. Tor Kristian skrev i dagboken:

April 1999:

...I disse dager har vi så vidt begynt å titte på hus, Åse, jeg og farmor. Det vi har sett etter er en bolig hvor vi har muligheter for to separate leiligheter. Det hele startet med at vi fikk en takst/prisoverslag for de to leilighetene våre i Vittenbergveien og Romeriksgata, og med et overslag på ca. 900.000 for hver, så vi en mulighet vi ikke visste var der egentlig.
Lån i banken på evt. Restbeløp var heller ikke noe problem...

Mai 1999:

...Både vi og farmor hadde visninger i helga (8-9.mai). Det kom 5 stykker til oss, og 10 til farmor i løpet av lørdag og søndag. Ikke så altfor mange...
Tirsdag 11. var leiligheten til farmor solgt. Høyeste bud kom på 900.000,-. Det var bra. Hun ga jo ca. 500.000,- for leiligheten i sin tid...

Juni 1999:

...Tirsdag 15. var det nøkkeloverrekkelse i Vittenbergveien og i Romeriksgata...

Anecdote2:
Malte steiner, postkasser og trevarer med forskjellige dyremotiver, blomster og troll.

Residence:
Ruth Eva bodde i 2.etasje i Kamphusveien 2 B. Sønnen Tor Kristian med sin familie bodde i 1.etasje.

Utdrag fra Tor Kristians dagbok i tiden omkring overtakelsen av huset:

April 1999:

...Torsdag 22. dro vi (Åse og Tor Kristian) tilfeldigvis til Strømmen for å se på et par hus. Det ene lå i Kamphusveien, og det skulle egentlig ikke være visning der før på lørdag, men allikevel var det endel folk som så på dette huset samtidig med oss.
Det var en to-mannsbolig fra 1950-årene, nesten 1,3 mål tomt, hvor innerste delen av tomta kun var en dyp, dyp dal, med MASSE trær. Det var som en urskog. Magne var med Åse og meg, og han hadde mye moro med å løpe rundt og rundt omkring i huset.
Vi falt litt for huset, og sa til megler at vi ville kontaktes hvis det kom inn bud.
Farmor fikk se bilde/prospekt av huset denne ettermiddagen, og sa at det så greit ut.
Så ble det fredags morgen, og jeg hadde ikke vært lenge på jobb, før megler ringte og sa han hadde fått inn et så høyt bud (høyere enn prisantydningen ca. 1,680 mill.), at selger kunne akseptere dette. Budgiver hadde satt frist litt utpå fredagen, og selger var villig til å få det avgjort idag. Oj!
Men, vi var med, og snart var vi bare tre stykker som bød på huset, oss, naboen til huset (Kolbjørn Berglund) og en utenlandsk familie. Det endte med at vi fikk det endelige tilslaget på 1,860 mill. Så da ble vi huseiere! Oj, oj, oj oj...
...Tirsdag 27. var vi i møte med Sparebanken NOR i Strømmen for å skrive under lånesøknadene etc., og torsdag var det kontraktsunderskrivelse med NOR eiendom og selger. Så var det gjort. Overtakelsen ble avtalt til torsdag 20.mai, rett før pinse...

Anecdote21:
Ruth Eva fikk Clara 22.juni 1999. Døde etter gjentatte krefttilfeller 13.februar 2011.

Event-Misc:
En veldig god venninne av Ruth Eva, Anne Grete Roaldsand døde i september. Hun dro til Ålesund for å være med på begravelsen hennes som var 10.september.

Residence:
Da sønnen Tor Kristian med sin familie kjøpte hus på Gressvik i Fredrikstad, ble det laget en egen leilighet til Ruth Eva i deres hus i Parkveien. De solgte hele huset i Kamphusveien på Strømmen, og flyttet nedover til Gressvik alle sammen helt på slutten av 2007.

Illness:
Diabetes type 2 er en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Sykdommen debuterer gjerne hos voksne over 40 år, og forekomsten øker sterkt med alderen. Men også stadig yngre mennesker får diabetes type 2, årsakene er mange og komplekse.
Personer med diabetes type 2 har fremdeles insulinproduksjon, men insulinet virker for dårlig (insulinresistens) og/eller det produseres for lite insulin i forhold til behovet. Insulin er et hormon som hjelper til med å transportere karbohydratene, som omdannes til sukker i kroppen, inn i cellene hvor det lagres til vi trenger det.

Diabetes type 2 er en alvorlig sykdom. Hvis man oppdager sykdommen og får behandling tidlig, vil sykdommen få et gunstigere forløp, og det er lettere å unngå komplikasjonene.

Utviklingen av diabetes type 2 kan være langsom med diffuse symptomer. Det kan derfor ofte gå lang tid før diagnosen stilles.

Rundt 350.000 nordmenn har diabetes type 2. Av disse regner vi med at nærmere halvparten har diabetes uten selv å vite om det. Antall nordmenn med diabetes type 2 er firedoblet de siste 50 år. Hvert år får anslagsvis 6.000–7.000 nordmenn diagnosen.

Behandlingen baserer seg først og fremst på opplæring til egenomsorg. For å holde blodsukkeret på et normalt nivå brukes forskjellige tiltak:

Justering av kostholdet.
Økt fysisk aktivitet.
Vektreduksjon hvis det er nødvendig.

Mange (ca. 70 %) personer med diabetes type 2 trenger blodsukkersenkende tabletter eller insulin i tillegg.

Kilde:
http://www.diabetes.no/Diabetes+type+2.9UFRnQ4P.ips.
Sist endret 10.april 2015.

Anecdote:
Fra Fredrikstad Blad 16.april og i Demokraten 21.april 2008. Også i Fredrikstad Blad 20.februar, i Demokraten 23.februar 2009:

Besøkstjenesten - Nye Medlemmer: Bl.a. Ruth Eva Zinow.

Anecdote:
Theva (oppkalt etter Ruth Eva, som tvillingene Helene og Oliver sa navnet hennes) var datteren til Ruth Evas dachshund Clara.

Event-Misc:
Utdrag fra Adresseavisa:

... Bente Aune fikk framføre All that jazz fra musikalen Chicago med fullt band og dansere... Bente Aune (63) fra Trondheim fikk en drømmedag på scenen i Kvelden er din på TV2...

I påskeaftens program av Kvelden er din på TV2 er hun imidlertid tilbake i manesjen. Det var barnebarnet Malin (16), som nå har en egen musikkarriere etter at hun vant MGP Junior i 2005, som fikk ideen om å melde på mormor...

Illness:
Kort om AMD:

I den vestlige verden er AMD vanligste årsak til synstap. Hver 10. person over 70 år er praktisk blinde (mistet skarpsynet) av AMD, også kalt forkalkninger.
Skarpsynet svekkes. Sidesynet fungerer oftest fint. Finnes i tørr og våt type, den sistnevnte er det som rammet Ruth Eva.
Våt AMD kan behandles ved å sette sprøyter i øyet (i Ruth Evas tilfelle) eller laser kombinert med medisiner.

Mer om AMD:

Aldersrelatert maculadegenerasjon (AMD) er en øyesykdom der den gule flekken (macula) sentralt i netthinnen er svekket. Sykdommen omtales ofte som svekkelse av skarpsynet. AMD er også omtalt som forkalkning på øyet – men dette er misvisende, siden øyesykdommen ikke har noen ting med forkalkninger å gjøre.

AMD er den vanligste årsaken til sterk synshemning hos personer over 50 år, men den finnes også blant yngre personer. Det finnes 2 typer AMD, en tørr og en våt, der den tørre er den vanligste. Mer enn hver 10.person over 70 år i Norge har mistet lesesynet av AMD.

Den tørre typen utgjør 90 prosent. Tørr AMD medfører en langsom, lokal nedbrytning av netthinnen, slik at synet gradvis blir dårligere. Øyelegen undersøker med en rekke metoder og kan blant annet se fettopphopninger og områder på netthinnen der de større, dyptliggende blodårer synes godt fordi netthinnen er nedbrutt. Det er ingen synsfunksjon i disse ødelagte områdene.
Tørr AMD merkes ved dårligere skarpsyn og fargesyn, og at det tar lengre tid før synet normaliseres etter sterk belysning (lysoverfølsomhet). Det kan også være tomme flekker i det sentrale synsfeltet. Det blir vanskelig å lese og å kjenne igjen ansikter.

Den våte typen utgjør de resterende 10 prosent av AMD og er mer alvorlig. Sykdommen utvikles raskt. Den våte varianten er lumsk og kan føre til betydelig synstap på bare 3 uker.
I likhet med tørr AMD avleires fettstoffer i netthinnen. I tillegg dannes nye blodårer i årehinnen (korioidal karnydannelse, CNV). Disse nye blodårene kan lekke slik at væske og proteiner siver ut og samles bak netthinnen. De skjøre blodårene kan også medføre blødninger i netthinnen. Tørr AMD kan utvikle seg til å bli våt AMD.
I tillegg til symptomene for tørr AMD, oppleves gjerne rette linjer og kanter som krokete eller bølgete ved våt AMD. 10 prosent av de tørre tilfellene går over i den våte.

AMD er den hyppigste årsaken til tap av skarpsynet i den vestlige verden. Selv om man med AMD sjelden blir fullstendig blind, kan tap av skarpsyn være en så sterk synshemning at man nærmest fungerer som blind.

AMD er en kronisk sykdom; verken tørr eller våt AMD er det i dag mulig å bli kvitt.
Det finnes ingen behandling for tørr AMD. Pasienter som har forstadier til tørr AMD behandles med kosttilskudd av antioksidanter, sink og kobber for å minske sannsynligheten for å utvikle AMD.
Våt AMD behandles ved injeksjoner med veksthemmere i øyet, medikamenter som hemmer nydannelse av blodkar og lekkasje fra disse, såkalte VEGF-hemmere, og kan både bedre synet og hindre forverring.
Medikamentene injiseres i selve øyet med en tynn nål og lokalbedøvelse. For mange vil behandlingen medføre at de beholder eller til og med bedrer skarpsynet i mange år. Behandlingen gjentas med individuelle intervaller, gjerne mellom hver 4. til 12. uke, og kan vare livet ut.
Det er viktig å komme raskt i gang med behandlingen etter oppstart av symptomer.

Det siste 10-året har slik våt AMD-behandling blitt svært vanlig, og utføres ved alle landets øyeavdelinger. Det benyttes 3 ulike VEGF-hemmere:
ranibizumab (Lucentis), bevacizumab (Avastin) og aflibercept (Eylea).

De såkalte AREDS-studiene har vist at risikoen for forverring av AMD hos enkelte risikopasienter kan reduseres noe ved å innta en spesiell kombinasjon av vitaminer og mineraler. Denne kombinasjonen av kosttilskudd er imidlertid ikke godkjent i Norge, og dermed ikke kommersielt tilgjengelig. Basert på kunnskap om ernæring, bør imidlertid AMD-pasienter tilstrebe et sunt kosthold, rikt på frukt, grønnsaker, fisk og nøtter. Tobakk er også en risikofaktor for AMD, og alle pasienter med sykdommen bør slutte å røyke.

Arvelighet, forebygging og risiko:
Det er svært viktig å få sjekket øynene regelmessig når man har passert 60 år. Desto tidligere diagnosen stilles, desto bedre muligheter til å hindre videre forløp av sykdommen og begrense synstapet, har en eventuell behandling.

Sterkt lys kan påvirke netthinnen og gi AMD. Unngå sollys ved å beskytte øynene med solbriller. Studier tyder på at blått lys er skadelig, så da kan man beskytte øyene med glass med gul eller oransje farge.

For lite vitaminer og antioksidanter gir økt risiko for AMD. Forskning viser at risikoen for å få AMD reduseres med 30 prosent ved å ta ulike vitaminer hver dag. Det er: vitamin C 500 mg, vitamin E 400 mg, betakaroten 15 mg, sink 80 mg, kopper 2 mg.
Denne behandlingen er viktig for personer med AMD, men bør uansett diskuteres med lege, da enkelte pasientgrupper må utelukke ett eller flere av disse medikamentene.

Flere mindre undersøkelser indikerer at luteintilskudd (antioksidant) kan ha en positiv effekt. Et kosthold med mye frukt og grønnsaker, er viktig for forebygging av sykdommen, mens røyking og høyt blodtrykk gir økt risiko. Arvelighet ser ut til å være en faktor i utviklingen av AMD.

Det kan være vanskelig å få aksept i omgivelsene for at man har sterkt nedsatt syn som følge av AMD. Det er ikke synlig at man har et synstap. Det er gjerne de mest hverdagslige gjøremål som blir vanskelige å utføre for personer med AMD.
For mange er tapet av lesesynet hardt å forsone seg med, eller at det blir vanskelig å helle kaffe i koppen, for ikke å snakke om problemet med å kjenne igjen folk. Lysømfintlighet er et annet typisk problem for denne gruppen.

Mennesker med AMD blir gjerne fortalt at de ikke kommer til å bli blinde, men i virkeligheten opplever de synstapet så graverende og konsekvensene i dagliglivet så omfattende, at de blir praktisk blinde.

Eksempler på hjelpemidler som kan være nyttig for deg som har AMD, er svaksyntoptikk (lupe), lese-TV, talende klokke og kjøkkenvekt, lydbøker, hvit stokk og filter briller som hjelper mot lysømfintlighet og øker kontrast.

Mange svaksynte og blinde oppgir at smarttelefonen er det viktigste hjelpemiddelet de har. Med talefunksjon kan man benytte telefonen til å skrive og sende sms og e-post, benytte smarte apper, og surfe på Internett.

Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO), er AMD den tredje vanligste årsaken til synstap i verden, og den vanligste årsaken i industrialiserte land.

Kilde:

Norges Blindeforbund
http://www.sansetap.no/diagnoser-og-tilstander/syn/macula-degenerasjon/

Buried:
.
Savnet etter sin farmor var stort for Helene, og hun skrev våren 2021 følgende:

Det stikker i brystet. Ikke sånn nå-skal-jeg-dø-stikk. Mer et lengsel-stikk.

Jeg sitter og skuer utover her jeg sitter, akkurat som hun ville ha gjort. Farmor, altså. Det er egentlig ikke noe spesielt jeg ser på, det er bare en slags takknemlighets-skuing. Takknemlig for at jeg sitter her. Takknemlig for hytta. Takknemlig for familien min, både det som er igjen av den og for de som jeg fikk æren av å kjenne. Takknemlig for sommer og blomster. Markjordbær og lange kvelder. Solbrenthet og saltvann i munnen. Sola som varmer i ansiktet.

Jeg flytter blikket opp mot den. Den skuer utover oss, kanskje på samme måte som jeg skuer på den. En sky er på vei i bane mellom den og meg. Jeg lener meg fremover i stolen jeg sitter på for å få et bedre blikk.
Det hender jeg ser nøyere på skyene, der de ligger og flyter på himmelen. Som maneter i havoverflaten. Øynene leter febrilsk på de fem skyene jeg får øye på, inkludert den som snart vil skygge for de varme solstrålene. Jeg lener meg tilbake og tar meg selv i det. Skyene var kun noen skyer i dag også.

Det er litt artig det der. Hvordan håp noen ganger vinner over ren og skjær fornuftighet. Hvordan lengsel vinner over logisk tankegang. Hvor febrilsk og desperat man blir i jakten på noe annet enn sannheten.

Når jeg dør, kommer jeg til å sitte på en sky og se ned på dere, sa hun alltid. Det var standard. Se ned på oss fra en sky. Sitte og skue ned på oss. Jeg sukker lett og tar en slurk av vannglasset som står på bordet.

Vel, etter månedsvis med sky-titting har jeg ikke enda fått øye på noe annet skyer, og atter skyer. Noen fugler her og der. Og sola. Men ikke et tegn til deg. Å, min kjære farmor. Du skulle bare visst.

Died:
Døde hjemme i sin egen stue i Parkveien 42. Dødsårsak var hjertestans. Trolig skjedde dette fort og uten smerter.

Ruth Eva ble funnet av sin sønn liggende død på stuegulvet sitt omtrent kl.17.23, og hun døde kanskje mellom 30-60 minutter før dette. Ambulanse ble tilkalt og gjenoppliving ble forsøkt, men det var ikke noe liv.

Siste aktivitet fra henne på hennes facebook-side kl.10.23 den 1.oktober var en deling av en artikkel om hvordan overleve et hjerteinfarkt når du er alene...

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Ruth married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: Bef 1956, Oslo, Norge; Tennisspiller for Oslo Tennisklubb.
• Event-Misc: 15 Aug 1960, Madserud, Skøyen, Oslo, Norge; Slått ut i 1.runde damesingle NM av Ruth Haukenes, 6/2, 6/0.
• Event-Misc: Bef 1961, Oslo, Norge; Alpinist for Heming IL.
• Event-Misc: Abt 09 Mar 1962, Florida, USA; Misseprinsesse under Flying Dutchman VM.
• Occupation: Bef 1969, Sveits; Sportsinstruktør.
• Event-Misc: Bef 2009, Sveits; Social Worker, member of Children of Sikkim Foundation og Barn av Sikkim.

Notes:

Event-Misc:
Tennis:
Lise har spilt og vunnet veteran-NM i double med Jahn Henrik Wiese fra Fredrikstad.

Event-Misc:
Alpint:
Noen resultater:

Readys slalåmrenn i Rødkleiva, 25.januar 1960:
Damer kl.B:
Vinner: Ba Fossum, Asker, 94,5
Lise Smith, Heming, kom på 3.plass med tiden 98,2.

Hemings utforrenn på Norefjell, 22.januar 1961:
Damer kl.A:
Vinner: Dikke Eger, Stabæk, 2.25,7
Lise Smith, Heming, kom på 3.plass med tiden 2.32,4

Holmekollrennet, Rødkleiva, 26.februar 1961:
Alpint kombinasjon (utfor/slalåm), damer:
Vinner: Astrid Sandvik, Heming.
Lise Smith, Ready (?), kom på 9.plass, 29,23 bak vinneren.

NM Rjukan, 17-19.mars 1961:
Storslalåm damer:
Vinner: Siri Borge Andersen, Njård, 1.41,0
Lise Smith, Heming, kom på 12.plass med tiden 1.54,0
Alpint kombinasjon (utfor/slalåm), damer:
Vinner: Siri Borge Andersen, Njård.
Lise Smith vant her en bronsemedalje.

Norefjell 3.februar 1963:
Slalåm kl.A:
Vinner: Astrid Sandvik, Heming, 1.01,5
Lise Smith, Heming, kom på 5.plass med tiden 1.22,1

Aurdal 24.februar 1963:
Damer kl.A:
Vinner: Anne Sundby, Ready, .1.51,0
Lise Smith kom på 2.plass med tiden 1.56,0

Bestum IF's jubileumsrenn i Varingskollen, 8.mars 1964:
Storslalåm damer kl.A:
Vinner: Liv Jagge, Ready, 1.29,4
Lise Smith, Heming, kom på 7.plass med tiden 2.10,8

God venninne med Astrid Sandvik.
Deres mødre Kiddy og Synnøve var også gode venninner.

Om Astrid Sandvik:

Astrid Sandvik, senere Moe, (født 1.oktober 1939 i Aker) er en tidligere norsk alpinist. Klubb: IL Heming i Oslo.
Sandvik deltok 3 ganger i OL: I 1956 i Cortina d'Ampezzo, i 1960 i Squaw Valley og i 1964 i Innsbruck. Hennes beste resultat var en delt 6.plass i slalåm i 1956 (delt med Inger Bjørnbakken).
I VM oppnådde hun to 4.plasser i slalåm i 1958 og i 1962, og en 6.plass i utfor i 1958.
I 1963 ble Sandvik tildelt Holmenkollmedaljen (sammen med Alevtina Koltsjina, Pavel Koltsjin og Torbjørn Yggeseth).

Event-Misc:
Barn av Sikkim er en datterforening av Children of Sikkim Foundation (COSF) i Sveits.
COSF har siden 1996 hatt det økonomiske ansvaret for en skole (Padma Odzer Choeling) med tilhørende elevhjem (internat) for 300 vanskeligstilte barn i Sikkim.
Human Development Foundation of Sikkim (HDFS) har ansvaret for driften av skole og barnehjem.

Inspirasjonen til å opprette en egen forening i Norge kom fra Lise Ottiker-Smith. Norsk, men bosatt i Sveits, og mangeårig pådriver med stor entusiasme og energi for barna i Sikkim.

COSF får økonomisk støtte gjennom fadderskap (barn og lærere) samt gaver. Gaver har i stor grad muliggjort investeringer i bygninger og utstyr for drift (som skolebuss og jeep). Representanter fra COSF reiser 2 ganger i året til Sikkim for å sikre kontakten med skolen.

Barn av Sikkim ble stiftet høsten 2008 og har som oppgave å støtte opp under virksomheten ved skole og elevhjem som drives av HDFS i Sikkim. (se vedtektene). Vi formilder fadderskap til barn og lærere i Sikkim. De årlige bidragene fra fadderskap overføres til COSF i Sveits. Pengegaver disponerer vi selv til prosjekter i Sikkim i samarbeid med skolen der. Vi holder tett kontakt med skolen gjennom personlige besøk og epost. På den måten kan vi følge med på utviklingen, se hvordan arna har det og i samarbeid med de ansvarlige gi søtte til ulike aktiviter, der hvor det trengs. Eksempler på ekstra støtte fra oss er:

– oppretting av lekeområder for de misnte barna

– støtte til utflukter

– innkjøp av varme klær – det er skikkelig kaldt om vinteren

– etablering av et fond som skal benyttes av jenter som ønsker å ta en spesiell utdanning eller etablere egen vikrsomhet.

Sikkim er en indisk delstat i Himalaya. Det er den minst folkerike staten i India og den nest minste.
Sikkim er en ren innlandsstat og grenser til Nepal i vest, Tibet i nord og øst og Bhutan i sørøst. I sør ligger den indiske staten Vest-Bengal. Det offisielle språket i Sikkim er nepali og de mest utbredte religionene er hinduisme og vajrayana-buddhisme.
Gangtok er hovedstaden og den største byen.

Kilde:
http://barnavsikkim.no/
https://www.youtube.com/watch?v=uHDCgrJDNUI

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 7.oktober 2009:

Vår utrolige Lise som vi alle var så glade i Lise Smith Ottiker født 27.mars 1941, døde 2.oktober 2009 i Basel, med sine nærmeste rundt seg.

Willy.
Anja, Marco, Monica med familie.
Alle vennene i Norge.

I stedet for blomster ønskes et bidrag til barn av Sikkim. Cultura bank, kontonr.: 1254 05 49778.

Lise married Wilhelm Ottiker on 26 Nov 1969 in Holmenkollen kapell, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1967, Oslo, Norge; Lærer.
• Occupation: 1970, Gjettum, Bærum, Akershus, Norge; Firma Govaco.
• Residence: 1970, Oslo, Norge; Maridalsveien 49, 4.etasje.
• Residence: 1975, Gjettum, Bærum, Akershus, Norge; Vallerveien 136.

Notes:

Birth:
Fra Personalia i Aftenposten 20.august 1942:

Bethanien 19 ds.: Finn kom i dag.
Kiddy og Storm Darrel.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 1.juli 2002:

Vår kjære pappa og bror Finn Trygve Smith født 19.august 1942, gikk bort fra oss i dag.
Bærum, 25.juni 2002.

Even, Ingunn.
Tonje, Erik.
Lise med familie.
Stein med familie.

Bisettes i Haslum krematorium, lille kapell, mandag 8.juli kl. 13.00.

Finn married Torunn Bergstrøm, "Smith" in Mar 1967 in Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: Bef 1962, Oslo, Norge; Alpinist for Heming IL.

Notes:

Event-Misc:
Noen resultater:

Junior NM i Hurdal 11.mars 1962:

Storslalåm gutter:
Vinner Terje Øverland, Rjukan, 71,0
Stein Smith kom på 22.plass med tiden 79,8

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1956, Oslo, Norge; Kontordame.

Notes:

Buried:
Bisatt fra Østre gravlunds lille kapell kl.12.30.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten, onsdag 6.oktober 2010:

Min elskede kone, vår kjære mor, svigermor, mormor, farmor og oldemor Tove Westrum født 8.mars 1936 sovnet stille inn i dag.
Oslo, 4.oktober 2010.

Du vil alltid være i våre hjerter.

Øyvind.
Nina, Thor.
Rune, Irene.
Christian og Elisabeth,
Linda og Anders,
Anne og Jia Min,
Marius, Camilla.

Thomas, Martin, Alma Kristine.
Øvrige familie.

Bisettes fra Østre gravlund lille kapell tirsdag 12.oktober kl.12.30.

Tove married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Datteren Tone skrev på sin facebook-side 1.september 2012:

Hvil i fred min kjære pappa. Pappa sovnet inn i dag kl.10.40. Har vært sammen med han hele døgnet den siste uken på sykehjemmet og det ble en tøff start på morgenen i dag, men nå har han ikke mer smerter og lidelsene er borte. Du vil alltid være i tankene mine, pappa.

Fra dødsannonsen i Aftenposten 5.september 2012:

Min kjære mann, min pappa, svigerfar, bestefar, bror, svoger og onkel Jan-Tore Kraby født 23.september 1944, måtte gi tapt for kreften 1.september 2012.

Tove Unni.
Tone, Raymond.
Ida, Aina, Steffen.
Bitten og Svein.
Linn.

Bisettes fra Vålerenga kirke tirsdag 11.september kl. 10.00.

Takk til Solvang sykehjem, avd 2B for god omsorg og pleie.

Family/Spouse: Liss Andersen. Liss was born in Danmark; died in 2003. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Tove Unni, "Kraby". Tove was born on 14 Oct 1939; died on 30 Jun 2013 in Oslo, Norge; was buried on 15 Jul 2013 in Vålerenga kirke, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Svein Ivar Weideborg. Svein was born on 21 May 1949. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Illness: Aft 17 Nov 1955; Psykisk utviklingshemmet.
• Residence: Bef 2005, Lier, Buskerud, Viken, Norge; Vestsideveien 149, Egge.

Notes:

Died:
Fra dødsannonsen:

Min kjære sønn, bror, svoger og onkel Tom Gressberg født 17.november 1955, sovnet stille inn i dag.
Lier, 13.februar 2011.

Randi.
Anne-Lise, Per.
Linda.

Bisettelsen har funnet sted i stillhet.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1979; Kontordame.

Anne-Lise married Oddvar Ertvaag on 10 Mar 1979 in Sofienberg kirke, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Jan married Martha Elena Badillo, "Iversen" on 1 Sep 2010. Martha was born in Belize. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]