Other Events and Attributes:

• Occupation: 1801, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; Skipper, skipsfører (Skibs Capt.).
• Occupation: 1807, Svelvik, Vestfold, Norge; Månedsløytnant ved Svelvik batteri.
• Occupation: 1822, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Undertollbetjent, senere tollvisitør.
• Residence: Bef 1844, Tangen, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge

Notes:

Christened:
Faddere:

Capitain Christian Tønder, Leuten. Carl Sehefeldt, Samuel Samuelsen, Madame Ingeborg Strøm ... og Berte Maria Berner.

Han var den første gutten som ble døpt i Drøbak kirke.

Occupation:
Under krigen med England var Fredrik Wilhelm månedsløytnant og tjenestegjorde ved Svelvik batteri høsten 1807, og fra våren 1808 til høsten 1809.

Svelvik befestninger:

Det var navnet på et forsvarsanlegg i Hurum ved den trange Svelvikstrømmen i Drammensfjorden. Dette var et strategisk punkt for kontroll over den viktige tømmerhavnen i Drammen.

Under den store nordiske krig ble det i 1716 oppført et blokkhus med 6 kanoner her.
I 1801 ble det igjen plassert ut kanoner ved Svelvikstrømmen. Etter flåteranet i 1805 ble det prekært å beskytte Drammen havn og skipene som lå der mot fiendtlige raidere. Da ble befestningene bygd ut til 22 kanoner på Batteriøya og 9 på Kosletten. Skytset var oppstilt i åpne stillinger bygd av tømmer og jordvoller. Kanonene var utlånt fra Akershus festning, og ble levert tilbake etter 1814.

I 1890 ble det bygget batteristillinger ved Drammen; på Bragernesåsen og ved Nedre Eiker.
I 1891 gikk Forsvarskommisjonen dessuten inn for utbygging av kanon- og mineforsvar ved Svelvikstrømmen. På Ryggen ble det anlagt batterier med 3 stykk 15 cm Krupp skipskanoner, 6 stykk 8,4 cm Krupp feltkanoner og 2 stykk 5,7 cm Cockerill hurtigskytende kanoner. I tillegg ble det lagt et fjernkontrollert minefelt i selve strømmen, i alt 21 bunnminer. Anleggene ble stilt under kommando av Oscarsborg festning, som da fikk som offisielt navn Oscarsborg og Svelvik befestninger.

Da Forsvaret mobiliserte høsten 1905 ble Svelvik befestninger bemannet med full bestning, i alt ca.300 mann. Det skulle bli første og siste gang at så skjedde. Svelvik befestninger ble nedlagt ved Hærreformen av 1933. Året etter ble utrustningen fjernet og eiendommen solgt.

Buried:
Tangen

Fridrich married Anna Sophie Albertina Wehling Preus, "Hjorth" on 21 Sep 1802 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge. Anna was born before 30 May 1786 in Kongsberg, Buskerud, Viken, Norge; was christened on 30 May 1786 in Kongsberg, Buskerud, Viken, Norge; died before 1805. [Group Sheet] [Family Chart]

Fridrich married Maren Louise Brodersen, "Hjorth" on 23 Sep 1805 in Drøbak, Frogn, Akershus, Norge. Maren was born on 24 Jul 1776 in Kristiansand, Vest-Agder, Norge; was christened on 30 Jul 1776 in Kristiansand, Vest-Agder, Norge; died on 25 Jan 1868 in Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; was buried on 30 Jan 1868 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 21 Apr 1822, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge
• Occupation: 1843, Aker, Oslo, Norge; Fuldmægtig hos fogd i Aker Ole Eliassen Gjerdrum.
• Occupation: Bef 1850, Aker, Oslo, Norge; Lensmann i Østre Aker.
• Residence: 1850, Kristiania, Oslo, Norge; Malerhaugen på Ensjø.

Notes:

Christened:
Faddere:
Blant annet Capt. Thodberg, Fridrich W. Hjorth, Mad. Karen Hjorth, Mad. Maren Brodersen og Jomfru Christianna Hjorth.

Residence:
Lensmann Hans Jensenius Hiorth kjøpte gården Malerhaugen i 1850 og bygget lensmannsgården i sveitserstil som en kan se i krysset Ensjøveien og Strømsveien.

I 1849 opstod der Spørgsmaal om Deling Af Lensmandsdistriktet. Herredet foreslo ansættelse av 3 Lensmandsdistrikter:

Forstæderne og østre og vestre Landdistrikt.

Da Bestillingerne i 1850 skulle besættes, foreslog Kommunestyrelsen til Lensmand i østre Distrikt H.J. Hiorth. Han ble beskikket til stillingen og Arrestlokalerne flyttedes til Hiorths bopæl Malerhougen, hvor ogsaa Thingene holdtes (Benneche 1893).

I arken, kalt Tingsalen, holdt Aker kommune sine sommerting. Da gikk dommere og lensmenn gjennom siste halvårs kriminaltilstand og rettssaker i kommunen, delvis for å kontrollere at alt hadde gått riktig for seg. Tingsalen ble også benyttet som rettslokale i enkelte saker.

Lensmann Hiorth ble også bedt om å etablere fengsel på sin eiendom. Dette bygget han på nordsiden av tunet. Det ble innredet 11 celler i andre etasje og første etasje ble bolig for betjenter, gårdsarbeidere og lensmannens skredder. I kjelleren ble det innredet et isolat for særdeles vanskelige fanger.

Det er blitt fortalt, uten at dette er verifisert, at da laksemorderne, tyske Friedrich W. Priess og danske Fredrik Christian Simonsen, skulle henrettes ved halshugging, 19.april 1864, ble de ført opp Strømsveien fra Oslo kretsfengsel til fengselet på Malerhaugen. Derfra ble de ført til retterstedet på Etterstad gjennom en folkemasse på 5.000 tilskuere.

Fengselet ble nedlagt i 1876 og i dag brukes bygningen til bolig og står på byantikvarens gule liste.

Lensmann Hiorth og hans kone Maren Helene (Lena) f.Woxen bodde på Malerhaugen sammen med sine 5 barn:

Louise, Laura Wilhelmine, Caroline Johanne, Ole Gjerdrum og Fredrik Wilhelm Louis.

Fra folketellingen i 1865 under Malerhougen:

Hans Hjort, 58, f.Drøbak, Lensmand.
Lina Hjort f Voxen, 51, f.Xania, Kone.

Barn:
Laura Vilhelmine Hjort, 24, Oslo, Datter, ug.
Karoline Johanne Hjort, 21, Oslo, Datter, ug.
Ole Gjerdrum Hjort, 19, Oslo, Søn, ug, Skoledisipel.
Fredrik Wilhelm Hjort, 15, Oslo, Søn, ug Skoledisipel.

Dessuten:
Trine H. Tønnesdatter, 40, Lillesand, ug, Tjenestepige.
Helene Kristiansdatter, 79, Trygstad, e, Ophold i Huset.
Thea Arnesen, 29, Aker, ug, Tjenestepige.

Ved byutvidelsen i 1878 der Østre Aker avga Vålerenga, deler av Gamlebyen og Kampen til Kristiania, tapte lensmann Hiorth mange inntekter:

Erstatning til Lensmanden i Østre Aker for tabte indtægter ved Byutvidelsen i 1878. Ved Christianias Utvidelse i 1878 led østre Akers Lensmandsdistrikt en betydelig Afgang i Indtægter. Staten pligtede da at yde Lensmanden i østre Aker Godtgjørelse i Henhold til Lov af 12/5 1877 § 5. Da der ikke kundes opnaaes Enighed om denne Størrelse, overdrog Departementet Sagens Afgjørelse til en Voldgiftskomite. Denne bestod af J. Sverdrup, H.J. Woxen, R. Benneche og C. Lilloe, og bestemte den Lensmanden af Staten tilkommende Godtgjørelse til 600 specidaler aarlig (Benneche 1893).

Barnebarnet Albert Hiorth forteller om sin barndom hos besteforeldrene på Malerhaugen gård. Barndommens paradis var allikevel lensmann Hiorths gård Malerhaugen i Østre Aker. Den lå like ved Etterstadsletta. Som den gang ble brukt til en slags øvelsesplass for soldater. Her ekserserte også elevene fra Kathedralskolen med sine tregeværer.

Lensmann Hiorth var Alberts farfar og en betydelig personlighet som var viden kjent og aktet. Han satt i sitt embete som lensmann i Aker til han ble meget gammel, og som synlige minner etter ham har Oslo nå både Lensmann Hiorths allé og Lena Hiorths plass.

Bestefaren hadde bygget Malerhaugen i 1850-årene og drev både gård og hage mønsterverdig. Foran huset lå prydhagen innrammet i en svær, halvsirkelformet rosenhekk, og utenfor den strakte den store frukthagen seg. Barnebarna så på denne hagen som noe av et eventyr – eplehøsten var sommerens store klimaks. For ikke mange år siden uttalte en av Akers eldste menn at - det beste såkornet, det fikk vi på Malerhaugen.

Den idylliske - dalen - som nå er gjenlagt, hadde barna båthavner og kvernkaller. Alberts besteforeldre på Malerhaugen var barnekjære og gjestfrie. Alltid fikk barna ta med seg av sine beste kamerater dit i ferien.

Jeg og bestemor hadde vår hemmelighet i spiskammeret – skuffen med melis – hvortil jeg hadde fri adgang. Gud velsigne tante Lena.

Ja. Malerhaugen var et spenningens land. Der var også en slags pulterkammer eller museum på gården med alle slags redskaper og remedier fra forhørene, som foregikk på - Thingsalen - med en fryktinngytende skranken i andre etasje. Og innenfor, i dunkelt, mystisk halvlys fra et lite rundt vindu oppe på skråtaket lå - redselskabinettet - med - uvedkommende adgang forbudt - på døren.

En dag da Albert følte seg trygg for andre uvedkommende, fikk han sammen med sin fetter Morten Lind opp døren. De var bestemt på å ville se den hammer som Bjørnerudmorderen drepte de to unge jentene med. Med bankende hjerte rotet de fram den rustne og blodflekkede hammeren fra den beryktede røde jernbeslåtte kisten som sto der inne. De holdt den i hånden en stund begge to, så på hverandre, slapp hammeren i en slags redsel for det hele – og sprang. Guttene opplevde en skrekk som de siden aldri glemte. Men spennende var det (Dehlin, Lutherstiftelsen 1949).

Etter Hiorths død i 1902 var sannsynligvis utgiftene for Malerhaugen større enn inntektene. Da var det Hiorths 2 barn, Ole Gjerdrum Hiorth og Caroline Hiorth Parmann, som bodde på gården. Bobestyrer Morten Lind, nevø av Fredrik Hiorth, skrev om sin bekymring for den økonomiske tilstanden i 1906:

Malerhaugen Den 22 Aug 1906.
Herr Direktør F. Hiorth. Kjære Onkel. Jeg har modtaget Meddelelse om, at forskjellige forfaldne Skatter og Brandkontigent for Aarene 1903, 1904 og 1905 til sammen ca Kr 500,-, hvorom jeg ikke har været vidende, nu maa ordnes, og da jeg kun har ca Kr 50 i Boets Kasse, vilde det være mig kjært at blive medtalt, hvorledes jeg har at forholde mig. Fra Tante har jeg ikke modtaget nogen Indbetaling paa Husleien, saa der forhaabentlig snart kan træffes en Ordning hvorved Indtægterne paa Malerhaugen i det mindste kan dække de løbende Udgifter.
Med venlig Hilsen Din hengivne Nevø Morten Lind
PS. Nogen Forpagtningsafgift fra 14 Juli har jeg ikke faaet indbetalt D/S.

Det var Ole og Carolines bror, Fredrik Hiorth, som påtok seg ansvar for å unngå konkurs:

Kristiania, den 21 Decbr 1906.
Hr A. Hiorth ! Hr. Morten Lind Her.
Herved oversendes vexelobligation Kr. 300,- i påtegnet stand. Der oversendes ogsaa Kr. 8090.00 i cheque No 215393 på Centralbanken for Norge til udgifter vedr. Malerhougen. Det er ganske vigtigt at jeg står endnu som debitor til Malerhougen i bøgerne, men rettelig skal jeg crediteres for 1/4 af Malerhougens indtægter som indtil nu har været opbrugt af Caroline. Ønskende en glædelig Jul . F. Hiorth.

Tidene ble verre og verre for beboere og eiere av Malerhaugen.
I 1909 ble det tatt opp med Caroline at hun nå hadde brukt det meste av sine midler og burde vurdere å flytte. Hun sa seg villig til dette, men ville ikke det for broren Ole. Han nektet å flytte fra sitt barndomshjem. Ole døde i 1910, men Caroline fortsatte å bo på gården til sin død i 1915.

Hiorths andre sønn, Fredrik Wilhelm Louis Hiorth, Kværnerdirektør og eier av Rodeløkkens Jernstøberi og Mek, Verksted, etablerte etter farens ønske et fond/legat for at ungdom skulle få seg en utdanning i håndverksfag:

Lensmann H. J. Hiorth og hustru Maren Helene, født Woxens stiftelse.

Gaven besto av et tomteareal på 23 mål, nemlig det området som i dag utgjør de mest sentrale deler av Malerhaugen. Legatet hadde i 1964 avhendet alle sine tomtearealer, og hadde nå en urørlig kapital på kr.300.000,-. Ifølge statutter av 27.februar 1964 skal legatets avkastning anvendes til ungdoms opplæring, fortrinnsvis til stipendier eller friplasser ved Oslo fag- og forskoler.

Hans married Maren Helene Woxen, "Hiorth" on 22 May 1838. Maren (daughter of Lars Woxen and Marte Karine Bakke, "Woxen") was born on 29 Jul 1815. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 25 Apr 1824, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge
• Occupation: Bef 1853; Skipskaptein.

Notes:

Christened:
Faddere var Casserer Bay og Mad. Maren Brodersen.

Jens married Wilhelmine Sophie (Wilhelmine Sofie) Paulsen, "Hiorth" on 3 Oct 1853 in Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge. Wilhelmine was born in 1818 in Kristiania, Oslo, Norge; died after 1891. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Brogaden.

Notes:

Christened:
Blant fadderne finner vi Adam Hjorth og Mad. Christina Hjorth.

Residence:
Enke og Huusmoder Lovise Hjorth, 90 år gammel og født i Christiansand, bor i Brogaden i Kristiania sammen med sin datter, enke Karoline Christensen (f. Hjorth), 53 år gammel, fødested Drøbak.
Lovises barnebarn, og Karolines barn, bor her også:

Fredrik Wilhelm Hjorth Christensen, 15 år, født i Drøbak.
Elisabeth Christensen, 15 år, født i Drøbak.

Karen married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1843; Fuldmægtig.
• Event-Misc: 5 Apr 1843, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin niese Laura Wilhelmine Hiorth i Aker.
• Occupation: 1854, Kristiania, Oslo, Norge; Telegrafkasserer.
• Residence: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Fru Grunings Have. Gård nr.2.
• Residence: 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Thordenskjoldsgade 10.

Notes:

Residence:
I 1865 bor familien i Fru Grunings Have, gård nr.2, tilhørende Trefoldighetds menighed:

Kasserer ved Telegrafvæsenet Frederik Wilhelm Louis Hiorth, 51 år fra Drøbak, og hans kone Kohanne Bugge Toft Hiorth, 30 år fra Arendal. Deres barn (alle født i Kristiania):

Thomas Toft, 8 år.

Louise, 7 år.

Anne, 5 år.

Caroline, 3 år.

Johanna, 1 år.

Residence:
I 1875 finner vi familien i Tordenskjoldsgaten 10 i hovedstaden:

Telegrafkasserer Frederik Wilhelm Louis Hiorth, f.1814 i Drøbak, og hans kone Johanne Bugge Hiorth, f.1836 i Arendal.
Deres barn (alle født i Kristiania):

Thomas Toft Hiorth, f.1858. Ugift Søfarende.

Louise Hiorth, f.1859.

Anna Petronelle Hiorth, f.1862.

Caroline Hiorth, f.1863.

Johanna Hiorth, f.1865.

Fredrik married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 2 Oct 1831, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge
• Occupation: 1845, Kristiania, Oslo, Norge; Kjøpmann, forretningsmann inn spinneribransjen. Grunnlegger av Nydalens Spinderi.
• Event-Misc: 10 Aug 1845, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin niese Caroline Johanne Hiorth i Aker.
• Residence: 1858, Kristiania, Oslo, Norge; Gården Frydenberg på Hasle.

Notes:

Christened:
Hjemmedøpt først. Stadfestet i kirken 10.januar 1817.

Occupation:
Adam Hiorth var en av pionerene i oppbyggingen av tekstilindustrien i Norge på midten av 1800-tallet.

Hiorth vokste opp i Drammen og gikk på latinskolen i byen, men sluttet i 14-årsalderen på grunn av foreldrenes anstrengte økonomi. Året etter ble han ansatt hos manufaktur- og bokhandler P.J. Hoppe i Kristiania. I løpet av de 7 år Hiorth var ansatt hos Hoppe, opparbeidet han seg en stadig mer betrodd stilling. Han ble gitt tid til å lese og lærte seg engelsk og fransk, som var nødvendig for å kunne bli handelsborger.

I 1836 tok Hiorth den nødvendige eksamen, og 1840 fikk han handelsborgerskap med dispensasjon fra kravene om minstealder og tjenestetid; allerede 1837 hadde han sammen med P.A. Ziener opprettet en agenturforretning for kolonial- og manufakturvarer.
I 1841 var han en av stifterne av den innflytelsesrike foreningen Handelens Venner, og han var foreningens første bibliotekar.

Importen av bomullsgarn og bomullstøyer til Norge hadde rundt 1840 fått et så stort omfang at det ble økonomisk interessant å erstatte importen med innenlandsk produksjon. Tollsatsene for import av råbomull var lave, mens satsene på importert bomullsgarn var høye. Dette kombinert med billig vannkraft som drivkraft gav grunnlag for lønnsom produksjon av bomullsgarn, forutsatt at det var mulig å skaffe maskiner og fagfolk.

Storbritannia var på denne tiden verdens ledende nasjon innen tekstilteknologi og Manchester den ledende tekstilbyen. Britiske myndigheter hadde gjennom en årrekke hatt strenge regler for eksport av tekstilmaskiner, men i 1843 ble eksportforbudet opphevet.
Etter dette drog flere nordmenn til Storbritannia for å kjøpe tekstilteknologi, og Hiorth var en av de første.

Allerede i sin tid hos kjøpmann Hoppe hadde han kommet i kontakt med tekstilprodusenter i Manchester, og etter et besøk i Manchester og Lancashire i 1843 utformet han planer for et moderne bomullsspinneri i hovedstaden. Men kapitalbehovet var stort, og Hiorth trengte samarbeidspartnere som torde satse på hans plan. Han visste at en rekke britiske maskinverksteder var villige til å selge komplette teknologiske pakkeløsninger: Leverandøren påtok seg å prosjektere bomullsspinneri, sørge for det riktige antall maskiner, fagfolk til å installere dem på stedet i Norge og om nødvendig også stå for driften når spinneriet kom i gang samt lære opp nordmenn i det nye faget.

Grosserer Hans Gulbranson, fogd Ole Gjerdrum og ingeniør og senere havnedirektør Oluf N. Roll hadde alle tro på prosjektet, og i 1845 dannet de et interessentskap sammen med Hiorth. Det ble kjøpt grunn og rettigheter til fossefall i Nydalen i Vestre Aker. Deretter drog Hiorth igjen til Manchester, denne gang for å sette seg inn i spinnerifaget, kjøpe de nødvendige maskiner og engasjere briter til å montere dem og stå for driften av den nye fabrikken. Briten Hargreaves Jameson ble ansatt som spinnerimester. Under Hiorths opphold i Manchester traff han Knud Graah fra Kristiania, som var ute i samme ærend.

Etter å ha lært spinneriteknikk i Manchester i Storbritannia, grunnla Adam Hiorth i 1845 Nydalens Bomuldsspinderi, ved Akerselva noen kilometer nord for Kristiania, sammen med foged Ole Gjerdrum (fetter av hans framtidige kone), grosserer Hans Gulbranson og ingeniør Oluf N. Roll.

De første fabrikkbygningene i Nydalen ble oppført av ingeniør Roll. Da driften tok til i 1847, hadde spinneriet 7.000 spindler.
Gulbranson var disponent og Hiorth fabrikkbestyrer. Driften gikk godt. I 1852 ble det oppført et garnblekeri, og i 1856 ble det bygd et nytt spinneri med 14.000 spindler. Arbeidsstyrken var på dette tidspunkt kommet opp i 450 personer, og bedriften ble skattlagt for en inntekt på 70.000 spesidaler.
I 1867 ble interessentskapet omdannet til et aksjeselskap med navnet Nydalens Compagnie.

I løpet av 1850-årene økte antall fabrikker langs Akerselva, og det ble behov for å koordinere de enkelte eieres interesser, ikke minst når det gjaldt anvendelsen av fossekraften. I 1857 var Hiorth med på å stifte Akerselvens Brukseierforening.

En rekke av utlendingene som besøkte Manchester i første halvdel av 1800-tallet, var imponert over den nye teknologien, men følte avsky for arbeidsforholdene i fabrikkene og de sosiale boforholdene. Flere industrigründere valgte å bygge sine fabrikker i landlige omgivelser i hjemlandet og med bedre boliger for sine ansatte enn det de hadde sett i Storbritannia. Til gjengjeld forventet de takknemlighet og lojalitet fra sine arbeidere.
Adam Hiorth tilhørte den nye kategorien av paternalistiske bedriftsledere. Rundt fabrikken i Nydalen ble det bygd arbeiderboliger, og det utviklet seg et eget sosialt system noe forskjellig fra det som var å finne i fabrikkene nede i byen. Men forskjellen til arbeidsforholdene i dagens fabrikker var likevel enorm, f.eks. var barnearbeid vanlig til det ble forbudt ved lov 1892.

Adam Hiorth var fabrikkbestyrer i perioden 1845–1860. Etter at driften ved fabrikken var kommet i godt gjenge, valgte Hiorth å gå av som fabrikkbestyrer 1860, men fortsatte som medlem av direksjonen fram til sin død.

Interessentskapet Nydalens Spinderi ble i 1867 aksjeselskap med en kapital på 1,2 millioner kroner og fikk navnet Nydalens Compagnie.

Hiorth var også medeier i andre tekstilfabrikker og i Jølsens Tændstikfabrik (senere Bryn) i Enebakk, og i Bentse Brug. Etter 1860 konsentrerte han seg om driften av sitt gamle handelsfirma A. Hiorth, som spesialiserte seg på import av maskinrekvisita og lysoljer.

Hiorth var medlem av Aker formannskap.

Han var også med i dannelsen av Creditbanken, Storebrand og Idun, Norsk Hovedjernbane m.m.

Kilder:
Nydalens Compagnie, i Norsk Industri i Text og Billeder, 1896.
P. R. Sollied: biografi i NBL1, bd. 6, 1934.
Nydalens Compagnie 100 år, 1845–1945, 1945.
S. Grieg: Norsk Tekstil, bind 1, 1948, s. 293–301.
K. Bruland: British Technology & European Industrialization. The Norwegian textile industry in the mid nineteenth century, Cambridge 1989.

Residence:
Adam Hiorth eide gården Frydenberg på Hasle i Oslo fra ca.1860. Ei gate her er oppkalt etter ham, Adam Hiorths vei.

Fra folketellingen i 1865:

Fabrikejer, selvejer Adam Hjorth og hans kone Soffie Hjorth f.Sommerfelt, samt barna (alle født i Aker):

Vilhelm, 16 år.

Marie, 14 år.

Kristian, 12 år.

Sigurd, 10 år.

Olaf, 8 år.

Lovise, 4 år.

Adam, 2 år.

Det er også registrert flere tjenestefolk på Frydenberg i 1865.

Sønnen Christian Hiorth lot i 1879 bygge den staselige villaen Fagertun i Nordliveien 4 like ved.

Died:
Bopel: Frydenberg af Hasle.

Adam married Anne Sophie Sommerfeldt, "Hiorth" on 6 Mar 1849 in Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge. Anne was born on 20 May 1824 in Saltdalen, Nordland, Norge; was christened on 25 Jul 1824 in Saltdalen, Nordland, Norge; died on 6 Oct 1898 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 11 Oct 1898 in Østre Aker kirkegård, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Laura married Andreas Rambech Lind on 09 Nov 1866. Andreas was born on 02 Jul 1838; died in 1920. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Dødsannonsen i Aftenposten:

Vor kjære Søster, Fru Caroline Parmann, f.Hiorth, gik bort i Fred idag, efter et kort Sygeleie.
Kristiania, 14de April 1915.

F.Hiorth, Direktør.
Mina Lind, f.Hiorth.

Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Oslo Gravlund Mandag 19de ds, Kl.2.

Caroline married Johannes J. Parmann before 1890. Johannes died on 12 Feb 1906; was buried on 19 Feb 1906 in Gamlebyen gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Kongelig fullmektig i Justisdepartementet, senere fabrikkeier.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bosted: Osloe.

Occupation:
Han studerte jus og ble cand. jur. i 1871.

Var Kongelig fullmektig i Justisdepartementet og måtte ta avskjed fra denne stillingen på grunn av epilepsi.

Startet produksjon av fyrverkeri på Malerhaugen.

Arvet i 1893 sin tremenning Adam Hiorth, blant annet deler av Bryn Tændstikfabrik som da var fusjonert med H. Jølsens Tændstikfabrik i Enebakk.

En muntlig overført historie fra familien Hiorth er at det på Bryn Tændstikfabrik var utsatt for tyverier av fyrstikker. Det ble da bestemt at alle esker skulle låses inne ved arbeidsdagens slutt. En av arbeiderne ville gjøre spas ovenfor sjefen. Han tegnet en nøyaktig kopi av en fyrstikkeske og la den på sjefens kontor. Da sjefen kom om morgenen og så - fyrstikkesken - som ikke var innelåst ble det brudulje og raseri over arbeiderne som ikke oppfylte sine plikter. Arbeideren reiste senere til Tyskland og ble en kjent maler.

Ole Gjerdrum Hiorth var svært glad i portvin. Han var også glad i pokerspill. Dette var 2 egenskaper som skapte mange problemer for han.
En gang spilte han poker med sin onkel Andreas Lind etter de begge hadde konsumert anseelige mengder portvin. Ole satset på et tidspunkt hele sin andel av fyrstikkfabrikken og tapte den til onkelen.

Senere mistet Ole sin stilling som jurist ved fabrikken.

Ole var født med bare en lunge, noe som hadde skapt helsemessige problemer for han hele livet, i tillegg til epilepsi. Noe som gjorde han måtte trekke seg fra aktivt arbeide.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef Sep 1869; Examen artium.
• Education: Abt Sep 1869, Universitetet, Kristiania, Oslo, Norge; Student.
• Education: Bef 1873, Göteborg, Västra Götalands län, Sverige; Ingeniør.
• Occupation: Bef 1880, Kristiania, Oslo, Norge; Brokonstruktør ved jernbanen.
• Occupation: Bef 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Ingeniør og industrigründer.
• Residence: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Josefinesgate 19, Villa (Enebolig).
• Event-Misc: 16 Dec 1918, Hasle, Østre Aker, Oslo, Norge; Eier av Østre Hasle gård ved skjøte 16.desember 1918.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bosted: Osloe.

Education:
Han tok også annen eksamen ved universitetet året etter, men bestemte seg for å bli ingeniør.

Education:
Etter verkstedpraksis ved Kværner Brug gjennomgikk han 1871-1873 ingeniørstudier ved Chalmerska Institutet i Göteborg.

Occupation:
Etter en kort tid som assistent hos amtmannen i Akershus og ved jernbanenes anleggstjeneste, ble han ansatt som brokonstruktør ved jernbanenes hovedkontor i Kristiania og var der til 1880.

Occupation:
Fredrik Hiorth var en allsidig industripioner i tiårene før og etter 1900. Han interesserte seg særlig for utnytting av landets vannkraft- og mineralressurser, var aktiv organisasjonsmann og gjorde flere oppfinnelser.

Hiorths virketrang passet dårlig til å være ansatt i staten. Han ønsket å drive sin egen bedrift, og 1878 kjøpte han Rodeløkken Jernstøberi, et lite mekanisk verksted med 14 arbeidere.
Ved inngangen til 1890-årene var antall arbeidere ved bedriften økt til 150.

I 1892 greide Hiorth sammen med slektninger og forretningsforbindelser å få til en rekonstruksjon av driften ved Kværner Brug, hvor også hans egen bedrift ble integrert, og han ble selv administrerende direktør for Aktieselskabet Kværner Brug. De neste årene gjennomførte han en plan for rasjonalisering og modernisering av virksomheten, men til tross for dette viste det seg vanskelig å få til lønnsom drift.

Som Kværnerdirektør og eier av flere bedrifter, kunne det også knipe av og til for økonomien for Fredrik Hiorth. Det kan en se ved en korrespondanse mellom far og sønn:

Kværner 9/12 1899.
Kjære fader. Herved contoføres for mellemværende med rentedekning til 11te ds utvidende en ratio i din favør stor Kr. 16.225,89. Kontant vedlægges Kr. 225,89 så saldoen bliver nøiagtig Kr. 16.000,00 hvilket jeg efter aftale forrenter med 5% p.a at betale hver 11 Juni og 11 Decbr. Din hengivende søn F. Hiorth.

Våren 1900 fratrådte Hiorth sin stilling i Kværner Brug og opprettet sin egen forretning – F. Hiorth, Ingeniørkontor. Fra Kværner tok han med seg ingeniørene K. Kolberg og sin sønn Albert Hiorth over i det nye firmaet.
Hiorth var alltid mer interessert i ny teknologi og nye prosjekter enn daglig drift. Etter 1900 konsentrerte han seg først og fremst om entreprenørskap og gründeraktiviteter, særlig i forbindelse med utnyttelse av vannkraft og gruvedrift. Hans nye firma var en pioner i Norge for import og introduksjon av forbrenningsmotorer, særlig til bruk i biler og båter.
I 1906 solgte Hiorth denne delen av virksomheten til sin medarbeider Kolberg, som siden bygde opp bilforretningen Kolberg Caspary A/S.

I 1890-årene raste det en hissig debatt blant ingeniører og kommunalpolitikere i Kristiania om utnyttelse av vannkraft til elektrisitet. Det første elektrisitetsverk i byen var et dampkraftverk som produserte likestrøm. Ingeniør Fredrik Størmer gjorde seg til sterk talsmann for at hovedstaden i stedet burde ha satset på vekselstrøm og utnyttet vannkraften i fossene i Glomma.

De faglige autoritene var uenige med Størmer. Hiorth tilhørte mindretallet som støttet Størmer og som allerede på dette tidspunkt så mulighetene for å nytte de store fossene til produksjon av store mengder elektrisitet.
Hiorth ble en av de store fosseoppkjøperne de neste årene. Sammen med ingeniør Størmer kjøpte han fallrettighetene i Vammafoss i Glomma; ved kjøpet av Rjukanfossen var han sammen med Sam Eyde m.fl.; Bjølvefossen i Hardanger kjøpte han for egen regning. Hiorth engasjerte seg også i fosseoppkjøp på Island i kompaniskap med advokat Christian Homan.

I årenes løp hadde Hiorth eierinteresser i bl.a. A/S Vamma Fossekompani, A/S Bjølvefossen, A/S Rjukanfos, A/S Aurlandsfallene, A/S Tyssefaldene og Matrefallene i Hordaland, med fallrettigheter som til sammen kunne gi grunnlag for produksjon av rundt 1 million hestekrefter, samt Dettifoss på Island (A/S Gigant) med over 200 000 hk.

Frem til sin død 1923 var Hiorth dessuten knyttet til en rekke andre firmaer. Han var involvert i opprettelsen av Den norske Naglefabrik, Christiania Dampoljefabrik, Christiania Kulsyrefabrik, Garantiselskapet Glitne, Knaben Gruber, A/S Sør-Varanger, A/S Holta Mine og flere andre foretak innen utvinning av kobber og svovelkis.
Han samarbeidet nært med dosent Adolf Hoel om utnyttelse av kullforekomstene på Svalbard, og 1916 deltok han i opprettelsen av De norske kulfelter på Spitsbergen. Hiorthhavn på Svalbard er oppkalt etter ham.

Hiorth engasjerte seg aktivt i arbeidet for gjenreising av norsk jern- og stålindustri ved hjelp av utnyttelse av elektrisk kraft. Sammen med utenlandske samarbeidspartnere og sønnen Albert opprettet han 1907 et elektrisk stålverk i Jøssingfjord for utprøving og utnyttelse av Albert Hiorths elektriske induksjonsovn.

Fredrik Hiorth utmerket seg også som oppfinner. Hans best kjente oppfinnelse er et tørketårn for cellulose, papp, garn osv. Han tok ut flere patenter på turbindetaljer, og flere av hans oppfinnelser ble premiert ved utstillinger i inn- og utland.

I tillegg til sin forretningsvirksomhet hadde Hiorth en rekke offentlige verv. I 1889 var han med på å stifte De mekaniske verksteders forening og var formann der 1897–99. Han var formann i Polyteknisk Forening 1899–1902 og nestformann og senere formann i styret for Norges opplysningskontor for næringsveiene. Han var dessuten medlem i offentlige komiteer som utredet odelsloven, ulykkesforsikringsloven og taubaneloven.

Hiorth deltok som så mange andre industrigründere i denne perioden i filantropiske tiltak. Aker herred fikk utskilt tomter til bygging av billige boliger fra hans farsgård Malerhaugen. Hiorths privatliv var sterkt preget av hans religiøse overbevisning. Han var svært opptatt av profetenes ord om Palestina og jødefolket, og sammen med sønnen Albert studerte han bl.a. Esekiels profetier.
I 1913–14 tok han familien med på en reise til Roma og til Egypt. Han ønsket ved selvsyn å se Kheopspyramiden, som han hadde interessert seg spesielt for gjennom en årrekke.

I 1902 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St.Olavs Orden, og 1912 mottok han Polyteknisk Forenings hederstegn.

Ikke mange nordmenn kjente til automobilen ved århundreskifte. Men det var en mann som hadde mot - ikke bare til ta hjem en bil, men til å innføre biler for salg! Det var direktør Fredrik Hiorth. Han sa opp sin stilling som direktør for Kværner Brug våren 1900 og startet eget ingeniørkontor og maskinforretning.

Beskrivelsen av Norges første bilforhandler er hentet fra Kongelig Norsk Automobilforbunds bok Bilens historie som kom ut i 1951.

For direktør Hiorth gikk bilhandelen tregt de første årene, på tross av at han jobbet utrettelig for å fremme bilens sak i Norge. I 1906 solgte han forretningen, men har skrevet seg inn i bilhistorien som en innovatør i tillegg til å være en viktig aktør i oppbyggingen av norsk industri:

Den store innsats direktør Hiorth gjorde for at bilen skulle få innpass i landet vårt, var tross alt bare en liten gren av hans betydelige virksomhet.

Moskushamn (tidligere Hiorthavn (frem til 1925) og Hiorthamn (frem til 1929)) er en tidligere gruveby i Adventfjorden på Spitsbergen, på motsatt side av fjorden av Longyearbyen. Moskushamn skiftet navn tilbake til Hiorthhamn i 2002. Gruvebyen ble etablert i 1917 og gruveinngangen ligger 582 moh.
Etter 1921 har det kun vært periodisk gruvedrift og siste driftsår var i 1940. Kullgruvedriften på nordsiden av Adventfjorden startet i Advent City i 1905. Kullet hadde dårlig kvalitet og driften ble etter kort tid innstilt. I 1917 flyttet Fredrik Hiorth og selskapet De Norske Kulfelter Spitsbergen deler av anlegget lengre inn i fjorden til det som ble Hiorthhamn. Byen ligger nede ved fjorden, ved foten av Hiortfjellet (786 moh).

Gruveinnslaget ligger 582 moh og går under navnet Sneheim. Moskushamn består i dag (2011) av en rekke bygninger, tufter og tekniske anlegg, spesielt taubaner, og mengder av etterlatt materiell. Taubanens endepunkt på kaia er godt bevart og istandsatt for noen år siden. Mange av bygningene i Moskushamn brukes som fritidshus, noe som har reddet dem. Etter Ny-Ålesund er det Moskushamn som har den største ansamlingen av fredede kulturminner på Svalbard.
Hiorthamn endret navn til Moskushamn i 1929 etter at 17 moskusfe (10 okser og 7 kyr) ble sluppet ut på stedet i 1929. På 1960-tallet var bestanden økt til 50-100, men sank utover 1970-tallet. Siste obervasjon av moskusfe på Svalbard ble gjort i 1985. Det er uklart hvorfor moskusfeet døde ut.

Kilder og litteratur:

Stud. 1869, 1894, 1919.
G. Brochmann: biografi i NBL1, bd. 6, 1934.
K. Fasting: Teknikk og samfunn.
Den Polytekniske Forening 1852-1952, 1952.
K. Anker Olsen: Kværner Brug gjennom 100 år, 1953-
J. Vogt: Elektrisitetslandet Norge, 1971.

Residence:
Fra folketellingen i 1910:

Fredrik Wilhelm Louis Hiorth, f. 4.februar 1851, i Kristiania, hf, Ingeniør Direktør.
Thekla Pauline Hiorth f. Dahlstrøm, f. 22.september 1850, Gøteborg, hm.

Barn (alle født i Kristiania):
Karl Albert Fredrik, f. 17.november 1876, ug, Ingeniør.
Erling, f. 4.februar 1880, ug, Kontorchef Arkitekt.
Thekla, f. 28.mai 1881.

Samt disse er nevnt i husholdningen:
Kristiane Auve, f. 13.oktober 1883, Røken, ug Kokkepike.
Marie Aandstad, f. 26.juni 1885, Hadsel i Vesteraalen, ug Stuepike.

Event-Misc:
Etter direktøren var det hans barn ingeniør Albert Hiorth, arkitekt Erling Hiorth og fru Thekla Campell som overtok eierskapet av Østre Hasle ved skjøte 22.mai 1919.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 2.januar 1923:

Min elskede, dyrebare Mand, vor kjærlige, opofrende Far, Svigerfar og Bedstefar Direktør F. Hiorth hensov fredelig idag i Troen paa sin Frelser, nær 72 Aar gml.
Kristiania, 1ste Januar 1923.

Thekla Hiorth.
Thekla Campbell, f.Hiorth.
Albert Hiorth.
Erling Hiorth.
Svigerbarn og Barnebarn.

Den 5.januar tillegges i annonsen:

Bisættelsen foregaar i Krematoriet lørdag den 6.januar kl. 2 1/2.

Fredrik married Thekla Pauline Dahlström, "Hiorth" on 10 Jun 1875 in Göteborg, Västra Götalands län, Sverige. Thekla was born on 22 Sep 1850 in Göteborg, Västra Götalands län, Sverige; died in May 1937. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1874, Kristiania, Oslo, Norge; Ugift Contorbetjent (ved Nylands verksted).
• Occupation: 1885, Kristiania, Oslo, Norge; Ugift materialforvalter ved Nylands Værksted.
• Occupation: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Kontorchef ved Nylands Værksted (til 1919).
• Residence: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Incognitogaden 29.
• Residence: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Meltzersgate 4.

Notes:

Residence:
I 1900 bor brødrene Andreas og Kristinus Ludvig sammen i Incognitogaden 29.

Residence:
I 1910 registrert i Meltzers gate 4:

Kontorchef Andreas Hiorth (f.29.mai 1859 i Kristiania) og hustru Aslaug Hiorth (f.2.februar 1881 i Kristiania).

Tjenestepike Ragna Theodora Knudsen (f.5.januar 1879 i Grimstad).

Buried:
Bisatt fra det gamle krematorium.

Died:
Langodden.

Andreas married Aslaug Krohn, "Hiorth" after 24 Feb 1910. Aslaug was born on 2 Feb 1881 in Kristiania, Oslo, Norge; died on 5 Jul 1948 in Snarøya, Bærum, Akershus, Norge; was buried on 9 Jul 1948 in Haslum, Bærum, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Sjøfarende.
• Residence: 1891, Stavanger, Rogaland, Norge
• Occupation: Bef 1895, Stavanger, Rogaland, Norge; Skibskaptein, Skibsfører Dampskib.
• Residence: Bef 1895, Stavanger, Rogaland, Norge; Peder Clausensgate 21.

Notes:

Residence:
Familien 1891:

Thomas Toft Hiorth, f.1858 i Kristiania. Forer paa Middelhavet.
Gabrielle Caroline Hiorth, f.1862 i Stavanger. Hustru
Datter:

Ingrid Hiorth, f.1887 i Stavanger.

Residence:
Familien i 1910:

Skibsfører Dampskib Ths. Hiorth, f.29.juni 1858, Kristiania.
Hustru Gabrielle Hiorth, f.14.juni 1862, Stavanger.
Barn:

Fredrik W. L. Hiorth, f.16.februar 1893, Stavanger. Kasserer ved rørlæggerforretning.

Johanna Hiorth, f.7.august 1899, Stavanger.

Thomas married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Caroline married Christian Juell Sandberg on 6 Dec 1893 in Kristiania, Oslo, Norge. Christian was born on 10 Jul 1843 in Fredrikstad, Østfold, Norge; died on 12 Nov 1930 in Ljan, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1868, Universitetet, Kristiania, Oslo, Norge; Student fra 1868. Karakter ved medisinsk embedseksamen Laudabilis.
• Occupation: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Læge og Kontorchef i Medicinalbureauet.
• Residence: 1900, Aker, Oslo, Norge; Fagertun gård.
• Occupation: 1910, Aker, Oslo, Norge; Lege/doktor.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bosted: Bjølsen.

Residence:
På Fagertun gård i Aker bor familien både i 1900 og i 1910:

1900:

Læge og Kontorchef i Medicinalbureauet Wilhelm Hiorth og hustru Constanse Hiorth, samt barna:

Adam, f.1879 i Spydeberg. Ugift Reserve Leutnant.

Hans, f.1881 i Kristiania. Ugift Kadet.

Sigurd, f.1882 i Kristiania. Ugift. Læser til artium.

Kirsten, f.1884 i Kristiania.

Lovise, f.1891 i Kristiania.

Det bor også en Stuepige Marte Gundersen (f.1880 i Dilling) og en Kokkepige Kaja Andresen (f.1881 i Urskog Ak.) på Fagertun.


1910:

Doktor Wilhelm Hjorth og hustru Constanse Hjorth (født 15.oktober 1856 i Askim), samt barna:

Adam, f.5.januar 1879, Spydeberg. Ugift overrettssakfører.

Hans, f.23.september 1881, Kristiania. Ugift kaptein.

Lovise, f.25.september 1891 i Aker. Skolepige.

De har også en Enepige boende hos seg, Olga Flesaker fra Hedemarken. Født 2.mars 1883.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 26.februar 1923:

Min kjære mand, vor kjære far læge Fredrik Wilhelm Hiorth døde stille idag, 73 aar gammel.
Østre Aker 20.februar 1923.

Konstanse Hiorth.
Adam Hiorth.
Hans Hiorth.
Sigurd Hiorth.
Kirsten Rode.
Lulle Blom.
Svigerbarn. Barnebarn.

Bisættes i Krematoriet onsdag 28.februar kl. 2 1/2.

Frederik married Konstanse (Constanse) Hansdatter Berger, "Hiorth" on 27 Feb 1878 in Spydeberg, Indre Østfold, Norge. Konstanse was born on 15 Oct 1856 in Spydeberg, Indre Østfold, Norge; was christened on 23 Nov 1856 in Spydeberg, Indre Østfold, Norge; died on 17 Apr 1947 in Oslo, Norge; was buried on 22 Apr 1947 in Østre Aker kirkegård, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Jørgine married Søren Kristian Sommerfelt on 20 Jun 1877 in Østre Aker, Oslo, Norge. Søren was born on 23 May 1851 in Finnmark, Norge; died on 13 Jun 1934 in Oslo, Norge; was buried after 13 Jun 1934 in Gamlebyen gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1909, Kristiania, Oslo, Norge; Grosserer.
• Residence: Bef 1909, Aker, Oslo, Norge; Frydenlund.

Christian married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Døde på Frydenberg.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1928, Oslo, Norge; Ingeniør.

Olaf married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Caroline married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Caroline married Carl Andreas Schultz on 9 Jul 1895 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Carl was born on 26 Feb 1863 in Ringsaker, Hedmark, Innlandet, Norge; died on 29 May 1943 in Slemdal, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 21 Sep 1883, Universitetet, Kristiania, Oslo, Norge; Realstudent. Ex.phil i 18.juni 1886. Karakter Haud illaudabilis.
• Occupation: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Eier af Christiania Minekompani for drift og export af ertser og mineraler.
• Residence: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Oscars Gade 23.
• Occupation: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Direktør for Christiania Minekompani A/S (Bergverk).
• Residence: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Inkognitogaten 9.

Notes:

Residence:
I 1900 registreres familien i Oscars gate 23 i hovedstaden:

Forretningsmand Adam Hiorth og hustru Alice Hiorth, samt døtrene Ellen (f.1897 i Kristiania) og Agnes (f.5.mai 1899 i Kristiania).

Residence:
Fra folketellingen i 1910:

Direktør for Christiania Minekompani A/S (Bergverk) Adam Severin Hiorth, hans hustru Alice Mitchell Hiorth, f.2.november 1863 i Kristiania, samt barna:

Ellen Alice, f.10.september 1897 i Kristiania, og Agnes Sofie Margaret, f.5.mai 1899 i Kristiania.

De har også 2 tjenestepiker hos seg.

Buried:
Bisatt fra det nye krematorium.

Adam married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Cathrine married Ivar Hjorth Wohl on 01 Aug 1890. Ivar was born on 15 Nov 1856 in Kviteseid, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Grosserer i firma A. Hiorth. Krudt, dynamitt, petroleum.
• Residence: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Olav Kyrres gate 7.

Notes:

Residence:
Under folketellingen i 1910 bor familien i Olav Kyrres gate 7:

Morten Jensenius og hustruen Ingeborg, deres 5 barn, samt kokkerske og barnefrøken.

Morten married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1897, Kristiania, Oslo, Norge; Kristiania tekniske skole.
• Education: 1898, Geneve, Sveits; Universitetsstudent til 1899.
• Event-Misc: Bef 1900; Onkel Fred og sjokoladefabrikken.
• Occupation: Bef 1949; Misjonær, vitenskapsmann, ingeniør og oppfinner.

Notes:

Education:
Senere studieopphold i Tyskland, Frankrike og England.

Event-Misc:
En liten kuriositet fra historien om Albert Hiorth (fra medlemsbladet til Malerhaugen Vel):

I gutteårene var Albert en del sammen med sin onkel Fredrik Christensen. Blant annet gikk de på jakt.

På en tur til Sarabråtskogen traff Fred. Christensen i Beverlia Olaf Larsen, en fremmelig unggutt som hadde fattet sterk interesse for sjokolade, han hadde til og med innrettet et lite laboratorium og der virkelig laget seg spisesjokolade med krem.

Fred. Christensen ble interessert, og da han var importør av kolonialvarer fikk han forbindelse også med kakaoleverandører. Likeså bekostet han det første sett moderne maskiner, og fikk leid lokaler like ved Rodeløkkens Jernstøberi og Mek. Verksted. Dampkraft til driften ble ledet derfra.

Sjokoladefabrikken var blitt en virkelighet!

På et møte av interesserte som ble holdt hjemme hos Fredrik Hiorth, ble det bestemt at fabrikken skulle hete FREIA, etter Fred. Christensens hustru Frida Dehlin.

Occupation:
Prokurist i firmaet F.Hiorth, konstruktør ved Kværner i 1899, direktør i A/S Bjøvefossen 1906 og i A/S Aurlandsfaldene.

Iron & Steel Institutes Carnegie-Pris, London 1907, Hiorths elektr. induksjonsovn anlagt i Jøssingfjord stålverk 1907, medlem av utenl.ingeniørforen.

Var formann i P.F.s jernkomite, medlem av den dept. jernkomite 1919.

Skrev en oppsiktsvekkende brosjyre:

The Cultivation and Electrification of Palestine with the Mediterranean as the Source of Power.

Skrevet faglige artikler i utenlandske tidsskrifter.

Medlem av Faraday Society, Victoria Institute (London), Palestine Exploration Fund.

Albert var kjent blant annet for å utvinne salt av sjøvann ved hjelp av kulde. Han startet slike eksperimenter på Hiorthhavn på Svalbard. Navnet Hiorthhavn kommer fra faren Fredrik Hiorth.

Familien Hiorth var eiere av Josefines gate 13 og Kværner Brug, Oslo.

Albert married Mildred Heitmann, "Hiorth" before 1876. Mildred was born on 20 Jan 1884; died on 09 Jul 1924. [Group Sheet] [Family Chart]

Albert married Astri Henriette Nordan Lund, "Hiorth" in 1926. Astri was born on 5 Aug 1895. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Norges første kvinnelige bilist.

Notes:

Event-Misc:
Faren Fredrik Hiorth knyttet i stor grad sin - maskinforretning - til import og salg av biler.

...Hiorth knyttet til seg forbindelser med bilfabrikanter så vel i Europa som i Amerika der han bestilte de første dampbilene. En slik liten dampvogn av merket Locomobile fikk han hjem om høsten neste år. Lekende lett var denne vognen å manøvrere, og den strøk oppover den gamle Frognersetervei som en røyk...

Husets datter, Tekla Hiorth, var selvskreven som den første norske kvinnelige billist, hun satte seg bak rattet første gang allerede i 1902:

Det finnes ikke mange mennesker som har kjørt bil i et så langt tidsrom og sikkert ingen kvinner. Og slik som hun fremdeles kjører! Nei - vi tør ikke en gang gjengi det utrykk hennes bror brukte, skrev automobilforbundet i 1951.

Buried:
Wellshill Cemetery.

Thekla married Edward Campbell before 1923. Edward was born in Apr 1858; died on 19 Nov 1950 in Skottland; was buried after 19 Nov 1950 in Perth and Kinross, Skottland. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1910, Stavanger, Rogaland, Norge; Kasserer ved rørlæggerforretning.
• Occupation: 1912, Java, Indonesia; Misjonær, brigader i Frelsesarmeen.
• Event-Misc: Sep 1943, Java, Indonesia; Arrestert av japanerne under krigen.

Notes:

Occupation:
Fredrik Hiorth var bare 19 år da han begynte som misjonær, og i over 40 år var han stasjonert i Indonesia og gjorde et meget godt arbeid der. Både med sin første hustru Anna Kristine, som døde i japansk fangeleir under 2.verdenskrig, og senere etter krigen med sin nye hustru Anna.

Datteren Ingrid virket også som misjonær i Indonesia lenge.

Event-Misc:
I september 1943 dukket det uventet opp en stor bil på tunet hos familien Hiorth i Tawangmangung, noen mil øst for Djockja på Java. Kempeitai skulle ha tak i mannen i huset, brigader i Frelsesarmeen Fredrik W.L. Hiorth. De nøyde seg ikke bare med Fredrik, men tok likeså godt med seg hans 18 år gamle sønn Sverre da de kjørte vekk derfra.

Kempeitai-folkene stanset ved politistasjonen, hvor Fredrik ble tatt med inn, mens Sverre forsatte med i bilen til byens fengsel, hvor han ble låst inn i en celle.

Sverre ble ført videre til Kempeitais lokale hovedkvarter, der han ble forhørt. Han ble spurt om han kjente Sonja Henie. Han svarte at han visste hvem hun var, at hun var norsk og bodde i USA, men at han aldri hadde truffet henne. Forhøreren, en indoneser svarte da at hun var norsk og bodde i USA var hun amerikansk og deres fiende. Siden Sverre var norsk, og at han var der på Java, måtte han bare innrømme at han var amerikansk spion siden han kjente henne. Denne logikken greide ikke Sverre å følge, og han nektet for å være spion. Da ble han ført videre til et annet rom, hvor han ble torturert og slått med en stor trestokk av en japaner til Sverre ikke greide mer, og underskrev på en tilståelse.

Sverre endte opp i fangeleiren Benteng, som var et gammelt fort. Til samme leiren kom også Fredrik noe senere.

Sønnen Finngeir skulle også få samme skjebne, og havne i samme fangeleiren.

Kilde:
Ingen nåde, historien om nordmenn i japansk fangeskap, av Kristian Ottosen. Utgitt 1996.

Fredrik married Anna Kristine, "Hiorth" before 1924. Anna was born on 16 Jun 1890 in Ålesund, Møre og Romsdal, Norge; died on 3 Jul 1945 in Java, Indonesia. [Group Sheet] [Family Chart]

Fredrik married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Dødfødt barn.

Aagot married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Dødsårsak: Diare.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 30 Sep 1900, Sagene kirke, Oslo, Norge

Family/Spouse: Hazel Moody. Hazel was born on 3 May 1895 in Samoa; died on 2 Jul 1989 in Honolulu, Hawaii, USA. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Medisinstudent.
• Occupation: Bef 1922, Kristiania, Oslo, Norge; Lege.
• Residence: Bef 1922, Nordstrand, Oslo, Norge; Trudvang.
• Emigration: 13 Jan 1922, New York, USA; Studiereise.
• Residence: Bef 1926, Holtet, Aker, Oslo, Norge
• Emigration: 10 Apr 1926, New York, USA

Notes:

Christened:
Oppført i Sagene kirkebok under desember. I notatet står det at Einar er døpt 28.juli på fødselsklinikken på Rikshospitalet.

Emigration:
Gift Læge Einar Aaser med bosted Trudvang på Nordstrand, reiser med Bergensfjord fra Kristiania til New York på studiereise i 1922. Avreise fra Kristiania var 13.januar 1922.

Emigration:
Gift Læge Einar Aaser med bosted Holtet på Nordstrand, reiser igjen fra Oslo til New York med Bergensfjord den 10.april 1926.

Einar married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Aft 1908, København, Sjælland, Danmark; Veterinærstudent ved den kongelige veterinær- og landbohøiskole.
• Occupation: 1913, København, Sjælland, Danmark; Assistent ved den kongelige veterinær- og landbohøiskoles serumlaboratorum.
• Occupation: 1914, Kristiania, Oslo, Norge; Assistent, fra 1917 også avdelingssjef ved Veterinærinstituttet.
• Occupation: 1927, Oslo, Norge; Bydyrlege.
• Occupation: 1938, Oslo, Norge; Professor ved Norges veterinærhøgskole.

Notes:

Education:
Carl Schwensen Aaser ble uteksamaminert med artium i 1908.

Dyrlægeeksamen tok han i 1913, ved Den kongelige veterinær- og landbohøiskole i København.

Occupation:
Senere på året 1914 flyttet Carl Schwensen Aaser til Kristiania og ble assistent ved Veterinærinstituttet der.

Han arbeidet seg opp og ble avdelingssjef ved instituttet i 1917.

Occupation:
Carl Schwensen Aaser tok den filosofiske doktorgrad (Dr. philos) ved Universitetet i Oslo i 1925, og ble bydyrlege i Oslo fra 1927.

I arbeidet med videreutdanning dro Aaser på stipendreise til København i 1919.
I 1925 var han på nytt i Danmark og i Sør-Sverige, før han i 1926 dro med pasteurlegatet til Frankrike.
I 1928 gav Oslo kommune kommunalt stipendium til Aaser for ytterligere studier i Sverige og Danmark. På sine studiereiser studerte Aaser hovedsakelig bakteriologi, munn- og klovsyke og næringsmiddelhygiene.

Vinteren 1926–1927 var Aaser leder i kampen mot munn- og klovsyke i Aust-Agder fylke, og fra 1927 ble han medlem av det departementale arbeidsutvalg til humanisering av reinslaktningen.

Occupation:
Fra 1938 til 1953 arbeidet han som Professor i kjøtt- og melkehygiene og i veterinær rettsmedisin ved Norges veterinærhøgskole.

Deretter ble han pilotiveterinær og dosent i veterinær rettsmedisin ved Norges veterinærhøgskole frem til 1959.

I perioden 1950 til 1970 var Aaser formann i foreningen til Dyrenes beskyttelse.

Aaser leverte flere veterinærvitenskapelige bidrag til Norsk veterinærtidsskrift.

Han var også initiativtaker til innsamlingsarbeidet til Norsk veterinærmedisinsk museum ved Norges veterinærhøgskole. Museet ble opprettet i 1969 og bygger på Carl Schwensen Aasers private samling.

Carl married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Eli Davidsen, "Sandberg" on 8 Jun 1919. Eli was born on 27 Feb 1895 in Kristiania, Oslo, Norge; died on 22 Aug 1974 in Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Elisabeth Landmark Gihle, "Sandberg" on 6 Jan 1928 in Østre Toten, Oppland, Innlandet, Norge. Elisabeth was born on 1 Apr 1907 in Gihle, Østre Toten, Oppland, Innlandet, Norge; died on 28 Jul 2001 in Nes, Hedmark, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef Sep 1897, Kristiania, Oslo, Norge; Eksamen artium med karakter meget godt.
• Event-Misc: 25 Oct 1897, Universitetet, Kristiania, Oslo, Norge; Latinstudent. Ex.phil 15.juni 1898 med karakter laudabilis.
• Education: Jun 1903, Universitetet, Kristiania, Oslo, Norge; Juridisk eksamen med karakter Haud illaudabilis.
• Occupation: Aft 1904, Oslo, Norge; Jurist, overrettssakfører, høyesterettsadvokat og forfatter.

Notes:

Education:
Står også nevnt en eksamen i desember 1904 med karakter laudabilis.

Occupation:
Adam Hiorth var en norsk jurist og forfatter.

Adam Hiorth ble cand.jur i 1904, overrettssakfører fra 1905, og virket som høyesterettsadvokat i Oslo fra 1914 til 1954.

I folketellingen i 1910 er han registrert som ugift overrettssakfører.

Ved siden av sitt virke som jurist skrev han humoristiske tekster for teater og revy, og han hadde også tekster på trykk.

I 1912-utgaven av humorårboken Humør hadde han 3 studenterviser med, og dessuten en parodi på Henrik Ibsens kjente dikt Borte! med innledningsstrofene De sidste gæster vi fulgte til grinden/farvellets rester tog nattevinden.

Adam Hiorths parodi Borte lyder:

De sidste Asparges
jeg putted i Maven.
Andægtig bares
de ind ifra Haven.
Hvor Dufte søde
nys steg fra Retten,
i tifold Øde
laa nu Assietten.

Hiorth skrev studenterkomedien Paa hybelen og en mengde studenterviser samt barnekomedien Peik og stortrollet, som ble oppført på Nationaltheatret i 1922.
Det var en Feststund
i Vaaren den forte.
Det var en Rest kun.
- Og nu er den borte.

Adam married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Adam married Lydia Marie Opøien, "Hiorth" in 1937. Lydia was born on 4 Nov 1894 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 24 Nov 1961 in Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef Sep 1900, Kathedralskolen, Oslo, Norge; Eksamen artium med karakter meget godt.
• Education: 31 Oct 1900, Universitetet, Kristiania, Oslo, Norge; Realstudent.
• Occupation: 1910, Aker, Oslo, Norge; Ugift kaptein.

Hans married Ruth Lorentsen, "Hiorth" after 1910. Ruth was born on 10 Mar 1888; died on 7 Nov 1971 in Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef Sep 1901, Kathedralskolen, Oslo, Norge; Eksamen artium med karakter meget godt.
• Education: 31 Oct 1904, Universitetet, Kristiania, Oslo, Norge; Realstudent.
• Occupation: Bef 1963, Oslo, Norge; Diplomingeniør.

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Kirsten married John Lauritz Sundt Sr. Rode on 24 Oct 1905 in Kristiania, Oslo, Norge. John was born on 8 Aug 1881 in Mosjøen, Vefsn, Nordland, Norge; died on 26 Mar 1956; was buried after 26 Mar 1956 in Vår frelsers gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Lovise married NN Blom after 1910. [Group Sheet] [Family Chart]

Helga married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Ingeborg married Otto Ruge on 3 May 1906 in Kristiania, Oslo, Norge. Otto was born on 9 Jan 1882 in Kristiania, Oslo, Norge; died on 15 Aug 1961 in Oslo, Norge; was buried after 15 Aug 1961 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1913, Kristiania, Oslo, Norge; Assistent, amanuensis.

Notes:

Occupation:
1910: Volontør ved Universitetet.

1913: Cand.mag. og assistent, amanuensis.

Christian married Antoinette Brodtkorb, "Sommerfelt" on 16 Jul 1915 in Stryn, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge. Antoinette was born on 27 Aug 1889 in Bjørnør, Osen, Sør-Trøndelag, Norge; died on 7 Jan 1968 in Oslo, Norge; was buried after 7 Jan 1968 in Gamlebyen gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1928, Sogn, Aker, Oslo, Norge; Fra våren 1928 i Sogn haveby.

Anna married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1918, Lysaker, Bærum, Akershus, Norge; Eneste lærer ved en liten skole (til 1922).
• Education: Bef 3 Dec 1954, Universitetet, Blindern, Oslo, Norge; Tok psykologieksamen 57 år gammel.

Notes:

Education:
Ellen Schjøths uttallelse i Arbeiderbladet 3.desember 1954:

Jeg har hatt hus og hjem å stelle ved siden av ...så jeg synes det er fint (om eksamensresultetene, da hun kom blant de 6 beste). I begynnelsen tok jeg psykologien bare som hobby, men etter hvert fikk jeg lyst til å bruke den til noe, og nå har jeg tenkt å studere barn og forhold på barnehjemmene.

Ellen married Erik Theodor Schjøth after 5 Sep 1923 in Uranienborg kirke, Oslo, Norge. Erik was born on 25 Aug 1888 in Kina; died on 15 Aug 1949 in Oslo, Norge; was buried on 19 Aug 1949 in Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1984, Oslo, Norge; Maler.

Notes:

Occupation:
Agnes Hiorth er kjent som portrettmaler i sær og malte blant annet en rekke representasjonsportretter av kongefamilien.

Agnes Hiorth vokste opp i et velstående og kultivert hjem i Kristiania. Hennes mor var kunstnerisk begavet og malte, og sannsynligheten er stor for at Agnes i oppveksten ble oppmuntret til å tegne og male.

Utdannelse:
Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1916.
Elev av Harald Brun 1918.
Pola Gauguins malerskole 1918–1920.
Statens Kunstakademi, Oslo under Axel Revold 1925–1926 og Georg Jacobsen 1935–1936.

Allerede 19 år gammel begynte hun som elev hos maleren Harald Brun. Deretter var hun elev ved Pola Gauguins malerskole 1918–1920 og ved Statens Kunstakademi i 2 perioder, under Axel Revold 1925–1926 og Georg Jacobsen 1935–1936.

Stipender, reiser og utenlandsopphold:
Th. Fearnleys Minnestip. 1964.
Stip. for eldre fortjente kunstnere fra 1978.
Studieopphold i Paris bl.a. 1927–1928, Italia 1924, 1928 og 1964–1965, Spania 1934 og 1935.

Hun debuterte på Statens høstutstilling 1922 med landskapsmaleriet Vår i Bærum, og 2 år senere hadde hun sin første separatutstilling. Da viste hun landskaper som Natt i fjellet og enkelte religiøse komposisjoner, Sabbat og Den korsfestede. Også i årene fremover kom landskapet til å spille en viktig rolle, men mer og mer kom hun likevel til å konsentrere seg om portrettmaleriet.

De 2 oppholdene ved Kunstakademiet har ikke umiddelbart nedfelt seg i Agnes Hiorths kunst. Verken Revolds fargesterke kunst eller Jacobsens teoretisk baserte maleri ser ut til å ha satt særlige spor etter seg. Hennes maleri har vært karakterisert som nyimpresjonistisk, og fargevalget er ofte dempet og avstemt, penselstrøkene er lette og formene til tider nesten oppløst.

Hun fant imidlertid snart fram til sin spesielle portrettstil, bygd på impresjonismens lette, maleriske strøk og blonde farger, som hun behandlet med utsøkt koloristisk sans. Intuitivt griper hun i sine beste arbeider modellens egenart; menneskelig forståelse og sympati er for henne en vesentlig forutsetning for at bildet skal lykkes.

Det er særlig som portrettmaler Agnes Hiorth er kjent. Både i samtiden og i ettertiden er hennes portrettkunst fremhevet. Hun har malt en rekke representasjonsportretter, men også portretter av mer privat karakter. Blant hennes mest kjente arbeider bør nevnes portrettene av kongefamiliens medlemmer, Kong Haakon 7, Kronprins Olav, begge 1948, Kronprinsesse Märtha, 1957, og Prins Harald, 1950.

Agnes Hiorth har også malt en lang rekke kunstnerportretter, som Nini Roll Anker, Fartein Valen og Olav Duun. Portrettet av komponisten Fartein Valen kan stå som eksempel på Agnes Hiorths forståelsesfulle og sympatiserende portrettkunst. Med duse farger og løse penselstrøk maner hun frem den portrettertes mest markante trekk, men uten å utlevere. Med en enestående innlevelsesevne formidler hun mennesket hun har som modell, enten det er en overlege, en general eller naboens datter. Om hennes palett er dempet, er fargespekteret stort, og hennes evne til å balansere varme og kalde farger, og avstemme dem med den avbildede, er meget god.

I Oslos kunstneriske miljø var Agnes Hiorth en viktig personlighet. Hun hadde god kontakt med andre kunstnere, og hennes atelier var en kveld annenhver uke åpent for besøkende. Hit kom unge kunstmalere, men også forfattere og komponister, og diskusjonstemaene var mange. Hennes produksjon var ikke stor, og etter hvert som oppdragene strømmet inn, kom den i større og større grad til å bestå av portretter. Til en viss grad fortsatte hun også med landskapsmaleriet. Også 3 av hennes landskaper finnes i Nasjonalgalleriet. Hun malte også flere religiøse komposisjoner.

Agnes Hiorth er representert i blant annet Nasjonalgalleriet, Bergen Kunstmuseum, Lillehammer Kunstmuseum og Oslo kommunes kunstsamlinger.

Blant hennes tidlige arbeider (inntil ca. 1930) kan nevnes portrettene av Nini Roll Anker (en senere utgave, 1937, Aschehougs forlag), Fartein Valen (også flere senere utgaver, 1948 Riksgalleriet og Stavanger Faste Galleri) og Else Christie Kielland. Utover i 1930-årene ble oppdragene tallrike. For Aschehougs forlag malte hun forfattere og litterater som Kristian Elster d.y. og Eugenia Kielland (begge 1940), for Universitetet i Oslo Johan Hjort (1939) og det staselige portrett av Kristine Bonnevie (1940). Andre forfatterportretter er Tore Ørjasæter (1938), Olav Duun (1939) og Gunnar Reiss-Andersen (1940). Foruten bildene av slekt og venner (faren Adam H. 1939, Nasjonalgalleriet, Oslo, og 1943, Bergen Billedgalleri; Else Christie Kielland 1947; Bjarne Riise 1952; Inge Krokann 1958; Elsa Lystad 1960) opptok de store representasjonsportretter mer og mer av hennes tid. Hun malte kongefamilien i tre generasjoner: Kong Haakon 7. (1948 Oslo rådhus, 1948, Oslo Militære Samfund, 1972, Stortinget); Kong Olav 5. (1948, Oslo Militære Samfund, 1973, Det Kgl. Slott og Arendal rådhus); Kronprinsesse Märtha (1957, Det Kgl. Slott); Kronprins Harald (1950, Smestad skole). Hun har malt en nesten uoverskuelig rekke av kjente kvinner og menn, politikere som Fredrik Monsen (1954), Asbjørn Lindboe (1961); Halvard Lange (1962) og Einar Gerhardsen (1969, Regjeringsbygningen); geistlige som biskopene Kristian Schjelderup (1960, Hamar domkirke), Arne Fjellbu (1962, Trondheim domkirke), Fridtjov Birkeli (1968, Stavanger domkirke) og Olav Hagesæther (1976, Stavanger domkirke), domprost Johannes Hygen (1947, Oslo domkirke), domprost Christian Svanholm (1976, Stavanger domkirke); militære som generalmajor Jacob Hvinden Haug (1948, Oslo Sparebank, en annen utgave i Den norske Frimurerorden), oberst Oswald Nordlie, (1951) og generalløytnant Otto Ruge (1952, Oslo Militære Samfund). Videre ledende menn i bank- og næringsliv som Nicolai Rygg (1952, Norsk Kredittforening), Sigval og Charles Bergesen (1964–65) og Johan Melander (1968, Den norske Creditbank). Endelig en lang rekke navn fra norsk vitenskap og høyere undervisning: A. Galtung (1947, Ullevål), Harald Dahl (1954, Norges Tekniske Høyskole), Rolf Bull-Hansen (1956, Statens lærerskole i forming, Notodden), Frede Castberg (1958, Universitetet i Oslo), A. Watzinger (1958, Norges Tekniske Høyskole), Magnus Olsen (1958, Det Norske Videnskaps-Akademi), Rolf Nordhagen og Helga Eng (begge 1959, Universitetet i Oslo), Sigvald Bakke (1959, Universitetet i Bergen), Carl Bugge (1959, Norges geologiske undersøkelser, Trondheim), N. Danbolt (1960, Rikshospitalet), Erik Waaler (1960) og Th. M. Vogelsang (1962), begge Universitetet i Bergen, Ragnar Frisch (1962, Universitetet i Oslo), Helge Klæstad (1962, Fredspalasset i Haag), Leiv Amundsen (1962, Det Norske Videnskaps-Akademi), Rasmus Mork (1964, NLH), Edgar B. Schieldrop (1964) og Ole Peder Arvesen (1965), begge Studentersamfunnet Trondheim, Leif Efskind (1965), E. Schjøtt-Rivers (1968) og P.A. Owren (1970), alle Rikshospitalet, Anne Holtsmark (1966) og Odd Hassel (1972), begge Universitetet i Oslo, Georg Morgenstierne (1971, Det Norske Videnskaps-Akademi), Ludvig Holm-Olsen (1967) og H. Mosby (1972), begge Universitetet i Bergen og Lillian Bye (1975, Socialskolen Trondheim). En del skuespillerportretter avslutter den lange listen: Ragna Wettergreen (1951) og Gerd Grieg (1965) i Nationaltheatret, Lars Tvinde (1961), Tordis Maurstad (1964) og Edv. Drabløs (1970) i Det Norske Teatret. H.s samlede portrettproduksjon er fyldig, men langt fra fullstendig katalogisert hos Riksantikvaren.

Ved siden av portrettmaleriet har H. hele tiden malt landskaper, blomsterbilder og interiører. Hun har malt i Nordfjord, Lom og Heidal, Røldal, Suldal og Jølster, og av de brede østlandsbygder først og fremst Hadeland. Men mest har hun vært opptatt av Bøyumbreen i Sogn med de eiendommelige lys- og atmosfærevirkninger. Hun har også malt Oslo-motiver og enkelte bilder fra Italia som Vår i Toscana (Høstutstillingen, Oslo 1965). I hennes landskaper oppleves ofte naturen i et dramatisk spill av lys og skygge, tåke og skyer, der landskapets faste former bare anes. En stor religiøs komposisjon, Kristus og engelen i Getsemane, ble malt i 1950-årene.

Stillinger, medlemskap og verv:
Stemmerett Bildende Kunstneres Styre.
Medlem Unge Kunstneres Samfunn.
Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité (varamann) 1946–1949.

Kongens fortjenstmedalje i gull.

Verker:

Malerier, et utvalg portretter:

Nini Roll Anker, 1937, H. Aschehoug & Co., Oslo
Olav Duun, 1939
Kristine Bonnevie, 1940, UiO
Adam Hiorth, 1943, BKM
Kong Haakon 7, 1948, Oslo Rådhus
Kronprins Olav, 1948, Oslo Militære Samfund
Fartein Valen, 1948, Riksgalleriet og Stavanger faste galleri
Prins Harald, 1950, Smestad skole, Oslo
Ragna Wettergreen, 1951 Nationaltheatret
Kronprinsesse Märtha, 1957, Det kgl. Slott
Kristian Schjelderup, 1960, Hamar domkirke
Gerd Grieg, 1965, Nationaltheatret
Einar Gerhardsen, 1969, Regjeringsbygningen
Anne Holtsmark, 1970, UiO
Odd Hassel, 1972, UiO

Representert i bl.a.:

Nasjonalgalleriet, Oslo.
Bergen Billedgalleri.
Lillehammer Bys malerisamling.
Stavanger Faste Galleri.
Skiens Faste Galleri.
Riksgalleriet.
Selskapet Kunst på Arbeidsplassen.
Oslo kommunes kunstsamlinger.
Bryne Kunstforening.
Horten/Borre Kunstforening.

En lang rekke institusjoner, i Oslo og omegn bl.a.:

Slottet, Stortinget, Regjeringsbygningen, Rådhuset, Universitetet, Domkirken, Norges Bank, Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Aschehougs forlag, Nationen, Det Militære Samfund, Videnskaps-Akademiet, Nobelinstituttet, Rederforbundet, Rikshospitalet, Ullevål sykehus, Lovisenberg og Martina Hansens sykehus, Kronprinsesse Märthas institutt, Den Norske Frimurerorden, Oslo Sparebank, Håndverkernes Sparebank, Landkreditt, Norske Folk, Norges Kreditforening, Borregaards Oslo-kontor, Centralkassen for Bøndernes Driftskreditt.

Utenfor Oslo:

NLH, Moss Glassverk, Arendal og Kristiansand rådhus, Hamar, Stavanger og Trondheim domkirker, Stavanger sykehus, Universitetet i Bergen, Haukeland sykehus, Norges Tekniske Høyskole, Studentersamfunnet i Trondheim, Socialskolen og Norges geologiske undersøkelser i Trondheim, Frimurerlosjen Bodø, Stevnekirken ved Otta, Fredspalasset i Haag.

Utstillinger:

Blomqvists Kunsthandel, 1924
Kunstnerforbundet, 1931
Kunstnernes Hus, 1940
Bergens Kunstforening, 1940
Prydkunst, 1949
Fredrikstad Kunstforening, 1950
Kunstnernes Hus, 1957
1957
Permanenten, Kunstnernes Hus, 1963
Bryne Kunstforening, 1969
Galleri, Notodden, 1975
Ski Kunstforening, 1976
Gall. Pettersson, 1980
Høstutstillingen, 1922
Høstutstillingen, 1923
Høstutstillingen, 1924
Høstutstillingen, 1925
Høstutstillingen, 1926
Høstutstillingen, 1930
Høstutstillingen, 1931
Høstutstillingen, 1934
Høstutstillingen, 1935
Høstutstillingen, 1936
Høstutstillingen, 1937
Høstutstillingen, 1938
Høstutstillingen, 1939
Høstutstillingen, 1945
Høstutstillingen, 1947
Høstutstillingen, 1948
Høstutstillingen, 1950
Høstutstillingen, 1952
Høstutstillingen, 1953
Høstutstillingen, 1955
Høstutstillingen, 1958
Høstutstillingen, 1959
Høstutstillingen, 1960
Høstutstillingen, 1962
Høstutstillingen, 1965
Høstutstillingen, 1966
Høstutstillingen, 1971
De refusertes utst., Blomqvists Kunsthandel, 1920
De unges utst., Blomqvists Kunsthandel, 1921
De unges utst., Blomqvists Kunsthandel, 1922
De unges utst., Blomqvists Kunsthandel, 1923
De unges utst., Blomqvists Kunsthandel, 1924
Vårutst., 1927
Norwegian Art, 1928
11 unge malere, Kunstnerforbundet, 1929
Landsutst., 1930
Bildende Kunstnerinners utst., Blomqvists Kunsthandel, 1932
Verdensutst. i Paris, 1937
Mitt første bilde på Statens Kunstutst., Oslo Kunstforening, 1937
Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, Nasjonalgalleriet, 1940
Portrettutst., Oslo Kunstforening, 1946
Nordisk konst, 1946
Nordisk konst, 1947
Norsk kunstudst., 1947
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1930
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1931
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1932
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1933
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1934
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1935
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1936
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1937
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1938
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1939
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1940
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1941
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1942
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1943
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1944
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1945
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1946
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1947
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1948
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1949
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1950
Utstillingsrevy, Kunstnernes Hus, 1950
Ung norsk konst, 1950
Ung norsk konst, 1951
Norsk Nutidskonst, 1951
Norsk utst., 1952
Unge Kunstneres Samfunn, 1957
Norsk nutidskunst, 1958
Nordisk utst. Hässelby, 1964
Nordisk utst. Hässelby, 1965
Statens Kunstakademi 60 år, 1969

Kilder og litteratur:

Leif Østby: biografi i NKL,bd.2, 1983.
B. Rise: Agnes Hiorth, i Ku&K, 1948.
NGs dokumentasjonsarkiv, inkl. avisutklipp.
Portretter m.m.
Maleri av Halvdan Holbø, 1936; NG.
Maleri av Gerda Knudsen, 1939; NG.
Maleri av Else Christie Kielland, ca. 1957; p.e.
Selvportrett, 1957, NG.

Buried:
Bisatt fra Vestre krematorium, nye kapell.