Other Events and Attributes:

• Occupation: 1562, Blankenburg, Harz, Sachsen-Anhalt, Tyskland; Ordinert prest til Blankenburg.
• Occupation: 1565, Schlanstedt, Harz, Sachsen-Anhalt, Tyskland; Pastor til Schlanstedt.

Notes:

Birth:
(Petrus) Barnow, Pommern, Tyskland

Died:
Schlanstedt (i Harz-fjellene), Tyskland

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 19 Jun 1589; Student ved Academia Julia. Dr. med.& phil.
• Occupation: Bef 1613, Frankfurt, Darmstadt, Hessen, Tyskland; Professor i Moral i byen Frankfurt an der Oder.
• Occupation: 1613, Helmstedt, Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland; Professor i Medicin ved universitetet.
• Occupation: 1619, Danmark; Raad og Liv-Medicus til kong Christian 4.

Notes:

Birth:
Navnet Arnisæus antas å være dannet etter byen Arnis ved Slesvigfjorden eller Schlanstedt, Halberstadt, Magdeburg. Hvis det er det siste som er rett kan far være Peter Arentsehe.

1570?

Education:
Fra Dansk biografisk Lexikon Bind I ved Carl Frederik Bricka leser vi følgende:

Arnisæus, Henning-1636, Læge og Statsretslærer, født i Schlanstedt ved Halberstadt.

Hans Studier omfattede tidlig baade Medicin og Statsret. Paa det første Omraade interesserede han sig meget for Anatomi og legal Medicin; med Hensyn til Statsretten var han Aristoteliker og Tilhænger af Bodin; han hævder i sine Skrifter Enheden mellem Stat og Fyrste, tilkjender Fyrsten absolut Magt og bekæmper Anskuelserne om Folkets Modstandsret mod en Regent, der bryder sine Forpligtelser.

Occupation:
Kilde:
Dansk biografisk Lexikon Bind I ved Carl Frederik Bricka.

Occupation:
Kilde:
Dansk biografisk Lexikon Bind I ved Carl Frederik Bricka.

Occupation:
Fra Dansk biografisk leksikon:

Her fra kaldtes han 1619 til Danmark som Christian 4’s Livlæge; maaske tiltraadte han dog først 1620 denne Virksomhed.
Det er muligt, at Christian 4. ogsaa har følt sig tiltalt af hans politiske Anskuelser, men der foreligger intet Bevis paa, at han har haft Indflydelse hos Kongen i denne Retning. Kun ganske enkelte Gange nævnes han som anvendt i mindre Statssager; derimod gjorde han megen Tjeneste som Læge og har muligvis været Raadgiver for Kongen med Hensyn til Reformer af det medicinske Studium; hans anatomiske Interesse viste sig ved, at han skjænkede et Skelet til Universitetet.

Hans samlede politiske Skrifter udgaves i Leipzig 1633 og i Strasburg 1648.

Han var anden Gang gift med Anna Lund, Enke efter Enkedronning Sophies Kansler Daniel Fabricius.

Kilder:
Moller, Bibl. septentrionalis eruditi, 1699, s.233.
Ingerslev, Danmarks Læger og Lægevæsen I, 297.
Allg. Deutsche Biographie I, 575. Gierke, Johannes Althusius, Breslau 1880.

Henning married Elisabeth Götz, "Arnisæus" in 1613 in Helmstedt, Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland. Elisabeth (daughter of Joachim Götze) was born in 1592 in Hansestadt Salzwedel, Sachsen-Anhalt, Tyskland; died in 1631 in Hillerød, Sjælland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Henning married Anna Lundt, "Arnisæus" on 14 Jan 1632. Anna was born in 1580. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 10 Sep 1641, Leiden, Zuid-Holland, Nederland; Student.
• Occupation: 1663, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Direktør ved kobberverket etter Jacob Mathias Tax.

Notes:

Birth:
ca.1621 ?

Occupation:
Etter Christian ble søstersønnen Henning Irgens direktør ved kobberverket.

Om Christian er det sagt at han var - en ukyndig, hidsig og grusom - mann, som ble sinnsyk.

Notes:

Birth:
1624 ?

Utilia married Samuel Mejer before 1647. Samuel was born in København, Sjælland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Anecdote: 1668, Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Tinntallerken funnet under en sten ved Røros gård omkring 1868.
• Event-Misc: 1668, Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge; Detaljer om Elisabeth fra epitafiet i Røros kirke.
• Residence: 1670, Røros, Sør-Trøndelag, Norge
• Will: 18 Dec 1694, Røros, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Birth:
1621? Hillerød?

Event-Misc:
Tekst på bildet:

Den dypt sørgende enke Elisabeth Arnisæi datter med gjenlevende 10 sønner, 3 døtre og 10 barnebarn hedrer ved denne minnetavle i kjær erindring hengivent, oppriktig og ydmykt asken efter doktor Johannes Jürgens av Itzehoe i Holsten, den skarpsindige tenker, den høyt erfarne læge og den mest ønskverdige direktør for gruvene her på stedet.

Røntgenbilder av maleriet og bruk av infrarøde teknikker avdekker en rekke oppsiktsvekkende forhold og gir en forståelse av hvordan Elisabeth opprinnelig var utformet.

I den første versjonen lener Elisabeth høyre hånd på bordkanten og holder den venstre foran brystet. Man skimter her også den lyserøde blomsten - kanskje en nellik? - som hun holder i sin venstre hånd. Den karminrøde børstenelliken er et symbol på Kristi lidelse og figurerer som kjærlighetspant på forlovelsesbilder fra renessansen. På bildet over kan man se detalj av Elisabeth Irgens' hode, tatt med et kamera som er følsomt for infrarødt. Man ser den opprinnelige utformingen av ansiktet til venstre for midten.

Bildet er malt av en dyktig maler, men få kunstnere av dette kaliberet opererte på Røros i 1660-årene. Mange av kunstnerne som virket i Norge på denne tiden var innvandret fra Nederland og Tyskland. En av dem kan ha malt det, men det er mer sannsynlig at Elisabeth Irgens fikk bildet malt i for eksempel Amsterdam.

Overmalingen av Elisabeth kan skyldes at hun ikke var fornøyd med det første portrettet. Det er tydelige forskjeller i de 2 ansiktene. Den opprinnelige kvinnen er yngre, og det er dessuten fysiognomiske forskjeller.

Den første versjonen av Elisabeth viser en moden europeisk overklassekvinne, antagelig iført siste mote. Hun bærer en utringet kjole og har nakne skuldre og hals. På kragen og mansjettene har hun omfattende blonder og hun har kostbare ringer og armbånd på begge hender.

Den sekundære Elisabeth har et helt annet uttrykk; kjolen er mye enklere og tilknappet, i tradisjonelle tekstiler som ull og lin. En enkel gullring sitter på venstre ringfinger. Resultatet er en mer streng, myndig og pietetsfull kvinneskikkelse.

Moderniseringen blir forståelig når man tenker på at bildet er en minnetavle over 2 betydningsfulle personer på 1600-tallets Røros. Det skulle henge i kirken i påsyn av en luthersk menighet.
Det var trolig den norske maleren Peter Andersen Lillie som fikk i oppdrag å modernisere portrettet av Elisabeth. Han var engasjert av Irgens-familien for å staffere kirken på 1670-tallet.
Et portrett han har malt av Magdalene Jørgensdatter Beyer Brandal i Norddal kirke i Møre og Romsdal viser mange likhetstrekk med portrettet av Elisabeth Irgens.

Anecdote:
En tinntallerken ble funnet av Jens Olsen Indset under en stein i utmarken på Røros gård. På denne tallerkenen er det inngravert:

Elisabeth Ivrgens 1668.

Det er antatt at denne tinntallerkenen og flere andre ble bortgjemt i forbindelse med krigshandlingene med svenskenes innfall mot Røros i 1678. Da ble både Røros bergstad og Røros gård nedbrent. Det skulle altså gå omtrent 200 år før tinntallerkenen ble funnet av Jens Olsen Indset.

Kilde:
Rørosmuseet.

Residence:
Elisabeth Sophie har for ettertiden blitt husket som en mektig og sterk kvinne. Det sies at hun etter hvert fikk stor innflytelse på driften av kobberverket. Hun var rådgiver for sin mann, direktøren, og blir betegnet som en meget driftig, dyktig og foretaksom kvinne.

Fra Norske Kongebrev 1670: 19.august 1670: Norske Missiver. Norske Tegnelser XII 22b:

Befaling til Ove Juul om å forhøre 4 eller flere av de dyktigste bergfolk ved Røros Kobberverk angående de klager som er kommet fra bergfolkenes side. Det henvises til 2 supplikker. Juul skal sende rapport og fremme forslag.

Norske Innlegg:

a. Supplikasjon, datert København 8.juli 1670, med 24 underskrifter fra berghyttefolk, kullbrennere og samtlige arbeidere ved Røros Kobberverk. De klager generelt over store tyngsler, høye priser på proviant og andre forurettelser, og nevner følgende poster:

1. De må gjøre en dags arbeid for hver helligdag hele året rundt, ellers mister de sin lønn. De antar at dette ikke er tilfelle ved de andre bergverk, og ber derfor om samme ordning som der.

2. Istedenfor penger må de ta proviant for de priser som fru Dochterinne og Jens Bing holder
(1 tønne rug = 4,5-5 riksdaler, 1 tønne korn = 3,5-4 riksdaler, 1 våg me = 4-5 ort, 1 tønne malt = 3,5-4 riksdaler, 1 bismerpund smør = 5 ort, 1 bismerpundflesk = 1 riksdaler, 1 tønne sild = 5 riksdaler, 1 kvarter erter = 6 ort, 1 våg nautekjøtt = 6 ort, 1 våg småfekjøtt 6,5 ort).
Henning Irgens holder tilbake deres lønn og kjøper proviant som han selger til bergfolkene enten gjennom Claus Sommer eller hjemme på fru Dochterinnens gard.

3. En del av arbeiderne har ikke fått regnskap på 1,5 til 2 år. Sluttoppgjør er ikke foretatt på 7 år. De må ofte vente 1,5 år før de får betaling, og når de ikke kan vente lenger, må de reise den lange vei til Trondheim. På den måten taper de ikke bare arbeidstid, men de må også gi 16 skilling for hver riksdaler til den som utbetaler dem penger.

4. En del arbeidere settes om vinteren til å - fyre - så de taper fra 18 til 20 riksdaler i arbeidslønn. En del gamle bergseller og bergarbeidere blir avskjediget og andre satt i deres sted.

5. Samtlige kullbrennere klager over at skogene for største delen er uthogd i 2,5 mils omkrets. De får samme betaling som for 14-15 år siden til tross for at de har mye lenger vei. Når de har levert kull, kan de ikke få penger uten å reise til Trondheim, og der blir deres tilgodehavende trukket med 16 skilling av hver riksdaler. Dessuten truer Henning Irgens svenske dalere på dem, og derved taper de 12 skilling for hver riksdaler. Hvis forholdene ikke forbedres, og de ikke får de penger som tilkommer dem, blir de nødt til å oppgi arbeidet for ikke å gå helt under med sine fattige koner og barn.

6. De fattige bønder fra Selbu og Dalsbygda som også brenner kull til hytta, arbeider under samme dårlige forhold. De blir nødt til å oppgi kullbrenningen hvis ikke forholdene bedres. De har derfor sammen med verkets kullbrennere vært nødt til å holde seg vekk fra arbeidet, og de vil ikke befatte seg med det før de får mer for hver lest kull.

7. De klager også over det at de blir overfalt med hugg og slag av Henning Irgens når de trenger penger for utført arbeid, og at han truer dem med fengsel hvis de ikke betaler for å slippe.

8. De blir også slått til blods av Henning Irgens fordi de nekter å innlevere sine signeter til besegling av hva som kan være skrevet uten deres vitende. Han truer dem så lenge med fengsel og annen straff at de tilslutt må gi seg. Andre blir lurt på en annen måte og fratatt sine buemerker mens de er drukne.

9. Når de etter meget slit oppnår å få en seddel som lyder på noen penger, og denne skal innløses av Henning Irgens, blir beløpet alltid mer eller mindre avkortet. En enslig kvinne har på denne måten mistet 7,5 riksdaler på en seddel som lød på 40 riksdaler. Hun tapte på 3 års tid 15,5 riksdaler. Med andre går det på samme måte.

10. Når en av bergfolkene har fått seg en hest eller et annet trekkdyr i håp om å kunne tjene noe med malmkjøring eller lignende for å betale sin gjeld, da blir det forbudt fordi bonden, presten og andre som bor på landet har fått bevilling til det. Men når det trengs å kjøre noe til bergverket - i forfald - da blir de tvunget til å kjøre, enten de vil eller ikke. De har sendt sine skriftlige klager til bergmester Tax. Men han er nå død og de har ikke blitt hjulpet. De reiser derfor den lange vei til København for å få hjelp. Av de 24 som har forseglet dokumentet, er 15 bergseller, 2 smeltere, 1 byggmester og 6 kullbrennere.

Påtegning:

Stattholderen tilrår å forordne et par kommissærer som kan undersøke klagene. Datert 13.juli 1670.

b. Memorial fra berghyttefolk, kullbrennere og samtlige arbeidere, datert København 11.juli 1670.
Det nevnes at de sendte en av sine kamerater, Arne Sivertsen, til bergmester Jacob Mathias Tax som da ennå levde, og lot han spørre om de fikk lov til å forelegge han sine klager, og med hans samtykke sendte de en søknad til han. Da offiserene fikk vite det, gikk de med - plidsfogden - til Sven Andersens hus og lot det han eide kaste ut av huset, og kona og barna måtte flykte til skogs hvor de ennå er. To dager senere hogg Claus Sommer ut 3 vinduer i Johan Pryds' hus og slo istykker det fjerde. Mannen var ikke hjemme, og kona, som var med barn, ble så redd at hun aborterte. Claus Sommer gikk også i andre hus og hogg ut vinduene.
Myndighetene har tvunget en del svensker som var rømt fra sin tjeneste, til å avgi sine signeter til besegling av falske erklæringer.
Det opplyses videre at i begynnelsen fikk de fyrlønn, som var dobbelt betaling for arbeid på helligdager, men deres - fyrschichter - er tatt fra dem så de må arbeide på helligdager for enkel lønn.
Smelterne får ingen lønn når hytta står. Ved andre bergverk får de da halv lønn. Når det hender en ulykke og en arbeider blir skadet, får han ingen lønn. Ved andre bergverk får de i slike tilfeller halv lønn mens de er sengeliggende.
De ber kongen om å ansette en mann som de kan gå til med sine klager, og som kan håndheve rett.

I 1685 eide Elisabeth 6 parter á 1000 riksdaler i Røros kobberverk, og hun drev også handel med korn og annet til verkets arbeidere.

Elisabeth married Johannes Henrichsen Jürgens, "Irgens" in 1637 in Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland. Johannes (son of Henrich Jürgens and Chatarina, "Jürgens") was born in 1607 in Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland; died in 1659 in Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 10 Sep 1641, Leiden, Zuid-Holland, Nederland; Medisinstudent.
• Occupation: Bef 1654; Lege.

Notes:

Died:
Død av pest.

Døde i København?

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1694, Frankrike; Nobilitert, geheimraad og ambassadør.
• Occupation: 1694, Aalborg, Jylland, Danmark; Stiftamtmann.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1670, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Hytteskriver.
• Event-Misc: Abt 1670, Digre, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Kjøper 11 marklag i gården.
• Occupation: 26 Mar 1670, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Bergmester, og direktør ved kobberverket 1669-1699.

Notes:

Birth:
1638 ?

Event-Misc:
Fra 1659 er landskylda til kronen betalt av 11 marklag, 3 marklag mer enn før. Den samlede skyld av Digre er altså nå regnet til 2 øre 11 marklag, slik vi finner skylda senere.

Omkring 1670 kjøpte Henning Irgens som var hytteskriver på Røros Verk, disse 11 marklag, men før 1680 er Jon Digre selveier av denne landskyldparten.


Occupation:
Det sies at Henning i 1659 ble ansatt som sin farbrors, Joachim Jürgens', private fullmektig, for å holde øye med Røros verks daværende direktør, Jakob Mathias Tax, og at han da allerede var licenciatus jurius ved Kiev universitet.

Han hadde årslønn på 500 riksdaler, til han i 1670 ble bergmester nordenfjelds.

RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814:

26.mars 1670:
Irgens, Henning, bergmester Nordenfjelds.

Han ble direktør for Røros bergverk, etter den nylig avdøde morbroren Christian Arnisæus. Morbroren hadde overtatt stillingen etter Tax, som ble lei av å være under hemmelig oppsyn.

Henning ble oppsagt fra direktørstillingen 21.april 1684, men ble ansatt igjen 11.august 1685.
Atter oppsagt 15.juli 1687, for deretter å nok en gang bli direktør for verket 22.juni 1689. Stillingen som direktør beholdt han så til han plutselig avgikk ved døden i slutten av 1699.
Enken etter Henning anmodet om skifte 20.oktober dette året.

Det var i Henning Irgens' tid mange vanskeligheter ved kobberverket:

Krig, uenighet mellom participantene, uroligheter og opprør blant arbeiderne (hvor flere var trodsige og samfundsfiendske elementer, og som etter datidens skikk var dømt til å arbeide i gruvene).

Så det trengtes en både energisk, human og bergkyndig ledelse, egenskaber som Henning Irgens ikke var i besiddelse af.

Henning er omtalt som en vredagtig og uvillig mann mot arbeiderne, som gjentatte ganger sendte klager på han. Henning hadde dog venner, både blant participantene og kobberverkets overordnede.

Derimot, etter svenskekrigen, tok Henning seg så godt av sine arbeidere, at disse, da Henning tenkte å forlate sin stilling, ydmygeligen ba han om å bli.

Henning married Maren Olufsdatter Darre, "Irgens"/"Bernhoft" on 25 Jun 1697 in Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge. Maren (daughter of Oluf Mentzen, "Darre" and Helle Andersdatter, "Darre" / "Falch") was born in 1665; died after 1701. [Group Sheet] [Family Chart]

Henning married Anna Cathrine Hansdatter Wesling, "Irgens" in 1670 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge. Anna (daughter of Hans Mortensen Wesling and Kirsten Hansdatter, "Wesling") was born about 1650 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died after 1701 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Død ung.

Notes:

Died:
Død ung.

Notes:

Died:
Død ung.

Anna married Henrik Sigismund Hassius in 1660. Henrik was born about 1630; died before 17 Oct 1698 in Kongsberg, Buskerud, Viken, Norge; was buried on 17 Oct 1698 in Kongsberg, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1671, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Doctor.
• Occupation: 20 Mar 1682, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Canonicus og Notarius i Trondhjems Capitel.
• Occupation: Bef 1699, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Direktør ved Røros bergverk.

Notes:

Occupation:
Christian Fredrik Irgens studerte utenlands, tok doktorgraden i teologi, og kom til Trondheim ca 1671.

Han kaltes - doctor - ca.1685, og hørte til blant - de fornemste og formueste.

I mantall over Trondhjems bys familier og håndkverner 5.mars 1687 står:

Herr docter Jurgens og hans kiereste, 5 børen, 1 amme, 1 tienestepige, 1 liden barnepige.

Hvor er da de siste 2 barna? Dersom Margrethe Christensdatter døde 1684 og alle barna er fra dette ekteskapet ville det vel ikke være behov for noen amme i 1687?
Dette betyr vel kanskje at de 2-3 yngste barna er fra ekteskapet med Anne Margrethe Thue og at alle ennå ikke er født i mars 1687?

Occupation:
Kilde:

Personalhistoriske magistratsattester 20 mars 1682.

Died:
Christian Fredrik Irgens skal ha dødd i 1699, ikke i 1710.

I 1701 bor nemlig Anne Margrethe som enke på Bekkenget, Leinstrand (Skaun), Melhus.

Christian married Margrethe Rasmusdatter, "Irgens" before 1671. [Group Sheet] [Family Chart]

Christian married Margrethe (Maren) Christensdatter, "Irgens" on 03 Sep 1671. Margrethe was born in 1652 in Flensburg, Schleswig-Holstein, Tyskland; died in 1684 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Christian married Anne Margrethe Nielsdatter Thue, "Irgens" in 1686 in Stange, Hedmark, Innlandet, Norge. Anne was born in 1650 in Stange, Hedmark, Innlandet, Norge; died on 31 Dec 1735 in Kongsberg, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Død ugift eller gift med Ouden Torstensen With i Lille-Fosen (Kristiansund)?

Beate married Auden Torsteinsen With before 1721. Auden (son of Torstein Sebastiansen Withe and Dorothea Hansdatter, "Withe") was born in 1649; died in 1721. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 16 Sep 1671, Leiden, Zuid-Holland, Nederland; Medisinstudent i Wittenberg og Leiden fra 16.september 1671.
• Occupation: 15 Jun 1676, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Medicus practicus, lege.
• Occupation: 1712, Kristiania, Oslo, Norge; Stadsphysicum ordinarium oc mediccum, bylege.

Notes:

Education:
Han fikk 1676 - bestalling - som - medicinæ practicus - i Trondheim, og tok doktorgraden ved København universitet 5.oktober 1677.

Occupation:
Trondheim, 15.juni 1676. Norske Aabne Breve. Norske Register XIII 181a-b:

Beskikkelse av Jochum Irgens som - medicus practicus - i Trondheim by og stift etter at han - forhen - saa frent han ey er graduatus - af Facultate Medicaer vorden examineret oc i saa maader døgtig befunden. Han får stillingen etter den avdøde doctor Eckhoff og får samme betingelser.
Stadsphysicum ordinarium oc mediccum av Magistraten i Trondheim med l?nn 200 riksdaler.

Han bodde i Hesthaven, men flyttet derfra til Kristiania i 1712, hvor han inntok en tilsvarende stilling.

Died:
Døde hjemme hos sin datter.

Joachim married Gidsken Sørensdatter Schjelderup, "Irgens" on 25 Sep 1678 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Gidsken (daughter of Søren (Søfren) Hansen and Anna Pedersdatter Schjelderup) was born about 1656 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge; died on 05 May 1701 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 1666, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Oppført i manntallet dette året som 16 år gammel.
• Occupation: Aft 1666; Kunst Skildrer.

Notes:

Birth:
1647 ?

Died:
Balthazar ble overfalt og stukket ihjel av banditter i Roma.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 1666, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Oppført i manntallet dette året som 10 år gammel.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1701, Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Secondløytnant
• Residence: 1701, Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Hage i Horg i Støren.
• Occupation: 1725, Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Lieutenant, avgått 1704.

Notes:

Residence:
Johan Joachim var 50 år i 1701, og han -haver nu ei anden Wilckor end en bunde.

Sønnen Johannes, født 1687, bodde hos faren.

Buried:
Gravfæst 80 aar gl.

Johan married Lucie Jensdatter Parelius, "Irgens" before 1687. Lucie (daughter of Jens Clausen Parelius and Lucie Nilsdatter Balg (Balle), "Parelius") was born in 1651; died in 1725. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Trondheim ?

Died:
Romsdalen ? Trondheim ?

Elisabeth married Peder Richardsen Hagerup in 1680 in Romsdal, Møre og Romsdal, Norge. Peder (son of Richard Rochertsen Hagerup, "Falkener" and Gjertrud Sørensdatter Remmem, "Hagerup") was born about 1650 in Vestnes, Møre og Romsdal, Norge; died in Jan 1693 in Sverige. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1699, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Direktør ved bergverket.

Notes:

Died:
Død som barn.

Other Events and Attributes:

• Education: 1670, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skoleelev.

Notes:

Birth:
1652 ?

Died:
Cornelia fikk besøk av magister Niels Muus i forbindelse med at stesønnen Daniel (19) skulle forlove seg.

Død 25.juli 1688, Strinda?

Cornelia married Andreas Peter (Anders) Clausen Klingenberg on 01 Mar 1687 in Elgeseter, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Andreas (son of Claus Andreas Hansen Klingenberg and Christina Toxvær, "Klingenberg") was born on 24 May 1652 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died before 03 Apr 1688 in Elgeseter, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 03 Apr 1688 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Cornelia married Peter Jørgensen Jouch on 04 Jun 1689. Peter was born in 1657; died on 03 Sep 1725. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 1666, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Oppgitt å være 8 år i manntallet dette året.
• Education: 1674, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Student.
• Residence: 1701, Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Birth:
1654?

Kristian married Anne Margrethe (Ane Martha) Hansdatter Wesling, "Schjelderup" / "Irgens" about 1696 in Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge. Anne (daughter of Hans Mortensen Wesling and Kirsten Hansdatter, "Wesling") was born in 1661 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 04 Dec 1733 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 11 Dec 1733 in Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]