- Med hjelp fra en romersk styrke, inkludert en flåte til å sikre kystene, sendt fra Gallia i 551 av keiser i Østromerriket, Justinian 1., beseiret og drepte Atanagild sin forgjenger, kong Agila, nær Sevilla i 554.
Atanagild ble så konge. Men havnene og kystbefestningene som ble tatt i Atanagilds navn, ble ikke raskt overlevert av hans bysantinske allierte. Atanagild klarte å ta tilbake noen få byer, men ble tvunget til å avgi en stor del av Hispania Baetica til en bysantinsk guvernør av høy byrd, men gammel til års, som het Liberius. Liberius satte seg fore å forstørre gaven.
Atanagild satte så ut for å drive sine romerske allierte ut av den iberiske halvøy, men lyktes ikke. Han hadde invitert etableringen av en bysantinsk enklave i sør som skulle vare i 70 år. Det ser ut til at den romerske befolkningen i Baetica stod fast bak denne ortodokse patrisiske romerske guvernør.
Der er få detaljer om denne vestlige ekspansjonen av bysantinsk makt som blir oversett av Justinians historiker Procopius og Agathius. Den la på begge sider av Gibraltarstredet og inkluderte store byer som Cartagena, Cordoba og Assionia.
Selv om han gjennom sitt styre måtte kjempe mot bysantinerne, frankerne og sueviene, og ble trakassert i Pyreneene av baskerne, styrket Atanagild sitt kongedømme internt ved å forbedre forholdet til katolikkene som hans arianske forgjengere hadde undertrykket.
Da suevienes konge gikk over til katolisismen rundt 560, var Atanagild og de vestgotiske adelsmennene alene igjen som arianere.
Atanagilds hoff i byen han grunnla, Toledo, var kjent for sin overdådighet.
Hans dronning var Goiswinta som gav ham 2 døtre: Brunhilda og Galswinta (sistnevnte ble tragisk myrdet) som giftet seg med de frankiske brødrene Sigibert 1 av Austrasia og Chilperik, konge av neustrianske frankerne.
Chilperik satte sin første kone til sides for Galswinta og så fikk henne kvalt.
Atanagild døde fredelig i sin seng, et faktum hans kronikeskriver ikke overså, og ble etterfulgt av sin bror Liuva 1 og den mektige gjenoppretteren av vestgotisk enhet, Liuvigild, den siste av de arianske vestgoterne. [1]
|
- Abt 0567
[1]