- Etter sagnet er Lillebudal ryddet av en svenske, Elluf (etter det oldnorske Eilifr), som med kløvhest og kvinne kom vestover fjell og flo og fant det bra her. Dette kan være en forfar til ovennevnte Elluf, eller det er Elluf Boedahl, nevnt fra 1626.
I Schatt-Register 1626 er det en Elluf på Boedahl. Han utreder også koppskatten i 1645. Da er det også en Gurie på gården, trolig er hun Ellufs kone. De fikk trolig sønnen Peder Ellufsen sammen. Han ble iallefall den neste bruker på gården.
Når det blir betalt kvegskatt i 1657 sitter Gurie som enke på Lillebudal med 12 storfe, 20 sauer og 6 geiter. For det må hun ut med 1 riksdaler 1 ort 8skilling til kongens kasse.
Gården Lillebudal, som er blant de som har samme navn som selve bygda, er av de eldste i Budalen. Lillebudal med gårdsvoll på begge dalsider er som en saga av elde, og i gamle dokumenter finner vi navnet tilbake til 1489. Lillebudal ligger på østsiden med jordveien i sør og vestvendte lier, som er bra årviss til fjells å være. Høyden over havet er 550 meter.
Det er åpent og frittutsyn mot fjell og flo søretter og mot Nonsåsen i vest, som var solmerke for dagen før urverkenes tid. Sønnavinden er striest på Lillebudal, mens nordvestvinden er mer kastet og har nedbør med seg. Ifølge de gamles formening fulgte det ofte faranger og sykdom med sønnaværet. I det kjølige været fra nord var det mer sunnhet.
Navnet er skrevet på noe forskjellig måte gjennom tidene: Lilleboedal - Lillebuedall - Lillebuedahl.
I eldre jordebøker har gården stor gjeld til ødegård å være, så en må regne med at de hadde kornavlinger mens det ennå var verneskog og mildere klima. Det er skoglende mot Brandeggen i nordøst. Sør mot Storbudal var det åkerjord og engsletter på begge sider av merkesgården.
Her var det fra gammelt av stor ferdsel til og fra bygder sør for fjellet, og i katolsk tid pilgrimsvandring til Hellige Olavsdyrking i Nidaros. Det var derfor hvilesteder for slike farende også i Budalen. Opprinnelig var det en hvilebod, men når ferdselen økte på, noe den gjorde i senmiddelalderen, ble det en hvilebod også lenger sør på flaten. Derav Lille- og Storebudal ifølge historier. [1]
|