- Ottar Vendelkråke var en mulig historisk svensk konge med base i Uppsala i løpet av første halvdel av 600-tallet. Han er nevnt i det genealogiske diktet Ynglingetal, som dateres til 900-tallet. Historikere har spekulert i at Ottar er identisk med en Ohthere nevnt i Beowulf-diktet, datert til en gang i perioden 700 til 1000 e.Kr. Ohthere beskrives som en scylfinger. Det antas da at skilfinger er et navn på en fra Ynglingeætten.
Ottar skal ifølge Ynglingesagaen ha vært uvennlig mot danskenes konge Frode, som derfor forsøkte å kreve inn skatten han ble lovet av Ottars far Egil. Ottar nektet å betale. Sommeren etter herjet Frode i Svitjod, gjorde stor skade og tok krigsbytte. Sommeren etter flyttet han østover, og Ottar herjet derfor Danmark i sin tur, først uten å møte motstand. Da Ottar herjet i det nordligste Jylland, som Snorre Sturlasson kaller Vendel (etter Vendsyssel), ble han angrepet av Frodes jarler Vötter og Faste. Ottar og mange av mennene hans falt. Danskene skal ha latt dyr rive Ottars kropp i stykker, og så laget en trekråke som de sendte til svenskene, med forklaringen om at Ottar ikke var mer verdig, hvorpå de også ga ham kallenavnet. Ottar ble etterfulgt av sønnen Adils.
Etter svensk tradisjon, helt tilbake til 1600-tallet, ble Ottar gravlagt i Ottarshaugen i Vendels sogn i Uppland.
Ottars eksistens som historisk person er usikker, da kildene han er beskrevet i har betydelige eventyrelementer generelt. Tekstene ble også lagt til hundrevis av år etter de beskrevne hendelsene og inneholder mange personer som ikke kan verifiseres gjennom andre kilder. Når det gjelder andre Svearegenter før år 1000, er kildematerialet angående Ottar ganske sparsomt, og han blir derfor vanligvis sett på som en eventyrkonge. [2]
- .
Ottar het Egils sønn, han fikk riket og kongedømmet etter ham.
Han holdt ikke vennskap med Frode, og da sendte Frode menn til for å hente den skatten Egil hadde lovt ham. Ottar svarte at svearne aldri hadde betalt skatt til danene, han sa at han ville heller ikke gjøre det; sendemennene vendte hjem.
Frode var en stor hærmann. En sommer seilte Frode til Svitjod med hæren, han gjorde landgang der og herjet, drepte mange og hærtok andre; han tok svære mengder i bytte, brente gardene mange steder og gjorde stort hærverk.
Sommeren etter fór kong Frode og herjet i austerveg, dette fikk Ottar høre, og at Frode ikke var hjemme i landet; da går han om bord i hærskip, seiler til Danmark og herjer der og får ingen motstand.
Han får nå høre om stor hærsamling på Sjælland, så stevner han vest gjennom Øresund, seiler sør til Jylland og legger inn i Limfjorden og herjer i Vendsyssel; han brenner og legger landet helt øde mange steder.
Vott og Faste het Frodes jarler; dem hadde Frode satt til landvern i Danmark mens han var utenlands. Da nå jarlene hørte at sveakongen herjet i Danmark, så samlet de hær, sprang om bord på skipene og seilte sør i Limfjorden, der kom de helt uventet over kong Ottar, og la straks til kamp; svearne tok godt igjen, og det falt folk på begge sider, men etter hvert som det falt folk av danene, kom det bare mer fra bygdene omkring, og så la de til med alle de skip som fantes i nærheten; slaget endte med at Ottar falt der og det meste av hæren hans.
Danene tok liket hans og flyttet det i land, der la de det opp på en haug og lot dyr og fugler rive i åtslet. De lagde ei Trekråke og sendte til Svitjod og sa at mer var han ikke verd, Ottar, kongen deres. Siden kalte de ham for Ottar Vendelkråke.
Fra Ynglingesagaen:
27.
Ottar heitte son hans Egil, som tok rike og kongedøme etter han.
Han gjorde seg ikkje til vens med kong Frode. Daa sende kong Frode menn til kong Ottar til aa henta den skatten, som Egil hadde lova han. Ottar svara de, at sviane aldri hadde lagt skatt til danine, og sagde at han vilde ikkje gjera de han heller. Sendemennane fór attende.
Frode var ein stor hermann. De var ein sumar, at Frode fór med heren sin til Svitjod og gjekk i land der og herja og drap mykje folk og fanga sume. Der fekk han ovmykje herfang, brende bygdi vidt umkring og gjorde stort herverk.
Sumaren etter fór kong Frode paa herjing i Austerveg (93), daa spurde kong Ottar, at kong Frode ikkje var i lande. Han gjeng um bord pa herskip og fer til Danmark og herjar der, og ingin sette seg imot. Han spør, at de hadde samla seg mykje folk på Selund, og stemner daa vest til Øresund og sigler so sør til Jylland og legg inn i Limfjorden og herjar paa Vendil (94) og brenner og snøyder av.
Vott og Faste heitte jarlane hans Frode, som Frode hadde sett til aa verja lande i Danmark, medan han sjølv var burte. Daa jarlane spurde, at sviakongen herja i Danmark, daa samlar dei ein her og gjeng um bord og sigler sør til Limfjorden. Der kom dei reint uventande paa kong Ottar og lagde straks til slag. Sviane tok vel imot deim, og de fall folk paa baae sidur. Men etter som de fall folk for danine, kom de andre og fleire til fraa bygdine, og likeins lagde dei aat med alle dei skip som var der umkring. Enden paa slage vart, at kong Ottar fall og mesteparten av folke hans.
Danine tok like hans og hadde i land og lagde uppaa ein haug og lét dyr og fuglar riva de sund. Dei gjorde ei tre-kraake og sende til Svitjod, og sagde at han var ikkje meir verd, Ottar, kongen deira. Sidan kalla dei han Ottar Vendilkraake. So segjer Tjodolv:
Ottar fall
under ørneklo,
den dugande kjempa,
for danske vaapn.
Ufreds-hauken
hakka med blodut
klo paa Vendil
den vise kongen.
Eg veit, at um verke
til Vott og Faste
vil segnir ganga
millom svenske menn,
at jarlane hans Frode
gjævingen tok
og den drustelege
drap i hel.
Forklaringer:
(93) Austrvegr eller -vegir kalla dei landi umkring Øystresjøen, i vissa paa austsida.
(94) Vendill heiter no Vendsyssel, nordanfor øystre luten av Limfjorden. [3]
|
0475 - 0525 (68 years)
[1]