- Den første man kjender av Galtung'erne er Sigurd Galte paa Torsnes i Jondal, slektens hovedgaard, som har været i dens besiddelse til vore dage.
Sigurd Galte nævnes i et diplom av 18.april 1322 (D.N. I 166) sammen med Tore Gautssøn paa Hatteberg.
Likeledes utsteder han 2.oktober 1341 i Bergen, sammen med Greip Toressøn, et brev om hvad Margreta Torbergsdatter fik da hun giftet sig med Ivar Erlingssøn - alle disse personer maa sikkert nok ha været nær beslektet.
At Sigurd Galte er identisk med Sigurd paa Torsnes - som nævnes i 1314 og 1329 (D.N. I 142, III 153) - fremgaar av et vistnok senere tapt brev av 1328 (Gerhard Munthe: S.N.F.S.H. III s. 625).
Det er endvidere høist sandsynlig at han er identisk med den Sigurd Gautssøn som utsteder brev om og vidner i en sak om teigeskifte mellem gaardene Laukhammer og Hetleliden i Tysnes i 1327 (D.N. X 22, 23, 24).
Derimot er han rimeligvis ikke identisk med den Sigurd Gautessøn som 1343 var fehirde i Tønsberg, hvor han synes at ha været i 24 aar, og 1347 i Bergen (D.N. II 259, 285).
Naar Gerh. Munthe (Saml. III s. 625) sier at denne førte galten i vaabenet, beror nemlig dette vistnok paa en sammenblanding med en yngre Sigurd Gautessøn (sml. G. Munthe: Saml. IV s. 117).
Sigurd Galte har sikkert nok ført galten i vaabenet og tat eller faat tilnavnet efter dette; det er derfor neppe, som angit, hans sigill som delvis er bevaret under brevet av 1329 (N. S. nr. 183), skjønt det er for ødelagt til at dette kan sies med sikkerhet.
Sammenholder man nu oplysningerne om Galtung'ernes avstamning med Sigurd Galtes optræden i 1322 og 1341, tidsforhold og navneforhold, kan man med en til visshet grænsende sandsynlighet fastslaa at Sigurd Galte paa Torsnes har været en søn av baron, Hr. Gaut Gautssøn paa Hatteberg i dennes første ægteskap og altsaa bror av Tore Gautssøn paa Hatteberg.
Sigurd Galtes hustru er sandsynligvis den Sigrid paa Torsnes som betænkes i Margrete Ketilsdatters testamente 1326 (D.N. II 169).
Mere tvilsomt turde det være om det virkelig er Sigurd Galte den Sigurd som var gift med en søster (navnet nævnet ikke) av Ivar Guttormssøn på Norheim.
I et brev av 20.februar 1306 (D.N. II 81) skifter nemlig denne siste arven efter forældrene med sine søstres mænd Peter og Sigurd.
En nøiere undersøkelse av jordeiendomsforholdene gjør denne forbindelse mellem Galtung'erne og Norheims'ætten meget sandsynlig, men med forfatteren av artikkelen om Galtung'erne i - Hardanger - 1910 og med D.A.A. 1916 at anse de 2 Sigurd'ers identitet fastslaat gaar dog ikke uten videre an.
Sigurd Galte paa Torsnes maa ha hat flere barn end Erik Galtung. Sikkert nok har Sigurd Galte hat en søn Gaute Sigurdssøn, vel identisk med den av dette navn, som nævnes i 1347 (D.N. XII 97), og denne maa igjen være far til Sigurd Gautessøn, som omtales i et brev av 1375 fra Rogne paa Voss, og hvis segl under brevet (N.S. nr. 928) viser Galtung-vaabenet.
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI). Sammendrag:
2 menn (i Hardanger) utsteder vitnemål om delesgang mellom Kalvanes og Dritvik foretatt av Sigurd på Torsnes, på vegne av sin bror Nikolas, Sigurd på Øystese, på egne vegne, og 5 andre menn. Grensene angis.
Kilde:
Forkortet gjengivelse av G. Schøning i Langebeks Diplomatarium i Rigs-arkivet, København. Tilføyd av Schøning ovenfor teksten: Ex pergam: under teksten i parentes: cop: af Hr Sch: (d. e. Schnabels) egen, og Petr a audastad i et aflangt Sigill et skiegget Hoved med Hiælm. Videre tilføyd: Skrivten er kun maadelig. Trykt ved Lars Hamre i Norsk slektshistorisk tidsskrift XII (Oslo 1950) s. 108-109.
Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Øllum etc: senda þollæifr ellingsson ok petr a audastadum etc: mit varom þar i hia er þeir gengo markræinir sigurdhr a þorsnese af holfu nikolasa brodor sins ok sigurdr a øystasyni af sinni holfu millum kalfaness ok dritviker, gengo þæir sialfr millum endamarka till fiallz ok fiaru, þesser men met þeer ellinger saltkarl sa er avunit hafde at innan ok utan steingrimr ok øystein under haugir þostein smørlauss ok ketill i arvik etc: the gengo fyrst met sionom innan at bælgenom i griotvikinni, liggia þar ij steinar, ok so upp þar till sem liggia iij steinar huer uppi a adrum en sidan skipte fura for furu þær sem kross er a hueri, en þa er furur slitar þa skipte mark-stein fir nedan fatøkes manna gøtu ok so upp i suartagio er upp er j bergino ok so at rettr syn j stein æin huitan sem for nordan stendr skarfet ok so at rettre synefiall upp j stein æin sem liggar a fialleno uppi or vidinom, var þesse framferd a xiij are rikis hakonar noregs
kongs. [1]
|
Abt 1260 - 
[1]