- Onsøy-bøndenes muligheter til å selge tømmer og trelast betydde mye for styrkingen av næringsgrunnlaget i tidlig nyere tid, og brakte bøndene høyt tiltrengte inntekter. Særlig betydde trelastsalget mye for bøndene på den vestre delen av Onsøy. På Onsøylandet var det spesielt gode havneforhold en rekke steder der skip kunne seile inn og kjøpe tømmer av bøndene, nevnes kan Elinkilen, Stangesund - sundet ved Engalsvikøya - Hankesund, Fjellkilen, Krossnes og Gressvik. Selve utskiping kom etter hvert til å bli konsentrert til de 2 havnene ved Gressvik og Elingårdkilen.
Fra andre halvdel av 1500-tallet ble det innkrevd eksporttoll av trelast, en tolloinnkrevningsom fogden i Onsøy hadde ansvaret for. De førte regnskapslister, hvor noen få er bevart for ettertiden. Ut i fra disse ser vi hvilke utlendinger bøndene handlet mest med, og hva slags trelast som ble levert. Storparten av skipperne kom fra Vest-Frisland, Harlingen og Workum i Nederland, og flere av skipperne kom igjen år etter år, ja, ofte også flere ganger i sesongen. Sesongen tok gjerne til i slutten av mars og varte til ut i september. I Amsterdam ble så lasten viderefordelt til ulike markeder i inn- og utland.
Frisernes skip var ganske små, fra 10 til 30 lester, som var datidens mål for lasteevne. Bare i 1621 er det nevnt et større skip med en drektighet på 60 lester, dvs. omtrent 120 netto registertonn.
Vanligvis kjørte ikke hver bonde så store partier til lasteplassen. Det ble levert fra 2 til 6 tylfter bjelker og stolper og noen få favner ved fra hver gård.
Det var bøndene på de største gårdene som tidligst kom med i trelasthandelen, og som følgelig også solgte mest. De fleste leveransene sto Bård Borge, Nils og Tolv Engalsvigen for. Deres spesialitet var sperrer og bjelker og stolper av furu.
Nils Guttormsen på Engalsvigen er registrert på Engelsviken i 1613, da skipper Jacob Alkert kjøpte 10 tylfter små sperrebjelker av han. Det finner en i lensregnskapet det året.
En annen oppsitter i Engelsviken var Tollef (Tolv), som nevnes alt i 1593, og som muligens har slektskap til Nils Guttormsen. Lagrettemann Tolv Engalsvigen var en av flere som skrev under fullmakten for de 3 bonderepresentantene som skulle til Oslo i 1591 i forbindelse med kong Christian 4's hylling.
Nils Guttormsen på Engelsviken eide, ifølge en jordebok, i 1615 2 huders skyld i Hauge, 1 hud i Singeløen og 3 kalveskinns skyld i Vesten. Stattholderskapets odelsjordebøker 1624-1625 viser at han eide odelsgods i Østre Borge i Onsøy, og i Vesten i Borge, og dessuten 1,5 skinn pantegods i Engelsviken, mens godset i Hauge og Singeløen ikke nevnes lenger.
I 1639 eide Nils Guttormsen 1 skippund tunge (dvs. en tungde korn) i Borge, 4 skinn i Vesten, 1,5 skinn i Engelsviken, og 8 lispund tunge og 1 bismerpund smør i Skofteby i Varteig. I 1640 inkluderte også 1/2 skippund tunge i Gaupestad i Varteig i hans eierskap.
I skattematrikkelen for Onsøy i 1647 nevnes at - Niels Engelstuig schylder 6 huder. Lodsejer Onnsøe kierche, Jon Hestuold og boennden. Kongen bygger - 5 dr.
Det meste av Engelsviken var etter regnskapet i 1649 biskopgods og forlent kansleren og hustru på begges livstid, 6 huder. Medeier var Onsøy kirke 1 hud, Jon Hestvoll 10,5 skinn, mens Nils Engelsviken selv kun eide 1,5 skinn. Senere ble Engelsviken-slekten eiere av 1 hud i gården.
1 hud er lik 12 kalveskinn.
Fra en sak i 1660-årene får vi en del opplysninger om Nils Guttormsen Engelsvikens slekt. Fra Tune sorenskriveri, tingbok 4, folie 5, og Fredrikstad lagdømme, tingbok 9, folie 25.
Et skiftebrev mellom Nils og hans søsken og halvsøsken angående Hauge i Onsøy blir nevnt 2.april 1603. Hvem Nils Engelsvikens far var fremkommer ikke, men han synes å ha vært gift et par ganger. Guttorms siste hustru, Randi Haldorsdatter, ble gift igjen med Herman Andersen. Han fikk, på sin hustrus og stebarns vegne, tilkjent Skofteby i 1634.
Som Nils Engelsvikens (halv-)bror oppgis Helge Guttormsen Grettenes i Skjeberg, hvis enke, Ingrid Christoffersdatter, levde i 1660-årene. Helge Grettenes' barn fikk beholde Skofteby mot å betale noe gjeld.
Nils Engelsviken også et par (halv-)søstere. Den ene var Helle Guttormsdatter på Roer i Rygge, hvis sønn Guttorm Roer levde i 1660-årene. Den andre var, Maren Guttormsdatter, gift med Kristoffer Dælin i Tune. [2, 3]
|