- Ettersom rud betyr rydning, og jorden ble oppdyrket av munker i middelalderen, måtte gårdens navn selvsagt ble Munkerud. Gården tilhørte i senmiddelalderen Hovedøy Kloster.
Gården nevnes første gang i lensregnskapene i 1557-58.
Omkring 1610 kom gården inn under Kronen. Da Kronen (= kongen) om lag 1660 realiserte en del av sine eiendommer, kom den velkjente assessor Niels Toller i besittelse av Munkerud gård.
Matrikkelforarbeide fra 1723:
Her ble Munkerud høyest vurdert av gårdene i området, selv om det het at gården hadde måtelig jord og var utsatt for frost. Munkerud hadde 2 hester, 12 kyr, en utsæd på 10 tønner korn og kunne produsere 43 lass høy. Dessuten hadde gården en kvern.
Vestre Sæter, Søndre Hellerud og Tungebråten hadde til sammen omtrent like stor utsæd og besetning som Munkerud.
Nordseter kunne derimot måle seg med Munkerud, men at Munkerud ble høyere vurdert, kommer kanskje av at her var det kvern.
Det ble mange eierskifter etter Niels Toller inntil Isach Been i 1749 solgte til krigsråd Wilhelm Falch.
Bygningene var på dette tidspunkt i ganske dårlig forfatning. Taket var dekket med never og torv, men neveren var i dårlig forfatning og måtte skiftes. Bryggerhus og drengestue fantes ikke på gården. For noen år siden hadde gården brent, og siden den tid hadde man greid seg med en gammel løe til bryggerhus og stall, men også dette huset var nå råtnet opp. Det samme gjaldt stolpeboden, dvs. stabburet. Fjøset var lite og hadde dårlig tak.
Wilhelm Falck hadde således meget å ta tak i. Han begynte med innredningen i våningshuset, fikk tak i snekker, glassmester og smeder til arbeidet. Han kjøpte også en kakkelovn av jern. Frem til 1757 bygget Falck nye uthus på gården. Tømmeret som var gått med, ble hugget i gårdens egen skog. Topper og vindfall ble til ved og kjørt til hans bolig i Kristiania. Det ble ryddet nytt åkerland så en kunne så omtrent 18 tønner korn mot tidligere 10-11 tønner.
Av hensyn til gjødselen, holt Falck mange dyr, så mange at han måtte kjøpe en del for fra andre.
|