- Barn:
1. Peder Schreuder Hjorthøy, f.1736, d.1752.
2. Morten Hjorthøy, f.27.september 1738, d.26.januar 1815. Gift 22.november 1769 med Anna Elisabeth Suhr, og fikk barna Johan Peter (f.1770), Christian Julius Frederik (f.1775) og Hugo Frederik (f.1778). Sistnevnte sønn ble døpt i Hof- og Slotskirken i København 19.juni 1778.
3. Hugo Frederik Hiorthøy, f.9.mai 1741, d.29.august 1812.
Han var født på Klepp på Jæren, der faren hadde vært sokneprest. Faren døde før sønnen kom til verden, og gutten ble sendt til morens familie i Fana ved Bergen.
J. S. Cammermeyer, som var kapellan der, tok seg av undervisninga, og 19 år gamal blei Hugo sendt til universitetet i København for å ta examen philosophicum. Tilbake i Noreg vart han huslærar hos eigaren av Sognedals Jernverk i Norderhov, Lars Braag.
Hjorthøy tok teologisk embetseksamen 1764, og året etter ble han personellkapellan hos sokneprest Hans Ged i Flesberg.
Etter tre år dro han tilbake til København og ble orlogsprest og 1770 viseprost på en dansk-norsk flåteavdeling på tokt til Algerie. I en dagbok (trykt i det danske tidsskriftet Musæum 1893) gir han en skildring av den elendige tilstand på skipene.
I 1771 ble Hjorthøy sokneprest i Skien.
Gift første gang i Norderhov 3.november 1771 med Bolette Marie Braag (1.mai 1746–27.januar 1776), datter til jernverkseier Lars Braag og Marthe Mehlo.
De fikk en datter 1772, og senhøstes 1774 flyttet de til Fron, der han hadde blitt sokneprest.
Fra 1775 var han prost i Gudbrandsdalen.
Kona hans hadde vært sinnssyk den siste tiden og døde allerede året etter.
Gift andre gang i 1776 med Maren Braag (21.mai 1750–3.april 1826), søster til den første kona.
I det andre ekteskapet sitt hadde han tre søner og to døtrer.
I Fron hadde Hjorthøy rykte på seg som taler og som en praktisk embetsmann. Han ga ut et par religiøse taler og dikt, og han opprettet det første kornmagasinet i Gudbrandsdalen. Dette ble lagt merke til i København, og gjennom Kanselliet fikk han et svært smigrende skriv fra kongen.
Han fikk også utført et stort arbeide med nyrydding og dyrking av prestegårdsjorden og bygde et stort steinfjøs på prestegårdssetra, et av de tidlige steinfjøsene i Gudbrandsdalen.
Da han senere kom til Bergen, ga han ut en bok om Gudbrandsdalen, - Physisk og Ekonomisk Beskrivelse over Gulbrandsdalens Provstie, offentliggjort i 1785–86. Den er i ettertiden regnet blant de beste av de topografiske verkene fra 1700-tallet, selv om kritikerne i samtiden var heller kjølige.
Han har tydelig hatt Hans Strøms - Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, - som ble utgitt tidlig i 1760-årene, som forbilde, men samlet nok mer av stoffet sitt hos prestene og tilreisende gjester enn hos de fastboende bøndene.
Lokalt fikk boken likevel stor betydning, og Ivar Kleiven kaller den - eit kjeldeskrift som er my' verd, - men hadde gjerne sett at Hjorthøy hadde ofret mer tid og interesse på bygdehistorien og sagnene.
I 1783 kom Hjorthøy til Bergen som sokneprest til Nykirken, men de økonomiske kårene hans var dårlige, og han tok til å bli sløv.
I 1791 ble han forflyttet til Sund soknekall, mens soknepresten der, Philip Fleischer, overtok Nykirken.
De siste årene sine i Sund skal Hjorthøy ha blitt så sløv at han ikke lenger skjøtte arbeidet sitt. Men likevel – og til tross for at han satt i trange kår – strevde han også der med uttapping og dyrking av store myrstrekninger.
Han døde i Sund i 1812.
Verker:
Physisk og Ekonomisk Beskrivelse over Gulbrandsdalen Provstie i Aggershuus Stift i Norge, 2 bd., København 1785–86 (opptrykt 1907, faksimileutg. 1956).
Brudevielses-Tale til Brudgommen velærværdige hr. Ole Tidemand Arents, residerende Capellan til Kindservig, og Bruden Bolette Marie Hjorthøy, holden i Sunds Kirke den 25de Febr. 1801 af Brudens Fader H. F. Hjorthøy, Bergen 1801.
Dagbok fra 1770, i Museum,København 1893.
Kilder og litteratur:
Biografi i Lampe, 1895.
I. Kleiven: Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen. Fronsbygdin,1930, s. 76–78.
F. Bull: biografi i NBL1,bd. 6, 1934.
SNL,bd. 7, 1997. [1, 3, 4, 5]
|
1700 - Bef 1741 (< 41 years)
[1, 2]