- Aun den gamle, også Ane, On, eller One, var ifølge Heimskringla en sveakonge av Ynglingeætten. Han beskrives av Snorre som en klok og fredelig mann, som blotet mye.
Ifølge Snorre ble han etter 20 års regjeringstid jaget fra Uppsala av Halvdan, barnebarn av Dan den hovmodige, hvorpå han søkte tilflukt i Västergötland og regjerte der i 20 år til Halvdan døde av sykdom. Han vendte så tilbake til Uppsala, og ofret sønnen til Odin for å få et langt liv. Odin lovte da at han skulle få leve like lenge som han allerede hadde gjort, altså i 60 år til.
Han ble så, etter ytterligere 20 år, fordrevet fra tronen for andre gang, denne gangen av Åle den sterke, sønn av Halvdans bror Fridleif, hvorpå han igjen trakk seg tilbake til Västergötland. Åle var konge i Uppsala i 20 år før han ble drept av Starkad den gamle. Aun vendte så tilbake til Uppsala, og ofret sin andre sønn, hvorpå Odin sa at han ville leve evig så lenge han ofret en sønn hvert 10. år. Han fortsatte slik med 9 sønner, og etter hvert som han ble eldre ble han også svakere, og da han bare hadde en sønn igjen kunne han ikke lenger komme seg ut av sengen, og levde av å drikke melk fra et rådyrhorn. Da fikk svenskene nok og hindret ham i å ofre sin siste sønn Egil, som ble konge etter ham.
Arkeolog Birger Nerman foreslo i 1913 at Aun ble gravlagt i Gamla Uppsala. Med dagens høyere kildekritiske krav tror verken arkeologer eller historikere å kunne si noe sikkert om den saken, eller om Aun i det hele tatt eksisterte.
Fornavnet Ane forekommer også som runesteinsnavn.
[2]
- .
Aun eller Åne het Jørunds sønn, han ble konge over svearne etter far sin; han var en klok mann og stor blotmann; hærmann var han ikke, han satt hjemme i landet.
På samme tid som disse kongene det nå er fortalt om, levde i Uppsala, var først Dan den storlåtne konge over Danmark, han ble eldgammel; så kom hans sønn Frode den storlåtne eller den fredsomme og hans sønner Halvdan og Fridleiv; de var store hærmenn.
Halvdan var eldst og fremst av dem i alt; han fór med hæren til Svitjod mot kong Aun, de hadde noen kamper mot hverandre og Halvdan seiret alltid. Til slutt flyktet kong Aun til Västergötland. Da hadde han vært konge i Uppsala i 20 år; han var nå 20 år i Götaland også, mens kong Halvdan var i Uppsala.
Kong Halvdan døde sottedød i Uppsala, og der er han hauglagt. Deretter kom kong Aun tilbake til Uppsala igjen, da var han 60 år; da fikk han i stand et stort blot, og blotet til langt liv for seg, han gav sin sønn til Odin og blotet ham. Kong Aun fikk svar av Odin, han skulle få leve i 60 år til. Så var Aun konge i Uppsala 20 år igjen.
Da kom Åle den frøkne med sin hær til Svitjod mot kong Aun, det var Fridleivs sønn, de kjempet med hverandre og Åle fikk alltid seier; så flyktet kong Aun fra riket for annen gang og til Västergötland. Åle var konge i Uppsala i 20 år, til Starkad Gamle drepte ham.
Etter Åles fall kom kong Aun tilbake til Uppsala og rådde for riket ennå 20 år. Da gjorde han stort blot og tok den andre sønnen sin og blotet ham, og da sa Odin til ham at han skulle leve videre så lenge som han gav Odin en sønn hvert tiende år, og dessuten skulle gi et herred i landet navn etter tallet på de sønnene han ofret til Odin.
Men da han hadde ofret den sjuende sønnen, levde han i 10 år og var slik at han ikke kunne gå, han ble båret på en stol; så blotet han den åttende sønnen og levde ennå 10 år, men da lå han til sengs; så blotet han den niende sønnen og levde 10 år til; da drakk han av horn som et spedbarn.
Da hadde Aun bare en sønn igjen og ville ta ham også til blot; så ville han gi Odin Uppsala og de herredene som ligger under det og kalle det Tiundaland; svearne forbød ham det, og det ble ikke noe av blotet.
Så døde kong Aun og han er hauglagt i Uppsala. Siden heter det Ånesott når en mann dør av elde uten sjukdom.
Fra Ynglingesagaen:
25.
Aun eller Aane heitte son hans Jørund, som var konge yvi sviane etter far sin; de var ein vis mann og ein stor blotmann, men hermann var han ikkje og sat heime i ro.
I den tidi, daa desse kongane, som de no er fortalt um, var i Uppsalir, var fyrst Dan den storlaatne konge i Danmark. Han vart ovgamal. Etter honom kom son hans, Frode den storlaatne eller den fredsame; og so hans sønir, Halvdan og Fridleiv, som var store hermenn.
Halvdan var eldst og den fremste i alt. Han fór med heren sin til Svitjod mot kong Aun, og dei heldt nokre slag, og jamt vann Halvdan. Og sistpaa flydde kong Aun til Vester-Gautland; daa hadde han vori konge yvi Uppsalir i 25 vetrar. I Gautland var han og 25 vetrar, medan kong Halvdan var i Uppsalir.
Kong Halvdan lagdest helsott i Uppsalir og er hauglagd der. Etter dette kom kong Aun til Uppsalir att; daa var han 60 vetrar.
Daa gjorde han eit stort blot, og blota for eit langt liv, og gav son sin aat Odin og blota han. Kong Aun fekk de svare av Odin, at han skulde liva endaa i 60 vetrar. Aun var daa konge i Uppsalir i 25 vetrar til.
Daa kom Aale den frøkne (83), son til kong Fridleiv, med heren sin til Svitjod mot kong Aun, og heldt fleire slag med han, og jamt vann Aale. Daa flydde kong Aun andre gongen fraa rike sitt og fór til Vester-Gautland. Aale var konge i Uppsalir i 25 vetrar; daa drap Starkad den gamle han. Daa Aale var fallin, fór kong Aun attende til Uppsalir og raadde der for rike i 25 vetrar til.
Daa gjorde han eit stort blot og blota andre sonen sin. Daa sagde Odin til han, at han skulde liva heile tidi, so lengi han gav Odin ein av sønine sine tiandekvart aar, og likeins at han gjeva eit herad i lande sitt namn etter tale paa sønine sine som var han blota til Odin. Men daa han hadde blota 7 av sønine sine, levde han i 10 vetrar slik at han iikje kunde ganga, og dei bar han paa ein stol. Daa blota han den aattande sonen sin, og levde daa 10 vetrar til og laag til sengs. Daa blota han den niande sonen sin, og levde endaa 10 vetrar; daa drakk han av eit horn som eit sogbarn.
Daa hadde han att ein son, og daa vilde han blota honom og gjeva Odin Uppsalir og dei herad som ligg til, og kalla de Tiundaland (84). Sviane meinka han dette, og de vart ikkje noko blot av.
Dermed døydde kong Aun, og han er hauglagd i Uppsalir. Sidan kalla dei de Aane-sott, naar ein mann døyr av alderdom utan verk. So segjer Tjodolv:
Endeleg kunde
i Uppsalir
Aane-sott
Aun faa kjenna,
og seigliva
skulde han faa
andre gongen
unge-bragd,
og den smale
odden av kvasse
verjo til stuten (85)
vende han aat seg.
Han som frendar
farga med blod,
av lange stute-horn
liggjande drakk.
Ukse-sverde (86)
orka 'kje graahærd
auster-kongen
uppe halda.
Forklaringer:
(83) Den urædde.
(84) Tiundaland hev Snorre teki som tiande-lande (lande aat den tiande), medan de tyder lande med dei tie herad (hundrad).
(85) Horne.
(86) Serleg gull og sylv. [3]
|
0425 - 0495 (95 years)
[1]