- Blir i Olav Tryggvassons saga omtalt som vikværing. Dvs. en som kom fra Viken eller Oslofjordområdet.
I følge Snorre var det her leidangshæren til Håkon Jarl slo jomsvikingene og en dansk invasjonshær, i slaget i Hjørungavåg i år 986. Håkon jarl og sønnen Eiriks seier over den danske invasjonshæren, støttet av de beryktede jomsvikingene var et viktig skritt mot en reell rikssamling av Norge.
Slaget er beskrevet i de norske kongesagaene, som Snorre Sturlassons Heimskringla, foruten Jomsvikingenes saga, men også Saxo Grammaticus’ latinske historieverk Gesta Danorum. De ulike kildene er innbyrdes motstridende, også om tidspunktet og hvem som deltok – spesielt på den danske siden, hvilket understreker slagets legendariske status. Til tross for de uklare detaljene er slaget en historisk realitet, det vitner skaldekvadene om. I henhold til sagaene var det minst fire skalder til stede ved slaget, iallfall på den norske siden, og blant de som har diktet om hendelsen er Tord Kolbeinsson og Tind Hallkjellsson.
Den fremstillingen som Snorre gir av opptakten til slaget er av stor litterær kvalitet, men som ikke kan betraktes som historisk gjengivelse:
Kong Svein Tjugeskjegg holdt et gjestebud og jomsvikingene fikk de største drikkehornene med den sterkeste drikken. Med list får kong Svein den ene jomsvikingen etter den andre til ta munnen for full. Sigvalde jarl sverget at før 3 år var gått skulle han ha drept eller drevet ut Håkon jarl fra Norge. Hans bror, Torkjell Høge, lovte at han skulle følge broren til Norge og ikke flykte fra noen kamp så lenge Sigvalde jarl fortsatt levde. Bue Digre lovte at han ikke skulle flykte for noe slag for Håkon jarl. Hans bror Sigurd lovte at han ikke skulle flykte så lenge størstedelen av jomsvikingene fortsatt levde. Vagn Åkesson lovte at han ikke skulle dra fra Norge før han hadde drept Torkjell Leira og gått til sengs med datteren hans. De andre høvdingene lovte også noe i forbindelse med det samme. Neste dag angret de, men var nødt til å holde det de hadde lovet. I Snorres litterære fremstilling la disse løftene premissene for slaget.
I henhold til Snorre samlet nordmennene seg i Hallkjellsvik i Voldafjorden, og ventet på fienden med rundt 180 skip. Da de fikk høre hvor fienden var, rodde dei sør ved leita deira (leita deira er øya Haud) og møtte dem ved Hjørungavåg. Begge hærene ordnet seg for strid. Sigvalde jarl og Håkon jarl dannet sentrum for hver sin hær, henholdsvis 20 skip og 60 skip. Håkon jarls sønn, Eirik Håkonsson, som rådde over like mange skip som faren, la seg mot fiendens fylking, den ene enden av den lange rekken av skip hvor Bue Digre og broren Sigurd var med 20 skip.
I den motsatte enden av fylkingen lå Vagn Åkesson med ytterligere 20 skip. Vagn ble angrepet av Eiriks bror Svein Håkonsson som også styrte 60 skip. Det fortelles om både Eirikssønnene og jomsvikingene at de hadde store skip, men relativt få i forhold til forsvarerne.
Det er ingen grunn til å tvile når Snorre skriver at det ble en - hard og stygg strid - og innledningsvis gikk det ikke bra med nordmennene. Det falt mange menn på begge sider, men flest hos Håkon jarl. De fryktede jomsvikingene slåss både djervt og kvast. Det var så mange våpen, sier Snorre, som traff Håkon jarl at brynja hans ble slått i stykker til han bare slengte den av seg.
Vagn Åkesson gikk så hardt mot skipet til Svein Håkonsson at han tok til å vike, men ble berget av broren Eirik som kom til unnsetning, og Vagn trakk seg tilbake igjen. Eiriks skip la seg opp mot Vagns skip og gikk til nærkamp med hoggvåpen.
Da endrer slagets gang seg. Et voldsomt uvær braket løs, ei skikkelig norsk haglbyge - så svær at hvert hagelkorn veide en øre - og det trollske uværet ble vendepunktet i kampen.
Fra Snorre: Olav Tryggvassons saga:
Om gjestebudet kong Svein Tjugeskjegg av Danmark holdt for å drikke arveøl etter faren:
...Kong Svein gjorde et svært gjestebud, han ba til seg alle høvdinger som var i riket, for han ville drikke arveøl etter faren. Like i forveien var Strut-Harald i Skåne død, og Vesete på Bornholm, far til Bue Digre og Sigurd; og så sendte kongen bud til jomsvikingene at Sigvalde jarl og Bue og brødrene deres skulle komme dit og drikke arveøl etter fedrene i dette gjestebudet som kongen gjorde. Jomsvikingene kom til gjestebudet med alle de modigste menn i hæren, de hadde tilsammen 40 skip fra Vendland og 20 fra Skåne, det ble en veldig mengde mennesker som kom sammen der.
Første dag i gjestebudet, før kong Svein steg opp i farens høysete, drakk han minne etter ham, og lovte at før 3 år hadde gått, skulle han ha kommet til England med hæren sin og drept kong Adalråd (Ætelred) eller drevet ham ut av landet. Den minneskål måtte de drikke alle som var i arveølet, og for jomsvikingehøvdingene ble det skjenket de største hornene med den sterkeste drikken som var der.
Da dette minnet var drukket, skulle alle drikke Krists minne, og hele tiden bar de den sterkeste drikken for jomsvikingene.
Tredje minnet var for Mikael (erkeengelen), og den drakk også alle.
Og etter den drakk Sigvalde jarl sin fars minne, og han lovte at før 3 år hadde gått, skulle han ha kommet til Norge og drept Håkon jarl eller drevet ham ut av landet. Så lovte Torkjel Høye, bror hans, at han skulle følge Sigvalde til Norge og ikke flykte fra noen kamp så lenge Sigvalde kjempet ennå. Da lovte Bue Digre at han skulle dra til Norge sammen med dem og ikke flykte i noe slag for Håkon jarl. Da lovte Sigurd, bror hans, at han skulle være med til Norge og ikke flykte så lenge størstedelen av jomsvikingene sloss enda. Da lovte Vagn Åkesson at han skulle bli med dem til Norge og ikke komme igjen før han hadde drept Torkjel Leira og gått til sengs med Ingebjørg, datter hans. Mange av de andre høvdingene lovte forskjellige andre ting. Den dagen drakk de arveøl, men morgenen etter, da jomsvikingene ble edrue igjen, syntes de at de hadde tatt munnen lovlig full, og holdt møter og la råd opp om hva de nå skulle gjøre, hvordan de skulle ta fatt på denne ferden. De ble enige om å gjøre seg i stand så fort de kunne, og så rustet de skip og mannskap. Dette ble alment kjent utover i landene.
Om slaget ved Hjørungavåg:
...Så ordnet begge hærene seg til strid. I midten av hæren var merket til Sigvalde jarl, mot det la Håkon jarl seg til kamp. Sigvalde jarl hadde 20 skip og Håkon 60. Tore Hjort fra Hålogaland og Styrkår fra Gimsan (i Gauldal) var høvdinger i hæren hos Håkon jarl. I den ene armen på fylkingen lå Bue Digre og Sigurd, bror hans, mot dem la Eirik Håkonsson jarl 60 skip, og hos ham var disse høvdingene: Gudbrand Hvite fra Opplandene og Torkjel Leira, en vikværing. I den andre armen på fylkingen la Vagn Åkesson seg fram med 20 skip, mot ham lå Svein Håkonsson sammen med Skjegge fra Opphaug på Ørlandet og Ragnvald fra Ærvik på Stad og 60 skip...
...Jomsvikingene hadde større og høyere skip, men begge hærene gikk på så djervt de kunne. Vagn Åkesson gikk så hardt fram mot skipet til Svein Håkonsson, at Svein lot folkene skåte med årene, og tok til å flykte. Da la Eirik jarl skipet sitt dit, fram i fylkingen mot Vagn. Nå lot Vagn sige unna, og så lå skipene som de hadde ligget fra først av. Eirik flyttet tilbake til sine egne folk igjen, da hadde hans menn rodd unna, og Bue hadde hogd over fortøyningene og skulle til å følge etter flyktningene. Da la Eirik skipet sitt langskips opp til Bues skip, og nå ble det en hard og kvass nærkamp med hoggvåpen, på Eiriks skip var de to og tre mot én hos Bue. Da kom det et fælt uvær, en haglbyge så svær at hvert haglkorn veide en øre. Nå hogg Sigvalde fortøyningene, snudde skipene unna og ville flykte. Vagn Åkesson ropte til ham, sa han skulle ikke flykte. Sigvalde jarl brydde seg ikke noe om hva han sa. Da kastet Vagn et spyd etter ham, og det slo ned den mannen som satt ved styret. Sigvalde jarl rodde bort med 70 skip, men 25 lå igjen.
Nå la Håkon jarl sitt skip opp på den andre siden av Bues skip, da ble det ikke langt mellom hoggene for Bue-mennene. Vigfus Viga-Glumsson tok opp et nebbe-ste som lå der på tilja, en mann hadde nettopp brukt det til å klinke sammen håndgrepet på sverdet sitt. Vigfus var en svært sterk kar, han tok ambolten i begge hender og slo den i hodet på Aslak Holmskalle, slik at nebbet sto langt inn i hjernen. Før hadde ikke våpen bitt på Aslak, og han hadde hogd til begge sider. Han var stavnbu hos Bue og fostersønn hans. En annen Stavnbu var Håvard Hoggende, det var også en svært sterk kar, overmåte modig.
I denne striden gikk Eiriks-mennene opp på skipet til Bue og bakover mot løftingen der Bue sto. Da hogg Torstein Midtlang til Bue tvert over nesen så neseryggen gikk sund, det ble et svært sår. Bue hogg til Torstein fra siden, så mannen gikk tvers av på midten. Så tok Bue opp to kister, fulle av gull, og ropte høyt: «Overbord alle Bues menn!» Dermed stupte Bue overbord med begge kistene, og mange av hans menn sprang også overbord, men noen av dem falt på skipet, for det nyttet ikke stort å be om grid. Så ble Bues skip ryddet fra stavn til stavn, og siden det ene skipet etter det andre. Nå la Eirik jarl seg mot skipet til Vagn, og da ble det et hardt basketak, men til slutt ble skipet ryddet, Vagn ble tatt til fange sammen med 30 andre, og de ble ført opp på land og bundet.
Da gikk Torkjel Leira bort til dem og sa dette:
Du lovte det, du Vagn, at du skulle drepe meg, men nå ser det mer ut til at jeg kommer til å drepe deg.
Vagn og hans menn satt på en tømmerstokk alle sammen. Torkjel hadde en stor øks, han hogg den som satt ytterst på stokken. Vagn og de andre var bundet på den måten at det var snørt et tau om føttene på dem alle sammen, men hendene var fri. Da var det en som sa:
Jeg har en nål her i hånden, den vil jeg stikke i jorden om jeg skjønner noe når hodet er av meg.
De hogg hodet av ham og nåla falt ut av hendene på ham. Så satt det en mann som var vakker og hadde stort hår; han sveipte håret fram over hodet, rakte fram halsen og sa:
Ikke søl blod i håret.
En mann tok håret i hånden og holdt det fast. Torkjel løftet øksa og hogg; vikingen nappet til seg hodet så hardt at den som holdt håret, ga etter, og øksa falt ned på begge hendene hans og tok dem av, øksa gikk rett ned i bakken. Da kom Eirik jarl til og spurte:
Hvem er denne vakre mannen?
De kaller meg Sigurd, sa han, og jeg går for å være sønn til Bue. Alle Jomsvikinger er ikke døde ennå.
Eirik sa:
Du må sannelig være en sann sønn til Bue. Vil du ha grid? spør jarlen.
Det kommer an på hvem som byr, sa Sigurd.
Den byr som har makt til det, sa jarlen, det er Eirik jarl.
Ja da vil jeg, sa han.
Så ble han løst av tauet. Men da sa Torkjel Leira:
Jarl, om du så vil gi grid til alle disse mennene, så skal iallfall Vagn Åkesson aldri gå levende herfra, og så sprang han fram med løftet øks.
Vikingen Skarde slengte seg overende i tauet og falt foran føttene på Torkjel. Torkjel falt så lang han var over ham, da grep Vagn øksa og løftet den høyt og hogg Torkjel i hjel. Nå sa jarlen:
Vagn, vil du ha grid?
Det vil jeg, sa han, om vi kan få det alle sammen.
Løs dem av tauet, sa jarlen.
Det ble gjort; da var 18 drept, og 12 fikk grid...
Håkon jarl satt sammen med en del andre menn på en trestokk, da smalt det i en streng på Bues skip, pila traff Gissur fra Valdres, en lendmann, som satt ved siden av jarlen og var svært staselig kledd. Noen folk gikk ut på skipet, og der fant de Håvard Hoggande, han stod på knærne ute ved relinga, for føttene var hogd av ham; han hadde en bue i handa. Da de kom ut på skipet, spurte Håvard:
Hvem var det som falt ned av tømmerstokken?
De sa han het Gissur.
Da var lykken ikke så stor som jeg ønsket, sa han.
Ulykken var stor nok, sa de, og du skal ikke få gjort flere, og så drepte de ham.
Nå gikk de over valplassen og de falne, og bar sammen hærfanget til deling; 25 av jomsvikingenes skip var ryddet. Så sier Tind:
Dengang bar vender spor av
våpen. Sverdet beit dem
som ei bikkje i beinet.
Han dekker bord for ravnen.
25 lange
skeider fikk han ryddet;
han sloss med sverdet, farlig
for sjøfarende kjemper.
Nå løste de opp hæren. Håkon jarl drog til Trondheimen. Han var fælt misfornøyd med at Eirik hadde gitt Vagn Åkesson grid.
Det er noen som sier at i denne kampen hadde Håkon jarl ofret sønnen Erling og blotet ham for å få seier, og etter det hadde haglskuren kommet, og da hadde også mannefallet vendt seg og blitt størst hos jomsvikingene.
Eirik jarl drog nå til Opplanda og derfra øst i riket sitt, Vagn Åkesson fulgte ham. Eirik giftet Vagn med Ingebjørg, datter til Torkjell Leira, og gav ham et godt langskip med fullt utstyr og satte mannskap til det; de skiltes som de kjæreste venner. Vagn drog hjem, sør til Danmark; han ble en stor mann siden, og mange storfolk stammer fra ham... [1, 2]
|
- I f?lge Snorre var det her leidangsh?ren til H?kon Jarl slo jomsvikingene og en dansk invasjonsh?r, i slaget i Hj?rungav?g i ?r 986. H?kon jarl og s?nnen Eiriks seier over den danske invasjonsh?ren, st?ttet av de beryktede jomsvikingene var et viktig skritt mot en reell rikssamling av Norge.
Slaget er beskrevet i de norske kongesagaene, som Snorre Sturlassons Heimskringla, foruten Jomsvikingenes saga, men ogs? Saxo Grammaticus? latinske historieverk Gesta Danorum. De ulike kildene er innbyrdes motstridende, ogs? om tidspunktet og hvem som deltok ? spesielt p? den danske siden, hvilket understreker slagets legendariske status. Til tross for de uklare detaljene er slaget en historisk realitet, det vitner skaldekvadene om. I henhold til sagaene var det minst fire skalder til stede ved slaget, iallfall p? den norske siden, og blant de som har diktet om hendelsen er Tord Kolbeinsson og Tind Hallkjellsson.
Den fremstillingen som Snorre gir av opptakten til slaget er av stor litter?r kvalitet[1], men som ikke kan betraktes som historisk gjengivelse: Kong Svein Tjugeskjegg holdt et gjestebud og jomsvikingene fikk de st?rste drikkehornene med den sterkeste drikken. Med list f?r kong Svein den ene jomsvikingen etter den andre til ta munnen for full. Sigvalde jarl sverget at f?r tre ?r var g?tt skulle han ha drept eller drevet ut H?kon jarl fra Norge. Hans bror, Torkjell H?ge, lovte at han skulle f?lge broren til Norge og ikke flykte fra noen kamp s? lenge Sigvalde jarl fortsatt levde. Bue Digre lovte at han ikke skulle flykte for noe slag for H?kon jarl. Hans bror Sigurd lovte at han ikke skulle flykte s? lenge st?rstedelen av jomsvikingene fortsatt levde. Vagn ?kesson lovte at han ikke skulle dra fra Norge f?r han hadde drept Torkjell Leira og g?tt til sengs med datteren hans. De andre h?vdingene lovte ogs? noe i forbindelse med det samme. Neste dag angret de, men var n?dt til ? holde det de hadde lovet. I Snorres litter?re fremstilling la disse l?ftene premissene for slaget.
I henhold til Snorre samlet nordmennene seg i Hallkjellsvik i Voldafjorden, og ventet p? fienden med rundt 180 skip. Da de fikk h?re hvor fienden var, rodde dei s?r ved leita deira (leita deira er ?ya Haud)og m?tte dem ved Hj?rungav?g. Begge h?rene ordnet seg for strid. Sigvalde jarl og H?kon jarl dannet sentrum for hver sin h?r, henholdsvis 20 skip og 60 skip. H?kon jarls s?nn, Eirik H?konsson, som r?dde over like mange skip som faren, la seg mot fiendens fylking, den ene enden av den lange rekken av skip hvor Bue Digre og broren Sigurd var med 20 skip. I den motsatte enden av fylkingen l? Vagn ?kesson med ytterligere 20 skip. Vagn ble angrepet av Eiriks bror Svein H?konsson som ogs? styrte 60 skip. Det fortelles om b?de Eirikss?nnene og jomsvikingene at de hadde store skip, men relativt f? i forhold til forsvarerne.
Det er ingen grunn til ? tvile n?r Snorre skriver at det ble en ?hard og stygg strid?, og innledningsvis gikk det ikke bra med nordmennene. Det falt mange menn p? begge sider, men flest hos H?kon jarl. De fryktede jomsvikingene sl?ss b?de djervt og kvast. Det var s? mange v?pen, sier Snorre, som traff H?kon jarl at brynja hans ble sl?tt i stykker til han bare slengte den av seg.
Vagn ?kesson gikk s? hardt mot skipet til Svein H?konsson at han tok til ? vike, men ble berget av broren Eirik som kom til unnsetning, og Vagn trakk seg tilbake igjen. Eiriks skip la seg opp mot Vagns skip og gikk til n?rkamp med hoggv?pen.
Da endrer slagets gang seg. Et voldsomt uv?r braket l?s, ei skikkelig norsk haglbyge "s? sv?r at hvert hagelkorn veide en ?re" og det trollske uv?ret ble vendepunktet i kampen.
Snorre skriver:
35.
"Kong Svein gjorde et sv?rt gjestebud, han ba til seg alle h?vdinger som var i riket, for han ville drikke arve?l etter faren. Like i forveien var Strut-Harald i Sk?ne d?d, og Vesete p? Bornholm, far til Bue Digre og Sigurd; og s? sendte kongen bud til jomsvikingene at Sigvalde jarl og Bue og br?drene deres skulle komme dit og drikke arve?l etter fedrene i dette gjestebudet som kongen gjorde. Jomsvikingene kom til gjestebudet med alle de modigste menn i h?ren, de hadde tilsammen 40 skip fra Vendland og 20 fra Sk?ne, det ble en veldig mengde mennesker som kom sammen der.
F?rste dag i gjestebudet, f?r kong Svein steg opp i farens h?ysete, drakk han minne etter ham, og lovte at f?r tre ?r hadde g?tt, skulle han ha kommet til England med h?ren sin og drept kong Adalr?d (?telred) eller drevet ham ut av landet. Den minnesk?l m?tte de drikke alle som var i arve?let, og for jomsvikingeh?vdingene ble det skjenket de st?rste hornene med den sterkeste drikken som var der. Da dette minnet var drukket, skulle alle drikke Krists minne, og hele tiden bar de den sterkeste drikken for jomsvikingene. Tredje minnet var for Mikael (erkeengelen), og den drakk ogs? alle. Og etter den drakk Sigvalde jarl sin fars minne, og han lovte at f?r tre ?r hadde g?tt, skulle han ha kommet til Norge og drept H?kon jarl eller drevet ham ut av landet. S? lovte Torkjel H?ye, bror hans, at han skulle f?lge Sigvalde til Norge og ikke flykte fra noen kamp s? lenge Sigvalde kjempet enn?. Da lovte Bue Digre at han skulle dra til Norge sammen med dem og ikke flykte i noe slag for H?kon jarl. Da lovte Sigurd, bror hans, at han skulle v?re med til Norge og ikke flykte s? lenge st?rstedelen av jomsvikingene sloss enda. Da lovte Vagn ?kesson at han skulle bli med dem til Norge og ikke komme igjen f?r han hadde drept Torkjel Leira og g?tt til sengs med Ingebj?rg, datter hans. Mange av de andre h?vdingene lovte forskjellige andre ting. Den dagen drakk de arve?l, men morgenen etter, da jomsvikingene ble edrue igjen, syntes de at de hadde tatt munnen lovlig full, og holdt m?ter og la r?d opp om hva de n? skulle gj?re, hvordan de skulle ta fatt p? denne ferden. De ble enige om ? gj?re seg i stand s? fort de kunne, og s? rustet de skip og mannskap. Dette ble alment kjent utover i landene."
40.
" ... S? ordnet begge h?rene seg til strid. I midten av h?ren var merket til Sigvalde jarl, mot det la H?kon jarl seg til kamp. Sigvalde jarl hadde 20 skip og H?kon 60. Tore Hjort fra H?logaland og Styrk?r fra Gimsan (i Gauldal) var h?vdinger i h?ren hos H?kon jarl. I den ene armen p? fylkingen l? Bue Digre og Sigurd, bror hans, mot dem la Eirik H?konsson jarl 60 skip, og hos ham var disse h?vdingene: Gudbrand Hvite fra Opplandene og Torkjel Leira, en vikv?ring. I den andre armen p? fylkingen la Vagn ?kesson seg fram med 20 skip, mot ham l? Svein H?konsson sammen med Skjegge fra Opphaug p? ?rlandet og Ragnvald fra ?rvik p? Stad og 60 skip ...".
41.
"Jomsvikingene hadde st?rre og h?yere skip, men begge h?rene gikk p? s? djervt de kunne. Vagn ?kesson gikk s? hardt fram mot skipet til Svein H?konsson, at Svein lot folkene sk?te med ?rene, og tok til ? flykte. Da la Eirik jarl skipet sitt dit, fram i fylkingen mot Vagn. N? lot Vagn sige unna, og s? l? skipene som de hadde ligget fra f?rst av. Eirik flyttet tilbake til sine egne folk igjen, da hadde hans menn rodd unna, og Bue hadde hogd over fort?yningene og skulle til ? f?lge etter flyktningene. Da la Eirik skipet sitt langskips opp til Bues skip, og n? ble det en hard og kvass n?rkamp med hoggv?pen, p? Eiriks skip var de to og tre mot ?n hos Bue. Da kom det et f?lt uv?r, en haglbyge s? sv?r at hvert haglkorn veide en ?re. N? hogg Sigvalde fort?yningene, snudde skipene unna og ville flykte. Vagn ?kesson ropte til ham, sa han skulle ikke flykte. Sigvalde jarl brydde seg ikke noe om hva han sa. Da kastet Vagn et spyd etter ham, og det slo ned den mannen som satt ved styret. Sigvalde jarl rodde bort med 70 skip, men 25 l? igjen.
N? la H?kon jarl sitt skip opp p? den andre siden av Bues skip, da ble det ikke langt mellom hoggene for Bue-mennene. Vigfus Viga-Glumsson tok opp et nebbe-ste som l? der p? tilja, en mann hadde nettopp brukt det til ? klinke sammen h?ndgrepet p? sverdet sitt. Vigfus var en sv?rt sterk kar, han tok ambolten i begge hender og slo den i hodet p? Aslak Holmskalle, slik at nebbet sto langt inn i hjernen. F?r hadde ikke v?pen bitt p? Aslak, og han hadde hogd til begge sider. Han var stavnbu hos Bue og fosters?nn hans. En annen Stavnbu var H?vard Hoggende, det var ogs? en sv?rt sterk kar, overm?te modig.
I denne striden gikk Eiriks-mennene opp p? skipet til Bue og bakover mot l?ftingen der Bue sto. Da hogg Torstein Midtlang til Bue tvert over nesen s? neseryggen gikk sund, det ble et sv?rt s?r. Bue hogg til Torstein fra siden, s? mannen gikk tvers av p? midten. S? tok Bue opp to kister, fulle av gull, og ropte h?yt: ?Overbord alle Bues menn!? Dermed stupte Bue overbord med begge kistene, og mange av hans menn sprang ogs? overbord, men noen av dem falt p? skipet, for det nyttet ikke stort ? be om grid. S? ble Bues skip ryddet fra stavn til stavn, og siden det ene skipet etter det andre. N? la Eirik jarl seg mot skipet til Vagn, og da ble det et hardt basketak, men til slutt ble skipet ryddet, Vagn ble tatt til fange sammen med 30 andre, og de ble f?rt opp p? land og bundet.
Da gikk Torkjel Leira bort til dem og sa dette: "Du lovte det, du Vagn, at du skulle drepe meg, men n? ser det mer ut til at jeg kommer til ? drepe deg." Vagn og hans menn satt p? en t?mmerstokk alle sammen. Torkjel hadde en stor ?ks, han hogg den som satt ytterst p? stokken. Vagn og de andre var bundet p? den m?ten at det var sn?rt et tau om f?ttene p? dem alle sammen, men hendene var fri. Da var det en som sa: "Jeg har en n?l her i h?nden, den vil jeg stikke i jorden om jeg skj?nner noe n?r hodet er av meg." De hogg hodet av ham og n?la falt ut av hendene p? ham. S? satt det en mann som var vakker og hadde stort h?r; han sveipte h?ret fram over hodet, rakte fram halsen og sa: "Ikke s?l blod i h?ret." En mann tok h?ret i h?nden og holdt det fast. Torkjel l?ftet ?ksa og hogg; vikingen nappet til seg hodet s? hardt at den som holdt h?ret, ga etter, og ?ksa falt ned p? begge hendene hans og tok dem av, ?ksa gikk rett ned i bakken. Da kom Eirik jarl til og spurte: "Hvem er denne vakre mannen?" "De kaller meg Sigurd," sa han, "og jeg g?r for ? v?re s?nn til Bue. Alle Jomsvikinger er ikke d?de enn?". Eirik sa: "Du m? sannelig v?re en sann s?nn til Bue. Vil du ha grid?" sp?r jarlen. ?Det kommer an p? hvem som byr,? sa Sigurd. ?Den byr som har makt til det,? sa jarlen, ?det er Eirik jarl.? "Ja da vil jeg," sa han. S? ble han l?st av tauet. Men da sa Torkjel Leira: "Jarl, om du s? vil gi grid til alle disse mennene, s? skal iallfall Vagn ?kesson aldri g? levende herfra," og s? sprang han fram med l?ftet ?ks. Vikingen Skarde slengte seg overende i tauet og falt foran f?ttene p? Torkjel. Torkjel falt s? lang han var over ham, da grep Vagn ?ksa og l?ftet den h?yt og hogg Torkjel i hjel. N? sa jarlen: "Vagn, vil du ha grid?" "Det vil jeg," sa han, "om vi kan f? det alle sammen" "L?s dem av tauet," sa jarlen. Det ble gjort; da var atten drept, og tolv fikk grid".
|
- Abt 0986