- Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1947/48 Vol.11 og Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1949/50 Vol.12 Nr.1-4:
Gården Lomsdalen omtales i diplomer allerede i 1300-årene. Gården Nordre Lomsdalen på vestsiden av Randsfjorden, den - vestlige, bratte, solløse, forholdsvis fattige side - av fjorden (ref. prof. Chr. Collins Bjørnsonbiografi, 1907/1923). At vestsiden er bratt, ja, men solløs og fattig, nei, slår C.S. Schilbred fast i ovennevnte NST 1947/1948. Akkurat ved Lomsdalen gjør den vestlige bredden av Randsfjorden en bøyning mot vest, så gården ligger ved en sør-øst vendt vik med innmarken skrånende ned mot vannet. Mot nord er gården skjermet av en forholdsvis høy åsrygg, og ligger således lunt til, og uten mangel på sol. Flere nabogårder var gode skoggårder, og jordbruket var heller ikke fattig. Jens Kraft beskrev bl.a. Lomsdalen (og de nærliggende nabogårdene) i 1822 slik:
Disse ... Gaarde ligge paa Vestsiden af Fjorden, og kunne paa Grund af deres store Strækninger af Agre og Enge, saavel som deres betydelige Skove, uagtet deres lavere Skyld i Sammenligning med Østsidens Gaarde, regnes blandt de bedste i Præstegjeldet.
I 1612 står Knud Lomsdal (Lumbsdall/Lumsdall) i manntallet over landskatten for Land.
Blant odelsbøndene i bygden nevnes i 1615 Peder Lomsdal, som eier av 1 fjerding i Kjølset (Østre Toten), og det samme i Sivesin (Vestre Toten), ikke noe i Lomsdalen.
En Knud Lomsdalen nevnes igjen i 1620, sikkert identisk med Knud Ske som i odelsjordeboken for 1624 (i stattholderarkivet) nevnes med følgende gods:
Skie, 1 skippund bygsel.
Lombsdallenn (dvs Nordre), 1 skippund bygsel.
Syndre Lombsdallenn, 1 hud bygsel.
Sørum (i Land), 1 hud bygsel.
Fugleruud (i Land), 1/2 hud bygsel.
Mellum i Wardall, 2 hud bygsel.
Jørekenn ther sammesteds, 1 hud bygsel.
Sæufferud (Søfferud i Land), 1 fjerding.
Klette paa Børre (Biri), 1 hud.
Skaluallenn Ibidem, 1 hud.
Weestad paa Touttenn (Kjølset Østre Toten), 1 fjerding.
Seffuesuind ther sammesteds (Sivesin, Vestre Toten), 1 fjerding.
Tilsammen 2 1/2 skippund, 1 fjerding, 8 huder.
Blant det godset Knud Ske eide sees like store parter i Totengårdene Kjølset og Sivesind, som Peder Lomsdal eide i 1615, og sannsynligvis arvet og sannsynliggjør at Peder enten var Knuds far eller svigerfar.
Av det øvrige godset Knud Ske eide i 1624, tilhørte partene Ske, Melum, Klette of Søfferud i 1615 Knuds bror, Erland Ske.
I en jordebok fra 1642 (i stattholderarkivet) føres Knud Ske opp med gods i Ske, Lomsdalen, Søndre Lomsdalen og Fuglerud i Land, samt Klette i Biri, men i 1650-1651 (jordebok i Akershus lensregnskaper) opptrer han bare med 1 skippund i sin påboende gård Ske.
I koppskattmanntallene 1645-1646 står Knud Ske, hans kvinne, mor og sønn oppført.
Den 14.mai 1652 ble det på tinget i Land behandlet en sak som Guttorm Bratt på egne og lagmann Otto Mogensens vegne hadde anlagt mot Knud Ske på grunn av hogst i en fellesskog. Knuds sønn Oluf (Ole) Lomsdalen møtte på farens vegne, da faren lå syk av alderdom og vanmakt. [1]
|
- Aft 1652
[1]