- Sønn av Otte Toraldesson Kane og Borghild Kolbjørnsdtr. Kane.
Om Kane-slekten:
Utdødd norsk adelsslekt. Dens eldste kjente medlem er væpneren og riksråden Gunnar Toraldsson Kane rundt 1400. Av Gunnars tre sønner Erik, Torald og Nikulas, var sistnevnte ridder og riksråd 1444. Gunnars datter Sigrid var gift med væpneren og riksråden Svale Jonsson. Gunnars sønnesønner, Gaute (Toraldsson) Kane og Gaute (Nikulasson) Kane var begge riddere og riksråder. Førstnevnte medbeseglet 1450 unionsavtalen mellom Norge og Danmark, sistnevnte kong Hans' håndfestning, Halmstadrecessen, 1483.
Slektens mannslinje døde sannsynligvis ut med Toralds sønnesønn, væpneren, riksråden og lensherren Arild (Ottesson) Kane, som ble drept av bøndene på Sunnmøre 1496. [1]
|
- 1494: Vitnebrev om bondeklage på Arild Kanes sveiner.
1494, 22. mars. Hals
Alle menn som ser eller hører dette brev, sender Torgeir Guttormsson, Simon Tordsson, Bjørn Torbjørnsson og Trond Eiriksson, edsvorne lagrettemenn i Stangenes, Guds og sin hilsen, og gjør kjent at vi var i Hals, som ligger i Braset sogn i Stangenes, på et alminnelig stevne, og Mats Olsson, herr Henrik Krummedikes fogd, var til stede, lørdag før palmesøndag (22. mars) 1494 år etter Guds fødsel. Nils Tordsson kom da fram for retten der og klaget og kjærte seg over at hans odelsbrev på et skattegods som heter Ugleker var truet fra hans hustru av Arild Kanes sveiner og at Arild Kane nå har det samme gods i forvaring. Da Arilds sveiner kom til Nils Tordssons gård, da gikk han ved sin plog, og torde da ikke bli værende ved sitt hjem, for han fryktet at sveinene skulle gi ham hogg, og gikk til skogs. Likeledes gikk da to forstandige vitner fram der, som heter Jon Rost og Jon Helgesson, og svor på boken med full ed at de ga Nils Tordsson leide til å tale og forsvare seg overfor Arilds sveiner hjemme hos Henrik Friis i Holm. Da spurte sveinene Nils:
Hvorfor løp du til skogs?
Nils svarte:
Fordi jeg var redd at dere ville gi meg hogg.
Da svarte sveinene:
Vi har intet (uoppgjort) med deg bortsett fra disse jordebrev som lyder på Ugleker, og dem har vi nå her.
Til ytterligere bevis for og bedre forvaring av at det i rett sannhet er slik, så trykker vi våre segl ned på dette vart åpne brev, som ble gjort og skrevet år og dag som før er sagt.
Teksten fins i original på papir i DRA. Her trykt etter DN II nr. 979. Brevet har 3 påtrykte segl.
Arild Kane ble et par år senere drept av bønder på Sunnmøre, jfr. DN VI nr. 625, der bøndene blir dømt for drapet.
Kilde:
H. Koht: Norsk bondereising, 1926 s. 55, 60 ff.
Holmsen: Norges historie I s. 378 ff. Jfr. også nr. 133.
KANESTRAUM ligger i Tingvoll kommune, Møre og Romsdal. Beliggenheten for denne tidligere herregården er på vestsiden av, og nesten ytterst i, Halsafjorden.
Kanestraum er trolig en gammel gård. Fra de tidligste tider kjenner en ikke navnene til noen eiere. I årene 1401-04 ble Straum, som gården opprinnelig het, trolig eid av Gaute Eriksson Galtung. Han var ridder og riksråd, og dermed en framstående mann i regjeringstiden til dronning Margrethe. Gaute Galtung hadde også Nordmøre i len på denne tiden. Gyrid, søster til Gaute var gift med Gunnar Taraldsson Kane. Han tilhørte en ætt som opprinnelig stammet fra Brandenburg. En sønn av dem, Nikolaus Taraldsson Kane, arvet i 1440-årene blant annet Straum av morbroren Gaute Galtung. Nikolaus ble riksråd som morbroren. Fra 1480-årene av var Gaute Kane eier av Kanestraum, han var trolig sønn av Nikolaus. Gaute ble som faren riksråd, og skal visstnok ha skrevet seg til Strøm. Er dette rett hadde Kanestraum allerede i hans tid rang som adelig setegård.
Arald (Arild) Gautesson Kane, sønn av Gaute Kane, ble den neste eieren av Kanestraum. Han hadde også på denne tiden Sunnmøre i len. Som lensherre for Arald Kane så hardt fram mot bøndene at de slutt drepte ham under et oppløp i Borgund på Sunnmøre i 1496. Det er ikke umulig at Knut Alvsson Tre Rosor eller noen fra hans krets kan ha hatt en finger med i drapet. Arald Kane hørte nemlig til kretsen omkring Peder Griis og Henrik Krummedike. Disse var uvenner av Knut Alvsson. Spesielt var Henrik Krummedike en hard fiende av Knut, grunnen var en slektsfeide som hadde vart mellom deres to ættene siden midten av 1450-årene.
Etter at Arald Kane var blitt drept var det Peder Griis, lensherre på Akershus, som nå overtok Kanestraum. Han var andre ektemann til Kirsten, søster av Arald Kane. Deres datter Eline ble gift med Erik Eriksson Gyldenhorn, lagmann i Oslo. Gjennom dette ekteskapet ble han eier av Kanestraum. I reformasjonstiden tok Erik Eriksson parti for Kristian 2. i hans kamp mot Fredrik 1. Kristian tapte, og til straff ble Kanestraum fratatt Erik Eriksson i 1531. Gården ble gitt til Nils Lykke som takk for hjelpen i striden mot Kristian. Hans eiertid ble ikke lang, som nevnt i forbindelse med Storfosen og Steinviksholm ble Nils Lykke myrdet i 1535.
Kirsten, en datter av Erik Eriksson, ble gift med Eiler Brochenhuus, lensherre til Verne kloster. Brochenhuus sto seg godt med Fredrik 1. Og etter at Nils Lykke var død gikk Kanestraum som gave eller arv til denne grenen av Brochenhuusætten...
Kilde:
http://oddso.nvg.org/nsh/vn-kanestraum.html [2]
|
1458 - 1496 (38 years)
[2]