Name |
Henning Petersen Arnisæus |
Birth |
Abt 1575 |
Tyskland [1, 2] |
- Navnet Arnisæus antas å være dannet etter byen Arnis ved Slesvigfjorden eller Schlanstedt, Halberstadt, Magdeburg. Hvis det er det siste som er rett kan far være Peter Arentsehe.
1570?
|
Gender |
Male |
Education |
19 Jun 1589 |
Helmstedt, Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland [3] |
Student ved Academia Julia. Dr. med.& phil. |
- Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10:
Henning Arnisæus ble immatrikulert 19.juni 1589 som student ved Academia Julia i Helmstedt, et universitet som var opprettet ikke mange årene i forveien av hertud Julius, landets fyrste. Ved denne anledning er navnet hans skrevet Arentsehe. Samtidig blir også en Peter Arntsehe immatrikulert, likeledes fra Schlanstedt, altså muliges en bror eller slketning av Henning. Henning skrev også egenhendig Arentsehe ved innførselen i konviktsregisteret 14.mai 1598. Andre skrivemåter som forekom var: Arntsche, Arentsche, Arensie o.l. Den latiniserte navneformen Arnisæus forekommer i hans første Helmstedt-tid bare i 1 av de 2 matrikler over medisinstuderende, men er senere ganske alminnelig også i skrivemåten Arniseus.
På Arnisæus' tid ser det ut som om universitetets stipendiater kostet 4 sølvgroschen ukentlig. Hva fyrstens stipendiater kostet han kan ikke sees. Konviktet ble ledet av en magister, som førte tilsyn med alumnenes studier, deres levnet og seder. Bordfellene, commensialistene, kom naturligvis til å stå hverandre nær, noe som sees i aenere anledinger i brev, ved sammentreff og i minnevers.
Henning Arnisæus studerte de antikke språk, filosofi, derunder metafysikk samt annen vitenskap som teologi og fysikk, til han i 1599 lot seg immatrikulere ved universitetets medisinske fakultet.
I 1601 ble Henning Arnisæus provisor, dvs. assistent hos anatomien (prosektor). I mellomtiden hadde han, formodentlig for å avslutte sine filosofiske studier ved dette universitetet, den 29.april 1600, ervervet graden Magister philosophiae, som ved universitetet i Helmstedt i dette faget og på denne tiden synes å ha tisvart doktorgraden.
Han forlot Helmstedt i 1602, og på høsten lot han seg immatrikulere ved universitetet i Frankfurt am Ober.
Fra Dansk biografisk Lexikon Bind I ved Carl Frederik Bricka leser vi følgende:
Arnisæus, Henning-1636, Læge og Statsretslærer, født i Schlanstedt ved Halberstadt.
Hans Studier omfattede tidlig baade Medicin og Statsret. Paa det første Omraade interesserede han sig meget for Anatomi og legal Medicin; med Hensyn til Statsretten var han Aristoteliker og Tilhænger af Bodin; han hævder i sine Skrifter Enheden mellem Stat og Fyrste, tilkjender Fyrsten absolut Magt og bekæmper Anskuelserne om Folkets Modstandsret mod en Regent, der bryder sine Forpligtelser. [3]
- .
Henning Arnisæus syntes tidlig å ha vært tiltrukket av filosofi, og som så mange før han fordypet han seg i antikkens ideverden. Hans tenkning ble aktivert ved disse studiene, og gjorde han til humanist og polyhistor, men som også førte han til ny vurdering og nye tankerekker, nye slutninger om det beståendes opprinnelse, hensiksmessighet og fremtid.
Det var særlig studiet av Aristoteles at Henning Arnisæus kom inn i det statsvitenskapelige feltet av filosofien. Det var utvilsomt derigjennom han ble interessert for studium av og iaktagelse av naturen, og derfra ble ledet inn på medisin.
Kombinasjonen har gitt hans tenkning en organisk avrundet allsidighet. Den naturvitenskapelige innsikten gjorde seg også gjeldende i hans syn på statsdannelsen. Ubundet av juridiske doktriner og abstraksjoner uttrykte han sitt syn på staten slik at staten er unnfanget i naturens livmor og innrettet etter naturretten, men den er også kun opprettholdt og utviklet ved menneskenes omsorg og driftighet. Alene vold og villfarelser hadde etter hans mening her og der ført til isolert liv (vita solitaria).
Han hevdet at staten var en videre utvikling av familien, hvor far/ektemann var det absolutte overhodet, og at staten var et rettssamfunn grunnet på rettferdighet. Som lutheraner hevdet han statens guddommelige opprinnelse og den verdslige øvrighets guddommelige fullmakt - all øvrighet er av Gud - og mente her å kunne se sammenhengen med skaperverket i naturen, og den guddommelige orginasjon i alle livsformer.
Han hevdet videre at staten gikk opp i herskerens personlighet. Herskeren alene var bæreren av det aktive samfunnsliv, av den kraft som ensrettet og besjelte statssamfunnet, enten det var monarki eller republikk. Herskeren var derfor ikke bare statens beskytter og statsmaktens forvalter, men tillike folkets far - som skal streve etter at folket kan leve tilfredse. Herskerens eneste rettsnor burde være å ikke skade det almenne vel.
Etter dette synet benektet Arnisæus folkets motstandsrett overfor herskeren, men ikke ved åpenbare tyrranier som krenket den guddommelige rett - da støttet han folkets motstandsrett, dvs. retten til innsigelse og fordrivelse.
I statens forhold til kirken hevdet Arnisæus kirkens selvbestemmelsesrett innen dets område. Herskeren skulle kalle sammen kirkens menn til råd, samt autorisere dem i deres embeder, og være kirkens faderlige støtte, men ikke herre i spørsmål om trosdogmer og forkynnelse. Arnisæus forfektet toleranse.
Henning Arnisæus' politiske arbeider kom ut i samlet utgave bl.a. i Leipzig i 1633, og i Strasbourg i 1648, under tittelen Opera omnia politica. [3]
|
Education |
Abt Aug 1602 |
Franfurt am Oder, Brandenburg, Tyskland [3] |
Student ved universitetet. |
- Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10:
Som student ved universitetet ble man snart oppmerksom på Henning Arnisæus' evner og omfattende vitenskapelige interesser, og i 1604 ble han overdratt en lærerstilling i moral, derunder også trolig statsvitenskap. I 1605 holdt han nemlig forelesninger eller disputaser i dette emnet også i Helmstedt, og ga samme året ut i trykken et utdrag av disse under tittelen - Disputationes Politicae. Som tilhørere i Helmstedt er det trolig at han også ville ha hatt studenter fra de nordiske land, slik at han ble et kjent navn i Danmark på et tidlig tidspunkt.
Året etter utkom i Franfurt hans første større arbeid på statsrettens område - Doctrina Politica. Omtrent på denne tiden reiste Henning Arnisæus til Frankrike hvor han studerte statsvitenskap, uten at det er kjent ved hvilket universitet han oppholdt seg.
Under studiene stiftet han bekjentskap med 2 adelige brødre von Steinberg zu Bodenberg nær Hildesheim. Ved disses bistand reiste han til England for å fortsette studiene der. Herfra må han ha vendt tilbake omkring 1608. På hjemreisen hadde han et lengre opphold på slottet Bodenberg, hos sine venner, for sammen med dem å gjennomgå sine notater fra studiene i utlandet, hvorunder det til slottets bibliotek var blitt innkjøpt en betydelig samling utenlandsk faglitteratur. Også denne ble studert og drøftet i fellesskap.
Så tok Henning Arnisæus fatt på sine forelesninger og private disputaser fra universitetene i Frankfurt og Helmstedt. Han bearbeidet stoffet på ny og sammenfattet det i løpet av bare 2 måneder for trykk under betegnelsen - De jure Majestatis (Frankfurt 1610). I fortalen skildrer han sitt livsløp til den tid, samt bokens tilblivelse. Verket ble dedisert kurfyrst Johan Sigismund av Brandenburgs sønn, kurprins Goerg Wilhelm, med anførsel om at han hadde forfattet det som et mottrekk mot - de mange monarkomaker, troløse bakvaskere og kongemordere som det vrimlet av nettopp i dette århundre, og det finnes ennå også i Tyskland forfattere hvis navn han vil skåne som roser slike handlinger og kaller kongene tyranner.
Annen kilde:
Dansk biografisk Lexikon Bind I ved Carl Frederik Bricka. [3]
|
Occupation |
7 Jan 1610 |
Franfurt am Oder, Brandenburg, Tyskland [3] |
Ekstraordinær professor i medisin ved universitetet. |
- Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10:
Trolig fordi det ikke fantes noen lærerstilling i ren statsvitenskap ved universitetet i Frankfurt, ble Henning Arnisæus 7.januar 1610 utnevnt til ekstraordinær professor i medisin der. I og for seg ikke så uvanlig til denne tiden å være, da kallet falt i det fag som var nærmest for hånden.
Sitt medisinske forfatterskap innledet Henning Arnisæus i Frankfurt ved i 1610 å utgi noen forelesninger - De lue venera (Om den veneriske farsott, dvs. syfilis) - og likeledes en avhandling om anatomiske iaktagelser. Han la frem avhandlinger om forebyggelse av pest, om vattersott, om feber, om apoplexi og om epilepsi, samt andre medisinske emner. Endelig tok han opp rettsmedisinen i et større verk som innbrakte han stor anerkjennelse på dette området, som til da var så og si nytt i medisinen. Dette verket utkom i Frankfurt i 1641, etter hans død. [3]
|
Occupation |
23 Sep 1613 |
Helmstedt, Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland [2, 3] |
Professor i Medicin og Anatom ved universitetet. |
- Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10:
Den 28.juni 1610 ble Henning Arnisæus tildelt den medisinske doktorgrad ved universitetet i Helmstedt. Her hadde man han i god erindring, uttaler hans biograf i Alb. Acad. Helmst. Allerede i 1604 hadde dette universitetet søkt om å få han utnevnt til sin 4.ekstraordinære professor i medisin, men fyrsten avslo dette 18.september. Den 2.august 1607 ble han medforeslått til den 3.stilling ved det medisinske fakultetet her, men først 20.mai 1613 avgjorde fyrsten hans utnevnelse som ordinær professor og anatom. Da fyrsten døde kort tid etter, ble utnevnelsen bekreftet 13.september av etterfølgeren Friedrich Ulrich, og 23.september ble Arnisæus opptatt i det medisinske fakultet. Dekan samme sted ble han i 1614 og 1617. Prorektor var han i 1615. I Frankfurt ble han ordinær professor i 1612, og man hadde der forgjeves søkt å holde han fast.
Etter Alb. Acad. Helmst. siteres hva Hermann Conring, en av Arnisæus' etterfølgere ved det medisinske fakultetet, uttalte om Arnisæus, som betegnes som - aeternum academiae Juliae ornamentum, virumque in quo ingenium fuit capacissimum, industria sine exemplo, iudicium nullum non Aristotelicae philosophiae, aliarumque artium genere subactum (En uforgjengelig pryd for det Juliske akademi, en mann hos hvem der var fremragende naturlig begavelse, enestående flid, en skarpsindig ånd som beherstet den Aristoteliske filosofi like meget som vitenskapens andre gener).
Annen kilde:
Dansk biografisk Lexikon Bind I ved Carl Frederik Bricka. [3]
|
Occupation |
3 Jul 1620 |
Danmark [2, 3] |
Raad og Liv-Medicus til kong Christian 4. |
- Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10:
Fra professoratet i Helmstedt ble Henning Arnisæus kalt i 1619 til Danmark som rådgiver og livlege hos Kristian 4. Han tok avskjed med Helmstedt 3.juli 1620. Etter avtale med hertugen hadde han betinget seg rett til å vende tilbake til sin gamle stilling, men han kom aldri til å benytte seg av denne adgangen. Trolig hadde han funnet seg vel til rette i Danmark.
At Henning Arnisæus bevarte sin hengivenhet for universitetet i Helmstedt beviser den kjensgjerning at han hadde bestemt at begge sønnene skulle studerer de. Krig, smittsomme sykdommer m.m. gjorde det slik at de kom til å reise til akademiet i Franecker og derfra til Groningen, før de lot seg immatrikulere i Helmstedt.
Kallelsen til Danmark innebar at Henning Arnisæus skulle være en rådgiver for kongen, trolig en oppgave av politisk beskaffenhet. Likevel er det sannsynig at andre rådgivere hadde større innflytelse hos kongen når det gjaldt politiske anliggender som krig, som kongen innlot seg i, til stor skade for sine riker, i 1625. I en senere tidsepoke har nok dansk statspolitikk tatt etter Arnisæus' ideer som de er kommet til utrykk i hans skrifter.
Henning Arnisæus var en særdeles dyktig anatom, ifølge legehistorikeren Ingerslev, og virket ikke lite for anatomiens oppkomst i Danmark under tiden hans i landet. Han ga et skjelett til universitetet i København i 1628, til bruk i undervisningen der, og skal ha øvet innflytelse hos kongen ved utviklingen av det medisinske studium.
Stor anseelse og søkning fikk Arnisæus også som privatpraktiserende lege i Danmark.
Som bevis på sin konges nåde ble han i 1636 forlenet med Thyholms prosti under Viborg domkirke.
Hans valgspråk var:
Musis amicus tristitiam et metus
Tradit protervis in mare Creticum
Portare ventis.
(Han er musernes venn! Sorger og bekymringer lar han fare, dem lar han de ville vinder føre ut på det åpne hav)
Andre kilder:
Dansk biografisk leksikon.
Moller, Bibl. septentrionalis eruditi, 1699, s.233.
Ingerslev, Danmarks Læger og Lægevæsen I, 297.
Allg. Deutsche Biographie I, 575. Gierke, Johannes Althusius, Breslau 1880. [3]
|
Death |
Sep 1636 |
Hillerød, Sjælland, Danmark [1, 2, 3] |
Person ID |
I1903 |
My Genealogy |
Last Modified |
4 Nov 2024 |
Family 1 |
Elisabeth Götz, "Arnisæus", b. 1592, Hansestadt Salzwedel, Sachsen-Anhalt, Tyskland d. 1631, Hillerød, Sjælland, Danmark (Age 39 years) |
Marriage |
1613 |
Helmstedt, Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland [1, 3] |
Children |
+ | 1. Utilia (Ottilie) Henningsdatter Arnisæus, "Mejer", b. 1614, Helmstedt, Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland d. 1647, København, Sjælland, Danmark (Age 33 years) [Birth] |
| 2. Living |
+ | 3. Elisabeth Sophie Anna Henningsdatter Arnisæus, "Jürgens" / "Irgens", b. 1618, Helmstedt, Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland d. Bef 18 Dec 1694, Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge (Age < 76 years) [Birth] |
| 4. Christian Henningsen Arnisæus, b. Abt 1621, Hillerød, Sjælland, Danmark d. 1669, Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge (Age 48 years) [Birth] |
| 5. Friderich Henningsen Arnisæus, b. Oct 1621, Hillerød, Sjælland, Danmark d. 20 Aug 1654, København, Sjælland, Danmark (Age 32 years) [Birth] |
|
Family ID |
F1110 |
Group Sheet | Family Chart |
Last Modified |
4 Nov 2024 |