- Ca.1515?
I kildene er mellomnavnet/farsnavnet skrevet på forskjellige måter:
Rotkersson, Rothkertsøn, Rockertsøn, Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen.
Det finnes imidlertid få kilder til informasjon om Falkener.
Fødselsår og fødested er derfor usikre, noen kilder hevder at han ble født i Holland, mens andre hevder Bergen.
Falkener hadde trolig hollandske røtter, og bodde i Bergen fram til han, sannsynligvis rundt 1520, kom til Trondheim.
Det har vært hevdet at slekta Falch skulle stamme fra en Jan van Valckenier, omkring 1500 bosatt i Kampen i Heerlijkheid Overijssel, et område som på den tid var en av - De sytten nederlandske provinsene.
Han skulle visstnok ha en sønn Laurens van Valckenier, død 1513 i Trondheim, som igjen skulle være far til Adrian Rotgertssøn (Falkener).
En annen teori går ut på at en ellers ukjent Rockert van Valckenier må inn som mellomledd mellom Laurens og Adrian.
Erik Lie påpeker at da verken Rockert eller Laurens kan påvises i kilder, må disse teoriene avvises.
Gudrun Johnson Høibo, som skrev om slekta Falch i 1962, kunne heller ikke finne grunnlag for disse teoriene.
Det for øvrig som om hans patronym de
første årene han opptrer oftest gjengis med en skrivemåte som tilsier Rotgerson og ikke Rochertsen.
|
- Etter hvert ble det vanlig at tilflyttede handelsmenn fra utlandet fikk sentrale posisjoner i Trondheim. I så måte var Adrian en av pionerene.
I følge noen kilder ble han rådmann i 1526, men det er usikkert.
Han ble utnevnt til borgermester i Trondheim ca.1540.
Første gang Adrian er nevnt som borgermester i Trondheim, er i et diplom utstedt på Austrått 5.juli 1547.
Byen hadde den gang, og langt inn på 1600-tallet, 2 borgermestre, den eldste og den yngste. Da den andre borgermesteren, Niels Lauritzen Arctander, døde i 1554, ble Adrian eldste borgermester.
(Anders Daae: Borgermestre i Trondhjem før 1665 (1915)).
Navnebruken tyder på at Adrian var aktiv som falkefanger til slutten av 1550-tallet, altså ved siden av sin gjerning som borgermester i Trondheim.
Det er sagt at det ikke var mulig å kun leve av bare å være borgermester, og at Adrian forsøkte å få fotfeste i andre næringer ved siden av borgermestergjerningen, med tanke på tiden etter at han ble for gammel til å drive falkefangst på egen hånd. Falkefangeryrket krevde jo en viss grad av god fysikk og helse.
I fortegnelsen i skipsskatten 1563 over alle skippere og styrmenn i Trondheim by som seiler til Nordlandene og Finnmark, er Adrian borgermester oppførtsom - Schipper till sin fractt xx voger j pund f - (20 våger 1 pund fisk).
En Niels Mattssenn er styremannd po borgermesters pinncke aff Tronndhiem till sin halffue hyre iij daler (2 1/2 daler).
Adrian eide altså en pinke som Niels var styrmann på, og som han lot seile nordpå for å kjøpe opp fisk.
I 1565 ble - här Michell på Röden - avkrevd 15 mark som han var skyldig - Adrian borgemester i Trondheem - for noen kanner vin, som antyder at Adrian drev handel med annet enn fisk.
Det er grunn til å anta at Adrian videresolgte fisk til utenlandske oppkjøpere (trolig mot Nederlandene), i bytte mot andre vareslag som vin, klær, krydder,salt, kramvarer m.m.
I 1567 var han Trondheims største skipsreder med blant annet 2 skip som seilte på Finnmarken.
Adrian Rochertsen hadde flere eiendommer i byen, bl.a. Falkenergården (idag Olav Tryggvasonsgt. 5). Han eide dessuten et par landsgårder. Ved Skansen hadde han en stor stall, kalt Adriansløkken (senere Arildsløkken i Ila), som strakk seg fra Nidelva mot Stavne.
På herredagen i Trondheim 1597 kommer det fram at avdøde Adrian eide 2 øres leie med bygsel i gården Houge på Byneset (vurdert til 30 daler), og 1 øres leie i gården Kvåle i Orkdal (10 daler), dessuten ei øde tomt med stall (20 daler), ei løkke på Bakklandet (11 daler) og ei løkke utenfor - schandzen - (50 daler).
Adrian hadde bygget seg et nytt hus (vurdert til 100 daler), som sto mellom det gamle huset hvor enka hans da bodde, og Wibike Adrians' hus. De andre gamle husene, med en humlehage, ble vurdert til 240 daler. Trolig lå disse omkring Brattøra eller Nedre almenning.
Under den nordiske syvårskrigen støttet han svenskene, som så mange andre trøndere, da de i 1564 inntok Steinviksholmen og underla seg Trøndelag. Motivene for dette syntes å være kun økonomiske. Mange trøndere så på svenskene som befriere fra det danske herredømmet, og mottok dem med åpne armer.
Han var god venn av den svenske kommandanten, Claude Collart. Det sies at han sendte han vin i gave under beleiringen av Steinviksholmen. Adrian hadde store fordeler av dette vennskapet. Han mottok blant annet mye verdisaker som var beslaglagt fra rikfolk som var motstandere. Da Erik Munk igjen fordrev svenskene, forsto Adrian å manøvrere slik at han fikk beholde ikke bare livet, men også sine eiendommer og sin stilling.
Adriann Rotkersønn nevnes som borgermester i Trondheim i et diplom 17.mars 1574 (fra det svenske riksarkivet).
I en dom avsagt 7.januar 1594, som ble lagt fram på herredagen i Trondheim 4.juni 1597, kalles Adrian - velacht mandt Adrian Rochertsen, borgermester ibidem - (i Trondheim).
På denne herredagen henvises det til et brev Adrian hadde utstedt 9.mai 1575, hvor det framgår at han allerede da var gammel og skrøpelig
(Norske Herredags-Dombøger).
I 1591 unnslo Adrian og den andre borgermesteren i byen, Peter Erikssøn, seg for å møte til hyllingen av Christian 4. på Akershus med henvisning til at de var - tow fattige gamble och skrøbbelige Mend - og derfor ikke kunne møte personlig.
Blant dem som fikk fullmakt til å dra fra Trondheim til hyllingen, var rådmannen Niels Jenssøn og borgeren Cornelius Povelssøn
(Fullmakt datert 1.mai 1591, se A.Daae 1915 og Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661).
Adrian hadde embedet til 1594, da han tok avskjed for alders og skrøbelighets skyld.
Alt tyder på at Adrian ble en svært gammel mann, trolig minst 85 år gammel, og har tydeligvis vært borgermester i Trondheim så lenge hans mentale helse har vært tilfredsstillende. At dette fikk skje, vitner vel om at han nøt høy anseelse i byen.
Adrian Rochertsen må være død før 13.januar 1597
(Norske Herredags-Dombøger).
Adrian var opprinnelig falkefanger.
Det var åpenbart en god del nederlendere som trakk hit til landet på 1500-tallet nettopp som falkefengere og som slo seg ned her. En slik innvandrer varAdrian Falkener, som kom til Trondheim på reformasjonstiden, trolig tilkalt av Olav Engelbrektsson. Adrian ble senere en av de fremste borgere i Trondheim.
Om Olav Engelbrektsson hører vi i 1532 at han hadde falkeleier på Ørlandet - alt i høymiddelalderen hadde erkebiskopen fått rett til falkefangst på linje med kongen.
(Steinar Imsen og Jørn Sandnes: Avfolkning og union 1319-1448, bind 4 i Norges historie (Oslo 1977)).
Af hvide Falcher Island er
Navnkundig udi Norden,
Hvidkronet Falcher Himlen bær,
Bortflyttede fra Jorden.
Til Friderich den andens Jagt
De Tydske lod henfare
En Adrian, som har indbragt
Til Kongen Falcher rare.
Deraf fik han sit Ære-Navn,
En Falch han maatte hede,
Som siden drog fra Kiøbenhavn,
I Trundhiem tog sit Rede.
(fra Marcus Carstenssøn Volqvartz: Svane-Sang, skrevet i anledning begravelsen til Anne Pettersdatter Falch (1625-1709) i Tjøtta kirke på Helgleandden 1.august 1709).
Lensregnskapet for Trondheim (Steinvikholm) len 1548-1549 nevnes Adrian aktiv som falkefanger:
Falcheleyer liiggendiis wdhij Stenwiigholms lenn:
Jtem for Granndhe: Øryenn Waale Frøenn Szmøølenn og Brimssness: Leffuereredt Adriiann falchenerviij dobbell duchather och ij rinssgyllenn.
Navnet Adrian kommer opprinnelig fra en nederlandsk helgen, og viser tilknytning til Nederlandene.
I perioden 1547 til august 1588 kalles han bare Adrian Falkener, og ble skrevet på flere måter:
Adriann Falchener, Adrian Falkener, Adriiann falchener, Adrian Ffalkener.
Han kalles også falkener 24.august 1569 og falkefenger 11.juni 1571 i dagboka til magister Absalon Pederssøn i Bergen.
I perioden 1558-1577 kalles Adrian dels bare Adrian borgermester, dem Burgermeister Adrian og consul Adrianus, dels kalles han også med farsnavnet; Adrian Rothkertsøn, Adrian Rotgerson, Adrian Rotgerssønn, Adrian Rotgeirdzenn, Adryan Rotgeirdzenn, eller som tippoldebarnet Gert Henriksen Miltzowskriver: Hadrian Rotker.
Adrian skulle være en god diplomat, og han var en nøktern personlighet. Navnet hans finnes ofte nevnt i Dipl. Norv. Jfr. I sidene 175, 177 og 1113, II side 1150, XI side 674 og "Norske MAgazin" I side 592.
På herredagene i Trondheim 1578 15.september var han en av domsmennene, jfr, domsbok sidene 81-82 og side 87.
I 1555 ble han tilkalt av lensherre Evert Bild til å føre tilsyn med og bevise riktigheten av at en stor pengekiste ble overført til Stenvikholm slott.
Året 1570 var Adrian i København for å søke kongens hjelp i forbindelse med at hans sønn, Peder var myrdet. Drapsmannen var lagmann Christopher Grøn i Stavanger.
Adrian sin underskrift finnes på et dokument som er oppbevart i det danske riksarkiv, datert - Trundheimb Den 1 maij Aar 1591.
I dokumentet ber han sammen med den andre borgermester som het Peder Ericksen om å slippe å møte personlig under hyldningen på Akershus (den første norske stenderforsamling) da - Wij ere tow fattige gamble og skrøbbelige Mænd.
Falk((e)ner) betyr en person som dresserer og passer falker, opprinnelig ved fyrstens hoff. Men, ble også brukt om dem som fanget falker for bruk i falkejakt. Adrian synes å ha tilhørt den siste kategorien, ut fra kildene.
Begge kategoriene hadde høy sosial status og tjente godt.
Tradisjonen antyder at Adrians virksomhet skaffet han høy anseelse hos kongen, og det er nærliggende å tro at dette var noe som veide tungt når han ble utnevnt som borgermester i Trondheim.
I 1594 ba han om å få fratrede sin stilling pga. alderdom og skrøpelighet. Året etter er hustruen Margrethe nevnt som enke.
Kilder:
Terje Bratberg: Trondheim Byleksikon, Kunnskapsforlaget 1996. ISBN 82-573-0642-8.
Asbjørn Lund: Vandringer i det Trondhjem som svant, Bruns Libris 1991. ISBN 82-7028-491-2.
Absalon Pederssøn Beyer: Absalon Pederssøns dagbok 1552–1572 (Dokumentasjonsprosjektet: Beyer).
Wikipedia.
Henry Ofstad: Glimt fra borgermester Adrian Rockertzsen Falkeners liv. Eget forlag, 2008.
|
Abt 1500 - 1596 (96 years)
