- Fra manntallet i 1666 går det fram at Mads var født 1637, dette kan ikke medføre riktighet, hvis det som står ved jordfestelsen hans den 23.november 1724; at han var 100 år og en måned gammel da han døde.
Mads bygslet 1 spann som faren hans lot han få i 1663. Da er det rytterkvarter på gården, men mellom 1685 og 1689 er dette tatt bort og gården er atter tildelt soldatlegdene.
I 1673 ble det holdt en åstedsforretning til avfelling av landskylden. Bygselmannen på Ertsgård opplyste da at gården på grunn av - elvebrot - hadde blitt mindre og mindre, og at gården nå kunne fø 2 hester og 10 kyr.
Tienden i 1684 var på 4 skjepper bygg og 2 tønner 4 skjepper havre.
Han bygslet Berg som underbruk til Ertsgård 20.april 1693.
Mads er nevnt som bruker i 1711 da han betalte skoskatt for 9 personer, tjenerskatt samme år for sønnen Willum (lønn 2,5 riksdaler), Peder Olsen (lønn 3 riksdaler), 4 tauser (lønn tilsammen 10 riksdaler) og 1 jente (lønn 5 ort).
Tienden i 1711 var på 1 tønne 3 skjepper bygg og 3 tønner 4 skjepper havre. Året etter var tienden 1 tønne 3 skjepper bygg, 4 skjepper blandkorn, og 4 tønner 2 skjepper havre.
Mads Sverkesen er nevnt også i 1712 som eier av Ytteråsen (Lånke gr.nr.203).
Krigsskatt i 1713 var på 16 riksdaler.
Tienden i 1714 var på 1 tønne bygg, 5 skjepper blandkorn og 5 tønner havre.
Høsten 1718 fikk gården besøk av svenske soldater under ledelse av Armfeldt. De slo leir ved Ertsgård natten mellom 15. og 16.november. Den gamle bonden Mads Sverkesøn ble plyndret for:
3 tønner bygg, 6 riksdaler 72 skilling
4 tønner halvbygg, 8 riksdaler
40 tønner havre, 60 riksdaler
9 kyr, 31 riksdaler 48 skilling
6 sauer, 3 riksdaler
klær og innbo, 17 riksdaler 72 skilling
Dessuten ranet de gården for 200 riksdaler i rene penger. Heletapet ble således på 333 riksdaler.
Hans svigerdatter, Anne Nilsdatter, enken etter sønnen Willum, led disse tapene til svenskene:
skigard og 18 tylfer bakved brent, 5 riksdaler
9 tønner bygg, 20 riksdaler 24 skilling
40 tønner havre, 60 riksdaler
1 ku, 3 riksdaler 48 skilling
17 sauer, 8 riksdaler 48 skilling
1 skjut (hoppe), 10 riksdaler
1 stor kobberkjele, 3 riksdaler
matvarer for 6 riksdaler.
Hele tapet hennes var på 116 riksdaler 24 skilling.
De norske troppene som fulgte etter de svenske fiendene tok også med seg fra gården:
gårdsredskap, 4 riksdaler 24 skilling
klær og innbo, 13 riksdaler 24 skilling
120 lass høy, 50 riksdaler
Tilsammen 67 riksdaler 48 skilling.
Ved matrikuleringen i 1723 er det nevnt at gården har skog bare til gerdefang, ingen sæter og ringe bumark. Gården er lettbrukt og kornviss, og gir 16 lass vollhøy og før 1 hest, 6 kyr, 4 ungnaut og 5 sauer.
Utsæden var 1 tønne bygg, 10 tønner havre og 1/2 bismerpund lin.
For en liten bekkvern ble det betalt 6 skilling i skatt.
Det er forslag om å øke landskylden med 1 øre. [1]
|