- Magdalena Christina Matheson solgte som enke Fosna gård ved skjøte av 7.april 1769 til kaptein Christopher Lossius.
Fosna gård:
Den første Myhlenfort i Norge fikk stillingen som toller på Nordmøre av sin svoger - statsminister - Christopher von Gabel, gift med Irmgard Badenhaupt, barndomsvenner av han som plutselig ble kong Fredrik 3. av Danmark-Norge.
De fikk Fosna gård som tjenestebolig, og når gården ble til salgs, kjøpte Irmgard den til sin søster.
Fosna gård var krongods, opprinnelig kirkegods fra 1354, og omfattet hele Kirkelandet, Gomalandet, Innlandet og fra 1740 også Grunden på Nordlandet.
Alt dette hadde samme eierfamilie, som etter 1717 bodde i Trondheim. Alle tomter ble bygslet mot årlig leie.
Ved salget i 1769 omfattet Fosna gård også Bolga, Rensvik, Sæter, Åneset, Omsundet, Vadsteinsvik, Bjørnvik, Svanviken og Valen på Frei. Selve hovedbygningen var et meget langt én-etasjers hus med en ark (tårn), i nordenden av dagens Rutebilstasjon. Her hadde i det i uminnelige tider vært gjestgiveri.
På denne måten ble sønnene til den første Mühlenphort i Fosna fettere til den meget dyktige og innflytelsesrike mann, visestattholder Frederik von Gabel. Vi vet at også at denne interesserte seg for slektskapet og at han bl.a. brakte i stand ekteskapet mellom Caspar og Iver von Ahnens steddatter. Ved et merkelig sammentreff av tilfeldigheter hadde Fosna ved Mühlenphortfamiliens hjelp vunnet støtte hos nettopp de to menn i Norge som kunne gjøre mest for å hjelpe ladestedet, skriver Arne Odd Johnsen. Gabel jr sine dagbøker fra reiser i Sibir fins på Det Kgl. Bibliotek i København.
Myhlenfort-familiens posisjon i lokalsamfunnet ble bare utfordret av kjøpmann Marcus Nissen Angell, som var rikere i rede penger. Som eiere av Fosna gård ga de fri tomt til byens kirke og rådstue (med arrest og brannstasjon), og tilbød også å anlegge offentlig gravsted. Det siste ville ikke byen ha, riktig ennå.
Navnet betyr - møllested - skrivemåten varierer noe, slik det er vanlig med navn fra denne tiden.
Anna og Dietrich Mühlenphort innvandret fra Verden an der Aller nord for Hannover, via København. Hennes slekt er sannsynligvis fra Nederland. Han hadde militær bakgrunn, som rittmester. Dietrich hadde en bror Christoph, fogd i nabobyen Rotenburg (Wümme). Vi har et dokument han har skrevet, der han frikjenner sin enke-svigerinne Anna - som bor i Fosna i Danmark - for alt ansvar i forbindelse med konkurs hos hennes far, som da var blitt birøkter! Annas far var oberst, Dietrichs far var fylkesmann. Dietrichs farfar med samme navn var generalmajor i Sachsen, født 1565. Han tjenestegjorde først i den tyske hær i Ungarn, også der som generalmajor. En bror var - lands-rentemester - begge under keiser Ferdinand 2.
Anna og Irmgard hadde forresten en bror, militærkaptein Friedrich von Badenhaupt, i Ålesund, sjef for det sunnmørske kompani. Og sannsynligs ei halvsøster Rebecca Elisabeth, gift med bergdirektør Ditlev Bülcke på Kongsberg Sølvverk, sønn til kong Fredrik 3s livlege.
Einar Thurn-Christensen mente at byens første tollbod, oppført 1643, lå der Rådhuset står i dag. Toller Dietrich Mühlenphort holdt til her, i den seinere Helsing/Loennechen-eiendommen. Han hadde inngjerdet - beikeplass - for hvitvasken på den seinere Lindahls plass (der Hvedinggården nå er). Mühlenphort hadde forresten tollbod også på Molde.
Rester av den praktfulle salen i denne første tollerboligen ble funnet da Loennechengården ble revet i 1949, da Rådhuset skulle bygges. Rommet var malt rødt, med frodig hvit og svart rankedekor, ikke ulikt Grip og Kvernes stavkirker. Dette var tidens mote. De malte tømmerstokkene kan eventuelt også stamme fra nabohuset, til kjøpmann Johann Mühlenphort. Han bygde her i 1690, like ved barndomshjemmet og med svogeren Robert Williamsens hus på den andre sida; der Jonas Eriksens forretningsgård nå ligger.
Sønnen Christopher flyttet mot slutten av 1600-tallet tollboden dit Tidens Krav nå har kontorer, i Sørsundet. Dette huset ble seinere overtatt av William Gordon (1742) og Walter Miln (1775) og underveis komplettert med et - tempeltårn – et astronomisk observatorium, før Nicolay H Knudtzon I i 1807 flyttet det hele til Dalen gård. Der står det den dag i dag, i kommunens eie.
Tredje generasjon Dietrich Mühlenphort gjorde karriere i marinen. Han testamenterte 2.000 riksdaler til skolevesenet - fattigskolen - både i fødebyen og i København, der han bodde. Når byen fikk pengene utbetalt i 1765, tilsvarer det et beløp i vår tids kjøpekraft på 30 millioner kroner, opplyser Norges Bank. Dette betydde at innbyggerne slapp å betale skoleskatt i 35 år, at man fikk bygd en videregående skole (1795) og at man kunne ansette faglærte lærere, som Jens Chr. Purup (1771-1814), utdannet i København. Han var en av forutsetningene for operavirksomheten her i 1805-1807. Resten av pengene gikk med i kriseårene under Napoleonskrigene 1807-1814.
Kjøpmanssønnen Marcus Nissen Mühlenphort (1759-1821), født i Kristiansund, ble danskekongens representant på Grønland. Han var utdannet jurist, og men tok tjeneste som hvalfangerassistent. Han ble snart kolonibestyrer, først i Jakobshavn, seinere Egedesminde, og fra 1802 til sin død hadde han tittelen - inspektør i Syd-Grønland. Han drev selv mye med fangst av hval og polarrev og fangst av sel under isen, med stormaskede garn. Han forfattet bøker om inuittenes levevis. Han huskes for en livslang uselvisk innsats for urbefolkningen, ikke minst under epidemier og krig. Han innførte pengesedler og engasjerte seg i misjon og skolevesen. Han opprettet et privat utlånsbibliotek. Han vendte aldri tilbake til Norge.
Kilde:
http://digitaltmuseum.no/011085442168?count=662&pos=18&search_context=1&place=Kristiansund
|
1708 - 1765 (57 years)