- Anthony Coucheron spilte en viktig rolle i utbyggingen av festningsanleggene i Norge i annen halvdel av 1600-tallet.
Coucheron var sønn av oberst Willem Coucheron og valgte samme yrke som faren.
Under navnet Anthony Willemsen tjenestegjorde han ved farens Valdriske (Valdres) kompani som - gefreiderkorporal - fra 1659. Der stod han fortsatt i rullene 1662, men må ha sluttet i kompaniet før februar 1663.
Han var fenrik ved Fredrikstens garnison 1665 og løytnant ved Christiansholms garnison fra 1671.
I 1673 var han som løytnant beordret til Vinger og Elverum for å gjøre - nogen afridtning - i forbindelse med de planlagte befestningene der. Senere kom han til å lede disse befestningsarbeidene et par år.
I samme tidsrom (fra 1674) var han kapteinløytnant og overkonduktør ved Akershus garnison.
I 1675–1676 var han kaptein ved Statholderens Livregiment dragoner, og var deretter i Danmark hvor han ble generalkvartermester og ingeniør fra 1.mai 1676.
Under Gyldenløvefeiden (1675–1679) deltok han i sin fars regiment, som kaptein, fra 1677 til regimentet ble oppløst 1679. I likhet med faren deltok han i kampene i Bohuslän og spesielt ved erobringen av Marstrand med festningen Karlsten i juli 1677. Senere fulgte unnsetningen av Uddevalla skanse 1679.
Anthony Coucheron ble generalkvartermester og ingeniør i Norge 1680. Til 1684 arbeidet han sammen med generalmajor Johan Caspar de Cicignon, som hadde - inspektionen over festningene - i Norge.
I løpet av disse årene skjedde flere viktige planlegginger som senere ble satt ut i livet. Her kan nevnes reguleringen av Trondheim etter bybrannen 1681, og utkast til befestningene der, blant annet den senere festningen Kristiansten. Det er vanskelig å avgjøre hvor mye av arbeidet med Trondheim-reguleringen som kan tilskrives Coucheron. Det ble også utarbeidet planer for befestninger i Elverum (Kristianfjeld) og Kongsvinger.
I 1684 ble Coucheron utnevnt til oberst og kommandant på Kristiansø ved Bornholm. Mens han var kommandant der, forestod han befestningsarbeider, og 1687 befestningsarbeider ved Fladstrand på Jylland.
Nyttårsaften 1686 ble han utnevnt til kommandant på Akershus festning, hvor han døde 1689.
I likhet med sin far spilte Anthony Coucheron en viktig rolle i norsk fortifikasjonshistorie. 1600-tallet var en turbulent periode med mange og til dels tapte kriger for Danmark-Norge. Grensene mot Sverige ble fastlagt en gang for alle og viktige innfallsveier for en angripende fiende måtte sperres. Nye og store festningsanlegg ble bygd i denne perioden. Anthony Coucheron hadde stor delaktighet i denne festningsbyggingen, både i Norge og Danmark I tillegg deltok han med heder i krigshandlinger under Gyldenløvefeiden.
Fra Wikipedia:
Anthony Coucheron, også omtalt som Anton Coucheron eller Anthony Willemsen (født ca.1650, trolig i Holland, død 14.mars 1689 på Akershus, Oslo) var en ingeniøroffiser.
Coucheron arbeidet som Verkbas i Fredrikstad i 1665 og var assistent for sin far Willem Coucheron i 1666. Faren var en nederlandsk generalkvartermester, som påbegynte arbeidet med befestning av Fredrikstad i 1663. Samtidig arbeidet han med anleggelsen av det som senere ble Fredriksten festning i Halden.
I 1673 ble Anthony Coucheron sendt som løytnant til Kongsvinger og Elverum for å utarbeide noen tegninger i forbindelse med noen allerede prosjekterte festningsanlegg. Han ledet byggingen av disse i noen år.
Coucheron er omtalt som kapteinløytnant på Akershus i 1674, i mars samme år ble han utnevnt til kaptein. I juli samme år ble han utnevnt til generalkvartermesterløytnant i Danmark.
Han etterfulgte sin far som generalkvartermester i Norge i 1680, og ble utnevnt til kommandant på Christiansø, trolig i 1681 og oberst trolig i oktober samme år.
De siste årene var han kommandant på Akershus festning.
Anthony Coucheron fikk i oppdrag å planlegge og utføre flere betydelige festningsverk både i Danmark og i Norge. Hans arbeider var på linje med de mest moderne i samtiden og representerer dessuten nytenkning, blant annet med hans bidrag til utviklingen av brannsikre tårnfestninger.
Sammen med Johan Caspar de Cicignon regulerte Coucheron Trondheim etter bybrannen i 1681 og ledet byggingen av Kristiansten festning. I tillegg til arbeidet på festningsanleggene i Trondheim, Kongsvinger og Elverum, arbeidet han med deler av Akershus festning og planer over Fredrikstad.
I Danmark arbeidet Coucheron med befestning av Christiansø, Ertholmene ved Bornholm (påbegynt i 1684) og Fladstrand i Fredrikshavn (1687). I samråd med kommandanten Jacob Geveke utarbeidet han forslag til ny befestning av Kronborg (1686–1688). [2]
|
- Fra Miljø og Energi Ministeriet:
Cristiansø, Frederiks Kommune
Christiansø og Frederiksø.
Christiansø:
Fæstningsværkerne og fæstningsmurene (1684-1687 af Gottfried Hoffmann og A. Coucheron og senere), hegnsmure, trapper og brønde samt følgende bygninger:
Store Tårn (1684 af A. Coucheron, forhøjet 1843-1844, taget fjernet 1879, fyrtårn indbygget 1801-1805 af Westh og P. de Løvenørn).
Bryggeri og bageri Bella Vista (1845).
Kommandantboligen (ca.1730).
Kommandantens stald, nu købmandsbutik (ca.1730 og senere).
Forvalterboligen, Børsen (1735-1738 af H.B. Wolffsen, ombygget ca.1809) med bagved liggende hytte Hønsehuset (ca.1800) og gl. kværnhus Vaskehus (1680'erne).
Store Magasin (1736, efter projekt 1710, ombygget 1813). Gamle Kro, tidl. ingeniørkaptajnens bolig (1736). Kommandantens bryggers og vaskehus, nu udsalgsbod Flisen (før 1750).
Møllehus (1761).
Soluret (1765).
Hovedvagten (1767).
Stibolts Minde, mindesten (1771).
Kasernen, Gaden, vestre og østre længe (1789-1791). Pavillon i kommandantens have (ca.1800).
Lighuset, tidl. bagerhus (ca.1800).
Krudthus i Gyldenløves Batteri (ca.1800).
Lille Krudtmagasin i Bielkes Batteri (1808, nu ruin). Pakhuset (1808).
Krudthus i Juels Batteri (1810).
Krudthus nord for Dronningens Batteri (1810).
Det tidl. bombemagasin, Smedien.
Brøndhus ved Kildenfals brønd (1810).
Sprøjtehuset, Bohlendachhuset (ca.1812 af P. Suenson). Store Krudtmagasin (1813 af P. Suenson, nu ruin).
Store Affutagehus (ca.1813 af P. Suenson, nu ruin).
Den tidl. staldbygning, Hestehytten (mellem 1813 og 1820).
Det tidl. møllemagasin ved kommandantens have (ca.1820). Bagerens hus, Rugmarkshuset (før 1843).
Lægebolig, tidl. præstegård, Mindet (ca.1831, muligvis af J.H. Koch).
Skolen (1831, muligvis af J.H. Koch).
Lægekonsultation, Palivaren (1813, flyttet i 1860'erne). Ravelinvagten (1836, muligvis efter tegning 1807 af C.C. Magens).
Krudthus i Hertugindens Batteri, Vaskehuset (ca.1840).
Taljehytten, Kalvehytten (før 1843, udvidet mod nord). Ammunitionshus i Bielkes Batteri (1848).
Kardusmagasinet (1848).
Ammunitionshus i Kongens Batteri (1848).
Soldaterhytterne på Møllebakkens vestside, langs vejen fra Kongens Batteri til Juels Batteri og bag Østre længe (1700-tallet, enkelte muligvis ældre, delvis ombygget i 1800-tallet og 1900-tallet). F. 1924.
Frederiksø:
Lille Tårn (1685-1687 af G. Hoffmann og Anthony Coucheron).
Kasernen, Gaden, vestre længe (1685) og østre længe (ca.1709, delvis fornyet 1848).
Feltskærernes bolig, næstkommanderendes bolig (1685, tilbygninger mod syd 1736 og nord efter 1811).
Smedie og smedebolig (1680'erne, den sydlige tilbygning fra 2. halvdel af 1700-tallet).
Lazaret (ca.1709, sydlige ende tilbygget 1848).
Månen (opført 1709 som mandskabsbarak, senere danse- og teatersal, delvis fornyet 1848, halvdelen nedrevet efter 1865).
Krudthus i Spanns Batteri (ca.1808).
Bødlens hus, tidl. vagtstue (1684).
Tovværksboden (1700-tallet).
Bådsmandshytten (før 1808).
Materialboden, tidl. brandstue (før 1808).
Den tidl. studestald (ca.1820).
Statsfængslet, Ballonen (1825, muligvis af Jørgen Koch, ombygget 1831).
Kanonbådsskurene (1843, to opført 1820 på Kildendal, flyttet 1843).
Gigtskuret, senere røgeri (flyttet 1844, ombygget i 1900-tallet).
Vandhus ved Sehesteds Batteri.
Soldaterhytterne mellem kanonbådsskurene og feltskærerboligen, mellem Månen og Lilletårn (1700-tallet muligvis ældre, delvis ombygget i 1800-1900-tallet). F. 1924.
|
Aft 1655 - 1689 (< 32 years)
[1]