| Notes |
- I Norge har vi hatt tellinger av ulike slag siden 1660-?rene. De f?rste manntallene var lister over navngitte menn som oppfylte bestemte betingelser. De hadde gjerne med utskrivninger til det milit?re ? gj?re.
Det f?rste systematiske fors?ket p? ? skaffe oversikt over befolkningen i Norge ble foretatt i ?rene 1663-66. Generalkirkeinspekt?r Titus B?lche reiste da rundt i landet og inspiserte kirkene og samlet opplysninger om dem. Etter hvert begynte han ogs? ? stille sp?rsm?l om befolkningen, og prestene ble bedt om ? sende inn opplysninger om navn, alder og stand p? alle menn bosatt p? landet, med unntak av Finnmark. Senere ba han fogdene om ? gj?re det samme for kontrollens skyld. I f?rste omgang ble det bare spurt etter dem som var over 12 ?r, men dette ble senere utvidet til ? omfatte alle av mannkj?nn. Den f?rste som foretok en totalbehandling av manntallet var T.H. Aschehoug i 1848, og han kom da frem til at det totale folketall i Norge omkring 1665 m? ha v?rt rundt 450 000.
Manntallet av 1663-66 er av de eldste i verden i sitt slag og ganske spesielt i sitt utgangspunkt. Det er resultatet av en manns ide og initiativ. Denne mannen het Titus B?lche, han var dansk, og han var bare 23 ?r gammel da han i 1662 ble utnevnt til kommiss?r for kirkene i Norge. Arbeidet hans besto i ? ha tilsyn med kirkene og s?rlig deres inntekter og ?konomi. Han gikk til oppgaven med stor entusiasme, allerede h?sten 1662 la han ut p? inspeksjonsreise i Norge med start i Setesdal. Planen hans var da ? bes?ke hver kirke i Norge for p? den m?ten best ? skaffe seg opplysninger om forholdene. Underveis stilte han sp?rsm?l om prestenes og kirkenes ?konomi, men han begynte ogs? raskt ? stille sp?rsm?l p? egne vegne om b?de g?rdene i prestegjeldet og befolkningen, om antall b?nder, bondes?nner og tjenestedrenger over 12 ?r i hvert prestegjeld. Neste skritt var s? ? sp?rre om navnene deres, og et manntall fra Drangedal tidlig i 1663 er antagelig det eldste. Disse f?rste sp?rsm?lene om befolkningen stilte Titus B?lche uten ? ha dekning for det i instruksen sin. Sommeren 1663 dro han s? til K?benhavn hvor han s?rget for ? f? kongens st?tte til prosjektet, uttrykt gjennom et kongebrev av 20. sept. 1663, som p?la embetsmennene ? v?re ham behjelpelig med ? fremskaffe et riktig manntall. Om hensikten hadde ikke B?lche annet ? si til kongen enn at det kunne komme ham til nytte. Med dette brevet i ryggen sendte han s? ut sine sp?rsm?l eller ?postulata? ( som ogs? gjaldt kirkene) til en rekke prester som mottok dem 1. januar 1664. Samme h?st hadde han ogs? bedt fogdene om ? sende inn et manntall, antagelig for ? ha det som kontrollmateriale. Utover i 1664 str?mmet s? svarene inn, og Titus B?lche tok selv imot dem og kontrollerte dem. Han eller sekret?ren hans f?rte en bok over innkomne manntall hvor det ble notert for hvert enkelt om det var rett eller mangelfullt. De som hadde sendt inn mangelfulle eller ukorrekte svar, fikk beskjed om ? sende inn nye. Fra en del prestegjeld kan det derfor v?re sendt inn to manntall i 1664-65, og man m? da g? ut fra at det nyeste er det mest korrekte. Titus B?lches plan var ? samordne opplysningene fra prestene og fogdene og samle dem i sakalte ?fullstendige? manntallsprotokoller som s? skulle bli sendt til K?benhavn til bruk for myndighetene der. Dette rakk han ? gj?re for en rekke fogderier og prostier i 1664-65, f?rst og fremst for Stavanger og Trondheim stifter. Det var ogs? i disse to stiftene han rakk ? fullf?re sin plan om ? bes?ke hver kirke. De redigerte manntallsprotokollene til Titus B?lche finnes i Riksarkivet under tittelen ?Tilleggsmanntall?. Det har v?rt hevdet at dette manntallet er det mest p?litelige, men vi skal huske p? at det er sogneprestenes og fogdenes manntall som er det originale grunnlagsmaterialet, og at det her er snakk om et sekund?rt materiale med bearbeidelser og vurderinger av Titus B?lche. I disse ?Tilleggsmanntallene? finner vi imidlertid de f?rste fors?k p? en summering og statistisk bearbeidelse av stoffet. Noen steder summerte han hver av de sosiale gruppene b?de p? prestegjelds- og prostiniv?, mens andre steder delte han de sosiale gruppene opp i aldersgrupper og summerte disse, men da uten ? summere hver sosialgruppe totalt. For noen prostier samlet han s? tallmaterialet p? store statistisk pregete plansjer. Etterhvert f?lte nok Titus B?lche at det var en stor mangel ved manntallet hans at det ikke registrerte de under 12 ?r.
|
