Other Events and Attributes:

• Education: 1851, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Elev ved Levanger borgerskole.
• Confirmation: 25 Sep 1853, Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Det står at Johannes var født på Stavern i Alstadhaug.
• Education: 20 Sep 1858, Stavanger, Rogaland, Norge; Telegrafskolen. Uteksaminert som Telegrafist af 1ste Klasse (karakter 12,2 av 15).
• Occupation: Bef 1861, Veblungsnes, Rauma, Møre og Romsdal, Norge; Telegraffunksjonær.
• Occupation: Bef 1864, Tønsberg, Vestfold, Norge; Telegrafist/telegrafbestyrer.
• Occupation: Abt 1870, Tønsberg, Vestfold, Norge; Bistilling som formannskapssekretær i kommunen.
• Occupation: 1870, Tønsberg, Vestfold, Norge; Bistilling som redaktør i Tønsberg Blad.
• Occupation: 1875, Tønsberg, Vestfold, Norge; Telegrafist & Skibsreder.
• Residence: 1875, Tønsberg, Vestfold, Norge; Logerende i forts. af Kongegade 270.
• Occupation: 1880, Haugesund, Rogaland, Norge; Telegrafbestyrer.
• Event-Misc: 12 Sep 1880, Avaldsnes, Karmøy, Rogaland, Norge; Gudfar for sin nevø Sofus Kristian Reitan.
• Event-Misc: 1882, Bømlo, Hordaland, Vestland, Norge; Oppdaget gull på Bømmeløy.
• Occupation: 16 Mar 1882, Haugesund, Rogaland, Norge; Bestyrer og Formand af Haugesunds Trankompagni.
• Residence: 1885, Haugesund, Rogaland, Norge; Strandgaden 2den.
• Event-Misc: 17 Sep 1887, Haugesund, Rogaland, Norge; Forlover ved sin datter Karens bryllup.
• Event-Misc: 2 Apr 1888, Haugesund, Rogaland, Norge; Fadder for sin datterdatter Aslaug Blomberg.
• Event-Misc: 9 Aug 1888, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; Johannes var blant søkerne til Postexpeditør- og Telegrafbestyrerstilling.
• Occupation: 1892, Kristiania, Oslo, Norge; Telegrafbestyrer. Fuldm(ektig). Rigstelegr(ist).
• Residence: 18 May 1892, Kristiania, Oslo, Norge
• Event-Misc: 11 Apr 1898, Uranienborg kirke, Oslo, Norge; Faddere for sin sønnedatter Eva Reitan.
• Residence: 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Underhaugsveien 7, 2.etasje.
• Occupation: Bef 04 Apr 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Drev eget firma.
• Event-Misc: 22 Oct 1899, Gamle Aker kirke, Oslo, Norge; Gudfar for sin sønnesønn Egil Reitan.
• Residence: 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Schultzgate 18, 2.etasje.
• Residence: 4 Oct 1904, Kristiania, Oslo, Norge; Rosenborggaten 12, 2.etasje.
• Residence: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Hjelmsgate 2 B.

Notes:

Education:
Levanger borgerskole var ny i 1851, og startet lørdag 12.januar dette året. Førstelærer Balchen skriver i sin årsrapport i Amtstidende 30.juni 1851 at - dette første Halvaar har baaret preg mere af en Forberedelse end en Begynnelse.

Alle barn, som skulle opptas som elever ved skolen, skulle ha foreldre eller verger bosatt i Levanger by, eller fra omegn (andre steder) som skolelokalet og andre forhold tillot.

De almindelige Skolepenge for hvert Børn udgjøre 12 Speciedaler aarlig i de tre øverste Klasser, 8 Speciedaler i nederste Klasse samt 6 Speciedaler i Staveklassen.

Skoleferierne ere, foruden de almindelige Søn- og Helligdagersferier, 14 Dagers Juleferier, 7 Dagers Påskeferier, 4 Dagers Pintseferier og 4 Ugers Sommerferier samt enkelte andre Fridage efter de i Reglementet nærmere givne Bestemmelser.

Blant registrerte drengebørn i 1851 finner vi blant skolens første 62 elever (25 pigebørn og 37 drengebørn), 11,5 år gamle Johannes Reitan.

Skolen var for begge kjønn, men jentene fikk et pensum og en undervisning som ikke bragte dem like langt som guttene i teoretiske fag.

Første eksamen som det finnes melding om er i 1852. De 3 klassene som da var i gang hadde eksamen i:

Forberedelsesklassen:
Regning, forstandsøvelse, håndarbeide, lesing, religion, skriving og tegning.

Drengeklassen:
Norsk stil, tysk stil, norsk, tysk, naturlære, tegning, skriving, regning, historie og geografi, religion og matematikk.

Pigeklassen:
Regning, håndarbeide, skriving, naturlære, religion, norsk stil, tegning, norsk, tysk og historie og geografi.

Et omfattende eksamensreferat var karakteristisk for skolen. Alt foregikk i full offentlighet.

Løverdagen den 31. Juli om Eftermiddagen kl 3 blive Elevernes Charakterer oplæste og Skoleaaret sluttet paa en høitidelig Maade.

Egne eksamenssanger ble laget. Disiplinen var hard, og det var en tradisjon med offentlig overhøring (på kirkegulvet).

Kilde:

Levanger historielags småskrifter: Levanger borgerskole: En pionerskole i Nord-Trøndelag, av Per Anker Johansen 1988.

Education:
Johannes Reitan tilhørte et av de første kull av telegraffunksjonærer her i landet, og gjennomgikk Telegrafskolen i Stavanger.

Han var blant seminaristene som ble uteksaminert 20.september 1858.

Fra Aftenbladet 27.september 1858:

Stavanger den 20de September. Ved den her i disse Dage afholdte Examen for Telegrafister er 14 Elever udexaminerede, nemlig som Telegrafisteraf 1ste Klasse...

Her nevnet Seminarist Johannes Reitan med oppnådd karakter 12,2. Høyeste karakter var 15.

Etter skolen tjenestegjorde han i Romsdalen.

Occupation:
Etter å ha tjenestegjort i Romsdalen, kom Johannes Reitan til telegrafstasjonen i Tønsberg i 1861.

Johannes ble i 1880 forfremmet til telegrafbestyrer i Haugesund.

Occupation:
Fra Norsk presse gjennom 200 år. Allverdens aviser. Utstilling i Universitetsbiblioteket 30-9 til 9-10 1960, av Norsk Presseforbund, Norske Avisers Landsforbund i samarbeid med: Universitetsbiblioteket og A/S Narvesens Kioskkompani:

Tønsberg Blad ble grunnlagt i 1870 av boktrykker H.J. Hansen med redaktør telegrafist Johannes Reitan.

Da Tønsberg Blad så dagens lys 3.august 1870 hadde det som undertittel - Avertissementsblad for Byen og Omegn - og som utgiver sto M. Hansen og som trykker J.P. Hals.
Avisens grunnlegger var Hans Jürgen Magnus Hansen fra Plön i Holsten, og avisen utkom første gang på hans 41-årsdag. Han hadde fått borgerbrev som bokbinder og trykket snart avisen selv også (fra 12.august 1871).

Det kan ikke være rett at Hansen bare hadde telegrafist Johannes Reitan ved siden av seg i redaksjonen gjennom avisens 2 første år. Ved siden av sin stilling som telegrafist var Johannes Reitan også formannssekretær i Tønsberg, og var dermed avskåret fra å legge noen personlig aggressivitet for dagen i lokalpolitiske spørsmål. Man merker i noen redaksjonelle innslag på det politiske plan som verken kan skyldes den unge Reitan eller den fredsommelige Hansen i skrivemåten.

Som nevnt hadde Johannes Reitan bistilling som formannskapssekretær i Tønsberg, og derved kunne han skaffe avisen førstehånds kommunestoff og orientering om kommunens anliggender. Dette bærer Tønsberg Blad snart tydelig preg av.
Det kan ikke sees at han noensinne trådte frem under navn i bladet, og det har ikke vært mulig å utpeke han som forfatter av noe polemisk stoff i det hele tatt.
Man står sannsynligvis overfor en pliktoppfyllende og dyktig offentlig funksjonær, lojal og uklanderlig i sin ferd.

Bare noen få nummer etter oppstarten inneholder avisen et inserat med oppfordring til utgiveren om å vie byens indre anliggender særskilt oppmerksomhet, og å gi påtale, råd og vink til - Politivæsenet, Brandvæsenet, Veivæsenet, Havnevæsenet - og dem som ellers måtte trenge det. Innsenderen tilføyer at hvis han ikke er feil underrettet, så er det nok ganske sterk misnøye med flere av disse - hersens Væsener - og særlig anbefaler han brannvesenet til grundig behandling.

Redaksjonen svarer i samme nummer at den nok vil interessere seg for byens anliggender, men det er tydelig at redaksjonen ikke finner innsenderens omtale av - vesener - berettiget. Den vil tvert imot rose de menn som forestår byens forskjellige anliggender. Vanskelighetene skyldes den anstrengte økonomien, og gjelder i høy grad både brann- og vannvesenet.
Den redaksjonelle replikk er tydelig preget av kommunalt syn, og dette er ett av de få tilfeller, som temmelig tydelig peker hen på den fungerende formannskapssekretær Johannes Reitan som avisens talsmann. De kommunale anliggender og andre lokale saker blir gjenstand for regelmessig orientering og behandling i avisen, men gjennomgående i lojalitet overfor kommunens ledelse og i fordragelighet overfor de - hersens Væsener.

Occupation:
Johannes Reitan betegnes som formannskapssekretær i Tønsberg kommune, men sannsynligvis har han vært assistent, idet H.G. Wang først trådte tilbake fra sin formannskapssekretærstilling i 1877-1878.

Residence:
Familien i Tønsberg i 1875:

Johannes Reitan og hustru Hanna Marie Reitan, samt barna Karen Nikoline Reitan og Ole Nikolaus Reitan.

De hadde en Tjenestepige, Henriette Hansdatter født 1855 i Tønsberg.

Hanna Maries brødre, ugift Contorist Oscar Hytten og ugift Skibskaptein Markus Hytten, er logerende på samme adresse.

Occupation:
I 1880 gikk Ole Amundsen Norshuus av som stasjonsbestyrer av telegrafen, og bestyrerstillingen ble overtatt av Johannes Reitan.

I 1892 ble Johannes avløst av Dorius Amandus Lied.

Event-Misc:
I 1882 ble det oppdaget gull på Bømlo. Finnerne var telegrafbestyrer Johannes Reitan og telegrafist Andreas Hansen fra Haugesund og skolelærer og telegrafist Rasmus Bødal fra Bremnes. De fant gullet mes de lette etter kobber, og det nye funnet vakte oppsikt og førte til livlig virksomhet. Skjerpefeberen gikk som en farsott over distriktet og fram til 1885 ble det anmeldt over 1.000 anvisninger på gull og andre metaller bare på Bømmeløy, heretter kalt Gullkysten.

Skolelærer Bødal hadde funnet kobberkis 12.mai 1881 i utmarken på gården Uren i Bremnes herred på Bømmeløy. Han trådte i forbindelse med de ovennevnte 3 andre navngitte personer, og de satte i gang forsøksdrift i Storhaugens Grube.
En dag året etter, i 1882, som telegrafist Hansen arbeidet ved gruven, og nettopp hadde kløyvet en stein med kobberkis, la han merke til at steinens 2 deler fortsatt hang sammen. Det viste seg at det var rent gull i steinen.
Ingen av de 4 interessenter var kapitalsterke, og måtte ha assistanse, så de henvendte seg til firmaet Smith & Thommesen og til den mineralogiske ingeniør John Daw jr., som hadde drevet Bøilstad Kobberverk. De inngikk interessentskapskontrakt 5.desember 1882 og 12.mars 1883. Den 10.mai, 12.oktober og 31.desember 1883 ble det inngått kontrakter med grunneierne som solgte hele utmarken og sin rett til gruvene og utbyttet derav for i alt kr. 10.400,-.

Forsøksdriften som firmaet forskutterte viste bra resultat og forhåpningene var store. En sten som ble sendt til England høsten 1883 viste seg å inneholde gull for over kr. 1.600,-. Den engelske interessen ble vekket, og 24.november 1883 solgte interessentskapet gullgruvene og eiendommene på Bømmeløy til John Henry Murchinson i London. Forutsetningen var at han skulle søke å danne et stort gruveselskap, hvilket lykkes.
Av gullet som ble funnet ble det blant annet laget en prektig ring til kong Oscar 2., og med hans tillatelse fikk selskapet navnet The Oscar Gold Mining Company Limited, London. Selskapet ble stiftet med en aksjekapital på 75.000 pund, fordelt på aksjer á 1 pund.

Det norske interessentskapets utlegg utgjorde:

Kjøpesum til grunneiere (januar 1884): Kr. 10.400,-.
Til forsøksdrift m.m. (november 1882-juli 1883): Kr. 13.300,-.
Til juridisk assistanse (juni 1886): Kr. 1.000,-.

De 4 opprinnelige interessenter bar tilsammen 3/6 (altså hver kr. 3.088,-), Smith & Thommesen 2/6 (kr. 8.233,-) og hr. Daw1/6 (kr. 4.115,-).
Hertil kom for Smith & Thommesendiverse utlegg til salgsprovisjon (september 1886 til hr. Murchinson kr. 1.800,-) og reiseutgifter (kr. 1.018,-), og for hr. Daw halvparten derav. Firmaets samtlige utlegg utgjorde således kr. 10.000,-, og hr. Daws utlegg kr. 5.000,-. For firmaets vedkommende kom hertil utlegg for preferanseaksjer (oktober 1885) 300 pund eller kr. 5.400,-.

I salgssum skulle interesseselskapet ha 17.500 pund i kontanter og 17.500 pund i aksjer.
Kontantene ble utbetalt terminvis, og fordelt således:

Bødal, Reitan, Hansen og Nøkling, hver kr. 31.690,-, tilsammen 27/60: Kr. 126.760,-.
Smith & Thommesen 22/60: Kr. 103.286,-.
John Daw jr 11/60: Kr. 51.643,-.

I nettofortjeneste fikk således hver av de 4 opprinnelige interessenter kr. 28.600,-, Smith & Thommesen kr. 87.900,-, og hr. Daw kr. 46.600,- i kontanter.
Aksjene kom hertil:
Bødal 1.969, Nøkling 1.969, Reitan 1.969 og Hansen 1.968. Tilsammen 7.875 aksjer.
Hr. Murchinson i kommisjon 1.200, Smith & Thommesen 5.583 og hr. Daw 2.792.
Tilsammen 9.625 aksjer.

The Oscar Gold Co. overtok gruvene 1.januar 1884, og begynte driften i april samme året med et belegg på 74 mann. Hovedgruven (Storhauggruven eller Oscar gruven) var da 20 meter dyp. Driften ble stadig utvidet og flere gruver kom i drift. Gjennomsnittlig arbeidsstokk var i 1884-1885 på 100 mann.

Det var imidlertid vankeligheter med betalingsterminen 1.oktober 1885, da de gamle interessentene skulle hatt en termin på 3.000 pund, men fikk bare 2.000 pund, og da Smith & Thommesen måtte skyte til 300 pund som preferanseaksjer. Situasjonen forverret seg følgende vinter og vår, og slekapet måtte stanse våren 1886, da selskapet manglet kapital til å fortsette driften og til å betale den resterende del av kjøpesummen 8.450 pund.
Det gikk mot mulig oppløsning og rekonstruksjon av selskapet.

I juni 1886 ble det i Kristiania etablert en ordning hvor selgeren ga avkall på 1.950 pund av salgssummen, og at selskapet skulle rekonstrueres under navnet The New Oscar Gold Mining Co. De gamle aksjene skulle ombyttes med nye, og fordeles noe annerledes. Det nye selskapet ble dannet således at de gamle aksjer ble stående, og at nye aksjer ble tegnet for 25.000 pund. Aksjekapitalen var dermed på 100.000 pund.

Ingen av aksjene hadde noensinne gitt utbytte, og i mars reiste Smith til London for å selge dem. Det lykkes han å oppnå 1/6 pund, altså circa kr. 3,- per aksje, og 11.mai 1887 fant sluttoppgjøret sted med remisse:

Bødal, Nøkling, reitan og Hansen hver kr. 5.900,-, tilsammen: Kr. 23.600,-.
Smith & Thommesen: Kr. 16.700,-.
Hr John Daw jr, Åmdal verk: Kr. 8.350,-.

Omtrent 10 år senere, i 1896, fant en ny rekonstruksjon sted. Den dypeste gruven var nesten 150 meter dyp, og omtrent 100 mann arbeidet i den. Så ble driften helt nedlagt.

Kilde:
Handelshuset Thommesen-Smith, av Olav Anton Aalholm, utgitt 1983.

Occupation:
Annonse i Karmøysundposten 21.mars 1882 offentliggjør at Haugesuns Trankompagni er opprettet - for Fangst af Haakjærring paa Ishavet og Trankogning paa Island. Det nystertede selskapet skulle ha - sit Kontor her paa Stedet og bestyres af Johannes Reitan som Formand - og ble innført i firmaregisteret for Haugesund 17.mars 1882.

I 1883 deltok galeas Isafold og jakt Fremad på havkalv- og håkjerringsfangst ved Island. Fremad var på 26 tonn og tilhørte Haugesund Trankompani, bestyrer Johannes Reitan.

I 1885 ble jakten Fremad dansk eiendom.

Residence:
Familien i Haugesund 1885:

Telegrafbestyrer Johs. Reitan og hustru Hanna Marie Reitan.

Barn (født i Tønsberg):
Karen Nikoline Reitan, f.1867.
Ole Nikolaus Reitan, f.1870.

Tjenestepige Bertha Evensen, f.1858, Jelse.

Event-Misc:
Ifølge annonse i Stavanger Amtstidende 9.august 1888, var Telegrafbestyreren i Haugesund, Johannes Reitan, blant søkerne til Postexpeditør- og Telegrafbestyrerstillingen i Drøbak.

Occupation:
Fra 1892 forfremmet til telegraffullmektig i hovedstaden, og senere vaktsjef.

Johannes Reitan fungerte gjentatte ganger og ofte i lengere tid som telegrafinspektør i Kristiania distrikt, og han hadde tillittsverv såvel i som utenfor etaten.

I 1908 feiret han 50-års jubileum i Telegrafvesenets tjeneste, og han ble berømmet såvel for sin plikttroskap og dyktighet, som for sin rettlinjede karakter.

Fra dødsfallsmeldingen i Morgenbladet 27.juni 1911:

I sine forskjellige Stillinger ydet han et udmerket Arbeide, som skaffet ham hans Overordnedes udelte Anerkjendelse.

Residence:
Det bor mange i dette Vaaningshuset i 3 etasjer med 13 leiligheter. I 5 av leilighetene er det 4 værelser og kjøkken, 1 leilighet har 3 rom og kjøkken, og 7 leiligheter har 2 rom og kjøkken.

Blant de som bor her finner vi i 2.etasje:

Telegrafbestyrer Johannes (Johs) Reitan, født i Skogn i 1839.
Hans hustru Hanna Marie, født Hytten, født i Tønsberg i 1847.

Datterdatter Astrid Blomberg, født 1888 i Haugesund.

Tjenestepike er Anna Svendsen, f.1874 i Sverige.

Disse er registrert både i den kommunale folketellingen omkring 31.desember 1899, og i den landsomfattende folketellingen i 1900.

Occupation:
Firmaet syntes å ha blitt eiet sammen med Alf Frantzen.

I bekreftelse datert 4.april 1899 skriver Johs. Reitan:

Für die richtige Abrechnung für das meinem Sohn, Herrn O.Reitan... der Firma Frantzen & Reitan... übertagen vom... Herrn C.Ludwig Dressel... garantire ich für einem Betrag bis Kr. 5.000,00 Fünf Tausend Kroner.
Christiania, 4.april 1899
Johs Reitan.

For å få et innblikk i hva de drev med:

Brev à 19.april 1899, til Henriksen, Konnerudkollen pr Drammen:

Fra mine tidligere Forbindelser i England er fremkommet Forespørgsel om jeg kan skaffe Kobbergruber. Min Søn har anbefalt mig at henvende mig til Dem, som Eier af de gamle Konnerudgruber...
I den anledning tillader jeg mig at forespørge om Deres Gruber er disponible... De kunde tenke Dem at ville stille for et eventuelt Salg... beder jeg Dem velvillig tilsende Karte over Feltet...
Johs Reitan, ...bestyrer.

Sønnen Ole følger opp senere for deres engelske forretnings-venner for overtakelse, som han skriver 27.april:

...maa vi have grubene fast paa haanden for mindst 1/2 aar à 9 mdr... først reise hid for at besiktige grubene og saa danne selskab til overtagelse af disse... Da jeg 19 ds telefonerede med Dem forstod jeg Dem derhen, at De vilde give os den fast paa haanden for 1 aar. Skulde De ikke ville haandgive grubene for mindst 1/2 aar beklager vi meget at have foraarsaget Dem saa meget bryderi. I modsat fald bede vi Dem... meddele hvem der sist eiede grubene, hvorfor de blev nedlagt, samt om mulig kobbergangens bredde... og bedes De da eventuelt opgive de nøieste betingelser ved et muligt salg...

Residence:
I den kommunale folketellingen som ble holdt i hovedstaden omkring 31.desember 1902 er telegraffuldmægtig Johs Reitan, hustru Hanna Reitan og barnebarnet Aslaug Blomberg registrert boende i 2.etasje.

Bygården består av 12 leiligheter fordelt på 4 etasjer. Det er 4 leiligheter med 4 værelser og kjøkken, og 8 leiligheter med 3 værelser og kjøkken. I disse leilighetene bor det i alt 46 personer.

Det er en ny kommunal folketelling året etter. De 3 personene i Reitan-familien står her nevnt med en tjenestepike, Hilda Nilsen (f.1877).

I alt bor det 50 personer på denne adressen omkring 31.desember 1903.

Residence:
Omkring 31.desember 1905 ble det holdt en kommunal folketelling i Kristiania. I Rosenborggaden 12 registreres det 43 beboere fordelt på 9 leiligheter i denne 3 etasjer høye bygården.

Husfar og telegraffuldmægtig Johannes Reitan, husmor Hanna Marie Reitan og deres datterdatter elev Aslaug Blomberg, samt en tjenestepike, Johanne Kristine Carlsen (f.1884 i Fredrikstad), er registrert boende i 2.etasje til venstre.

Det nevnes at Johs, Hanna og Aslaug bodde her for 1 år siden også.

En ny kommunal folketelling ble gjennomført omkring 1.februar 1907. Da bor det 39 personer i Rosenborggaden 12.
Vi finner de samme 3 personer i Reitan-familien. Det opplyses at de flyttet hit fra Schultzgate 18 den 4.oktober 1904.
De har den samme tjenestepiken som tidligere.


Residence:
I 1910 bor Pensionist Johannes Reitan og hustru (H)Anna Marie Reitan i Hjelmsgate 2 B i Kristiania.

Hos dem bor også deres datterdatter, Midlertidig Kontorassistent hos Grosserer F. C. Balling, Aslaug Blomberg, født 29.februar 1888 i Haugesund.

De har også en tjenestepike tilhørende denne adressen, ugifte Agnethe Johannesen, f.16.desember 1891 i Ringsaker.

Died:
Bostedsadresse ved død: Hjelmsgate 2 B. Døde av Bronchit chronica.

Søndags morgen kl.6 den 25.juni 1911 døde Johs Reitan.

Som sønnen Ole skriver i et brev den 28.:

St.Hansaften blev min far saa syg, at vi forstod han ikke havde mange dage igjen at leve...
Søndags morgen kl 6 den 25 ds døde min far, og da nu min mor ingen anden har at holde sig til end mig, er hun allerede flyttet hjem til mig.

Fra dødsannonsen i Aftenposten lørdag 1.juli 1911:

Min kjære Mand, vor Far og Svigerfar og Bedstefar Telegrafbestyrer Johs. Reitan døde stille og fredfuldt idag 72 Aar gammel.
Kria. 25.Juni 1911.
Hanna Reitan, født Hytten.
Karen Blomberg, født Reitan, Otto Blomberg.
Ole Reitan, Livy Reitan, født Hoff.
Barnebarn.

Begravelsen foregaar paa Vestre Gravlund Lørdag 1ste Juli Kl.2.

Buried:
Etter begravelsen skrev familien i Aftenposten den 4.juli 1911:

Hjertelig Tak for al Deltagelse. Johs. Reitans Efterladte.

Johannes married Hanna Marie Hytten, "Reitan" on 03 Jun 1866 in Tønsberg, Vestfold, Norge. Hanna (daughter of Ole Hansen Hytten and Necoline Lovise Lorentzen, "Hytten") was born on 31 Jul 1847 in Tønsberg, Vestfold, Norge; was christened on 29 Aug 1847 in Vår frue kirke, Tønsberg, Vestfold, Norge; died on 22 Dec 1932 in Oslo, Norge; was buried on 28 Dec 1932 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Karen Nikoline Reitan, "Blomberg" was born on 05 Feb 1867 in Tønsberg, Vestfold, Norge; was christened on 17 Mar 1867 in Tønsberg, Vestfold, Norge; died on 15 May 1937 in Oslo, Norge; was buried on 20 May 1937 in Vår frelsers gravlund, Oslo, Norge.
2. Ole Nicolaus Reitan was born on 18 May 1870 in Tønsberg, Vestfold, Norge; was christened on 26 Jun 1870 in Tønsberg, Vestfold, Norge; died on 2 Oct 1931 in Oslo, Norge; was buried on 7 Oct 1931 in Vestre gravlund, Oslo, Norge.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 24 Oct 1824, Åsen, Frosta, Nord-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1834, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Organist og skoleholder.
• Residence: Bef 1837, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Stavern.
• Occupation: 1851, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Organist og timelærer/vikar ved Levanger borgerskole.
• Occupation: Bef 1865, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Organist og kirkesanger.
• Residence: Bef 1866, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Østre Gade 19B.
• Residence: 1875, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Bakkegade 81.

Notes:

Confirmation:
Konfirmert Ole Olsen Grinde. Kundskab og Opførsel god.

Foreldre gårdmann Ole Olsen og Ingeborg Pedersdatter på Grinde.

Occupation:
Presten Reidar Bolling har skrevet om - Kristenliv i Skogn - og skriver blant annet:

Organistane:

Ole Reitan 1834-1880.

Før er fortalt korleis Alstadhaug kjerke fekk første orgelet. Det ser ut til at orgelet dei første åra berre vert nytta ved einskilde høve, der organist Ackermann frå Levanger kjem og spelar.

Frå 1834 er Ole Reitan organist i Alstadhaug. Han var fødd i Åsen 1809 og var omgangsskolelærar i Skogn frå 1834. I 1845 vart han tilsett som lærar og klokkar i Levanger. Skolekommisjonen ga han attest for - Flid, Dygtighed og særdeles store Lærergaver, især som Kateket og Sangmester - så den trudde at han - maaske kan sættes ved Siden af en Seminarist. Til i 1858 var han einaste læraren på Levanger.

I mange år greidde Reitan å sameine klokkarstillingen på Levanger med organistarbeidet på Alstadhaug. Jamvel etter at kalla var delt greidde han sitte med dobbeltstillingen.

Sonen Lornts Reitan, som handla på Levanger, var organist i byen. I 1870 skulle sonen på ei lengere reise. Reitan fekk da lov til å overlate orgelet i Alstadhaug til orgelbyggar Johan Isachsen på Marienlyst, medan han sjøl tok tenesta til sonen.

Ole Reitan spela en betydeleg rolle i bylivet på Levanger. Han hadde mange kommunale ombod, og var jamvel nokre år kemnar i Levanger.

Ole Reitan var ein stor original, som det gjekk mange småhistorier om. Han var så slem til å snakke med seg sjøl, og han hadde sine faste uttrykk. Såleis visste dei som satt på galleriet under gudstenesta at han kvar einaste helg kom til å servere følgjande stas:

No kjem'n igjen overdominanten. Å kor godt det gjer mæ å hør' på'n (overdominanten er eit gammelt musikalsk faguttrykk om ein viss toneart).

Reitan var ein livsglad og humørfylt mann som alle var glad i. Han døde på Levanger 24. september 1882.

Her er det nok også en liten feil også, for han var ikke født i Åsen men i Skogn.

Occupation:
Fra Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1859/1860 Vol.16 Nr.6:

Fortegnelse over Ansøgninger fra Almue-Skolelærere om Pension. Kongelig Resolution af 22de August 1857.

Her nevnes Ole Reitan under Kongelig Resolution 12te Januar 1858:

Navn: Ole Reitan.
Stift og Præstegjeld: Throndhjem, Levanger.
Alder: 48 1/2 Aar.
Gift: Ja.
Børn: 3 uforsørgede Børn.
Tjenestetid som offentlig ansat Skolelærer / i anden Egenskab: Almueskolelærer i 27 Aar. Klokker i 14 Aar. Har ogsaa fungeret som Fattigforstander, Kasserer ved Skolen og Fattigvæsenet i Levanger samt som Kæmner.
Flid / Duelighed: Samvittighedsfuld.
Moralsk Forhold: Retskaffent.
Helbred: Hans aandelige og legemlige Forfatning saaledes, at han maa ansees aldeles uduelig.
Afskediget: Ja.
Erklæringer fra Foresatte:
Sognepræsten: Anbefaler til saa høi Pension som muligt.
Prosten: Anbefaler til 25 Speciedaler.
Stiftsdirection eller Biskop: Anbefaler til 20 Speciedaler.
Af Kirkedepartementet indstillet til: 20 Speciedaler fra Afskedigelsen fra begge Bestillinger.



Occupation:
I kirkeboka ved hans begravelse 1882 står det afskediget kirkesanger.

Residence:
Fra folketellingen i 1865:

I Østre Gade 19 B, finner vi Huusfader og organist Ole Reitan, 57 år, født i Skogns Prgj. og hans kone Jakomine Reitan, 39 år, også født i Skogns Prgj., samt deres 1-årige sønn Johan Conrad Reitan, født i Levanger.

Residence:
Familien i Levanger under folketellingen i 1875:

Organist Ole Reitan, kone Jakomine Reitan og deres sønn Johan Conrad Reitan.

Ole married Karen Larsdatter Nedre Finde, "Reitan" on 21 Apr 1834 in Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. Karen (daughter of Lars Pedersen Stavlo, "Finne" and Ane Martha Sørensdatter Hojem, "Stormo" / "Nedre Finde") was born on 20 Mar 1807 in Nedre Finne, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; was christened after 20 Mar 1807 in Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; died on 15 Dec 1864 in Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; was buried on 22 Dec 1864 in Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 22 Oct 1822, Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge

Notes:

Died:
Død 58 år gammel.

Notes:

Married:
Tillysningsdagene var 30.mars, 6. og 13.april.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef Sep 1793, Meråker, Nord-Trøndelag, Norge; Husmannsplassen Solem under gården Stormoe.
• Residence: Bef 1809, Markabygd, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Husmann på Hallanval.

Notes:

Birth:
1761?

Residence:
Vi finner familien boende under gården Stormoe i folketellingen i 1801:

Huusmand med jord (merknad: Sollem) Ole Olsen, 40 år, og hans kone Ingeborg Pedersdatter, 32 år. Begge i sitt 1te egteskab.

Barn:

Marit Olsdatter, 8 år.
Peder Olsen, 6 år.
Ole Olsen, 4 år.
Anne Olsdatter, 2 år.

Residence:
Ole Olsen Hallanval har antagelig vært husmann under Hallan i Markabygda. I følge bygdebok for Åsen finnes det der en gård som heter Rettan, men bl.a. i 1838 skrevet Reitan (andre former også til forskjellige tider). Gården er nevnt i 1432 i erkebiskop Aslak Bolts jordebok men ble senere lagt under den større gården Husby. I perioder ble bruket drevet som husmannsplass, og matrikulert på nytt først i 1816. Det står ikke noe i bygdeboka om at en Hallanval skal ha drevet der, men at stedet i en periode omkring århundreskiftet 1700-1800 ble leid ut til en familie som hadde flyttet mye rundt i bygda.

Ole Hallanvald d.e. bodde på Solem/Myrmo/Næsset i Meråker før de flyttet til Skogn. Dette skal altså være gården slekta bodde på i generasjoner. Den er flyttet til Sverresborg i Trondheim.
https://merakerhistorielag.no/publication/moltrom-i-meraker-nesset-garden-som-flytta-til-byen/

Ole married Ingebor Pedersdatter Paulsnes, "Solem" / "Hallanval" on 17 Mar 1793 in Meråker, Nord-Trøndelag, Norge. Ingebor (daughter of Peder Olsen Polsness and Berit Joensdatter Tømmerås, "Paulsnes") was born before 27 Jun 1767 in Pålsnesset, Meråker, Nord-Trøndelag, Norge; was christened on 27 Jun 1767 in Meråker, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
I skifte etter Johannes Pedersen Langåsvald og kona Regina Pedersdtr.i Markabygda (sluttet 26.11.1862) kommer svaret på opphavet til Ingeborg Pedersdtr. Johannes hadde ingen barn selv, så det er søskenes barn og barnebarn som er nevnt som arvinger. Det er nevnt 33 arvinger, deriblant er nevnt søstersønnen Ole Olsen Reitan, Levanger. Søsterdatteren Marit Olsdtr, Levanger. Søsterdatteren Anne Olsdtr, Levanger. Søsterdatteren Gjertrud Olsdtr g.m. Handelsmann Schultz på Levanger. Søsterdatteren Beret Olsdtr gift i Nærøy. Søstersønnen Ole Olsen (f.1797) var død og etterlot seg 8 barn. (Peder Olsen f. 1795 var nok død uten å etterlatt seg noen barn) Ved giftermålet til Anne Olsdtr. er hennes fødested nevnt som Solem i Meråker. (Gift med handelsmann Henrik Jørgensen Wiig) Så her er det nok feil i Meråkerboka.

Ingeborg Pedersdtr. var datter til Peder Frantssen (Franche) Sandvik i Markabygda. Ingeborg født i februar 1767 i Alvdal. Hun ble gift i Meråker med Ole Olsen. Datteren Gjertrud har oppgitt sitt fødested som Åsen, hun ble født ca. 1802. Dei 2 siste barna ble født på Hallanvald i Markabygda (1806 og 1809).

I skifte etter Peder Frantssen Sandvik i 1815 er Ingeborg Pedersdtr enke. Ole Olsen er ikke nevnt som død i kirkeboka for Skogn. Mvh Jan Kåre

Other Events and Attributes:

• Residence: 1788, Finne, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Bygselmann på Finne Nedre.

Notes:

Birth:
Foreldre var Peder Larsen Stavloevaldet og Kari Erichsdatter.

Residence:
Ungkarl og Dragon Lars Pederssøn ...... paa Finne.

Før 1785 hadde Joen Jacobsen Finne solgt Nedre Finne til Søren Berthelsen på Stormo. Søren ga 2.januar 1788 Lars Pedersen Stavlostuen bygselsbrev på Nedre Finne på 5 år mot vanlig landskyld - han skal ikke ha op mer enn 20-30 mælinger om år og besørge alt vedlikehold.

Men så den 2.januar 1792 solgte Søren gården til Lars for 598 riksdaler. Da var Lars gift med Sørens datter Ane Martha. Gården betalte Lars delvis med en panteobligasjon i Nedre Finne på 498 riksdaler, utstedt 3.januar 1792. De 98 riksdaler ble betalt den 18.januar 1796, 100 riksdaler den 19.august 1802 og resten senere.

Fra 1801-tellingen for 1719 Skogn:

I Trondhiem Amt under Skogn Prestegjeld i Alstahoug Sokn:
Under gården Finne Nedre:

Lars Pederssen Huusbonde 41 år Selveier og beboer.
Anna Martha Sørensdtr Hans kone 32 år. Begges 1ste egteskab. Deres børn:

Peter Larssen 10 år.

Søren Larssen 7 år.

Johannes Larssen 2 år.

Magnilde Larsdtr 9 år.

Dessuten:

Karen Olsdtr Tienestepige 32 år Ugivt.
Christianna Olsdtr Tienestepige 18 år Ugivt.

Jacob Jonassen Mand 36 år. Anna Martha Andersdtr Hans kone 25 år. Begges 1ste egteskab Inderster og i dagarbeide.

Lars married Ane Martha Sørensdatter Hojem, "Stormo" / "Nedre Finde" on 26 Mar 1789 in Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. Ane (daughter of Søren Berthelsen Hojem, "Stormo" and Magnhild (Magnille) Jensdatter Schiele, "Stormo") was born in 1769 in Hojem, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1792, Nesset, Meråker, Nord-Trøndelag, Norge; Kårmann på Nesset.

Notes:

Birth:
Die 19.Junij Comm: Merager døbt Thomas Næssets S: Ole. Mod. Malj.

Died:
Død Kaarmand Ole Tomasen Næsset 70 Aar.

Ole married Lucie Povelsdatter Aunet. Lucie (daughter of Paul Hemmingsen Nustad, "Aunet" and Living) was born before 23 Feb 1719 in Aunet, Meråker, Nord-Trøndelag, Norge; was christened on 23 Feb 1719 in Meråker, Nord-Trøndelag, Norge; died in 1779. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Druknet.

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1741, Pålsnesset, Meråker, Nord-Trøndelag, Norge; Overtok farsgården.

Notes:

Died:
Peder Olsen Paulsnes død 79 år gammel.

Peder married Berit Joensdatter Tømmerås, "Paulsnes" on 16 Jun 1748 in Meråker, Nord-Trøndelag, Norge. Berit (daughter of Living and Living) was born in 1725 in Tømmeråsen, Meråker, Nord-Trøndelag, Norge; died in 1803 in Pålsnesset, Meråker, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1755, Stavlo, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Bruker på Stavlovaldet/Stavlostuen.

Notes:

Residence:
I skiftet etter Kari Eriksdatter ble husene på plassen eid av enkemannen Peder Larsen og var verdsatt til 40 riksdaler. Aktiva var 141 riksdaler 3 ort 8 skilling, og det var 112 riksdaler 2 ort 14 skilling i overskudd.

Da plassen ble bygslet videre til nye eiere, ble det opplyst om at det var Peder og Kari som hadde dyrket opp denne plassen av utmarken, og at husene hadde stått i 46 år.

Died:
Døde hos sønnen på Finne.

Peder married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1758, Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge
• Residence: 17 Aug 1767, Hojem, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Bruker på Hojem.
• Residence: Abt Jan 1783, Stormoval, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Bygslet gården Stormo, på den sørøstre del av Movatnet.

Notes:

Residence:
Ved skjøte 17.august 1767 overdro Bertel Hojem til sin eldste sønn Søren for 880 riksdaler.

Søren tok et pantelån hos kammerherre Stie Tønsberg Schøller på 200 riksdaler, obligasjon ble utstedt 23.februar 1768. Den ble innfridd 1.juli 1773.

Den 20.november 1773 lånte Søren 99 riksdaler av H.H. Jelstrup mot et pant i Hojem, og 7.mars og 3.mai 1778 lånte han hver gang 48 riksdaler av samme mot samme pant.
Så skilte Søren ut Hojemsaunet som eget matrikkelnummer. Det ble holdt skylddelingsforretning 7.desember 1779, og landskylden ble satt til 1 øre, og 3.januar 1780 solgte han det til Ole Olsen Schjerve for 120 riksdaler.

Den 2.januar 1783 solgte Søren Hojem, 3 spann, tillikemed sagbruket til Niels Jørgensen Holte for 1.398 riksdaler. Av dem fikk Niels ha 599 riksdaler mot pant i gården. Nå ble de 3 obligasjonene til Jelstrup innfridd.

Residence:
Søren fikk bygselbrev på Stormo i 1783 av sokneprest Henrik Holtermann.

Da Magnille, Sørens første kone døde, ble det holdt skifte etter henne 12.januar 1795.
Av husdyr var det på gården 1 hest, 1 skjut, 1 okse, 7 kyr, 4 kviger, 9 sauer, 7 lam, 10 geiter, 3 kid og 2 svin. Av korn 8 lass bygg og 40 lass havre. Husene på plassen Mosveet tilhørte boet og ble verdsatt til 20 riksdaler. En ny fosskvern ble verdsatt til 14 riksdaler. Av løsøre nevnes:
1 krus sølvlåk, 4 sølvskjeer med bokstavene SBS og MID 1779 (trolig en skrivefeil for 1769, som var da bryllupet sto).
Aktiva utgjorde 848 riksdaler 2 ort 8 skilling, overskuddet var 710 riksdaler 1 ort 17 skilling.
Da fikk de ugifte barn Jens og Guruanna utlagt 20 riksdaler hver seg i bryllupsgaveforskudd, slik de gifte barna hadde fått. Begravelsen til Magnille kostet 30 riksdaler.

Følgende er nevnt under - Moe Stor - i Alstadhaug sokn under folketellingen i 1801:

Søren Berthelssen, huusbonde, leilænding og opsidder, 59 år, i 2det egteskab.
Giertrud Jonædtr, hans kone, 26 år, i 1ste egteskab.

Hans børn af 1ste egteskab:

Jens, 27 år ugivt og vanfør.
Gurru Anna, 15 år.

Søren og Giertruds felles barn:
Berthel, 5 år.
Magnilde, 3 år.
Birrithe, 1 år.


Om Nedre Finne:

Før 1785 hadde Joen Jacobsen Finne solgt Nedre Finne til Søren Berthelsen på Stormo. Søren ga 2.januar 1788 Lars Pedersen Stavlostuen bygselsbrev på Nedre Finne på 5 år mot vanlig landskyld - han skal ikke ha op mer enn 20-30 mælinger om år og besørge alt vedlikehold.

Men så den 2.januar 1792 solgte Søren gården til Lars for 598 riksdaler. Da var Lars gift med Sørens datter Ane Martha. Gården betalte Lars delvis med en panteobligasjon i Nedre Finne på 498 riksdaler, utstedt 3.januar 1792. De 98 riksdaler ble betalt den 18.januar 1796, 100 riksdaler den 19.august 1802 og resten senere.

Died:
Oppgitt alder ved død 81 år.

Søren married Magnhild (Magnille) Jensdatter Schiele, "Stormo" before 1769. Magnhild (daughter of Jens Pedersen, "Schiele" and Marit Sivertsdatter, "Schiele") was born about 1743; died before 1 Dec 1794 in Stormoval, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; was buried on 01 Dec 1794 in Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1758, Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge