Other Events and Attributes:

• Confirmation: 4 Apr 1904, Fagerborg kirke, Oslo, Norge
• Residence: 4 Jan 1919, Kristiania, Oslo, Norge; Hjemmet Gustav Jensens minne, Sporveisgaten 35.

Notes:

Residence:
Stifter og leder av hjemmet var stiftsprost ved Vor Frelsers menighet i Kristiania Gustav Margerth Jensen (1845-1922).

Ved innvielsen av hjemmets nye hus, Sporveisgaten 35, 1.desember 1892, talte stifteren og gir en del opplysninger om hjemmets begynnelse og formål:

Før hjemmets stiftelse hadde Gustav Jensen - ofte hatt leilighet til å se at der levde mange eldre damer i Kristiania, dels i vanskelige, dels endog i meget bekymringsfulle kår, og at det vilde være et gode om det kunde åpnes dem adgang til et billig hjem, hvor de f.eks. mot halvparten av den alminnelige pensonspris eller helst mindre, kunde nye et hjems, og mest et kristent hjems hygge og trygghet på sine gamle dager.

Høsten 1887 startet de opp i en leiet bekvemmelighet i Theresegate 24, hvor 5 gamle damer fikk sitt bosted.
Etter noen flyttinger endte de opp med et eget hus i Sporveisgaten 35 høsten 1892, hvor det per 1.desember 1892 hadde 21 gamle damer boende der.
Det beskrives som at damene har egne værelser, med store fellesrom til felles bruk.

Utdrag fra grunnregler for hjemmet:

1. Hjemmet er bestemt for eldre dannede kvinner i små kår. Det skal ledes i et privat kristelig hjems ånd uten preg av en offentlig stiftelse.

2. Vilkår for opptakelse var:
a. Å være over 50 år.
b. Ikke å eie mer enn høyst 15 kr/måneden over den til enhver tid fastsatte månedspris.
c. Å ha legeerklæring for ikke å lide av noen sykdom eller svakhet som krevde sykepleie.
d. Å ha et noenlunde vennlig sinn som ikke forstyrrer hjemmet.
e. Med få unntak å høre hjemme i Kristiania.

3. Hjemmet er økonomisk selvstendig og eier seg selv. Eiendommen er et 3-etasjes hus i Sporveisgaten 35, med innbo og hage, samt et mindre sykekassebeløp hvis renter bør anvendes til å hjelpe de mest trengende av hjemmets damer i sykdomstilfelle.

4. For værelse og alt i huset som i et fordringsløst dannet hjem betales omkring halvdelen, eller om mulig mindre enn halvdelen, av den til enhver tid i Kristiania alminnelige pensjonspris. Den er for tiden 30 kr/måneden. Tillegg for vask og lengere sykeleie.

Gustav Jensen tillegger - at Gud vilde velsigne hjemmet og at det måtte bli til hans ære hvem all ære tilkommer. Det største at det også må bli et hjem, hvor de som ferdes herinne, bor sammen i Gudsfrykt og fred og forenes i en felles trakten etter et evig hjem. Det gi Gud vår far i Jesu navn.

Hjemmet fikk navnet - Hjem for eldre damer - men kaltes daglig for Gustav Jensens gamlehjem. Hjemmet fikk raskt stor søkning fordi mangelen hersket på slike hjem. Damene fikk et godt hjem her.

I 1908 ble prisen forhøyet til 35 kr/måneden for nye medlemmer.
I 1902 ble sentraloppvarmingsanlegg installert, og i 1913 ble det innlagt elektrisk lys over alt.
I 1903 ble det innkjøpt et eldre Brødrene Hals-flygel til fellesrommet.
I 1904 sto huset nymalt, og i årene 1904-1908 ble det lagt linoleum i gangene, i salen og i kabinettet.
Hjemmet hadde sin hage med gressplen, blomsterbed, pæretre og terrasse, til stor glede for damene som satt der med sine håndarbeider, solte seg og drakk sin kaffe i det lille lysthuset i skråningen i bakgrunnen.
I løpet av siste halvdel av 1920-årene ble det innlagt elektrisk komfyr, elektrisk varmtvannsinnretning til kjøkken og bad.
I 1930 ble hjemmet underkastet en større oppussing, og det ble innlagt toalett (w.c.) i 3 etasjer, fra 2.etasje til 4.etasje, ny kloakk og hovedvannledning.

Hanna Marie Reitan og datterdatteren Astrid Blomberg ble samtidig opptatt ved hjemmet 4.januar 1919.

1.desember 1932 feiret hjemmet sitt 40 års jubileum, og dagen ble feiret med en større fest for hjemmets damer.

Som det er ventet og ønsket arter dagliglivet på hjemmet seg rolig. Den ene dagen følger den annen, sjelden avbrutt av begivenheter. Kjærkomment er sommerturene som bringer nye inntrykk fra land og sjø. De går også til forskjellige restauranter i omegnen. Det kan være møter i hedningemisjonen, som er holdt siden hjemmets oppstart, sjømannsmisjonen, andakt av presten, høytlesning, foredrag, musikk, sang i radio i spisesalen. Også vedmodige middager holdes ved dødsfall, oftest med avdødes pårørende som gjester, en tradisjonsrik sammenkomst som gis av den avdødes etterlatte midler, om de er tilstrekkelige til det. Da blir det holdt en minnetale om den avdøde av en eller flere, og alle reiser seg og tømmer et minnebeger. Ved alle høytider heises flagget, anskaffet i mai 1914, utenfor bestyrerinnens lille stue.
Alle tror at når de kommer på - hjem - skal en få så god tid, men her lappes og stoppes det, brev leses og besvares, aviser leses og visitter skal gjøres og tas imot.

Kilde:

Hjemmet Gustav Jensens Minne gjennem 55 år. Utgitt av hjemmets styre i Oslo 1942 ved Gustav Jensen.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 20.mars 1956:

Vår kjære søster, vår snille tante og min gode venninne Astrid Blomberg døde stille idag 17.mars 1956.

Signy, Karl.
Johannes, Else.
Maia, Bjarne.
Astrid.
Bodil.
Nieser og nevøer.
Alice Greve.

Dagen etter står annonsen på ny, med tillegget:

Begraves fra kapellet Vestre gravlund torsdag 22.mars 1956 kl. 12.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1885, Kristiania, Oslo, Norge; Stud.philos., senere cand.philos.
• Residence: 29 Feb 1888, Haugesund, Rogaland, Norge; Strandgaden.
• Occupation: 1897, Kristiania, Oslo, Norge; Postassistent.
• Residence: 1897, Kristiania, Oslo, Norge; Thereses Gade 23, 2.etasje.
• Occupation: 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Postekspeditør (Vestbanen).
• Residence: 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Firkanten 11, 4.etasje.
• Residence: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Waldemar Thranes gade 63, 3.etasje.
• Residence: 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Stensberg Gaden 25, 3 etasje.
• Residence: 31 Dec 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Neuberg gaden 5B, 2.etasje.
• Residence: 31 Dec 1905, Kristiania, Oslo, Norge; Industri Gaden 61, 2.etasje.
• Occupation: 1909, Kristiania, Oslo, Norge; Postfuldmægtig. Bestillingsmand i statens tjeneste.
• Residence: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Sofienberggaten 2A, 1.etasje.
• Event-Misc: 3 Apr 1921, Gamle Aker kirke, Oslo, Norge; Faddere for sin sønns datter Karen Margrethe Blomberg.

Notes:

Birth:
Foreldre var Sadelmagermester og gårdeier i Kristiania Carl Johan Blomberg (f.16.april 1814 i Helsingborg i Sverige, d.16.januar 1883) og Anne Sofie Knudsen (f.8.september 1825 i Holmestrand, d.7.september 1885).

I 1875 bor familien i Dronningensgate 21 i hovedstaden.

Residence:
Familien Blomberg er registrert boende i Waldemar Thranes gade 63 under folketellingen i 1900.

Otto og Karen har da barna:

Signe, f.1889 i Haugesund.

Johannes, f.1891 i Bergen.

Maja, f.1893 i Kristiania.

Astrid, f.1896 i Kristiania.

Bothild, f.26.november 1899 i Kristiania.

Familien er ikke registrert på denne adressen under den kommunale folketellingen i hovedstaden 31.desember 1899, så de må ha flyttet hit etter at denne tellingen var foretatt.

Residence:
Fra kommunal folketelling i Kristiania omkring 31.desember 1902. Familien Blomberg, bestående av Otto og Karen med barna Signe, Johannes, Maja, Astrid og Bodil, bor i 2.etasje i Neuberggaten 5.

I den kommunale folketellingen i Kristiania fra omkring 31.desember 1903, finner vi Otto og Karen Blomberg, sammen med barna Signe, Johannes, Maja, Astrid og Bodil Sofie boende i 2.etasje i Neuberggaten 5.

Residence:
Omkring 31.desember 1905 var det en kommunal folketelling i Kristiania. Familien Blomberg er registrert her boende i Industrigaden 61, 2.etasje til høyre. Deres forrige bostedsadresse var Neuberggaden 5, hvor de bodde for 1 år siden.
Alle barna, bortsett fra datteren Aslaug, er registrert sammen med Otto og Karen.

Om Karen står det at hun flyttet til Kristiania 15.januar 1892.

Occupation:
KRISTIANIA O (Gamlebyen) underpostkontor 1, Kristiania kommune og amt, (i Munkegaten 1), for de østlige bydeler, ble opprettet den 1.november 1891. Sirk. 28, 31.oktober 1891.

Navnet ble fra 1.januar 1925 endret til OSLO-GAMLEBYEN. Sirk. 32, 29.oktober 1924, og Sirk. 35, 28.november 1924.

Underpostkontoret 1 fikk fra 1.mars 1962 status av postkontor under navnet GAMLEBYEN. Sirk. 42, 23.desember 1961.

Ved etablering av nye poststedsgrupper fra 1.november 1973 ble underpostkontoret 1 benevnt postkontor A, Sirk. 41, 31.oktober 1973.

Postkontoret GAMLEBYEN, 0135 OSLO endret navn den 6.april 1992 til GRØNLAND, 0133 OSLO. Sirk. 10, 13.mars 1992.

0135 Oslo 1 / 0133 Oslo

Styrere/postmestere/postsjefer bl.a.:
Postfullm. Lars Randby Krog beordret 1.november 1891 (f.1841, død 18.november 1903).
Postfullm.I Hilton Severin Hansen notert i 1904 (f.1862).
Postfullm.II Otto Bertrand Blomberg tilsatt i 1909 (f.1864).

Kilde:
Poststed (Norge) (Norges Postmuseum), http://kulturnav.org/c701a94d-f37e-4791-a6e7-8c66573dd9f3

Residence:
I Sofienberggaten 2 A finner vi Otto og Karen Blomberg boende i folketellingsåret 1910. Husleien er 480 kroner året.

De har barna:

Signe, f.24.august 1889 i Haugesund. Ugift telegrafassistent (Rikstelegraf).

Johannes Reitan, f.14.august 1891 i Bergen. Ugift.

Maia Ragna, f.24.august 1893 i Kristiania. Ugift lærling i mode (hatte) forretning.

Astrid, f.16.januar 1896 i Kristiania. Ugift.

Bodil Sofie, f.26.november 1899 i Kristiania. Ugift.

Familien boode ikke på denne adressen under den kommunale folketellingen i Kristiania 1.februar 1907.

I den kommunale folketellingen i Kristiania i 1923, er de også registrert i Sofienberggaten 2 A, og familien består da av Postfullmektig ved Kristiania O. postkontor og hustru Karen med barna Astrid (Telegrafassistent ved Rikstelegrafen), Bodil Sofie (Intet erverv), og Signy (Reservefunksjonær ved Rikstelegrafen).

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 31.mars 1925:

Min inderlig kjære mand, vor kjære far, svigerfar, bedstefar og bror postfuldmægtig Otto Bertrand Blomberg hensov fredfuldt idag, 61 aar.
Oslo 28.mars 1925.

Karen Blomberg, f.Reitan.
Johannes R. Blomberg, Else Blomberg.
Maia Sørum, f.Blomberg, Bjarne Sørum.
Aslaug, Signy, Astrid, Bodil.
Frithjof J. Blomberg, U.S.A.
Maja Walther, f.Blomberg, Tyskland.

Begravelsen finder sted paa Vor Frelsers gravlund torsdag 2.april 1925 kl. 2.30 em.

Otto married Karen Nikoline Reitan, "Blomberg" on 17 Sep 1887 in Haugesund, Rogaland, Norge. Karen (daughter of Johannes Reitan and Hanna Marie Hytten, "Reitan") was born on 05 Feb 1867 in Tønsberg, Vestfold, Norge; was christened on 17 Mar 1867 in Tønsberg, Vestfold, Norge; died on 15 May 1937 in Oslo, Norge; was buried on 20 May 1937 in Vår frelsers gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 3 Apr 1921, Gamle Aker kirke, Oslo, Norge; Faddere for sin sønns datter Karen Margrethe Blomberg.
• Residence: 1927, Oslo, Norge; Enkefru Karen bor i Sofienberggaten 2A, 1.etasje.
• Residence: 1933, Oslo, Norge; Pilestredet 48B, 1.etasje.

Notes:

Christened:
Faddere var Madame Nikoline Hytten (mormor), Konen Thrine Kristiansen, Økonom Ole Hytten (morfar), Garver Carl Lorentzen og Faderen.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 18.mai 1937:

Vår elskede mamma, vår svigermor og vår bestemor Karen Blomberg født Reitan sov stille inn idag.
Oslo, 15.mai 1937.

Aslaug Blomberg.
Signe og Karl Halvorsen.
Johannes og Else Blomberg.
Maia og Bjarne Sørum.
Astrid Relander Blomberg.
Barnebarn.

Dagen etter, den 19.mai, er det tillagt i annonsen:

Begravelsen foregår på Vår Frelsers gravlund torsdag 20.mai kl. 13.45.

Notes:

Married:
Forlovere var Johs. Reitan og Nik Hytten.

Other Events and Attributes:

• Education: 1851, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Elev ved Levanger borgerskole.
• Confirmation: 25 Sep 1853, Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Det står at Johannes var født på Stavern i Alstadhaug.
• Education: 20 Sep 1858, Stavanger, Rogaland, Norge; Telegrafskolen. Uteksaminert som Telegrafist af 1ste Klasse (karakter 12,2 av 15).
• Occupation: Bef 1861, Veblungsnes, Rauma, Møre og Romsdal, Norge; Telegraffunksjonær.
• Occupation: Bef 1864, Tønsberg, Vestfold, Norge; Telegrafist/telegrafbestyrer.
• Occupation: Abt 1870, Tønsberg, Vestfold, Norge; Bistilling som formannskapssekretær i kommunen.
• Occupation: 1870, Tønsberg, Vestfold, Norge; Bistilling som redaktør i Tønsberg Blad.
• Occupation: 1875, Tønsberg, Vestfold, Norge; Telegrafist & Skibsreder.
• Residence: 1875, Tønsberg, Vestfold, Norge; Logerende i forts. af Kongegade 270.
• Occupation: 1880, Haugesund, Rogaland, Norge; Telegrafbestyrer.
• Event-Misc: 12 Sep 1880, Avaldsnes, Karmøy, Rogaland, Norge; Gudfar for sin nevø Sofus Kristian Reitan.
• Event-Misc: 1882, Bømlo, Hordaland, Vestland, Norge; Oppdaget gull på Bømmeløy.
• Occupation: 16 Mar 1882, Haugesund, Rogaland, Norge; Bestyrer og Formand af Haugesunds Trankompagni.
• Residence: 1885, Haugesund, Rogaland, Norge; Strandgaden 2den.
• Event-Misc: 17 Sep 1887, Haugesund, Rogaland, Norge; Forlover ved sin datter Karens bryllup.
• Event-Misc: 2 Apr 1888, Haugesund, Rogaland, Norge; Fadder for sin datterdatter Aslaug Blomberg.
• Event-Misc: 9 Aug 1888, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; Johannes var blant søkerne til Postexpeditør- og Telegrafbestyrerstilling.
• Occupation: 1892, Kristiania, Oslo, Norge; Telegrafbestyrer. Fuldm(ektig). Rigstelegr(ist).
• Residence: 18 May 1892, Kristiania, Oslo, Norge
• Event-Misc: 11 Apr 1898, Uranienborg kirke, Oslo, Norge; Faddere for sin sønnedatter Eva Reitan.
• Residence: 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Underhaugsveien 7, 2.etasje.
• Occupation: Bef 04 Apr 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Drev eget firma.
• Event-Misc: 22 Oct 1899, Gamle Aker kirke, Oslo, Norge; Gudfar for sin sønnesønn Egil Reitan.
• Residence: 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Schultzgate 18, 2.etasje.
• Residence: 4 Oct 1904, Kristiania, Oslo, Norge; Rosenborggaten 12, 2.etasje.
• Residence: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Hjelmsgate 2 B.

Notes:

Education:
Levanger borgerskole var ny i 1851, og startet lørdag 12.januar dette året. Førstelærer Balchen skriver i sin årsrapport i Amtstidende 30.juni 1851 at - dette første Halvaar har baaret preg mere af en Forberedelse end en Begynnelse.

Alle barn, som skulle opptas som elever ved skolen, skulle ha foreldre eller verger bosatt i Levanger by, eller fra omegn (andre steder) som skolelokalet og andre forhold tillot.

De almindelige Skolepenge for hvert Børn udgjøre 12 Speciedaler aarlig i de tre øverste Klasser, 8 Speciedaler i nederste Klasse samt 6 Speciedaler i Staveklassen.

Skoleferierne ere, foruden de almindelige Søn- og Helligdagersferier, 14 Dagers Juleferier, 7 Dagers Påskeferier, 4 Dagers Pintseferier og 4 Ugers Sommerferier samt enkelte andre Fridage efter de i Reglementet nærmere givne Bestemmelser.

Blant registrerte drengebørn i 1851 finner vi blant skolens første 62 elever (25 pigebørn og 37 drengebørn), 11,5 år gamle Johannes Reitan.

Skolen var for begge kjønn, men jentene fikk et pensum og en undervisning som ikke bragte dem like langt som guttene i teoretiske fag.

Første eksamen som det finnes melding om er i 1852. De 3 klassene som da var i gang hadde eksamen i:

Forberedelsesklassen:
Regning, forstandsøvelse, håndarbeide, lesing, religion, skriving og tegning.

Drengeklassen:
Norsk stil, tysk stil, norsk, tysk, naturlære, tegning, skriving, regning, historie og geografi, religion og matematikk.

Pigeklassen:
Regning, håndarbeide, skriving, naturlære, religion, norsk stil, tegning, norsk, tysk og historie og geografi.

Et omfattende eksamensreferat var karakteristisk for skolen. Alt foregikk i full offentlighet.

Løverdagen den 31. Juli om Eftermiddagen kl 3 blive Elevernes Charakterer oplæste og Skoleaaret sluttet paa en høitidelig Maade.

Egne eksamenssanger ble laget. Disiplinen var hard, og det var en tradisjon med offentlig overhøring (på kirkegulvet).

Kilde:

Levanger historielags småskrifter: Levanger borgerskole: En pionerskole i Nord-Trøndelag, av Per Anker Johansen 1988.

Education:
Johannes Reitan tilhørte et av de første kull av telegraffunksjonærer her i landet, og gjennomgikk Telegrafskolen i Stavanger.

Han var blant seminaristene som ble uteksaminert 20.september 1858.

Fra Aftenbladet 27.september 1858:

Stavanger den 20de September. Ved den her i disse Dage afholdte Examen for Telegrafister er 14 Elever udexaminerede, nemlig som Telegrafisteraf 1ste Klasse...

Her nevnet Seminarist Johannes Reitan med oppnådd karakter 12,2. Høyeste karakter var 15.

Etter skolen tjenestegjorde han i Romsdalen.

Occupation:
Etter å ha tjenestegjort i Romsdalen, kom Johannes Reitan til telegrafstasjonen i Tønsberg i 1861.

Johannes ble i 1880 forfremmet til telegrafbestyrer i Haugesund.

Occupation:
Fra Norsk presse gjennom 200 år. Allverdens aviser. Utstilling i Universitetsbiblioteket 30-9 til 9-10 1960, av Norsk Presseforbund, Norske Avisers Landsforbund i samarbeid med: Universitetsbiblioteket og A/S Narvesens Kioskkompani:

Tønsberg Blad ble grunnlagt i 1870 av boktrykker H.J. Hansen med redaktør telegrafist Johannes Reitan.

Da Tønsberg Blad så dagens lys 3.august 1870 hadde det som undertittel - Avertissementsblad for Byen og Omegn - og som utgiver sto M. Hansen og som trykker J.P. Hals.
Avisens grunnlegger var Hans Jürgen Magnus Hansen fra Plön i Holsten, og avisen utkom første gang på hans 41-årsdag. Han hadde fått borgerbrev som bokbinder og trykket snart avisen selv også (fra 12.august 1871).

Det kan ikke være rett at Hansen bare hadde telegrafist Johannes Reitan ved siden av seg i redaksjonen gjennom avisens 2 første år. Ved siden av sin stilling som telegrafist var Johannes Reitan også formannssekretær i Tønsberg, og var dermed avskåret fra å legge noen personlig aggressivitet for dagen i lokalpolitiske spørsmål. Man merker i noen redaksjonelle innslag på det politiske plan som verken kan skyldes den unge Reitan eller den fredsommelige Hansen i skrivemåten.

Som nevnt hadde Johannes Reitan bistilling som formannskapssekretær i Tønsberg, og derved kunne han skaffe avisen førstehånds kommunestoff og orientering om kommunens anliggender. Dette bærer Tønsberg Blad snart tydelig preg av.
Det kan ikke sees at han noensinne trådte frem under navn i bladet, og det har ikke vært mulig å utpeke han som forfatter av noe polemisk stoff i det hele tatt.
Man står sannsynligvis overfor en pliktoppfyllende og dyktig offentlig funksjonær, lojal og uklanderlig i sin ferd.

Bare noen få nummer etter oppstarten inneholder avisen et inserat med oppfordring til utgiveren om å vie byens indre anliggender særskilt oppmerksomhet, og å gi påtale, råd og vink til - Politivæsenet, Brandvæsenet, Veivæsenet, Havnevæsenet - og dem som ellers måtte trenge det. Innsenderen tilføyer at hvis han ikke er feil underrettet, så er det nok ganske sterk misnøye med flere av disse - hersens Væsener - og særlig anbefaler han brannvesenet til grundig behandling.

Redaksjonen svarer i samme nummer at den nok vil interessere seg for byens anliggender, men det er tydelig at redaksjonen ikke finner innsenderens omtale av - vesener - berettiget. Den vil tvert imot rose de menn som forestår byens forskjellige anliggender. Vanskelighetene skyldes den anstrengte økonomien, og gjelder i høy grad både brann- og vannvesenet.
Den redaksjonelle replikk er tydelig preget av kommunalt syn, og dette er ett av de få tilfeller, som temmelig tydelig peker hen på den fungerende formannskapssekretær Johannes Reitan som avisens talsmann. De kommunale anliggender og andre lokale saker blir gjenstand for regelmessig orientering og behandling i avisen, men gjennomgående i lojalitet overfor kommunens ledelse og i fordragelighet overfor de - hersens Væsener.

Occupation:
Johannes Reitan betegnes som formannskapssekretær i Tønsberg kommune, men sannsynligvis har han vært assistent, idet H.G. Wang først trådte tilbake fra sin formannskapssekretærstilling i 1877-1878.

Residence:
Familien i Tønsberg i 1875:

Johannes Reitan og hustru Hanna Marie Reitan, samt barna Karen Nikoline Reitan og Ole Nikolaus Reitan.

De hadde en Tjenestepige, Henriette Hansdatter født 1855 i Tønsberg.

Hanna Maries brødre, ugift Contorist Oscar Hytten og ugift Skibskaptein Markus Hytten, er logerende på samme adresse.

Occupation:
I 1880 gikk Ole Amundsen Norshuus av som stasjonsbestyrer av telegrafen, og bestyrerstillingen ble overtatt av Johannes Reitan.

I 1892 ble Johannes avløst av Dorius Amandus Lied.

Event-Misc:
I 1882 ble det oppdaget gull på Bømlo. Finnerne var telegrafbestyrer Johannes Reitan og telegrafist Andreas Hansen fra Haugesund og skolelærer og telegrafist Rasmus Bødal fra Bremnes. De fant gullet mes de lette etter kobber, og det nye funnet vakte oppsikt og førte til livlig virksomhet. Skjerpefeberen gikk som en farsott over distriktet og fram til 1885 ble det anmeldt over 1.000 anvisninger på gull og andre metaller bare på Bømmeløy, heretter kalt Gullkysten.

Skolelærer Bødal hadde funnet kobberkis 12.mai 1881 i utmarken på gården Uren i Bremnes herred på Bømmeløy. Han trådte i forbindelse med de ovennevnte 3 andre navngitte personer, og de satte i gang forsøksdrift i Storhaugens Grube.
En dag året etter, i 1882, som telegrafist Hansen arbeidet ved gruven, og nettopp hadde kløyvet en stein med kobberkis, la han merke til at steinens 2 deler fortsatt hang sammen. Det viste seg at det var rent gull i steinen.
Ingen av de 4 interessenter var kapitalsterke, og måtte ha assistanse, så de henvendte seg til firmaet Smith & Thommesen og til den mineralogiske ingeniør John Daw jr., som hadde drevet Bøilstad Kobberverk. De inngikk interessentskapskontrakt 5.desember 1882 og 12.mars 1883. Den 10.mai, 12.oktober og 31.desember 1883 ble det inngått kontrakter med grunneierne som solgte hele utmarken og sin rett til gruvene og utbyttet derav for i alt kr. 10.400,-.

Forsøksdriften som firmaet forskutterte viste bra resultat og forhåpningene var store. En sten som ble sendt til England høsten 1883 viste seg å inneholde gull for over kr. 1.600,-. Den engelske interessen ble vekket, og 24.november 1883 solgte interessentskapet gullgruvene og eiendommene på Bømmeløy til John Henry Murchinson i London. Forutsetningen var at han skulle søke å danne et stort gruveselskap, hvilket lykkes.
Av gullet som ble funnet ble det blant annet laget en prektig ring til kong Oscar 2., og med hans tillatelse fikk selskapet navnet The Oscar Gold Mining Company Limited, London. Selskapet ble stiftet med en aksjekapital på 75.000 pund, fordelt på aksjer á 1 pund.

Det norske interessentskapets utlegg utgjorde:

Kjøpesum til grunneiere (januar 1884): Kr. 10.400,-.
Til forsøksdrift m.m. (november 1882-juli 1883): Kr. 13.300,-.
Til juridisk assistanse (juni 1886): Kr. 1.000,-.

De 4 opprinnelige interessenter bar tilsammen 3/6 (altså hver kr. 3.088,-), Smith & Thommesen 2/6 (kr. 8.233,-) og hr. Daw1/6 (kr. 4.115,-).
Hertil kom for Smith & Thommesendiverse utlegg til salgsprovisjon (september 1886 til hr. Murchinson kr. 1.800,-) og reiseutgifter (kr. 1.018,-), og for hr. Daw halvparten derav. Firmaets samtlige utlegg utgjorde således kr. 10.000,-, og hr. Daws utlegg kr. 5.000,-. For firmaets vedkommende kom hertil utlegg for preferanseaksjer (oktober 1885) 300 pund eller kr. 5.400,-.

I salgssum skulle interesseselskapet ha 17.500 pund i kontanter og 17.500 pund i aksjer.
Kontantene ble utbetalt terminvis, og fordelt således:

Bødal, Reitan, Hansen og Nøkling, hver kr. 31.690,-, tilsammen 27/60: Kr. 126.760,-.
Smith & Thommesen 22/60: Kr. 103.286,-.
John Daw jr 11/60: Kr. 51.643,-.

I nettofortjeneste fikk således hver av de 4 opprinnelige interessenter kr. 28.600,-, Smith & Thommesen kr. 87.900,-, og hr. Daw kr. 46.600,- i kontanter.
Aksjene kom hertil:
Bødal 1.969, Nøkling 1.969, Reitan 1.969 og Hansen 1.968. Tilsammen 7.875 aksjer.
Hr. Murchinson i kommisjon 1.200, Smith & Thommesen 5.583 og hr. Daw 2.792.
Tilsammen 9.625 aksjer.

The Oscar Gold Co. overtok gruvene 1.januar 1884, og begynte driften i april samme året med et belegg på 74 mann. Hovedgruven (Storhauggruven eller Oscar gruven) var da 20 meter dyp. Driften ble stadig utvidet og flere gruver kom i drift. Gjennomsnittlig arbeidsstokk var i 1884-1885 på 100 mann.

Det var imidlertid vankeligheter med betalingsterminen 1.oktober 1885, da de gamle interessentene skulle hatt en termin på 3.000 pund, men fikk bare 2.000 pund, og da Smith & Thommesen måtte skyte til 300 pund som preferanseaksjer. Situasjonen forverret seg følgende vinter og vår, og slekapet måtte stanse våren 1886, da selskapet manglet kapital til å fortsette driften og til å betale den resterende del av kjøpesummen 8.450 pund.
Det gikk mot mulig oppløsning og rekonstruksjon av selskapet.

I juni 1886 ble det i Kristiania etablert en ordning hvor selgeren ga avkall på 1.950 pund av salgssummen, og at selskapet skulle rekonstrueres under navnet The New Oscar Gold Mining Co. De gamle aksjene skulle ombyttes med nye, og fordeles noe annerledes. Det nye selskapet ble dannet således at de gamle aksjer ble stående, og at nye aksjer ble tegnet for 25.000 pund. Aksjekapitalen var dermed på 100.000 pund.

Ingen av aksjene hadde noensinne gitt utbytte, og i mars reiste Smith til London for å selge dem. Det lykkes han å oppnå 1/6 pund, altså circa kr. 3,- per aksje, og 11.mai 1887 fant sluttoppgjøret sted med remisse:

Bødal, Nøkling, reitan og Hansen hver kr. 5.900,-, tilsammen: Kr. 23.600,-.
Smith & Thommesen: Kr. 16.700,-.
Hr John Daw jr, Åmdal verk: Kr. 8.350,-.

Omtrent 10 år senere, i 1896, fant en ny rekonstruksjon sted. Den dypeste gruven var nesten 150 meter dyp, og omtrent 100 mann arbeidet i den. Så ble driften helt nedlagt.

Kilde:
Handelshuset Thommesen-Smith, av Olav Anton Aalholm, utgitt 1983.

Occupation:
Annonse i Karmøysundposten 21.mars 1882 offentliggjør at Haugesuns Trankompagni er opprettet - for Fangst af Haakjærring paa Ishavet og Trankogning paa Island. Det nystertede selskapet skulle ha - sit Kontor her paa Stedet og bestyres af Johannes Reitan som Formand - og ble innført i firmaregisteret for Haugesund 17.mars 1882.

I 1883 deltok galeas Isafold og jakt Fremad på havkalv- og håkjerringsfangst ved Island. Fremad var på 26 tonn og tilhørte Haugesund Trankompani, bestyrer Johannes Reitan.

I 1885 ble jakten Fremad dansk eiendom.

Residence:
Familien i Haugesund 1885:

Telegrafbestyrer Johs. Reitan og hustru Hanna Marie Reitan.

Barn (født i Tønsberg):
Karen Nikoline Reitan, f.1867.
Ole Nikolaus Reitan, f.1870.

Tjenestepige Bertha Evensen, f.1858, Jelse.

Event-Misc:
Ifølge annonse i Stavanger Amtstidende 9.august 1888, var Telegrafbestyreren i Haugesund, Johannes Reitan, blant søkerne til Postexpeditør- og Telegrafbestyrerstillingen i Drøbak.

Occupation:
Fra 1892 forfremmet til telegraffullmektig i hovedstaden, og senere vaktsjef.

Johannes Reitan fungerte gjentatte ganger og ofte i lengere tid som telegrafinspektør i Kristiania distrikt, og han hadde tillittsverv såvel i som utenfor etaten.

I 1908 feiret han 50-års jubileum i Telegrafvesenets tjeneste, og han ble berømmet såvel for sin plikttroskap og dyktighet, som for sin rettlinjede karakter.

Fra dødsfallsmeldingen i Morgenbladet 27.juni 1911:

I sine forskjellige Stillinger ydet han et udmerket Arbeide, som skaffet ham hans Overordnedes udelte Anerkjendelse.

Residence:
Det bor mange i dette Vaaningshuset i 3 etasjer med 13 leiligheter. I 5 av leilighetene er det 4 værelser og kjøkken, 1 leilighet har 3 rom og kjøkken, og 7 leiligheter har 2 rom og kjøkken.

Blant de som bor her finner vi i 2.etasje:

Telegrafbestyrer Johannes (Johs) Reitan, født i Skogn i 1839.
Hans hustru Hanna Marie, født Hytten, født i Tønsberg i 1847.

Datterdatter Astrid Blomberg, født 1888 i Haugesund.

Tjenestepike er Anna Svendsen, f.1874 i Sverige.

Disse er registrert både i den kommunale folketellingen omkring 31.desember 1899, og i den landsomfattende folketellingen i 1900.

Occupation:
Firmaet syntes å ha blitt eiet sammen med Alf Frantzen.

I bekreftelse datert 4.april 1899 skriver Johs. Reitan:

Für die richtige Abrechnung für das meinem Sohn, Herrn O.Reitan... der Firma Frantzen & Reitan... übertagen vom... Herrn C.Ludwig Dressel... garantire ich für einem Betrag bis Kr. 5.000,00 Fünf Tausend Kroner.
Christiania, 4.april 1899
Johs Reitan.

For å få et innblikk i hva de drev med:

Brev à 19.april 1899, til Henriksen, Konnerudkollen pr Drammen:

Fra mine tidligere Forbindelser i England er fremkommet Forespørgsel om jeg kan skaffe Kobbergruber. Min Søn har anbefalt mig at henvende mig til Dem, som Eier af de gamle Konnerudgruber...
I den anledning tillader jeg mig at forespørge om Deres Gruber er disponible... De kunde tenke Dem at ville stille for et eventuelt Salg... beder jeg Dem velvillig tilsende Karte over Feltet...
Johs Reitan, ...bestyrer.

Sønnen Ole følger opp senere for deres engelske forretnings-venner for overtakelse, som han skriver 27.april:

...maa vi have grubene fast paa haanden for mindst 1/2 aar à 9 mdr... først reise hid for at besiktige grubene og saa danne selskab til overtagelse af disse... Da jeg 19 ds telefonerede med Dem forstod jeg Dem derhen, at De vilde give os den fast paa haanden for 1 aar. Skulde De ikke ville haandgive grubene for mindst 1/2 aar beklager vi meget at have foraarsaget Dem saa meget bryderi. I modsat fald bede vi Dem... meddele hvem der sist eiede grubene, hvorfor de blev nedlagt, samt om mulig kobbergangens bredde... og bedes De da eventuelt opgive de nøieste betingelser ved et muligt salg...

Residence:
I den kommunale folketellingen som ble holdt i hovedstaden omkring 31.desember 1902 er telegraffuldmægtig Johs Reitan, hustru Hanna Reitan og barnebarnet Aslaug Blomberg registrert boende i 2.etasje.

Bygården består av 12 leiligheter fordelt på 4 etasjer. Det er 4 leiligheter med 4 værelser og kjøkken, og 8 leiligheter med 3 værelser og kjøkken. I disse leilighetene bor det i alt 46 personer.

Det er en ny kommunal folketelling året etter. De 3 personene i Reitan-familien står her nevnt med en tjenestepike, Hilda Nilsen (f.1877).

I alt bor det 50 personer på denne adressen omkring 31.desember 1903.

Residence:
Omkring 31.desember 1905 ble det holdt en kommunal folketelling i Kristiania. I Rosenborggaden 12 registreres det 43 beboere fordelt på 9 leiligheter i denne 3 etasjer høye bygården.

Husfar og telegraffuldmægtig Johannes Reitan, husmor Hanna Marie Reitan og deres datterdatter elev Aslaug Blomberg, samt en tjenestepike, Johanne Kristine Carlsen (f.1884 i Fredrikstad), er registrert boende i 2.etasje til venstre.

Det nevnes at Johs, Hanna og Aslaug bodde her for 1 år siden også.

En ny kommunal folketelling ble gjennomført omkring 1.februar 1907. Da bor det 39 personer i Rosenborggaden 12.
Vi finner de samme 3 personer i Reitan-familien. Det opplyses at de flyttet hit fra Schultzgate 18 den 4.oktober 1904.
De har den samme tjenestepiken som tidligere.


Residence:
I 1910 bor Pensionist Johannes Reitan og hustru (H)Anna Marie Reitan i Hjelmsgate 2 B i Kristiania.

Hos dem bor også deres datterdatter, Midlertidig Kontorassistent hos Grosserer F. C. Balling, Aslaug Blomberg, født 29.februar 1888 i Haugesund.

De har også en tjenestepike tilhørende denne adressen, ugifte Agnethe Johannesen, f.16.desember 1891 i Ringsaker.

Died:
Bostedsadresse ved død: Hjelmsgate 2 B. Døde av Bronchit chronica.

Søndags morgen kl.6 den 25.juni 1911 døde Johs Reitan.

Som sønnen Ole skriver i et brev den 28.:

St.Hansaften blev min far saa syg, at vi forstod han ikke havde mange dage igjen at leve...
Søndags morgen kl 6 den 25 ds døde min far, og da nu min mor ingen anden har at holde sig til end mig, er hun allerede flyttet hjem til mig.

Fra dødsannonsen i Aftenposten lørdag 1.juli 1911:

Min kjære Mand, vor Far og Svigerfar og Bedstefar Telegrafbestyrer Johs. Reitan døde stille og fredfuldt idag 72 Aar gammel.
Kria. 25.Juni 1911.
Hanna Reitan, født Hytten.
Karen Blomberg, født Reitan, Otto Blomberg.
Ole Reitan, Livy Reitan, født Hoff.
Barnebarn.

Begravelsen foregaar paa Vestre Gravlund Lørdag 1ste Juli Kl.2.

Buried:
Etter begravelsen skrev familien i Aftenposten den 4.juli 1911:

Hjertelig Tak for al Deltagelse. Johs. Reitans Efterladte.

Johannes married Hanna Marie Hytten, "Reitan" on 03 Jun 1866 in Tønsberg, Vestfold, Norge. Hanna (daughter of Ole Hansen Hytten and Necoline Lovise Lorentzen, "Hytten") was born on 31 Jul 1847 in Tønsberg, Vestfold, Norge; was christened on 29 Aug 1847 in Vår frue kirke, Tønsberg, Vestfold, Norge; died on 22 Dec 1932 in Oslo, Norge; was buried on 28 Dec 1932 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 5 Oct 1862, Tønsberg, Vestfold, Norge
• Event-Misc: 12 Sep 1880, Avaldsnes, Karmøy, Rogaland, Norge; Gudmor for sin manns nevø Sofus Kristian Reitan.
• Event-Misc: 2 Apr 1888, Haugesund, Rogaland, Norge; Fadder for sin datterdatter Aslaug Blomberg.
• Event-Misc: 11 Apr 1898, Uranienborg kirke, Oslo, Norge; Faddere for sin sønnedatter Eva Reitan.
• Event-Misc: 10 Oct 1911, Kristiania, Oslo, Norge; Fru Hanna Reitan får pensjon.
• Residence: 4 Jan 1919, Kristiania, Oslo, Norge; Hjemmet Gustav Jensens minne, Sporveisgaten 35.
• Event-Misc: 3 Apr 1921, Gamle Aker kirke, Oslo, Norge; Gudmor for sin dattersønns datter Karen Margrethe Blomberg.

Notes:

Christened:
Faddere:

Madame Henriette Andersen, Jomfru Lotta Steenberg, ... Lauritz ..., ... Otter Walbom og ... Matthias Lorentzen.

Event-Misc:
I Morgenposten 10.oktober 1911 under - Personalia - står det:

Fru Hanna Reitan, Enke efter Telebraffuldmægtig, Vagtchef ved Kristiania Station Johannes Reitan, er af Statskassen tilstaaet en Pension paa 400 Kroner aarlig.

Residence:
Stifter og leder av hjemmet var stiftsprost ved Vor Frelsers menighet i Kristiania Gustav Margerth Jensen (1845-1922).

Ved innvielsen av hjemmets nye hus, Sporveisgaten 35, 1.desember 1892, talte stifteren og gir en del opplysninger om hjemmets begynnelse og formål:

Før hjemmets stiftelse hadde Gustav Jensen - ofte hatt leilighet til å se at der levde mange eldre damer i Kristiania, dels i vanskelige, dels endog i meget bekymringsfulle kår, og at det vilde være et gode om det kunde åpnes dem adgang til et billig hjem, hvor de f.eks. mot halvparten av den alminnelige pensonspris eller helst mindre, kunde nye et hjems, og mest et kristent hjems hygge og trygghet på sine gamle dager.

Høsten 1887 startet de opp i en leiet bekvemmelighet i Theresegate 24, hvor 5 gamle damer fikk sitt bosted.
Etter noen flyttinger endte de opp med et eget hus i Sporveisgaten 35 høsten 1892, hvor det per 1.desember 1892 hadde 21 gamle damer boende der.
Det beskrives som at damene har egne værelser, med store fellesrom til felles bruk.

Utdrag fra grunnregler for hjemmet:

1. Hjemmet er bestemt for eldre dannede kvinner i små kår. Det skal ledes i et privat kristelig hjems ånd uten preg av en offentlig stiftelse.

2. Vilkår for opptakelse var:
a. Å være over 50 år.
b. Ikke å eie mer enn høyst 15 kr/måneden over den til enhver tid fastsatte månedspris.
c. Å ha legeerklæring for ikke å lide av noen sykdom eller svakhet som krevde sykepleie.
d. Å ha et noenlunde vennlig sinn som ikke forstyrrer hjemmet.
e. Med få unntak å høre hjemme i Kristiania.

3. Hjemmet er økonomisk selvstendig og eier seg selv. Eiendommen er et 3-etasjes hus i Sporveisgaten 35, med innbo og hage, samt et mindre sykekassebeløp hvis renter bør anvendes til å hjelpe de mest trengende av hjemmets damer i sykdomstilfelle.

4. For værelse og alt i huset som i et fordringsløst dannet hjem betales omkring halvdelen, eller om mulig mindre enn halvdelen, av den til enhver tid i Kristiania alminnelige pensjonspris. Den er for tiden 30 kr/måneden. Tillegg for vask og lengere sykeleie.

Gustav Jensen tillegger - at Gud vilde velsigne hjemmet og at det måtte bli til hans ære hvem all ære tilkommer. Det største at det også må bli et hjem, hvor de som ferdes herinne, bor sammen i Gudsfrykt og fred og forenes i en felles trakten etter et evig hjem. Det gi Gud vår far i Jesu navn.

Hjemmet fikk navnet - Hjem for eldre damer - men kaltes daglig for Gustav Jensens gamlehjem. Hjemmet fikk raskt stor søkning fordi mangelen hersket på slike hjem. Damene fikk et godt hjem her.

I 1908 ble prisen forhøyet til 35 kr/måneden for nye medlemmer.
I 1902 ble sentraloppvarmingsanlegg installert, og i 1913 ble det innlagt elektrisk lys over alt.
I 1903 ble det innkjøpt et eldre Brødrene Hals-flygel til fellesrommet.
I 1904 sto huset nymalt, og i årene 1904-1908 ble det lagt linoleum i gangene, i salen og i kabinettet.
Hjemmet hadde sin hage med gressplen, blomsterbed, pæretre og terrasse, til stor glede for damene som satt der med sine håndarbeider, solte seg og drakk sin kaffe i det lille lysthuset i skråningen i bakgrunnen.
I løpet av siste halvdel av 1920-årene ble det innlagt elektrisk komfyr, elektrisk varmtvannsinnretning til kjøkken og bad.
I 1930 ble hjemmet underkastet en større oppussing, og det ble innlagt toalett (w.c.) i 3 etasjer, fra 2.etasje til 4.etasje, ny kloakk og hovedvannledning.

Hanna Marie Reitan og datterdatteren Astrid Blomberg ble samtidig opptatt ved hjemmet 4.januar 1919.

1.desember 1932 feiret hjemmet sitt 40 års jubileum, og dagen ble feiret med en større fest for hjemmets damer.

Som det er ventet og ønsket arter dagliglivet på hjemmet seg rolig. Den ene dagen følger den annen, sjelden avbrutt av begivenheter. Kjærkomment er sommerturene som bringer nye inntrykk fra land og sjø. De går også til forskjellige restauranter i omegnen. Det kan være møter i hedningemisjonen, som er holdt siden hjemmets oppstart, sjømannsmisjonen, andakt av presten, høytlesning, foredrag, musikk, sang i radio i spisesalen. Også vedmodige middager holdes ved dødsfall, oftest med avdødes pårørende som gjester, en tradisjonsrik sammenkomst som gis av den avdødes etterlatte midler, om de er tilstrekkelige til det. Da blir det holdt en minnetale om den avdøde av en eller flere, og alle reiser seg og tømmer et minnebeger. Ved alle høytider heises flagget, anskaffet i mai 1914, utenfor bestyrerinnens lille stue.
Alle tror at når de kommer på - hjem - skal en få så god tid, men her lappes og stoppes det, brev leses og besvares, aviser leses og visitter skal gjøres og tas imot.

Kilde:

Hjemmet Gustav Jensens Minne gjennem 55 år. Utgitt av hjemmets styre i Oslo 1942 ved Gustav Jensen.

Died:
Adresse ved død: Sporveisgaten 35.

Fra dødsannonsen i Aftenposten 27.desember 1932:

Vår inderlig kjære mor, vår bestemor og vår oldemor Hanna Marie Reitan f.Hytten døde fredelig idag.
Oslo, 22.desember 1932.

Karen Blomberg.
Livy Reitan.
Aslaug Blomberg.

Barnebarn.
Barnebarnsbarn.

Begravelsen foregår fra kapellet på Vestre gravlund onsdag 28. ds.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 24 Oct 1824, Åsen, Frosta, Nord-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1834, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Organist og skoleholder.
• Residence: Bef 1837, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Stavern.
• Occupation: 1851, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Organist og timelærer/vikar ved Levanger borgerskole.
• Occupation: Bef 1865, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Organist og kirkesanger.
• Residence: Bef 1866, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Østre Gade 19B.
• Residence: 1875, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Bakkegade 81.

Notes:

Confirmation:
Konfirmert Ole Olsen Grinde. Kundskab og Opførsel god.

Foreldre gårdmann Ole Olsen og Ingeborg Pedersdatter på Grinde.

Occupation:
Presten Reidar Bolling har skrevet om - Kristenliv i Skogn - og skriver blant annet:

Organistane:

Ole Reitan 1834-1880.

Før er fortalt korleis Alstadhaug kjerke fekk første orgelet. Det ser ut til at orgelet dei første åra berre vert nytta ved einskilde høve, der organist Ackermann frå Levanger kjem og spelar.

Frå 1834 er Ole Reitan organist i Alstadhaug. Han var fødd i Åsen 1809 og var omgangsskolelærar i Skogn frå 1834. I 1845 vart han tilsett som lærar og klokkar i Levanger. Skolekommisjonen ga han attest for - Flid, Dygtighed og særdeles store Lærergaver, især som Kateket og Sangmester - så den trudde at han - maaske kan sættes ved Siden af en Seminarist. Til i 1858 var han einaste læraren på Levanger.

I mange år greidde Reitan å sameine klokkarstillingen på Levanger med organistarbeidet på Alstadhaug. Jamvel etter at kalla var delt greidde han sitte med dobbeltstillingen.

Sonen Lornts Reitan, som handla på Levanger, var organist i byen. I 1870 skulle sonen på ei lengere reise. Reitan fekk da lov til å overlate orgelet i Alstadhaug til orgelbyggar Johan Isachsen på Marienlyst, medan han sjøl tok tenesta til sonen.

Ole Reitan spela en betydeleg rolle i bylivet på Levanger. Han hadde mange kommunale ombod, og var jamvel nokre år kemnar i Levanger.

Ole Reitan var ein stor original, som det gjekk mange småhistorier om. Han var så slem til å snakke med seg sjøl, og han hadde sine faste uttrykk. Såleis visste dei som satt på galleriet under gudstenesta at han kvar einaste helg kom til å servere følgjande stas:

No kjem'n igjen overdominanten. Å kor godt det gjer mæ å hør' på'n (overdominanten er eit gammelt musikalsk faguttrykk om ein viss toneart).

Reitan var ein livsglad og humørfylt mann som alle var glad i. Han døde på Levanger 24. september 1882.

Her er det nok også en liten feil også, for han var ikke født i Åsen men i Skogn.

Occupation:
Fra Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1859/1860 Vol.16 Nr.6:

Fortegnelse over Ansøgninger fra Almue-Skolelærere om Pension. Kongelig Resolution af 22de August 1857.

Her nevnes Ole Reitan under Kongelig Resolution 12te Januar 1858:

Navn: Ole Reitan.
Stift og Præstegjeld: Throndhjem, Levanger.
Alder: 48 1/2 Aar.
Gift: Ja.
Børn: 3 uforsørgede Børn.
Tjenestetid som offentlig ansat Skolelærer / i anden Egenskab: Almueskolelærer i 27 Aar. Klokker i 14 Aar. Har ogsaa fungeret som Fattigforstander, Kasserer ved Skolen og Fattigvæsenet i Levanger samt som Kæmner.
Flid / Duelighed: Samvittighedsfuld.
Moralsk Forhold: Retskaffent.
Helbred: Hans aandelige og legemlige Forfatning saaledes, at han maa ansees aldeles uduelig.
Afskediget: Ja.
Erklæringer fra Foresatte:
Sognepræsten: Anbefaler til saa høi Pension som muligt.
Prosten: Anbefaler til 25 Speciedaler.
Stiftsdirection eller Biskop: Anbefaler til 20 Speciedaler.
Af Kirkedepartementet indstillet til: 20 Speciedaler fra Afskedigelsen fra begge Bestillinger.



Occupation:
I kirkeboka ved hans begravelse 1882 står det afskediget kirkesanger.

Residence:
Fra folketellingen i 1865:

I Østre Gade 19 B, finner vi Huusfader og organist Ole Reitan, 57 år, født i Skogns Prgj. og hans kone Jakomine Reitan, 39 år, også født i Skogns Prgj., samt deres 1-årige sønn Johan Conrad Reitan, født i Levanger.

Residence:
Familien i Levanger under folketellingen i 1875:

Organist Ole Reitan, kone Jakomine Reitan og deres sønn Johan Conrad Reitan.

Ole married Karen Larsdatter Nedre Finde, "Reitan" on 21 Apr 1834 in Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. Karen (daughter of Lars Pedersen Stavlo, "Finne" and Ane Martha Sørensdatter Hojem, "Stormo" / "Nedre Finde") was born on 20 Mar 1807 in Nedre Finne, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; was christened after 20 Mar 1807 in Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; died on 15 Dec 1864 in Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; was buried on 22 Dec 1864 in Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 22 Oct 1822, Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge

Notes:

Died:
Død 58 år gammel.

Notes:

Married:
Tillysningsdagene var 30.mars, 6. og 13.april.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 13 Apr 1834, Tønsberg, Vestfold, Norge; 2.søndag etter påske.
• Event-Misc: 19 Aug 1838, Kristiania, Oslo, Norge; På reise fra Vallø til Kristiania med dampskipet Prinds Carl.
• Occupation: 1844, Tønsberg, Vestfold, Norge; Sykehusøkonom.
• Residence: Aft 25 Jul 1844, Tønsberg, Vestfold, Norge; Amtets Sygehus.

Notes:

Christened:
Faddere var tante Kirsti Christensdatter, søster Olia Hansdatter Hytten, skomaker Jørgen Olsen Aas, onkel Christopher Christensen Hytten og Ole Nilsen...

Event-Misc:
Ser ut til å reise sammen med H.C. Hytten. Faren er jo død i oktober 1837, så han kan det ikke være.

Residence:
Under Amtets Sygehus i Tønsberg under folketellingen i 1865:

Ole og Necoline med 7 barn:

Hanna Marie 19,
Markus Necoloy 16,
Louis Oluf 14,
Necolea Christine 12,
Oschar 9,
Anna Sophie 7,
Julie Mathilde 4.

Andre nevnt:

Sophie Lauenborg, husjomfru, 26 år fra Risør,
Else Marie Lorentzdatter, tjenestepike, 36 år fra Åsgårdstrand,
Johan August Christiansen, tjenestedreng, 23 år fra Sverige,
Karen Christine Tønnesen, gangkone og enke, 49 år fra Stokke,
Anne Cathrine Tønnesdatter, 23 år fra Tønsberg.

Herunder er også nevnt 1 hest, 5 kyr, deretter 3/8 rug, 6/8 bygg og 5 potet.

Ole married Necoline Lovise Lorentzen, "Hytten" on 25 Jul 1844 in Vår frue kirke, Tønsberg, Vestfold, Norge. Necoline (daughter of Nicolai Lorentzen and Mathea Larsdatter Fischer, "Lorentzen") was born on 23 Jul 1823 in Tønsberg, Vestfold, Norge; was christened on 11 Aug 1823 in Tønsberg, Vestfold, Norge; died on 13 May 1896 in Tønsberg, Vestfold, Norge; was buried on 19 May 1896 in Tønsberg, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 02 Apr 1838, Tønsberg, Vestfold, Norge
• Residence: 1875, Tønsberg, Vestfold, Norge; Forstadens Hovedgade 304.
• Residence: 1885, Tønsberg, Vestfold, Norge; Kongegaden 270.

Notes:

Residence:
Fra folketellingen i 1875:

Enke etter Økonom ved Jarlsberg og Laurvig Amt Sygehus, Nicoline Louise Hytten f.Lorentzen, f.1823 i Tønsberg.

Barn (alle født i Tønsberg):
Necolea Christine Hytten, f.1854.
Anna Sophie Hytten, f.1859.
Julie Mathilde Hytten, f.1862.
Carl Louis Oluf Hytten, f.1868.

Dessuten tjenestepikene Beathe Sophie Larsdatter, f.1846 i Dalen Bohuslen og Louise Regine Andreasdatter, f.1848 i Stokke prestegjeld.

Residence:
Gårdeier under folketellingen i Tønsberg kjøpstad er Nicoline Louise Hytten.

Her bor hun blant annet med sine barn Nicolea Kristine, Julie Mathilde, Carl Louis Oluf og Oscar. Sistnevnte er nevnt som Kontorfuldmægtig.

Nevnt som tyende hos Necoline er Caroline Hansen, født 1870 i Sem.

Died:
Døde av lungebetennelse.