Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 2 Apr 1888, Haugesund, Rogaland, Norge; Gudfar for sin niese Aslaug Blomberg.
• Occupation: Bef 1898; Var yrkesfotograf i noen år før han gikk over i forretningslivet.
• Residence: 1898, Kristiania, Oslo, Norge; Agent.
• Residence: 11 Apr 1898, Kristiania, Oslo, Norge; Majorstuveien 4.
• Occupation: Bef 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Disponent, handelsreisende (Christiania skofabrikk og Drammens skofabrikk) og ingeniør.
• Residence: 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Sofies gade 15, 4 etasje.
• Residence: Bef 13 Sep 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Rosenborggade 12, 2.etasje.
• Residence: 03 Apr 1903, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Øvre Storgade 53, deretter nummer 16.
• Anecdote: 14 May 1903, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Stjålet pipe.
• Residence: Bef 18 Oct 1904, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Øvre Storgate 74.
• Residence: 18 Oct 1904, Professor Dahls gate 17, Oslo, Norge
• Residence: 1913, Havna, Skåbu, Nord-Fron, Oppland, Innlandet, Norge
• Event-Misc: 29 Jan 1927, Garnisonmenigheten, Kristiania, Oslo, Norge; Forlover for sin datter Agnes når hun ble viet til Reinhold Ziegler.

Notes:

Occupation:
Fra adressebøkene i Kristiania:

1903, reisende Chr.a. Skofab.
1905, 1906 reisende Drammens Skofabr.

I et brev datert 27.mars 1899 skriver Ole Reitan til Axel Holmstrøm i Helsingfors:

...har jeg modtaget Deres meget venlige skrivelse og har jeg i anledning heraf sendt Dem melprøve no 1, som jeg haaber De har modtaget... tillader jeg mig sende Dem prøve af Professor Waages fiskemel i haab over, at De kan gjøre nogen forretning i den vare. Som De ser af medfølgende brugsanvisninger kan se er det ren fisk, der kun er brøvet vandet og med tilsetning af dette faar man igjen fisken lige frisk. Det er saaledes en concentreret - næring - der bruges ombord i skibe, paa expeditioner, hvor det gjælder om at have meg en næring forenet med liden vægt. I de indrelandsdele, hvor fisk er vanskelig at faa fat paa vil det ogsaa være af stor nytte.
Hvis jeg kommer østover til sommeren kommer jeg antagelig at sælge det i Rusland. Tror De forresten at forholdene i Finland bliver saa .....at det gaar an med fordel at reise der...

Prisene paa fiskemelet er:

I løsvægt i Tønde à ca 80 kilo netto netto netto Kr 2.50 pr kilo netto incl. fad.
Prisen i Boxer à 1/2 kilo Kr. 175,00 pr 100 Boxer
Prisen i Boxer à 125 gr Kr. 65,00 pr 100 Boxer.
Prisen i Boxer er -20% rabat f.o.b. Christiania...

Ole Reitan nevner at han - blev saa grundig snydt i min forretning... medens jeg var i Finland saa jeg arbeider noksaa tungt for tiden.

Han skriver også om en konkurs, Stevenson & Corvie Leith and Bones, hvor han tapte hele provisjonen for 1898, men han synes det er synd å klage så lenge han er frisk. Denne saken kom opp i - Christiania Byret - skriver han til Scott i Edinbourgh 5.august.

I senere brev går det fram at Ole er ingeniør, og driver med salg av gruver, bl.a. salg av gruvene ved Langø ved Kragerø til ingeniør Bergmann i mai 1899.

I brev til Erik i Ekersund datert 20.juni samme år forteller han videre:

...Jeg har ventet paa resultatene af boringen, men for tiden er det ikke godt at gjøre forretning herinde, da folk er opskræmte af de siste dages begivenheter. Jeg har dog solgt en grube... siden jeg kom hjem og ligger i medforhandlinger om salget af nok en - faar nu se hvordan det gaar... Hjærtligste hilsener fra Din Ole.

Han hadde kontakter i Tyskland, Finland, Russland, Sverige, Sveits, Skottland, England og Frankrike vises det av korrespondansene hans.

Ole hadde også - endel vandfald med styrke fra 500-12.000 hestekræfter og beliggende i det sydlige Norges skovrige egne - som han skriver 21.juli 1899.

I september 1899 tilbyr Ole Reitan flere ting for en forretningsforbindelse i Zurich:

Fyrstikker:
Jeg har sat mig i forbindelse med eieren af patentet og kan De anse som afgjort ifølge hans utrykkelige løfte, at De kan dette paa haandenfor Kr. 10.000... Det er compositionen som er patentert, ikke fremstillingsmethoden, hvilket jo vil bevirke, at det er lettere at hemmeligholde.

Fiskemel.

Selskinn (Sælskind, raa saltede).

Oljer, til brug i garverier, grubelamper, smørelse af maskiner samt sæbefabrikationen. Prisen er Kr. 0.33 pr Kilo netto f.o.b. Kjøbmandskjør cash againstbill of lading.

Hvaloljer.

etc etc.

I samme brev ber Ole om agentur på vin:

Hvordan gaar det saa med vinen? Tror De at kunne skaffe mig agentur eller helst commisionslager af denne vare? Jeg skulde være taknemmelig for at modtage en prøve. Jeg bereiser aarlig hele Norge og eventuelt ogsaa Sverige, saa jeg vil kunne love en glimrende omsætning, saafremt kvalitet og pris viser sig at være i forhold til anden vare, som bringes i markedet.

I mars 1900 skriver han også en adresse under sin underskrift:

Sofies gate 15 IIII, i Christiania.

Denne brukte også hans kone Livy i brev på samme tid.

Samme måned bekrefter han i brev at han ved salg av fosser og gruber skal ha 5% av salgssummen i provisjon.

Senere nevnes også at han tilbyr skotøy, som agent for 2 norske fabrikker.

I desember 1901 holder de tydeligvis til i Rosenborggata 12 II, som han skriver under sin signatur.

I januar 1902 er adressen Helgesens gate 12, og Rosenborggata 12 II.

I april 1902 bekrefter Ole i et brev at han bor i Rosenborggata.

I brev til English Rubber Manufactories c/o The British Consulate General, Kristiania skriver Ole:

I have for several years been travelling over almost the whole Norway and Sweden. I am well introduced with the wholesaledealers and the greater retailers, so that I hope I should be able to sell a good deal of your goods, if these as well as the prices and conditions can compete with those of other manufacturies.
At present I am the sole agent for the Kristiania Skofabrik Ltd, Helgesens gade 12 in this city and the Fjeldsaa Filtfabrik Ltd. Flekkefjord (som han har korrespondert med lenge), to which manufacturies I beg to refer.
A leading American Rubber Manufactury has just offered their agency to me, but if you could make me quite as profitable an offer I should prefer an English agency to an American one, on account of the shorter distance.

Svar fikk han, for i mai 1902 skriver han til Chas Macintosh & Co i Manchester.

I brev av 6.november 1916 beskriver Ole seg som - reisende ved A/S De forenede Skofabrikker i Drammen - hvor han lønnes - med fast gage og provision af mit salg.

Ole skriver videre:

Mit reisedistrikt var i 1914 - kysten søndenfor Thjem, fabrikken var indtil januar 1914 representeret i Nordland ved et grossererfirma i Thjem.
I Paa forsommeren 1915 overtog jeg ogsaa reiserne i Nordland og fik fra 1/7 1915 et gagetillæg Kr. 500. p.a. Med den utvidede reiserute forøgedes mit salg og derved ogsaa min provision.

Residence:
Ved sønnen Egils dåp 22.oktober 1899 er adressen Sofiegd. 15.

Folketallet i Kristiania skulle registreres omkring 31.desember 1899. I Sofies Gade 15 er det 4 etasjer med 11 leiligheter, hvorav 9 av dem har 3 værelser, pigekammer og kjøkken, 1 har 1 værelse og kjøkken, og 1 har 1 værelse med bukk og kjøkken.

Familien Reitan bor i 4.etasje i dette leilighetskomplekset på denne tiden. De er:

Agent Ole Reitan og hustru Livy Reitan, samt barna Eva og Egil.

De har også en tjenestepike, Anette Martinsen, f.1871 i Svelvig, og en tjenestegutt, Thorvald Sørum, f.1884 i Kristiania.

Residence:
Familien Reitan har adress Rosenborg Gade 12 ved sønnen Haakons fødsel 13.september 1902.

I den kommunale folketellingen som ble holdt i Kristiania omkring 31.desember 1902, finner vi familien Reitan i 2.etasje i Rosenborggaden 12.
Ut fra beboelsesstatistikken består denne adressen av 9 leiligheter, 7 av dem har 4 værelser og kjøkken, mens 2 har 5 værelser og kjøkken. Det bor 57 personer her.

Familien Reitan består av handelsreisende Ole Reitan, hustru Livy Reitan og barna Eva, Egil og Haakon. Dessuten bor ugifte gartner Andrea Fleischer (f.1868) her, og de har også en en tjenestepike, Juliane Bergersen (f.1884).

Residence:
Livy nevner i sitt brev datert 31.oktober 1904 at de først bodde i Øvre Storgade 53, deretter flyttet de til nummer 16.

Anecdote:
Den 11.juni 1904 skrev disponent Ole Reitan til Styrelsen for Den norske Statskassa:

Den 14.mai 1903 blev af mig... Skulars(?) - pibe i cupeen mellem Tønsberg og Drammen. 14 dage senere erfarede jeg at den var fundet og indbragt til stationsmesteren i Drammen,... hvem jeg paa henvendelse vilde faa den utleveret.
Stationsmesteren fandt at piben var bogført som modtaget hittegods, men kunde i øieblikket trods eftersøgen ikke finde den, hvorfor han bad mig komme igjen om nogle dage.
Da jeg atter indfandt mig fortalte han, at piben var forsvundet - antagelig stjaalet af en, der var godt kjendt paa kontoret sagde han.
Sagen blev av jernbanen overgivet politiet, uten at dette kunde finde hverken piben eller tyven.
Efter gjentagende at have henvendt mig saavel skriftlig som mundtlig til den herværende stationsmester og driftsbestyrer fik jeg vedlagte skrivelse fra driftsbestyreren...
Jeg forlangte som erstatning af jernbanen Kr. 18,- for den bortkomne pibe, men... afslag.
...haaber jeg at denne ærede styrelse ikke undlader at undersøge sagen og forholdene ved Drammens station af den grund.
Driftsbestyrelsen grunder sit afslag paa at piben var efterglemt, og at banen intet ansvar har for saadane sage, men efterat piben var indbragt af konduktøren, leveret til stationsmesterens varetægt og indført i dennes bøger, kan den ikke længer ansees som - efterglemt - men som fundet gods, hvilket finderen enten har at overlevere politiet eller være ansvarlig for lige overfor eieren...

Kravet til styrelsen var å få erstatningen utbetalt. Undertegnet med:

Ærbødigst O.Reitan. De forenede Skofabriker Drammen.

Residence:
Fra s.206 i Copi Bog funnet på Havna i Skåbu:

Kristiania 31-10-04.

Til Drammens Politikammer.

Undertegnede tillader sig herved at anmode om... at faa tilsendt Fraflytningsattest for min Mand, mig og vore Børn og vor tjenestepige. Familien flyttede fra Kristiania til Drammen 3de April 1903.. Øvre Storgade, Bragernæs), flyttede fra Drammen tilbage til Kristiania 18de Oktober 1904. Sidste bopæl i Drammen var... No.16 II, Øvre Storgade, nuværende Bopæl i Kristiania: Professor Dahls Gade 17 I.
Familiens Medlemmer er følgende:
Ole Reitan, Handelsreisende, født 18de Mai 1870 i Tønsberg.
Livy Reitan, Hustru, f. 3de Marts 1867 i Kristiania
Børnene:
Eva Reitan, f. 18de Dec.r 1897 i Kristiania.
Egil Reitan, f. 13de August 1899 i Kristiania.
Haakon Reitan, f. 13de September 1902 i Kristiania.
Agnes Reitan, f. 18de December 1903 i Drammen.
Tjenestepige: Hanna Gulbrandsen, f. 28de Mai 1881 i Sandviken.
Vedlagt følger Frimerke for Postforsendelsen af Attesten.
Ærbødigst Livy Reitan
Kristiania, Prof.Dahls Gd 17 I.

En kommunal folketelling fant sted i Kristiania omkring 31.desember 1905. I Professor Dahls Gade 17 bor det 32 personer fordelt på 6 leiligheter over 3 etasjer. De 4 familieleilighetene har 4 værelser og kjøkken, og betaler en årlig leie på 600 kroner. Det er også 2 kvistleiligheter med 1/2 kjøkken, som betaler 72 kroner i årlig husleie.

I 2.etasje bor blant annet forfatter Vilhelm Andreas Wexels Krag med sin familie.

Familien Reitan bor i 1.etasje og teller nå 6 personer:

Handelsreisende Ole Reitan, hustru Livy Reitan og barna Eva, Egil, Haakon og Agnes. Det opplyses om at alle barna er født i Kristiania, bortsett fra Agnes, som er født i Drammen. De har bodd her siden oktober 1904.

I samme etasje bor også ugift husbestyrerinde Ingeborg Flak, f.1873 i Egersund. Hun flyttet hit 26.oktober 1905.
Her bor også tjenestepike Olga Marthinsen, f.1880 i Kristiania.

Omkring 1.februar 1907 ble det holdt en ny kommunal folketelling i hovedstaden. Også under denne folketellingen bor det 32 personer i denne bygården, som eies av Ole Reitan.

Familien Reitan på 6 personer bor fortsatt i 1.etasje, og det opplyses at de flyttet hit den 18.oktober 1904, og at deres tidligere adresse var Øvre Storgate 74 i Drammen.

Det er også registrert 2 tjenestepiker hos dem, Olga Berthine Moe (f.1884 i Kristiania) og Ingeborg Gurine Thorkildsen (f.1867 i Stavanger). Begge 2 flyttet til Professor Dahlsgate 17 i 1906.

Familien til forfatter Krag bor fortsatt på samme sted.

Olivia bodde sine siste leveår i Professor Dahlsgate 17, sammen med sønnen Haakon og hans familie.

Residence:
I brev fra Ole Reitan, datert 9.november 1912, til Johs Risdal i Skåbu, nevnes det at Ole er blitt tilbudt å kjøpe Solbakken for kr.300,- (brev fra Johs den 2.).
Ole selv har da tilbudt Johs Risdal kr.200,- for Solbakken.
I og med at spriket mellom bud og krav var så stort skriver Ole at han derfor hadde fraskrevet seg Solbakken, og begynt å se seg om etter andre setre for seg.

I nevnte brev gir Ole så et nytt bud allikevel, stort kr.250,-, inklusive - den sprukne peis. Ole hadde besett eiendommen den sommeren, og i tilbudet oppgir han krav om at ingenting må røres av skog etc, samt at veirettighet fra bygdevei inngår. Jakt- og fiskemuligheter tiltalte han. Det var faktisk et krav; jakt- og fiskerettigheter, samt rettigheter til ved.

Tilbudet blir akseptert, og Ole Reitan starter planleggingen av byggingen av nytt hovedhus/hytte.

Anbud på byggingen ble hentet inn fra lokale byggere.Dette skulle komme på omtrent kr.3.000,-.

Byggingen startet i april 1913.

Den 27.mars 1916 skriver Ole Reitan at Solbakken var overdratt til Ole og Livy Reitans barn; Eva, Egil, Haakon og Agnes, for et par år tilbake.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 6.oktober 1931:

Disponent Ole Reitan min kjære, kjære mann og vår gode far døde inatt.
Oslo, 2.oktober 1931.

Livy Reitan.
Eva, Agnes, Egil og Haakon.

Begravelsen foregår fra kapellet på Vestre gravlund onsdag 7. ds. kl. 2 3/4.

Kisten føres fra hjemmet kl. 1.30, og de som ønsker å følge, er velkomne.

Buried:
Den 9.oktober har familien satt inn en annonse i Arbeiderbladet:

Hjertelig takk for all kjærlig deltagelse ved Ole Reitans sykdom og død.

Livy Reitan, Eva, Agnes, Egil og Haakon.

Ole married Olivia Jensine Hoff, "Reitan" on 28 Jan 1897 in Kristiania, Oslo, Norge. Olivia (daughter of Lauritz Elfred Hoff and Antonia Nilsine Marie (Antonie) Tjomsaas, "Hoff") was born on 03 Mar 1867 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 26 May 1867 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge; died on 20 Jul 1958 in Oslo, Norge; was buried on 25 Jul 1958 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Viet borgelig

Anecdote:
Rudolf Steiner (født 27.februar 1861 i Murakirály i den ungarske delen av Østerrike-Ungarn, nå Kraljevec i Kroatia, død 30. mars 1925 i Dornach nær Basel i Sveits) var en østerriksk filosof, Goetheforsker, pedagog, kunstner, dramatiker, sosial tenker, anarkistisk orientert individualist og esoteriker. Steiner etablerte seg først som Goetheforsker og filosof. Ved begynnelsen av det 20.århundre grunnla han en ny spirituell bevegelse, antroposofi, som er en esoterisk filosofi med røtter i teosofi og tysk idealisme og goetheanisme.

Steiner gjennomgikk flere livsfaser. I den første, mer filosofisk orienterte fasen som varte frem til 1902, forsøkte han å finne en syntese mellom naturvitenskap og åndelig opplevelse. Fra 1902 var han leder for den tyske seksjonen av Teosofisk Samfunn, og han begynte da å utvikle det han kalte antroposofi. I en tredje fase begynte Steiner å utvikle kunstneriske impulser innen drama, bevegelseskunst (der han utviklet den nye kunstformen eurytmi) og arkitektur. Arbeidet resulterte i byggingen av et kulturelt senter for å huse alle kunstene, Goetheanum. Like etter første verdenskrig arbeidet Steiner for å finne praktiske anvendelser for antroposofien; og i samarbeid med pedagoger, bønder og leger grunnla han waldorf-pedagogikken (Steinerskole-bevegelsen), biodynamisk landbruk, antroposofisk medisin og inspirerte nye retninger innen tallrike andre områder av menneskelig aktivitet, som etisk bankvirksomhet og den kristne menigheten Kristensamfunnet.

Rudolf Steiner besøkte Norge i alt 8 ganger fra 1908 til 1923.
Det var den skandinaviske seksjonen i Teosofisk Samfunn som inviterte Rudolf Steiner til en nordisk foredragsreise våren 1908. Steiner holdt 20 foredrag, hvorav tre i Kristiania den 4. og 5.april, med et offentlig foredrag i Turnhallen om - Johannesevangeliet i teosofiens lys.
Rudolf Steiner kom tilbake til Norge allerede 7.juli samme år og holdt en stor foredragsrekke over - Johannesevangeliet i tilknytning til teosofien - fra 7. til 21.juli på Nordstrand Middelskole ( senere Rudolf Steinerskolen på Nordstrand).
Ved Steiners neste besøk, 8. til 21.mai 1909, foreleste han om de gammelnordiske myter og deres forhold til kristendommen. I skaren av mennesker som var reist med ham fra Mellom-Europa for å høre hans foredrag, var en tysk dikter med spesiell tilknytning til Norge, Christian Morgenstern.
Temaet de nordiske myter ble tatt opp året etter da Rudolf Steiner besøkte Norge fra 7. til 20.juni 1910 og holdt 11 foredrag i Nobelinstituttet.
Den 2. til 12.juni 1912 kom Steiner på nytt til Norge og holdt 10 medlemsforedrag i Nobelinstituttet over temaet - Mennesket i lys av okkultisme, teosofi og filosofi.
I 1913 besøkte han Norge fra 1. til 11.oktober – for første gang i Antroposofisk Selskaps regi – med en rekke på 5 medlemsforedrag i Nobelsalen, med tittelen - Det femte evangelium - og et offentlig foredrag i Brødrene Hals’ lokale med tittelen - Dødens port. Denne gangen besøkte Steiner også Bergen og holdt et offentlig foredrag over - Livets gåter - og - Okkulte undersøkelser over livet mellom død og ny fødsel. På togreisen over fjellet til Bergen oppdaget han den karakteristiske Vosseskiferen. Han falt straks for dens blågrønne fargespill, og etter en tid avgikk et stort lass skifer til de 2 kuplene på den første Goetheanumbygget.

Etter 8 års fravær, blant annet som følge av 1.verdenskrig og byggingen av det første Goetheanum i Sveits, besøkte Steiner igjen Norge fra 23.november til 4.desember i 1921. Besøket hadde en halvoffentlig karakter og var anlagt for å gi en bred presentasjon av antroposofien og de impulser den hadde å bidra med på forskjellige områder, blant annet 2 foredragskvelder om temaet - Oppdragelses- og undervisningsmetoder på antroposofisk grunnlag - som senere dannet grunnlaget for Rudolf Steinerskolen i Oslo, grunnlagt 1926.
Rudolf Steiner besøkte Norge for siste gang 14.-21.mai 1923, og i den forbindelse ble også Antroposofisk selskap i Norge grunnlagt 17.mai ved Steiners medvirkning.

Rudolf Steiner la fundamentet til antroposofien gjennom sine filosofiske og erkjennelsesteoretiske arbeider fra 1880- og 1890-årene, hvorav Frihetens filosofi fra 1893 er den mest kjente.
Fra århundreskiftet utarbeidet han en antroposofisk orientert åndsvitenskap i en rekke skrifter og et stort antall foredrag.
Steiner brukte begrepene antroposofi og åndsvitenskap synonymt om det å utforske og skildre en oversanselig verden.
En verden av krefter og vesener som ligger til grunn for og konstituerer sanseverdenens og menneskelivets fenomener.
Antroposofien er likevel ikke en tro, men ifølge Steiner - en erkjennelsesvei som vil føre det åndelige i mennesket til det åndelige i verdensaltet - en forsøksmetode for det allmennmenneskelige og for allmenne verdensfenomener - som krever individuell tilnærming og systematisk begrepsdannelse.
Antroposofiens mål kan sies å være en forening av vitenskap, kunst og religion i et helhetlig metodisk grep.
Steiner hevdet derfor at antroposofien også kunne ytre seg direkte gjennom et kunstverk eller sosiale initiativer.
I årene 1902–10 utarbeidet Steiner grunnbegrepene i åndsvitenskapen gjennom bøker som Teosofi (1904) og Hvordan når man til erkjennelse av de høyere verdener? (1904).
Boken Vitenskapen om det skjulte (1910) gir den mest omfattende og helhetlige fremstillingen av antroposofiens menneske- og verdensbilde.
I denne fasen var Steiner tilknyttet Teosofisk Samfunn, men da selskapets ledelse etter hvert satte uakseptable betingelser for hans virksomhet, kom det til et brudd (1912). Fra da av benyttet Steiner konsekvent betegnelsen antroposofi om sin åndsvitenskapelige forskning.

Ole og Livy Reitan var medlemmer av Teosofisk Samfunn siden 1890-årene, og hørte til de første som sluttet seg til Rudolf Steiner. M.D. (Misraim-Dienst) møtene foregikk alltid i Professor Dahls gate 17 tilhørende Ole og Livy før de fikk en egen losje - Vidarlosjen.
Ved enkelte av møtene kunne det være over 70 mennesker tilstede.

Foruten deres eget hjem, rommet Professor Dahlsgate 17 flere større og mindre leiligheter, fortrinnsvis bebodd av antroposofer. Vilkår nummer 2 skal ha vært at vedkommende leieboer spilte et instrument. Her vanket mennesker med samme interesser som vertskapet, og her ble viktige møter avholdt, deriblant sammenkomsten hvor man besluttet å stifte Vidarlosjen.

Det går fram av brev datert i november 1903, at Ole og Livy Reitan var medlemmer i losjen Det norske teosofiske Samfund.

I brevene gir de støtte til at Samfundet oppretter en nærmere forbindelse / samarbeide med Det norske teosofiske Forbund.

Allerede i 1907 ble de første nordmenn tatt opp i første avdeling av den esoteriske skole. I 1908 ble Ole Reitan tatt opp, mens Livy ble tatt opp i 1909.

Det var Ole og Livy Reitan som huset Rudolf Steiner under hans opphold sommeren 1908 og våren 1909, og en rekke bilder av Rudolf Steiner ble tatt av hobbyfotograf Ole Reitan.

Sammen med Richard Eriksen, Marta Steinsvik og Helga Geelmuyden ble Ole Reitan valgt ut til - vokter (Aufseher) - for den kultiske avdelingen, og hos han ble også røkelseskar og andre effekter for seremoniene oppbevart.

Den 23.januar 1910 skriver melder de seg ut av Samfundet for å kunne indtræde i logen Kristianialogen.

Den 21.mars 1913 ble Vidarlosjen oppløst, og den 8.april ble Vidargruppen grunnlagt under navnet Den antroposofiske arbeidsgruppe Vidar med circa 60 medlemmer, herunder er Ole Reitan nevnt som sekretær i det første styret.

Den 17.juni 1920 gikk det ut en - indbydelse til dannelse av et aktieselskap med formål gjennom industri- og handelsvirksomhet å fremme økonomiske og åndelige verdier. Navnet Verdande ble brukt på selskapet, men endres snart til Futurum, som fikk sete i Kristiania. Innbydelsen var underskrevet bl.a. av agent Ole Reitan.

I antroposofien beskrives - liv, sjel og ånd - som 3 selvstendige oversanselige eksistensnivåer som gjennomtrenger den fysisk-materielle verden.
Ved å utvikle sitt sjelelige potensiale kan mennesket oppnå erkjennelse av disse nivåene. Steiner betraktet en slik erkjennelse som en for vår tid eksistensielt nødvendig utvidelse av naturvitenskapens reduksjonistiske verdensbilde.
Steiner hevdet at menneskets innerste vesen er en uforgjengelig kjerne (jeget eller individualiteten) som utvikler seg gjennom mange liv på jorden. Gjennom en ny forståelse av de gamle begrepene karma (skjebne) og reinkarnasjon (gjentatte jordliv) knyttet han dem til ideer om en individuell og kulturell evolusjonsprosess som har en forløper hos den tyske humanisten G. E. Lessing.
Steiner hevdet at reinkarnasjonstanken ligger latent i fortsettelsen av en konsekvent tenkt evolusjonslære, idet hver enkelt menneskeindividualitet må betraktes som en egen «art» som utvikler seg gjennom jordlivene.

Antroposofi, filosofisk bevegelse grunnlagt av østerrikeren Rudolf Steiner. Antroposofien, slik den ble utarbeidet av Steiner, fremstår ikke som en religion, men som en filosofi eller åndsvitenskap som ønsker å forene naturvitenskap og intuisjon, og som hevder å gi en gradvis dypere innsikt både i den fysiske og den høyere, åndelige verden. Samtidig kommer antroposofiens grunntanker til uttrykk i et bredt register av ulike aktiviteter: kunst, drama, pedagogikk, jordbruk og medisin.

Ifølge antroposofien er mennesket av åndelig natur; det er utgått fra en åndelig verden, og skal vende tilbake til en åndelig tilværelse. Fra denne tilværelsen blir mennesket gjenfødt på Jorden. Denne læren om gjenfødelse blir kombinert med en lære om karma, og en lære om menneskets astrallegeme, som sammen med ånden stiger opp fra Jorden ved døden. I høyere sfærer kan mennesket utvikles videre (hjulpet av engler og høyt utviklede menneskeånder) inntil det påbegynner et nytt jordisk liv.

En forutsetning for antroposofien er teosofien som Steiner var en ledende tysk representant for i årene 1902 - 1912. En konfllikt med ledelsen i Teosofisk selskap førte imidlertid til at Steiner brøt med teosofene og dannet Antroposofisk selskap i 1913.

Karakteristisk for antroposofien er foreningen av forestillinger fra teosofisk okkultisme med ideer fra tysk idealisme, Goethes naturfilosofi og utviklingslæren.

I 1913 fikk antroposofien sitt internasjonale senter, Goetheanum, i Dornach ved Basel. Ved Steinerskolene blir antroposofiens pedagogiske ideer lagt til grunn, og et biodynamisk jordbruk bygger på tanken om at ånd også kan påvirke dyr og planter.

Antroposofien har særlig gjennom Steinerskolene fått en forholdsvis stor internasjonal utbredelse som et motkulturelt, spiritualistisk alternativ til de formative ideene i den vestlige verden. Og det finnes eksempler på at en del kunstnere har latt seg inspirere av antroposofien. Men ikke minst på grunn av Steiners radikale okkultisme, har hans åndsvitenskap hatt liten betydning utenfor kretsen av overbeviste antroposofer.

1. Eva Reitan was born on 18 Dec 1897 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 11 Apr 1898 in Uranienborg kirke, Oslo, Norge; died on 18 Dec 1984 in Oslo, Norge; was buried on 27 Dec 1984 in Vestre gravlund, Oslo, Norge.
2. Egil Reitan was born on 13 Aug 1899 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 22 Oct 1899 in Gamle Aker kirke, Oslo, Norge; died on 19 Aug 1982 in Oslo, Norge; was buried on 26 Aug 1982 in Vestre gravlund, Oslo, Norge.
3. Haakon Hoff Reitan was born on 13 Sep 1902 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 16 Nov 1902 in Fagerborg kirke, Oslo, Norge; died on 02 Sep 1973 in Havna, Skåbu, Nord-Fron, Oppland, Innlandet, Norge; was buried on 10 Sep 1973 in Vestre gravlund, Oslo, Norge.
4. Agnes Reitan, "Ziegler" was born on 18 Dec 1903 in Drammen, Buskerud, Viken, Norge; was christened on 17 Apr 1904 in Bragernes, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; died on 20 Jan 1970 in Blommenholm, Bærum, Akershus, Norge; was buried on 26 Jan 1970 in Lesja, Oppland, Innlandet, Norge.

Other Events and Attributes:

• Education: 1851, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Elev ved Levanger borgerskole.
• Confirmation: 25 Sep 1853, Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Det står at Johannes var født på Stavern i Alstadhaug.
• Education: 20 Sep 1858, Stavanger, Rogaland, Norge; Telegrafskolen. Uteksaminert som Telegrafist af 1ste Klasse (karakter 12,2 av 15).
• Occupation: Bef 1861, Veblungsnes, Rauma, Møre og Romsdal, Norge; Telegraffunksjonær.
• Occupation: Bef 1864, Tønsberg, Vestfold, Norge; Telegrafist/telegrafbestyrer.
• Occupation: Abt 1870, Tønsberg, Vestfold, Norge; Bistilling som formannskapssekretær i kommunen.
• Occupation: 1870, Tønsberg, Vestfold, Norge; Bistilling som redaktør i Tønsberg Blad.
• Occupation: 1875, Tønsberg, Vestfold, Norge; Telegrafist & Skibsreder.
• Residence: 1875, Tønsberg, Vestfold, Norge; Logerende i forts. af Kongegade 270.
• Occupation: 1880, Haugesund, Rogaland, Norge; Telegrafbestyrer.
• Event-Misc: 12 Sep 1880, Avaldsnes, Karmøy, Rogaland, Norge; Gudfar for sin nevø Sofus Kristian Reitan.
• Event-Misc: 1882, Bømlo, Hordaland, Vestland, Norge; Oppdaget gull på Bømmeløy.
• Occupation: 16 Mar 1882, Haugesund, Rogaland, Norge; Bestyrer og Formand af Haugesunds Trankompagni.
• Residence: 1885, Haugesund, Rogaland, Norge; Strandgaden 2den.
• Event-Misc: 17 Sep 1887, Haugesund, Rogaland, Norge; Forlover ved sin datter Karens bryllup.
• Event-Misc: 2 Apr 1888, Haugesund, Rogaland, Norge; Fadder for sin datterdatter Aslaug Blomberg.
• Event-Misc: 9 Aug 1888, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; Johannes var blant søkerne til Postexpeditør- og Telegrafbestyrerstilling.
• Occupation: 1892, Kristiania, Oslo, Norge; Telegrafbestyrer. Fuldm(ektig). Rigstelegr(ist).
• Residence: 18 May 1892, Kristiania, Oslo, Norge
• Event-Misc: 11 Apr 1898, Uranienborg kirke, Oslo, Norge; Faddere for sin sønnedatter Eva Reitan.
• Residence: 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Underhaugsveien 7, 2.etasje.
• Occupation: Bef 04 Apr 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Drev eget firma.
• Event-Misc: 22 Oct 1899, Gamle Aker kirke, Oslo, Norge; Gudfar for sin sønnesønn Egil Reitan.
• Residence: 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Schultzgate 18, 2.etasje.
• Residence: 4 Oct 1904, Kristiania, Oslo, Norge; Rosenborggaten 12, 2.etasje.
• Residence: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Hjelmsgate 2 B.

Notes:

Education:
Levanger borgerskole var ny i 1851, og startet lørdag 12.januar dette året. Førstelærer Balchen skriver i sin årsrapport i Amtstidende 30.juni 1851 at - dette første Halvaar har baaret preg mere af en Forberedelse end en Begynnelse.

Alle barn, som skulle opptas som elever ved skolen, skulle ha foreldre eller verger bosatt i Levanger by, eller fra omegn (andre steder) som skolelokalet og andre forhold tillot.

De almindelige Skolepenge for hvert Børn udgjøre 12 Speciedaler aarlig i de tre øverste Klasser, 8 Speciedaler i nederste Klasse samt 6 Speciedaler i Staveklassen.

Skoleferierne ere, foruden de almindelige Søn- og Helligdagersferier, 14 Dagers Juleferier, 7 Dagers Påskeferier, 4 Dagers Pintseferier og 4 Ugers Sommerferier samt enkelte andre Fridage efter de i Reglementet nærmere givne Bestemmelser.

Blant registrerte drengebørn i 1851 finner vi blant skolens første 62 elever (25 pigebørn og 37 drengebørn), 11,5 år gamle Johannes Reitan.

Skolen var for begge kjønn, men jentene fikk et pensum og en undervisning som ikke bragte dem like langt som guttene i teoretiske fag.

Første eksamen som det finnes melding om er i 1852. De 3 klassene som da var i gang hadde eksamen i:

Forberedelsesklassen:
Regning, forstandsøvelse, håndarbeide, lesing, religion, skriving og tegning.

Drengeklassen:
Norsk stil, tysk stil, norsk, tysk, naturlære, tegning, skriving, regning, historie og geografi, religion og matematikk.

Pigeklassen:
Regning, håndarbeide, skriving, naturlære, religion, norsk stil, tegning, norsk, tysk og historie og geografi.

Et omfattende eksamensreferat var karakteristisk for skolen. Alt foregikk i full offentlighet.

Løverdagen den 31. Juli om Eftermiddagen kl 3 blive Elevernes Charakterer oplæste og Skoleaaret sluttet paa en høitidelig Maade.

Egne eksamenssanger ble laget. Disiplinen var hard, og det var en tradisjon med offentlig overhøring (på kirkegulvet).

Kilde:

Levanger historielags småskrifter: Levanger borgerskole: En pionerskole i Nord-Trøndelag, av Per Anker Johansen 1988.

Education:
Johannes Reitan tilhørte et av de første kull av telegraffunksjonærer her i landet, og gjennomgikk Telegrafskolen i Stavanger.

Han var blant seminaristene som ble uteksaminert 20.september 1858.

Fra Aftenbladet 27.september 1858:

Stavanger den 20de September. Ved den her i disse Dage afholdte Examen for Telegrafister er 14 Elever udexaminerede, nemlig som Telegrafisteraf 1ste Klasse...

Her nevnet Seminarist Johannes Reitan med oppnådd karakter 12,2. Høyeste karakter var 15.

Etter skolen tjenestegjorde han i Romsdalen.

Occupation:
Etter å ha tjenestegjort i Romsdalen, kom Johannes Reitan til telegrafstasjonen i Tønsberg i 1861.

Johannes ble i 1880 forfremmet til telegrafbestyrer i Haugesund.

Occupation:
Fra Norsk presse gjennom 200 år. Allverdens aviser. Utstilling i Universitetsbiblioteket 30-9 til 9-10 1960, av Norsk Presseforbund, Norske Avisers Landsforbund i samarbeid med: Universitetsbiblioteket og A/S Narvesens Kioskkompani:

Tønsberg Blad ble grunnlagt i 1870 av boktrykker H.J. Hansen med redaktør telegrafist Johannes Reitan.

Da Tønsberg Blad så dagens lys 3.august 1870 hadde det som undertittel - Avertissementsblad for Byen og Omegn - og som utgiver sto M. Hansen og som trykker J.P. Hals.
Avisens grunnlegger var Hans Jürgen Magnus Hansen fra Plön i Holsten, og avisen utkom første gang på hans 41-årsdag. Han hadde fått borgerbrev som bokbinder og trykket snart avisen selv også (fra 12.august 1871).

Det kan ikke være rett at Hansen bare hadde telegrafist Johannes Reitan ved siden av seg i redaksjonen gjennom avisens 2 første år. Ved siden av sin stilling som telegrafist var Johannes Reitan også formannssekretær i Tønsberg, og var dermed avskåret fra å legge noen personlig aggressivitet for dagen i lokalpolitiske spørsmål. Man merker i noen redaksjonelle innslag på det politiske plan som verken kan skyldes den unge Reitan eller den fredsommelige Hansen i skrivemåten.

Som nevnt hadde Johannes Reitan bistilling som formannskapssekretær i Tønsberg, og derved kunne han skaffe avisen førstehånds kommunestoff og orientering om kommunens anliggender. Dette bærer Tønsberg Blad snart tydelig preg av.
Det kan ikke sees at han noensinne trådte frem under navn i bladet, og det har ikke vært mulig å utpeke han som forfatter av noe polemisk stoff i det hele tatt.
Man står sannsynligvis overfor en pliktoppfyllende og dyktig offentlig funksjonær, lojal og uklanderlig i sin ferd.

Bare noen få nummer etter oppstarten inneholder avisen et inserat med oppfordring til utgiveren om å vie byens indre anliggender særskilt oppmerksomhet, og å gi påtale, råd og vink til - Politivæsenet, Brandvæsenet, Veivæsenet, Havnevæsenet - og dem som ellers måtte trenge det. Innsenderen tilføyer at hvis han ikke er feil underrettet, så er det nok ganske sterk misnøye med flere av disse - hersens Væsener - og særlig anbefaler han brannvesenet til grundig behandling.

Redaksjonen svarer i samme nummer at den nok vil interessere seg for byens anliggender, men det er tydelig at redaksjonen ikke finner innsenderens omtale av - vesener - berettiget. Den vil tvert imot rose de menn som forestår byens forskjellige anliggender. Vanskelighetene skyldes den anstrengte økonomien, og gjelder i høy grad både brann- og vannvesenet.
Den redaksjonelle replikk er tydelig preget av kommunalt syn, og dette er ett av de få tilfeller, som temmelig tydelig peker hen på den fungerende formannskapssekretær Johannes Reitan som avisens talsmann. De kommunale anliggender og andre lokale saker blir gjenstand for regelmessig orientering og behandling i avisen, men gjennomgående i lojalitet overfor kommunens ledelse og i fordragelighet overfor de - hersens Væsener.

Occupation:
Johannes Reitan betegnes som formannskapssekretær i Tønsberg kommune, men sannsynligvis har han vært assistent, idet H.G. Wang først trådte tilbake fra sin formannskapssekretærstilling i 1877-1878.

Residence:
Familien i Tønsberg i 1875:

Johannes Reitan og hustru Hanna Marie Reitan, samt barna Karen Nikoline Reitan og Ole Nikolaus Reitan.

De hadde en Tjenestepige, Henriette Hansdatter født 1855 i Tønsberg.

Hanna Maries brødre, ugift Contorist Oscar Hytten og ugift Skibskaptein Markus Hytten, er logerende på samme adresse.

Occupation:
I 1880 gikk Ole Amundsen Norshuus av som stasjonsbestyrer av telegrafen, og bestyrerstillingen ble overtatt av Johannes Reitan.

I 1892 ble Johannes avløst av Dorius Amandus Lied.

Event-Misc:
I 1882 ble det oppdaget gull på Bømlo. Finnerne var telegrafbestyrer Johannes Reitan og telegrafist Andreas Hansen fra Haugesund og skolelærer og telegrafist Rasmus Bødal fra Bremnes. De fant gullet mes de lette etter kobber, og det nye funnet vakte oppsikt og førte til livlig virksomhet. Skjerpefeberen gikk som en farsott over distriktet og fram til 1885 ble det anmeldt over 1.000 anvisninger på gull og andre metaller bare på Bømmeløy, heretter kalt Gullkysten.

Skolelærer Bødal hadde funnet kobberkis 12.mai 1881 i utmarken på gården Uren i Bremnes herred på Bømmeløy. Han trådte i forbindelse med de ovennevnte 3 andre navngitte personer, og de satte i gang forsøksdrift i Storhaugens Grube.
En dag året etter, i 1882, som telegrafist Hansen arbeidet ved gruven, og nettopp hadde kløyvet en stein med kobberkis, la han merke til at steinens 2 deler fortsatt hang sammen. Det viste seg at det var rent gull i steinen.
Ingen av de 4 interessenter var kapitalsterke, og måtte ha assistanse, så de henvendte seg til firmaet Smith & Thommesen og til den mineralogiske ingeniør John Daw jr., som hadde drevet Bøilstad Kobberverk. De inngikk interessentskapskontrakt 5.desember 1882 og 12.mars 1883. Den 10.mai, 12.oktober og 31.desember 1883 ble det inngått kontrakter med grunneierne som solgte hele utmarken og sin rett til gruvene og utbyttet derav for i alt kr. 10.400,-.

Forsøksdriften som firmaet forskutterte viste bra resultat og forhåpningene var store. En sten som ble sendt til England høsten 1883 viste seg å inneholde gull for over kr. 1.600,-. Den engelske interessen ble vekket, og 24.november 1883 solgte interessentskapet gullgruvene og eiendommene på Bømmeløy til John Henry Murchinson i London. Forutsetningen var at han skulle søke å danne et stort gruveselskap, hvilket lykkes.
Av gullet som ble funnet ble det blant annet laget en prektig ring til kong Oscar 2., og med hans tillatelse fikk selskapet navnet The Oscar Gold Mining Company Limited, London. Selskapet ble stiftet med en aksjekapital på 75.000 pund, fordelt på aksjer á 1 pund.

Det norske interessentskapets utlegg utgjorde:

Kjøpesum til grunneiere (januar 1884): Kr. 10.400,-.
Til forsøksdrift m.m. (november 1882-juli 1883): Kr. 13.300,-.
Til juridisk assistanse (juni 1886): Kr. 1.000,-.

De 4 opprinnelige interessenter bar tilsammen 3/6 (altså hver kr. 3.088,-), Smith & Thommesen 2/6 (kr. 8.233,-) og hr. Daw1/6 (kr. 4.115,-).
Hertil kom for Smith & Thommesendiverse utlegg til salgsprovisjon (september 1886 til hr. Murchinson kr. 1.800,-) og reiseutgifter (kr. 1.018,-), og for hr. Daw halvparten derav. Firmaets samtlige utlegg utgjorde således kr. 10.000,-, og hr. Daws utlegg kr. 5.000,-. For firmaets vedkommende kom hertil utlegg for preferanseaksjer (oktober 1885) 300 pund eller kr. 5.400,-.

I salgssum skulle interesseselskapet ha 17.500 pund i kontanter og 17.500 pund i aksjer.
Kontantene ble utbetalt terminvis, og fordelt således:

Bødal, Reitan, Hansen og Nøkling, hver kr. 31.690,-, tilsammen 27/60: Kr. 126.760,-.
Smith & Thommesen 22/60: Kr. 103.286,-.
John Daw jr 11/60: Kr. 51.643,-.

I nettofortjeneste fikk således hver av de 4 opprinnelige interessenter kr. 28.600,-, Smith & Thommesen kr. 87.900,-, og hr. Daw kr. 46.600,- i kontanter.
Aksjene kom hertil:
Bødal 1.969, Nøkling 1.969, Reitan 1.969 og Hansen 1.968. Tilsammen 7.875 aksjer.
Hr. Murchinson i kommisjon 1.200, Smith & Thommesen 5.583 og hr. Daw 2.792.
Tilsammen 9.625 aksjer.

The Oscar Gold Co. overtok gruvene 1.januar 1884, og begynte driften i april samme året med et belegg på 74 mann. Hovedgruven (Storhauggruven eller Oscar gruven) var da 20 meter dyp. Driften ble stadig utvidet og flere gruver kom i drift. Gjennomsnittlig arbeidsstokk var i 1884-1885 på 100 mann.

Det var imidlertid vankeligheter med betalingsterminen 1.oktober 1885, da de gamle interessentene skulle hatt en termin på 3.000 pund, men fikk bare 2.000 pund, og da Smith & Thommesen måtte skyte til 300 pund som preferanseaksjer. Situasjonen forverret seg følgende vinter og vår, og slekapet måtte stanse våren 1886, da selskapet manglet kapital til å fortsette driften og til å betale den resterende del av kjøpesummen 8.450 pund.
Det gikk mot mulig oppløsning og rekonstruksjon av selskapet.

I juni 1886 ble det i Kristiania etablert en ordning hvor selgeren ga avkall på 1.950 pund av salgssummen, og at selskapet skulle rekonstrueres under navnet The New Oscar Gold Mining Co. De gamle aksjene skulle ombyttes med nye, og fordeles noe annerledes. Det nye selskapet ble dannet således at de gamle aksjer ble stående, og at nye aksjer ble tegnet for 25.000 pund. Aksjekapitalen var dermed på 100.000 pund.

Ingen av aksjene hadde noensinne gitt utbytte, og i mars reiste Smith til London for å selge dem. Det lykkes han å oppnå 1/6 pund, altså circa kr. 3,- per aksje, og 11.mai 1887 fant sluttoppgjøret sted med remisse:

Bødal, Nøkling, reitan og Hansen hver kr. 5.900,-, tilsammen: Kr. 23.600,-.
Smith & Thommesen: Kr. 16.700,-.
Hr John Daw jr, Åmdal verk: Kr. 8.350,-.

Omtrent 10 år senere, i 1896, fant en ny rekonstruksjon sted. Den dypeste gruven var nesten 150 meter dyp, og omtrent 100 mann arbeidet i den. Så ble driften helt nedlagt.

Kilde:
Handelshuset Thommesen-Smith, av Olav Anton Aalholm, utgitt 1983.

Occupation:
Annonse i Karmøysundposten 21.mars 1882 offentliggjør at Haugesuns Trankompagni er opprettet - for Fangst af Haakjærring paa Ishavet og Trankogning paa Island. Det nystertede selskapet skulle ha - sit Kontor her paa Stedet og bestyres af Johannes Reitan som Formand - og ble innført i firmaregisteret for Haugesund 17.mars 1882.

I 1883 deltok galeas Isafold og jakt Fremad på havkalv- og håkjerringsfangst ved Island. Fremad var på 26 tonn og tilhørte Haugesund Trankompani, bestyrer Johannes Reitan.

I 1885 ble jakten Fremad dansk eiendom.

Residence:
Familien i Haugesund 1885:

Telegrafbestyrer Johs. Reitan og hustru Hanna Marie Reitan.

Barn (født i Tønsberg):
Karen Nikoline Reitan, f.1867.
Ole Nikolaus Reitan, f.1870.

Tjenestepige Bertha Evensen, f.1858, Jelse.

Event-Misc:
Ifølge annonse i Stavanger Amtstidende 9.august 1888, var Telegrafbestyreren i Haugesund, Johannes Reitan, blant søkerne til Postexpeditør- og Telegrafbestyrerstillingen i Drøbak.

Occupation:
Fra 1892 forfremmet til telegraffullmektig i hovedstaden, og senere vaktsjef.

Johannes Reitan fungerte gjentatte ganger og ofte i lengere tid som telegrafinspektør i Kristiania distrikt, og han hadde tillittsverv såvel i som utenfor etaten.

I 1908 feiret han 50-års jubileum i Telegrafvesenets tjeneste, og han ble berømmet såvel for sin plikttroskap og dyktighet, som for sin rettlinjede karakter.

Fra dødsfallsmeldingen i Morgenbladet 27.juni 1911:

I sine forskjellige Stillinger ydet han et udmerket Arbeide, som skaffet ham hans Overordnedes udelte Anerkjendelse.

Residence:
Det bor mange i dette Vaaningshuset i 3 etasjer med 13 leiligheter. I 5 av leilighetene er det 4 værelser og kjøkken, 1 leilighet har 3 rom og kjøkken, og 7 leiligheter har 2 rom og kjøkken.

Blant de som bor her finner vi i 2.etasje:

Telegrafbestyrer Johannes (Johs) Reitan, født i Skogn i 1839.
Hans hustru Hanna Marie, født Hytten, født i Tønsberg i 1847.

Datterdatter Astrid Blomberg, født 1888 i Haugesund.

Tjenestepike er Anna Svendsen, f.1874 i Sverige.

Disse er registrert både i den kommunale folketellingen omkring 31.desember 1899, og i den landsomfattende folketellingen i 1900.

Occupation:
Firmaet syntes å ha blitt eiet sammen med Alf Frantzen.

I bekreftelse datert 4.april 1899 skriver Johs. Reitan:

Für die richtige Abrechnung für das meinem Sohn, Herrn O.Reitan... der Firma Frantzen & Reitan... übertagen vom... Herrn C.Ludwig Dressel... garantire ich für einem Betrag bis Kr. 5.000,00 Fünf Tausend Kroner.
Christiania, 4.april 1899
Johs Reitan.

For å få et innblikk i hva de drev med:

Brev à 19.april 1899, til Henriksen, Konnerudkollen pr Drammen:

Fra mine tidligere Forbindelser i England er fremkommet Forespørgsel om jeg kan skaffe Kobbergruber. Min Søn har anbefalt mig at henvende mig til Dem, som Eier af de gamle Konnerudgruber...
I den anledning tillader jeg mig at forespørge om Deres Gruber er disponible... De kunde tenke Dem at ville stille for et eventuelt Salg... beder jeg Dem velvillig tilsende Karte over Feltet...
Johs Reitan, ...bestyrer.

Sønnen Ole følger opp senere for deres engelske forretnings-venner for overtakelse, som han skriver 27.april:

...maa vi have grubene fast paa haanden for mindst 1/2 aar à 9 mdr... først reise hid for at besiktige grubene og saa danne selskab til overtagelse af disse... Da jeg 19 ds telefonerede med Dem forstod jeg Dem derhen, at De vilde give os den fast paa haanden for 1 aar. Skulde De ikke ville haandgive grubene for mindst 1/2 aar beklager vi meget at have foraarsaget Dem saa meget bryderi. I modsat fald bede vi Dem... meddele hvem der sist eiede grubene, hvorfor de blev nedlagt, samt om mulig kobbergangens bredde... og bedes De da eventuelt opgive de nøieste betingelser ved et muligt salg...

Residence:
I den kommunale folketellingen som ble holdt i hovedstaden omkring 31.desember 1902 er telegraffuldmægtig Johs Reitan, hustru Hanna Reitan og barnebarnet Aslaug Blomberg registrert boende i 2.etasje.

Bygården består av 12 leiligheter fordelt på 4 etasjer. Det er 4 leiligheter med 4 værelser og kjøkken, og 8 leiligheter med 3 værelser og kjøkken. I disse leilighetene bor det i alt 46 personer.

Det er en ny kommunal folketelling året etter. De 3 personene i Reitan-familien står her nevnt med en tjenestepike, Hilda Nilsen (f.1877).

I alt bor det 50 personer på denne adressen omkring 31.desember 1903.

Residence:
Omkring 31.desember 1905 ble det holdt en kommunal folketelling i Kristiania. I Rosenborggaden 12 registreres det 43 beboere fordelt på 9 leiligheter i denne 3 etasjer høye bygården.

Husfar og telegraffuldmægtig Johannes Reitan, husmor Hanna Marie Reitan og deres datterdatter elev Aslaug Blomberg, samt en tjenestepike, Johanne Kristine Carlsen (f.1884 i Fredrikstad), er registrert boende i 2.etasje til venstre.

Det nevnes at Johs, Hanna og Aslaug bodde her for 1 år siden også.

En ny kommunal folketelling ble gjennomført omkring 1.februar 1907. Da bor det 39 personer i Rosenborggaden 12.
Vi finner de samme 3 personer i Reitan-familien. Det opplyses at de flyttet hit fra Schultzgate 18 den 4.oktober 1904.
De har den samme tjenestepiken som tidligere.


Residence:
I 1910 bor Pensionist Johannes Reitan og hustru (H)Anna Marie Reitan i Hjelmsgate 2 B i Kristiania.

Hos dem bor også deres datterdatter, Midlertidig Kontorassistent hos Grosserer F. C. Balling, Aslaug Blomberg, født 29.februar 1888 i Haugesund.

De har også en tjenestepike tilhørende denne adressen, ugifte Agnethe Johannesen, f.16.desember 1891 i Ringsaker.

Died:
Bostedsadresse ved død: Hjelmsgate 2 B. Døde av Bronchit chronica.

Søndags morgen kl.6 den 25.juni 1911 døde Johs Reitan.

Som sønnen Ole skriver i et brev den 28.:

St.Hansaften blev min far saa syg, at vi forstod han ikke havde mange dage igjen at leve...
Søndags morgen kl 6 den 25 ds døde min far, og da nu min mor ingen anden har at holde sig til end mig, er hun allerede flyttet hjem til mig.

Fra dødsannonsen i Aftenposten lørdag 1.juli 1911:

Min kjære Mand, vor Far og Svigerfar og Bedstefar Telegrafbestyrer Johs. Reitan døde stille og fredfuldt idag 72 Aar gammel.
Kria. 25.Juni 1911.
Hanna Reitan, født Hytten.
Karen Blomberg, født Reitan, Otto Blomberg.
Ole Reitan, Livy Reitan, født Hoff.
Barnebarn.

Begravelsen foregaar paa Vestre Gravlund Lørdag 1ste Juli Kl.2.

Buried:
Etter begravelsen skrev familien i Aftenposten den 4.juli 1911:

Hjertelig Tak for al Deltagelse. Johs. Reitans Efterladte.

Johannes married Hanna Marie Hytten, "Reitan" on 03 Jun 1866 in Tønsberg, Vestfold, Norge. Hanna (daughter of Ole Hansen Hytten and Necoline Lovise Lorentzen, "Hytten") was born on 31 Jul 1847 in Tønsberg, Vestfold, Norge; was christened on 29 Aug 1847 in Vår frue kirke, Tønsberg, Vestfold, Norge; died on 22 Dec 1932 in Oslo, Norge; was buried on 28 Dec 1932 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 5 Oct 1862, Tønsberg, Vestfold, Norge
• Event-Misc: 12 Sep 1880, Avaldsnes, Karmøy, Rogaland, Norge; Gudmor for sin manns nevø Sofus Kristian Reitan.
• Event-Misc: 2 Apr 1888, Haugesund, Rogaland, Norge; Fadder for sin datterdatter Aslaug Blomberg.
• Event-Misc: 11 Apr 1898, Uranienborg kirke, Oslo, Norge; Faddere for sin sønnedatter Eva Reitan.
• Event-Misc: 10 Oct 1911, Kristiania, Oslo, Norge; Fru Hanna Reitan får pensjon.
• Residence: 4 Jan 1919, Kristiania, Oslo, Norge; Hjemmet Gustav Jensens minne, Sporveisgaten 35.
• Event-Misc: 3 Apr 1921, Gamle Aker kirke, Oslo, Norge; Gudmor for sin dattersønns datter Karen Margrethe Blomberg.

Notes:

Christened:
Faddere:

Madame Henriette Andersen, Jomfru Lotta Steenberg, ... Lauritz ..., ... Otter Walbom og ... Matthias Lorentzen.

Event-Misc:
I Morgenposten 10.oktober 1911 under - Personalia - står det:

Fru Hanna Reitan, Enke efter Telebraffuldmægtig, Vagtchef ved Kristiania Station Johannes Reitan, er af Statskassen tilstaaet en Pension paa 400 Kroner aarlig.

Residence:
Stifter og leder av hjemmet var stiftsprost ved Vor Frelsers menighet i Kristiania Gustav Margerth Jensen (1845-1922).

Ved innvielsen av hjemmets nye hus, Sporveisgaten 35, 1.desember 1892, talte stifteren og gir en del opplysninger om hjemmets begynnelse og formål:

Før hjemmets stiftelse hadde Gustav Jensen - ofte hatt leilighet til å se at der levde mange eldre damer i Kristiania, dels i vanskelige, dels endog i meget bekymringsfulle kår, og at det vilde være et gode om det kunde åpnes dem adgang til et billig hjem, hvor de f.eks. mot halvparten av den alminnelige pensonspris eller helst mindre, kunde nye et hjems, og mest et kristent hjems hygge og trygghet på sine gamle dager.

Høsten 1887 startet de opp i en leiet bekvemmelighet i Theresegate 24, hvor 5 gamle damer fikk sitt bosted.
Etter noen flyttinger endte de opp med et eget hus i Sporveisgaten 35 høsten 1892, hvor det per 1.desember 1892 hadde 21 gamle damer boende der.
Det beskrives som at damene har egne værelser, med store fellesrom til felles bruk.

Utdrag fra grunnregler for hjemmet:

1. Hjemmet er bestemt for eldre dannede kvinner i små kår. Det skal ledes i et privat kristelig hjems ånd uten preg av en offentlig stiftelse.

2. Vilkår for opptakelse var:
a. Å være over 50 år.
b. Ikke å eie mer enn høyst 15 kr/måneden over den til enhver tid fastsatte månedspris.
c. Å ha legeerklæring for ikke å lide av noen sykdom eller svakhet som krevde sykepleie.
d. Å ha et noenlunde vennlig sinn som ikke forstyrrer hjemmet.
e. Med få unntak å høre hjemme i Kristiania.

3. Hjemmet er økonomisk selvstendig og eier seg selv. Eiendommen er et 3-etasjes hus i Sporveisgaten 35, med innbo og hage, samt et mindre sykekassebeløp hvis renter bør anvendes til å hjelpe de mest trengende av hjemmets damer i sykdomstilfelle.

4. For værelse og alt i huset som i et fordringsløst dannet hjem betales omkring halvdelen, eller om mulig mindre enn halvdelen, av den til enhver tid i Kristiania alminnelige pensjonspris. Den er for tiden 30 kr/måneden. Tillegg for vask og lengere sykeleie.

Gustav Jensen tillegger - at Gud vilde velsigne hjemmet og at det måtte bli til hans ære hvem all ære tilkommer. Det største at det også må bli et hjem, hvor de som ferdes herinne, bor sammen i Gudsfrykt og fred og forenes i en felles trakten etter et evig hjem. Det gi Gud vår far i Jesu navn.

Hjemmet fikk navnet - Hjem for eldre damer - men kaltes daglig for Gustav Jensens gamlehjem. Hjemmet fikk raskt stor søkning fordi mangelen hersket på slike hjem. Damene fikk et godt hjem her.

I 1908 ble prisen forhøyet til 35 kr/måneden for nye medlemmer.
I 1902 ble sentraloppvarmingsanlegg installert, og i 1913 ble det innlagt elektrisk lys over alt.
I 1903 ble det innkjøpt et eldre Brødrene Hals-flygel til fellesrommet.
I 1904 sto huset nymalt, og i årene 1904-1908 ble det lagt linoleum i gangene, i salen og i kabinettet.
Hjemmet hadde sin hage med gressplen, blomsterbed, pæretre og terrasse, til stor glede for damene som satt der med sine håndarbeider, solte seg og drakk sin kaffe i det lille lysthuset i skråningen i bakgrunnen.
I løpet av siste halvdel av 1920-årene ble det innlagt elektrisk komfyr, elektrisk varmtvannsinnretning til kjøkken og bad.
I 1930 ble hjemmet underkastet en større oppussing, og det ble innlagt toalett (w.c.) i 3 etasjer, fra 2.etasje til 4.etasje, ny kloakk og hovedvannledning.

Hanna Marie Reitan og datterdatteren Astrid Blomberg ble samtidig opptatt ved hjemmet 4.januar 1919.

1.desember 1932 feiret hjemmet sitt 40 års jubileum, og dagen ble feiret med en større fest for hjemmets damer.

Som det er ventet og ønsket arter dagliglivet på hjemmet seg rolig. Den ene dagen følger den annen, sjelden avbrutt av begivenheter. Kjærkomment er sommerturene som bringer nye inntrykk fra land og sjø. De går også til forskjellige restauranter i omegnen. Det kan være møter i hedningemisjonen, som er holdt siden hjemmets oppstart, sjømannsmisjonen, andakt av presten, høytlesning, foredrag, musikk, sang i radio i spisesalen. Også vedmodige middager holdes ved dødsfall, oftest med avdødes pårørende som gjester, en tradisjonsrik sammenkomst som gis av den avdødes etterlatte midler, om de er tilstrekkelige til det. Da blir det holdt en minnetale om den avdøde av en eller flere, og alle reiser seg og tømmer et minnebeger. Ved alle høytider heises flagget, anskaffet i mai 1914, utenfor bestyrerinnens lille stue.
Alle tror at når de kommer på - hjem - skal en få så god tid, men her lappes og stoppes det, brev leses og besvares, aviser leses og visitter skal gjøres og tas imot.

Kilde:

Hjemmet Gustav Jensens Minne gjennem 55 år. Utgitt av hjemmets styre i Oslo 1942 ved Gustav Jensen.

Died:
Adresse ved død: Sporveisgaten 35.

Fra dødsannonsen i Aftenposten 27.desember 1932:

Vår inderlig kjære mor, vår bestemor og vår oldemor Hanna Marie Reitan f.Hytten døde fredelig idag.
Oslo, 22.desember 1932.

Karen Blomberg.
Livy Reitan.
Aslaug Blomberg.

Barnebarn.
Barnebarnsbarn.

Begravelsen foregår fra kapellet på Vestre gravlund onsdag 28. ds.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 24 Oct 1824, Åsen, Frosta, Nord-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1834, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Organist og skoleholder.
• Residence: Bef 1837, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Stavern.
• Occupation: 1851, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Organist og timelærer/vikar ved Levanger borgerskole.
• Occupation: Bef 1865, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Organist og kirkesanger.
• Residence: Bef 1866, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Østre Gade 19B.
• Residence: 1875, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Bakkegade 81.

Notes:

Confirmation:
Konfirmert Ole Olsen Grinde. Kundskab og Opførsel god.

Foreldre gårdmann Ole Olsen og Ingeborg Pedersdatter på Grinde.

Occupation:
Presten Reidar Bolling har skrevet om - Kristenliv i Skogn - og skriver blant annet:

Organistane:

Ole Reitan 1834-1880.

Før er fortalt korleis Alstadhaug kjerke fekk første orgelet. Det ser ut til at orgelet dei første åra berre vert nytta ved einskilde høve, der organist Ackermann frå Levanger kjem og spelar.

Frå 1834 er Ole Reitan organist i Alstadhaug. Han var fødd i Åsen 1809 og var omgangsskolelærar i Skogn frå 1834. I 1845 vart han tilsett som lærar og klokkar i Levanger. Skolekommisjonen ga han attest for - Flid, Dygtighed og særdeles store Lærergaver, især som Kateket og Sangmester - så den trudde at han - maaske kan sættes ved Siden af en Seminarist. Til i 1858 var han einaste læraren på Levanger.

I mange år greidde Reitan å sameine klokkarstillingen på Levanger med organistarbeidet på Alstadhaug. Jamvel etter at kalla var delt greidde han sitte med dobbeltstillingen.

Sonen Lornts Reitan, som handla på Levanger, var organist i byen. I 1870 skulle sonen på ei lengere reise. Reitan fekk da lov til å overlate orgelet i Alstadhaug til orgelbyggar Johan Isachsen på Marienlyst, medan han sjøl tok tenesta til sonen.

Ole Reitan spela en betydeleg rolle i bylivet på Levanger. Han hadde mange kommunale ombod, og var jamvel nokre år kemnar i Levanger.

Ole Reitan var ein stor original, som det gjekk mange småhistorier om. Han var så slem til å snakke med seg sjøl, og han hadde sine faste uttrykk. Såleis visste dei som satt på galleriet under gudstenesta at han kvar einaste helg kom til å servere følgjande stas:

No kjem'n igjen overdominanten. Å kor godt det gjer mæ å hør' på'n (overdominanten er eit gammelt musikalsk faguttrykk om ein viss toneart).

Reitan var ein livsglad og humørfylt mann som alle var glad i. Han døde på Levanger 24. september 1882.

Her er det nok også en liten feil også, for han var ikke født i Åsen men i Skogn.

Occupation:
Fra Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1859/1860 Vol.16 Nr.6:

Fortegnelse over Ansøgninger fra Almue-Skolelærere om Pension. Kongelig Resolution af 22de August 1857.

Her nevnes Ole Reitan under Kongelig Resolution 12te Januar 1858:

Navn: Ole Reitan.
Stift og Præstegjeld: Throndhjem, Levanger.
Alder: 48 1/2 Aar.
Gift: Ja.
Børn: 3 uforsørgede Børn.
Tjenestetid som offentlig ansat Skolelærer / i anden Egenskab: Almueskolelærer i 27 Aar. Klokker i 14 Aar. Har ogsaa fungeret som Fattigforstander, Kasserer ved Skolen og Fattigvæsenet i Levanger samt som Kæmner.
Flid / Duelighed: Samvittighedsfuld.
Moralsk Forhold: Retskaffent.
Helbred: Hans aandelige og legemlige Forfatning saaledes, at han maa ansees aldeles uduelig.
Afskediget: Ja.
Erklæringer fra Foresatte:
Sognepræsten: Anbefaler til saa høi Pension som muligt.
Prosten: Anbefaler til 25 Speciedaler.
Stiftsdirection eller Biskop: Anbefaler til 20 Speciedaler.
Af Kirkedepartementet indstillet til: 20 Speciedaler fra Afskedigelsen fra begge Bestillinger.



Occupation:
I kirkeboka ved hans begravelse 1882 står det afskediget kirkesanger.

Residence:
Fra folketellingen i 1865:

I Østre Gade 19 B, finner vi Huusfader og organist Ole Reitan, 57 år, født i Skogns Prgj. og hans kone Jakomine Reitan, 39 år, også født i Skogns Prgj., samt deres 1-årige sønn Johan Conrad Reitan, født i Levanger.

Residence:
Familien i Levanger under folketellingen i 1875:

Organist Ole Reitan, kone Jakomine Reitan og deres sønn Johan Conrad Reitan.

Ole married Karen Larsdatter Nedre Finde, "Reitan" on 21 Apr 1834 in Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. Karen (daughter of Lars Pedersen Stavlo, "Finne" and Ane Martha Sørensdatter Hojem, "Stormo" / "Nedre Finde") was born on 20 Mar 1807 in Nedre Finne, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; was christened after 20 Mar 1807 in Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; died on 15 Dec 1864 in Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; was buried on 22 Dec 1864 in Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 22 Oct 1822, Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge

Notes:

Died:
Død 58 år gammel.

Notes:

Married:
Tillysningsdagene var 30.mars, 6. og 13.april.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 13 Apr 1834, Tønsberg, Vestfold, Norge; 2.søndag etter påske.
• Event-Misc: 19 Aug 1838, Kristiania, Oslo, Norge; På reise fra Vallø til Kristiania med dampskipet Prinds Carl.
• Occupation: 1844, Tønsberg, Vestfold, Norge; Sykehusøkonom.
• Residence: Aft 25 Jul 1844, Tønsberg, Vestfold, Norge; Amtets Sygehus.

Notes:

Christened:
Faddere var tante Kirsti Christensdatter, søster Olia Hansdatter Hytten, skomaker Jørgen Olsen Aas, onkel Christopher Christensen Hytten og Ole Nilsen...

Event-Misc:
Ser ut til å reise sammen med H.C. Hytten. Faren er jo død i oktober 1837, så han kan det ikke være.

Residence:
Under Amtets Sygehus i Tønsberg under folketellingen i 1865:

Ole og Necoline med 7 barn:

Hanna Marie 19,
Markus Necoloy 16,
Louis Oluf 14,
Necolea Christine 12,
Oschar 9,
Anna Sophie 7,
Julie Mathilde 4.

Andre nevnt:

Sophie Lauenborg, husjomfru, 26 år fra Risør,
Else Marie Lorentzdatter, tjenestepike, 36 år fra Åsgårdstrand,
Johan August Christiansen, tjenestedreng, 23 år fra Sverige,
Karen Christine Tønnesen, gangkone og enke, 49 år fra Stokke,
Anne Cathrine Tønnesdatter, 23 år fra Tønsberg.

Herunder er også nevnt 1 hest, 5 kyr, deretter 3/8 rug, 6/8 bygg og 5 potet.

Ole married Necoline Lovise Lorentzen, "Hytten" on 25 Jul 1844 in Vår frue kirke, Tønsberg, Vestfold, Norge. Necoline (daughter of Nicolai Lorentzen and Mathea Larsdatter Fischer, "Lorentzen") was born on 23 Jul 1823 in Tønsberg, Vestfold, Norge; was christened on 11 Aug 1823 in Tønsberg, Vestfold, Norge; died on 13 May 1896 in Tønsberg, Vestfold, Norge; was buried on 19 May 1896 in Tønsberg, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 02 Apr 1838, Tønsberg, Vestfold, Norge
• Residence: 1875, Tønsberg, Vestfold, Norge; Forstadens Hovedgade 304.
• Residence: 1885, Tønsberg, Vestfold, Norge; Kongegaden 270.

Notes:

Residence:
Fra folketellingen i 1875:

Enke etter Økonom ved Jarlsberg og Laurvig Amt Sygehus, Nicoline Louise Hytten f.Lorentzen, f.1823 i Tønsberg.

Barn (alle født i Tønsberg):
Necolea Christine Hytten, f.1854.
Anna Sophie Hytten, f.1859.
Julie Mathilde Hytten, f.1862.
Carl Louis Oluf Hytten, f.1868.

Dessuten tjenestepikene Beathe Sophie Larsdatter, f.1846 i Dalen Bohuslen og Louise Regine Andreasdatter, f.1848 i Stokke prestegjeld.

Residence:
Gårdeier under folketellingen i Tønsberg kjøpstad er Nicoline Louise Hytten.

Her bor hun blant annet med sine barn Nicolea Kristine, Julie Mathilde, Carl Louis Oluf og Oscar. Sistnevnte er nevnt som Kontorfuldmægtig.

Nevnt som tyende hos Necoline er Caroline Hansen, født 1870 i Sem.

Died:
Døde av lungebetennelse.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef Sep 1793, Meråker, Nord-Trøndelag, Norge; Husmannsplassen Solem under gården Stormoe.
• Residence: Bef 1809, Markabygd, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Husmann på Hallanval.

Notes:

Birth:
1761?

Residence:
Vi finner familien boende under gården Stormoe i folketellingen i 1801:

Huusmand med jord (merknad: Sollem) Ole Olsen, 40 år, og hans kone Ingeborg Pedersdatter, 32 år. Begge i sitt 1te egteskab.

Barn:

Marit Olsdatter, 8 år.
Peder Olsen, 6 år.
Ole Olsen, 4 år.
Anne Olsdatter, 2 år.

Residence:
Ole Olsen Hallanval har antagelig vært husmann under Hallan i Markabygda. I følge bygdebok for Åsen finnes det der en gård som heter Rettan, men bl.a. i 1838 skrevet Reitan (andre former også til forskjellige tider). Gården er nevnt i 1432 i erkebiskop Aslak Bolts jordebok men ble senere lagt under den større gården Husby. I perioder ble bruket drevet som husmannsplass, og matrikulert på nytt først i 1816. Det står ikke noe i bygdeboka om at en Hallanval skal ha drevet der, men at stedet i en periode omkring århundreskiftet 1700-1800 ble leid ut til en familie som hadde flyttet mye rundt i bygda.

Ole Hallanvald d.e. bodde på Solem/Myrmo/Næsset i Meråker før de flyttet til Skogn. Dette skal altså være gården slekta bodde på i generasjoner. Den er flyttet til Sverresborg i Trondheim.
https://merakerhistorielag.no/publication/moltrom-i-meraker-nesset-garden-som-flytta-til-byen/

Ole married Ingebor Pedersdatter Paulsnes, "Solem" / "Hallanval" on 17 Mar 1793 in Meråker, Nord-Trøndelag, Norge. Ingebor (daughter of Peder Olsen Polsness and Berit Joensdatter Tømmerås, "Paulsnes") was born before 27 Jun 1767 in Pålsnesset, Meråker, Nord-Trøndelag, Norge; was christened on 27 Jun 1767 in Meråker, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
I skifte etter Johannes Pedersen Langåsvald og kona Regina Pedersdtr.i Markabygda (sluttet 26.11.1862) kommer svaret på opphavet til Ingeborg Pedersdtr. Johannes hadde ingen barn selv, så det er søskenes barn og barnebarn som er nevnt som arvinger. Det er nevnt 33 arvinger, deriblant er nevnt søstersønnen Ole Olsen Reitan, Levanger. Søsterdatteren Marit Olsdtr, Levanger. Søsterdatteren Anne Olsdtr, Levanger. Søsterdatteren Gjertrud Olsdtr g.m. Handelsmann Schultz på Levanger. Søsterdatteren Beret Olsdtr gift i Nærøy. Søstersønnen Ole Olsen (f.1797) var død og etterlot seg 8 barn. (Peder Olsen f. 1795 var nok død uten å etterlatt seg noen barn) Ved giftermålet til Anne Olsdtr. er hennes fødested nevnt som Solem i Meråker. (Gift med handelsmann Henrik Jørgensen Wiig) Så her er det nok feil i Meråkerboka.

Ingeborg Pedersdtr. var datter til Peder Frantssen (Franche) Sandvik i Markabygda. Ingeborg født i februar 1767 i Alvdal. Hun ble gift i Meråker med Ole Olsen. Datteren Gjertrud har oppgitt sitt fødested som Åsen, hun ble født ca. 1802. Dei 2 siste barna ble født på Hallanvald i Markabygda (1806 og 1809).

I skifte etter Peder Frantssen Sandvik i 1815 er Ingeborg Pedersdtr enke. Ole Olsen er ikke nevnt som død i kirkeboka for Skogn. Mvh Jan Kåre

Other Events and Attributes:

• Residence: 1788, Finne, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Bygselmann på Finne Nedre.

Notes:

Birth:
Foreldre var Peder Larsen Stavloevaldet og Kari Erichsdatter.

Residence:
Ungkarl og Dragon Lars Pederssøn ...... paa Finne.

Før 1785 hadde Joen Jacobsen Finne solgt Nedre Finne til Søren Berthelsen på Stormo. Søren ga 2.januar 1788 Lars Pedersen Stavlostuen bygselsbrev på Nedre Finne på 5 år mot vanlig landskyld - han skal ikke ha op mer enn 20-30 mælinger om år og besørge alt vedlikehold.

Men så den 2.januar 1792 solgte Søren gården til Lars for 598 riksdaler. Da var Lars gift med Sørens datter Ane Martha. Gården betalte Lars delvis med en panteobligasjon i Nedre Finne på 498 riksdaler, utstedt 3.januar 1792. De 98 riksdaler ble betalt den 18.januar 1796, 100 riksdaler den 19.august 1802 og resten senere.

Fra 1801-tellingen for 1719 Skogn:

I Trondhiem Amt under Skogn Prestegjeld i Alstahoug Sokn:
Under gården Finne Nedre:

Lars Pederssen Huusbonde 41 år Selveier og beboer.
Anna Martha Sørensdtr Hans kone 32 år. Begges 1ste egteskab. Deres børn:

Peter Larssen 10 år.

Søren Larssen 7 år.

Johannes Larssen 2 år.

Magnilde Larsdtr 9 år.

Dessuten:

Karen Olsdtr Tienestepige 32 år Ugivt.
Christianna Olsdtr Tienestepige 18 år Ugivt.

Jacob Jonassen Mand 36 år. Anna Martha Andersdtr Hans kone 25 år. Begges 1ste egteskab Inderster og i dagarbeide.

Lars married Ane Martha Sørensdatter Hojem, "Stormo" / "Nedre Finde" on 26 Mar 1789 in Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. Ane (daughter of Søren Berthelsen Hojem, "Stormo" and Magnhild (Magnille) Jensdatter Schiele, "Stormo") was born in 1769 in Hojem, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1795, Vallø saltverk, Slagen, Tønsberg, Vestfold, Norge; Tømmersvend.
• Occupation: Bef 1797, Vallø saltverk, Slagen, Tønsberg, Vestfold, Norge; Tømmermann/Tømmermester.
• Residence: Bef 1797, Vallø saltverk, Slagen, Tønsberg, Vestfold, Norge
• Event-Misc: 7 Aug 1814, Vallø kirke, Slagen, Tønsberg, Vestfold, Norge; Gudfar for niesen Karen Nilsdatter.

Notes:

Christened:
Faddere var Gunhild Christensdatter, Ingeborg Larsdatter, Lars Christensen, Lars Olsen og Jørgen Olsen.

Occupation:
Litt om Arbeidernes kår:

Da Saltverket startet, strømmet det til med arbeidere både fra Tyskland og Danmark. Mange fra sognet fikk også arbeid, og mange bosatte seg på verkets gårder. Samtidig dukket det opp mange nye yrkesgrupper. Når det gjaldt lønninger lå de på følgende nivå i 1790, månedlige lønninger var:

Saltmesteren 10 rd.
Oppsynsmannen 10 rd.
Kunstmesteren 17 rd.
Svennene 6-8 rd.
Gradererne 6 rd.
Bødkermesteren 10 rd.
Svennene 8 rd.
Tømmermesteren 10 rd.
Murmesteren 8 rd.
Smedmesteren 8 rd.
Svennene 6-7 rd.

I tillegg til håndverkerne var det mange løsarbeidere knyttet til verket, og innslaget av mindreårige var ganske betydelig. Man kan ikke lese dette av folketellingen, men i Saltverkets lønningslister kommer det tydelig fram. Kvinner og barn var lettere å utnytte, og de som var alene klarte seg med mindre lønn enn de som hadde noen å forsørge.

Et annet forhold som også spilte inn var at på vinterstid hadde løsarbeiderne mindre inntekter enn de trengte for å forsørge seg. Det var derfor nødvendig for dem å oppta lån hos arbeidsgiver for å klare seg, og dermed oppstod et avhengighetsforhold som gjorde det lett for arbeidsgiver å bestemme lønnen.

Løsarbeiderne tjente gjennomsnittelig 50 rd. i året på Vallø, og i årene 1740-1800 steg den nominelle lønnen 10-15 %.

De arbeiderne som hadde vært en viss tid i verkets tjeneste, eller deres etterlatte barn og koner, fikk en liten pensjon. De bodde da gjerne på en av verkets gårder. Denne pensjonsordningen utgjorde ikke store uttellinger for Saltverket.
I 1770 var det 1 pensjonist, mens det i 1800 var 12 pensjonister.
Pensjonene lå på 12 til 40 riksdaler i året.

Residence:
I Sem prestegjeld står Hans Christensen og familien oppført under - Salt-Verkets Arbejdere - under folketellingen i 1801. De bor i husnummer 18:

Hans Christensen, Huusbonde, 30 år, Tømmermand, og Hans kone Maria Hansdaatter, 25 år. Begge i 1te ægteskab.

Barn:
Olia Hansdaatter 4 år og Anne Helene Hansdaatter 2 år.

Verket hadde også oppført noen arbeiderboliger på selve Vallø, og det var ikke store plassen hver familie hadde.

Arbeiderboligene bestod av 2 kaserner, hver med 17 værelser og 14 kjøkken, og i 1801 bodde til sammen 107 personer fordelt på 23 familier i disse.
Den resterende arbeidsstokken bodde i hytter og småhus i nærheten av verket.

Opprinnelig var hver kaserne beregnet på 14 familier, og leilighetene på rundt 30 kvadratmeter skulle huse gjennomsnittlig 4-5 familiemedlemmer.

Til fyring var det en kakkelovn i hver leilighet.

Saltverksforvalteren bodde derimot like standsmessig som bypatrisiatet, og hovedbygningen bestod av 14 værelser pluss 2 sidefløyer.

Died:
Nevnt som Fattiglem.

Hans married Maria Hansdatter Brecke, "Hytten" on 29 Jul 1795 in Slagen, Tønsberg, Vestfold, Norge. Maria (daughter of Hans Jonsen Fyllpå, "Ormøe" and Olea Povlsdatter Brecke, "Ormøe") was born before 12 Nov 1775 in Sem, Tønsberg, Vestfold, Norge; was christened on 12 Nov 1775 in Sem, Tønsberg, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1791

Notes:

Married:
Ungkarl og tømmersvend Hans Christensen Hytten og piken Maria Hansdatter.

Caut.: Niels Østensen og Abraham Olsen.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1801, Vår frue kirke, Tønsberg, Vestfold, Norge; Domin.Qvasimodog.
• Occupation: 1838, Tønsberg, Vestfold, Norge; Skomager.

Notes:

Buried:
Skomager Nicolai Lorentzen begravet 78 år gammel.

Nicolai married Mathea Larsdatter Fischer, "Lorentzen" before 1823. Mathea (daughter of Lars Madsen Fischer and Anne Nilsdatter, "Fischer") was born about 1785; died on 17 Mar 1861 in Tønsberg, Vestfold, Norge; was buried on 25 Mar 1861 in Vår frue kirke, Tønsberg, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 09 Nov 1800, Sylling, Lier, Buskerud, Viken, Norge

Notes:

Died:
71 år gammel.