Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 14,301 to 14,350 of 17,413
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 14301 | Oppgitt alder ved død 85 år. | Andersdatter, Brønnild "Solberg" (I2498)
|
| 14302 | Oppgitt alder ved død 87 år. | Estensen Solberg, Anders "Berg" (I1675)
|
| 14303 | Oppgitt alder ved død 87 år. | Persdatter, Guri "Persplass" (I10093)
|
| 14304 | Oppgitt alder ved død 88 år. | Knudsen Stafrum, Lars (Laurits) (I2355)
|
| 14305 | Oppgitt alder ved død 88 år. | Siursdatter Gynnild, Ollaug (I2435)
|
| 14306 | Oppgitt alder ved død er 89 år og 5 måneder. | Andersen Thomle, Peder "Drogset" (I9369)
|
| 14307 | Oppgitt alder ved død på Arnt Solberg 54 år, som døde sent i 1780. | Olsen Fossum, Arne "Solberg" (I1663)
|
| 14308 | Oppgitt alder ved død var 60 år og 9 måneder. | Jørgensdatter Solem, Gollaug (I1481)
|
| 14309 | Oppgitt alder ved Giertru Ellevsdatter Lille Budals død 71 år. | Ellefsdatter Lillebudal, Gjertru (Giertru) (I1523)
|
| 14310 | Oppgitt alder ved sin død 2 1/2 år. | Biørnsdatter Frøset, Brønild (I1734)
|
| 14311 | Oppgitt alder ved sin død var 78 år. | Biørnsdatter Frøset, Kari "Agerli" (I1738)
|
| 14312 | Oppgitt alder ved vielsen i 1864 var 36 år. Far var Erik Asnius Johan Rebeen. | Rebeen, Johan William Christian "Reban" (I8364)
|
| 14313 | Oppgitt bopel Sørhauggaten 110. | Nilsen, Kristine Sofie "Reitan" (I12449)
|
| 14314 | Oppgitt dato i kirkeboken er året 1870. Den 21.januar 1873 er datoen som står under - Til hvor sted. Lorentz Oluf står oppført som enkemann. Fra folketellingen i 1875: Contorbetjent ved Værket Lorents Oluf Reitan, født 1834 i Alstadhaug Sogn og Prgj. Skogn, og hans kone Christine Sophie Reitan, født 1853 i Stavanger. Hans barn (født i Levanger): Carl Marius Reitan, født 1861. Olaf Andreas Reitan, født 1863. Fredrik Julius Reitan, født 1864. Deres felles datter: Hedvig Katrine Reitan, født 1874 i Avaldsnæs S. & Prgj. Fra folketellingen i 1891: Familiens overhode Lorentz Oluf Reitan, født 1834 i Skogn og hustru Sofie Christine Reitan, født 1853 i Stavanger. Deres barn: Hedvig Chathorina Christiane Reitan, født 1874 i Avaldsnes. Lorentz Oluf Reitan, født 1876 i Avaldsnes. Signe Alise Reitan, født 1878 i Avaldsnes. Sofus Christian Reitan, født 1880 i Avaldsnes. Ove Johan Reitan, født 1884 i Avaldsnes. Agnes Bergliot Reitan, født 1885 i Avaldsnes. Anton Olaus Reitan, født 1888 i Avaldsnes. Anna Morgaretha Reitan, født juli 1890 i Avaldsnes. | Reitan, Lorentz Oluf (I12437)
|
| 14315 | Oppgitt dødsårsak: Feil i hjertet. | Smith, Carsten (I11625)
|
| 14316 | Oppgitt dødsårsak: Stensmerte. | Møller, Fredrik Christian (I1236)
|
| 14317 | Oppgitt fødselsår til å være omkring 1752 iflg bygdeboken, men i kirkeboken når hun begraves står alder nevnt som 88 år, dvs født omkring 1738. | Pedersdatter, Maria "Tønneleira" / "Volhaugen" (I14237)
|
| 14318 | Oppgitt gamal 34 Aar. | Pedersen Grande, Lars "Brechen" / "Wist" / "Bragstad" (I3795)
|
| 14319 | Oppgitt som 83 år gammel fattiglem og enke ved sin død. | Nielsdatter Gordal, Ingeborg Marie "Bjørketeigen" (I11264)
|
| 14320 | Oppgitt å bo i Nygaten. | Reitan, Lorentz Oluf (I12437)
|
| 14321 | Oppgitt å være - 31 uger gl - ved sin død. | Olsen Fossum, Endre (I2424)
|
| 14322 | Oppgitt å være 1 1/2 år ved sin død. | Biørnsdatter Solberg, Kari (Carj) (I1733)
|
| 14323 | Oppgitt å være 16 år i august 1822. | Andersdotter, Annika (Anna) "Bjurvall" (I13736)
|
| 14324 | Oppgitt å være 34 år gammel ved sin død. | Mogensen Rødder, Poul (I9322)
|
| 14325 | Oppgitt å være 38 år gammel ved sin død. | Eriksdatter, Margrethe Elisabeth (I15409)
|
| 14326 | Oppgitt å være 65 år gammel ved sin død. | Ingebretsen Murstad, Lars (I15459)
|
| 14327 | Oppgitt å være 8 uker gammel ved sin død. | Nielsdatter Hoff, Gunnild (I2450)
|
| 14328 | Oppgitt å være 86 år ved sin død. | Ingebrigtsen Hugås, Ole (I2476)
|
| 14329 | Oppgitt å være død 16 dager gammel. | Arnesen Hugås, Elling (I1945)
|
| 14330 | Oppgitte aldre 30 år og 22 år. | Family: Ole Olsen Løkken, "Fulubraaten" / "Melstrømenga" / Elen Andrea Henningsdatter Lillefulu, "Melstrømenga" (F6112)
|
| 14331 | Oppholdssted Lakkegaden. Dødsårsak Wides ei. | Halvorsen, Albertine Charlotte (I11607)
|
| 14332 | Oppholdssted ved død: Brustadtjernet. Dødsårsak var tæring. | Christoffersen Brustad, Gulbrand "Brustadtjerna" (I15566)
|
| 14333 | Oppholdssted ved død: Hallanval. | Olsen Solem, Ole "Hallan" / "Hallanval" / "Venset" (I20836)
|
| 14334 | Oppholdssted: Forberg. | Hoffmann, Thomas Skjelderup (I478)
|
| 14335 | Oppholdssted: Kirkelandet. Dødsårsak: Krampe. | Heyerdahl, Halvor Christian (I6982)
|
| 14336 | Oppistugu. | Larsdatter Arnekleiv, Jøda (I10676)
|
| 14337 | Oppkalt etter Akers sokneprest Sverdrup. Kilde: Skolebladet (Oslo): organ for norsk skolevesen. 1900 Vol.4 Nr.52 | Wold, Bernt Sverdrup (I24315)
|
| 14338 | Oppkalt etter farens - hjertensven - den i 1740 avdøde Prof.Teol. ved Kjøbenhavns universitet Hans Steenbuch. Derfra skriver det forandrede familienavnet seg. | Eriksen Steenbuch, Hans (I2345)
|
| 14339 | Oppkalt etter kjøpmann J.J.Altmand. | Møller, Julius Joakim (I9235)
|
| 14340 | Oppkalt etter rådmann Berent van Kowerns avdøde hustru. Fra Absalon Pedersøns Kapitelsbog 1552-1572, side 391: 1570 21.desember. Døbt her Peders datter og kallet Aselin efter salig hustru Aselin. | Pedersdatter Krag, Aselin (I3312)
|
| 14341 | Oppkalt etter sin fars svoger biskop Jørgen Eriksen. | Pedersen Schjelderup, Jørgen (I2145)
|
| 14342 | Opplysning fra kommunal folketelling 1922 (Bergen): Bosted 1920: Frigstadgt., Kristiania. Flyttet siden 1.des 1920: 01.04.1921-1/12-1921. Hvorfra og til: Kria-Brønnøy. | Johansson, Antoine Margaretha Müller "Stønjum" (I22443)
|
| 14343 | Opplysning fra sønn Robin i 2009: Foreldrene mine ble aldri gift, mamma (Beate Hugaas) og pappa (Roger Seterdal) var sammen i mange år men skiltes når jeg var 5 år, da ble mamma sammen med Tore Krognes og fikk en sønn Sindre Hugaas, min lillebror, mamma hadde sine siste år sammen med kjæresten Øyvind Sundt. | Family: Roger Johan Seterdal / Sølvi Beate Hugaas (F2763)
|
| 14344 | Opplysninger fra passet: Stilling: Husmor. Høyde: Under middels. Øynenes farge: Brune. Særlige kjennetegn: Litet arr under nesen, høyre side. | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 14345 | Opplyst å være 72 år gammel ved sin død. | Jonstrup, Jochum Fredrik (I2084)
|
| 14346 | Opprettet 3 legater i sitt testamente: Kr.25.000,- som skulle bestyres av Kristiansunds magistrat og formannskap, og årlige renter disponeres av byselskapet. Kr.60.000,- som apoteker Per Leth Øwres legat (dvs i hennes brors navn) til - ubemidlede studerende fra Aalesund eller Borgund kirkesogn, der har frekventeret Aalesunds skole. Kr.60.000,- som Marie Kristine Møllers legat til - trængende, værdige ugifte damer af borger eller embedsklassen, som er bosat i Aalesund. | Øwre, Laura Susanne "Brinchmann" (I494)
|
| 14347 | Opprinnelse fra Bjurvall, Torup Halland? Wall? | Bjurvall, Johannes (I16126)
|
| 14348 | Oppsidder på Mosserød under Manntallet 1701 var 35 år gamle Christen Sigfrissen. Gården er nevnt som øede Gaarder under Laurvigen amt i Sandeherit tinglag og sogn. | Sigrfredsen Mosserød, Christen (I6844)
|
| 14349 | Oppsitteren Hans Torstenssøn på Vestre Grefsen kjøpte ved skjøte 17.juni 1682 gården Østre Grefsen. Etter hans død i 1683, solgte enken Anna Haagensdatter gården ved skjøte 29.mai 1684 til svigersønnen Anders Torstenssøn. Etter hans død ble gården ved skiftet 15.oktober 1731 delt mellom barna, hvorved sønnene Torsten, Hans, Halvor og Lars Anderssønner hver fikk 4 lispund, og døtrene Ingeborg Andersdatter (gift 1.gang med Jacob Olssøn Smestad og 2.gang med Ole Madssøn Smestad) og Anna Andersdatter (gift med Lars Jacobssøn Oxhoved) hver fikk 2 lispund. Den eldste sønnen Torsten Anderssøn Grefsen samlet etterhånden det meste av gården på sin hånd. - Litt om gården Østre Grefsen (tatt fra en historisk særoppgave skrevet av Ingerid Andersson, elev ved Grefsen høyere skole): Dersom noen i dag kommer og spør hvor Østre Grefsen gård er, vil de neppe få noe positivt svar. Selve gården eksisterer nemlig ikke lenger. Men hvis de spør etter Kjelsåsveien 43 eller Kastanjebakken, vil de finne en del av det som engang var Østre Grefsen gård. Kastanjebakken er en eiendom som ligger nedenfor Grefsen Sanatorium, en 2-3 minutters vei fra Kjelsåsbanens holdeplass, Sanatoriet. Eiendommen er noe større enn de en ellers kan finne på Grefsen, nemlig på 9 mål. Hvis en tar seg en runde rundt på eiendommen, vil en finne flere ting som tyder på at det har vært en gård her. Her er et stabbur og en bygning som sannsynligvis har vært vognskjul. Det blir nå benyttet som vedskjul. Både stabburet og det forhenværende vognskjulet er glisne og sprukne i treet, et tegn på at bygningene er svært gamle. Dessuten er det også noen gamle steinruiner, restene etter et gammelt fjøs. Her er 2 beboelseshus, et stort, som er den forhenværende hovedbygningen, og et mindre som før har vært drengestue. Først fra midten av det 17.århundret kan en sammenhengende få en noenlunde grei oversikt over de forskjellige eiere gården får etter hvert. Ved manntallet i 1665 oppføres Østre Grefsen, som fra gammelt av besto av det senere Mellom-Grefsen og den største delen av Grefsenåsen. På gården bodde den gangen en mann ved navn Amund Bruger, som hadde en 12-år gammel sønn. Ellers nevnes 4 andre menn, en tjenestedreng og en husmann med 2 sønner, som også bodde her. I folketellingen ble bare mennene nevnt, hvor mange kvinner gården hadde, står det ikke noe om. Om Bruger vet en bare at hans kone Marte døde i 1666, og at han og sønnen snart etter må ha kommet bort fra gården. En vet ikke hvorvidt han var selveier eller leilending. Hvem som overtok gården etter Bruger, er usikkert, men den ble i hvert fall solgt til oppsitteren på Vestre Grefsen, Hans Torstensen ved skjøte av 17.juni 1682. Hans Torstensens slekt eide gården gjennom 4 generasjoner i omkring 100 år. Denne slekten var til midt i det neste århundret selveiere. Hans Torstensen som døde i 1684, hadde vært gift med Anne Haagensdatter og hadde med henne 2 sønner og 3 døtre. Etter sin manns død solgte hun gården til den eldste sønnen (skal være svigersønn), Anders Torstensen. Han og hans hustru Johanne Halvorsdatter fra Vestre Grefsen, hadde 4 sønner og 2 døtre. Etter Anders' død ble gården, på skifte den 15.oktober 1731, delt mellom barna. Hver av sønnene fikk 4 løpepund og døtrene fikk 2 løpepund hver. Den eldste sønnen, Torsten Andersen, samlet etter hvert det meste av gården. Første halvdelen av Østre Grefsen på sin hånd, den andre halvdelen Mellom-Grefsen ble benefisert Kristianias sogneprest. Fra nå av ble denne siste delen kalt Præste-Grefsen. Torsten Andersen levde midlertid ikke lenge etter at han hadde samlet Østre Grefsen. Ved skiftebrev av 30.oktober 1754 ble gården overlatt til hans sønn Anders Torstensen d.y. som fikk sin mors, sine brødres og sin søsters skjøte, slik at han også eide hele Østre Grefsen. I den tiden Anders Torstensen bodde på gården, ble skogen som hørte til den delt mellom den selveiende og den benefisertedelen. I 1776 utstedte han en kjøpekontrakt til assessor Peter Vogt Krefting, som overtok gården i 1778. Fra nå av forsvinner familien Torstensen helt fra Grefsen. Navnet Kastanjebakken var det Ingerid Anderssons farfar som ga gården. Det var fra før av en del kastanjetrær på eiendommen, og det ble senere plantet fler langs gjerdet. Disse er imidlertid blitt fjernet siden, da de skygget for alle frukttrærne og bærbuskene i hagen. Som mange andre på Grefsen, har de på Kastanjebakken en flott utsikt over byen og fjorden. I klarvær har de utsyn fra Ekerbergåsen i øst over byen og fjorden til Tryvann og Holmenkollen i vest. | Torstensen Grefsen, Anders (I11582)
|
| 14350 | Oppsitteren på Nordgården på Solem i Støren omkring 1630 var Erik Solem. Han svarte med kvegskatt i 1629 for 6 kuer og 4 ungnaut. Det var sønnen hans, Anders Eriksen, som overtok som bygsler her før 1657. Solemsgrenda lå under kongen til storgodseieren Casper Christophersen Schøller fikk tak i gårdene på midten av 1600-tallet. Etter hans død ble - Soliom - gitt til den milde stiftelse St.Jørgens Hus i 1663, og brukerne på Solemsgårdene satt som leilendinger til langt inn på 1800-tallet. Folket på Solem drev også med kjøring av trekull og ferdelass etter at kopperverkene på Kvikne og Røros kom igang i første halvdel av 1600-tallet. Øst for Solem, dypt nede i dalen, danner fjellelven Bua en naturlig grense mot Singsåsbygda. I sør går grensen mot Storrøs-grenda. I sørvest tøyer Solemsmarken seg helt innover til Økdal, og i vest til Høgsteggen i Soknedal. I nord går grensen mot Haugen helt ned til Bua. Solem-navnet kan skrive seg fra begynnelsen av vikingetiden. Slagg etter jernutvinning vitner om virksomhet og arbeidsliv, og mileplasser i skogsmarken vitner om kull- og tjærebrenning. På vei til Gauldalsbygdene eller byen hvilte østerdølene når de nådde Solems-grenda, i den tiden de dro over fjellet og kom ned gjennom Budalen. På Nordgården, såvel som på Sørgården, har det fra gammelt av vært tradisjon at husene ble bygget i firkant omkring gårdstunet for å verne mot vær og vind. Striest var stormen når den satte inn fra øst, der Høykittilen i Singsås reiser seg på den andre siden av elvedalen 848 meter i været, eller når sønnavinden satte inn for alvor. Etter skikk og sedvane ble folkene på - Solømsgar'a - bedt til gravøl på like fot med slektningene til den avdøde, et gjestebud som varte i 3 dager. Resten ble bare bedt til følge, og det varte bare i 2 dager. | Solem, Erik (I2341)
|