Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 2,601 to 2,650 of 16,597
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 2601 | Chasseneuil | av Franken, Lothar (I11992)
|
| 2602 | Chelles | av Franken, Gisela (I11980)
|
| 2603 | Chelles. Han var sønn av Dagobert 3, fransk konge. | av Autun og Toulouse, Theoderik (Thierry) "Theoderik 4" (I12123)
|
| 2604 | Chicago Ill Jan 23-39. Kjære Ruth og Einar. Du undres vel kanske paa hvad det er som stak me, naar efter saa lang tid jeg skriver. Jeg faar vel først og fremst be tusinde gange om forladelse fordi det tok saa lange. Well hvordan staar det til, haaper at alt er paa de bedste. Jeg havde saa smaat haapet og vented paa at di skulde komme tilbake til de forenede Stater. Jeg skulde like at høre aarsaken hvorfor du bestemte dig paa at stoppe hjemme. Som jeg forstaar saa er det værre at leve hjemme nu end nogen sinde, det er i hvert fald reportene som kommer over her. Well so much for that. Du maa skrive saa snart du faar dette brev og fortæl alt af interesse. Her er det stille og roligt paa denne tiden af aaret, men alle siger at det kommer til at bli et travelt aar. Jeg selv har haapom at faa noget at gjøre snart. Som du alle rede vet saa har vi solgt huset paa Keating ave vi maatte sælge billig. Vi lever nu paa 3405 N Lockwood ave vi har en leilig hed paa 3 værelser stort kjøken Parlor og Bedroom. Steam heat and hot water. Vi ønsker bare at di to havde vært her og set hvordan vi har de. Som du kanske vet saa har Margaret and Ed faat en arving det er en kjæk gutte barn spiser og vokser saa det er en lyst. Det hviskes i krogene her at du er paa veien? Du vet vel at Gunnar er gift. Han har en meget pen og forstandig hustru. Gusta har vel fortalt dig at Laura er død. Cora tok det nok saa haardt. Jeg vet ikke hvordan det skal gaa med hende. Nu er en anden gammel Trønder død, han blev begraven igaar. Hans navn var Louis Odin Lykke fra Sandgaten. Jeg faar nu slutte med di kjærligste hilsner fra os alle. Hils alle kjendte og slæktninge. Din Onkel. Fred. P.S. Jeg bliver 62 aar imorgen 24 Januar. Jeg rykker nu op i gammelkarenes rækker bynne æ aa bli gammel sei du nei ka fan. Det ser ikke ut som det blir nogen Norges tur for mig, de be ror paa om vi faar gode tider. Det skulde ha vært morsomt og seet Norges fjelde endnu engang og alle slæktninge, som jeg for staar saa er Sophus syk haaper han kommer over det. Du maa be Einar skrive nogle linjer naar du skriver. Fred. Dont do like I did, and wait so long before you answer my letter. You hear. | Lorentzen, Fredrik Christian "Fred" (I505)
|
| 2605 | Chicago Ill Jan 23-39. Kjære Ruth og Einar. Du undres vel kanske paa hvad det er som stak me, naar efter saa lang tid jeg skriver. Jeg faar vel først og fremst be tusinde gange om forladelse fordi det tok saa lange. Well hvordan staar det til, haaper at alt er paa de bedste. Jeg havde saa smaat haapet og vented paa at di skulde komme tilbake til de forenede Stater. Jeg skulde like at høre aarsaken hvorfor du bestemte dig paa at stoppe hjemme. Som jeg forstaar saa er det værre at leve hjemme nu end nogen sinde, det er i hvert fald reportene som kommer over her. Well so much for that. Du maa skrive saa snart du faar dette brev og fortæl alt af interesse. Her er det stille og roligt paa denne tiden af aaret, men alle siger at det kommer til at bli et travelt aar. Jeg selv har haapom at faa noget at gjøre snart. Som du alle rede vet saa har vi solgt huset paa Keating ave vi maatte sælge billig. Vi lever nu paa 3405 N Lockwood ave vi har en leilig hed paa 3 værelser stort kjøken Parlor og Bedroom. Steam heat and hot water. Vi ønsker bare at di to havde vært her og set hvordan vi har de. Som du kanske vet saa har Margaret and Ed faat en arving det er en kjæk gutte barn spiser og vokser saa det er en lyst. Det hviskes i krogene her at du er paa veien? Du vet vel at Gunnar er gift. Han har en meget pen og forstandig hustru. Gusta har vel fortalt dig at Laura er død. Cora tok det nok saa haardt. Jeg vet ikke hvordan det skal gaa med hende. Nu er en anden gammel Trønder død, han blev begraven igaar. Hans navn var Louis Odin Lykke fra Sandgaten. Jeg faar nu slutte med di kjærligste hilsner fra os alle. Hils alle kjendte og slæktninge. Din Onkel. Fred. P.S. Jeg bliver 62 aar imorgen 24 Januar. Jeg rykker nu op i gammelkarenes rækker bynne æ aa bli gammel sei du nei ka fan. Det ser ikke ut som det blir nogen Norges tur for mig, de be ror paa om vi faar gode tider. Det skulde ha vært morsomt og seet Norges fjelde endnu engang og alle slæktninge, som jeg for staar saa er Sophus syk haaper han kommer over det. Du maa be Einar skrive nogle linjer naar du skriver. Fred. Dont do like I did, and wait so long before you answer my letter. You hear. | Family: Einar Zinow, "Skøien" / Ruth Lorentzen, "Zinow" / "Skøien" (F8)
|
| 2606 | Childerik 1 var de saliske frankernes konge fra 457 til han døde. Han tilhørte merovingerdynastiet. Han etterfulgte sin far Merovech som konge, ifølge tradisjonen var dette i 457 eller 458. Med sin frankiske krigerbande etablerte han sin hovedstad i Tournai på områder han hadde fått som foederati av romerne, og for en tid levde han i fred med sine allierte. Han beseiret i 463 sammen med den romerske generalen Aegidius, som var basert i Soissons, vestgoterne som håpet å utvide sitt rike langs breddene til Loire. Etter at Aegidius døde, hjalp Childerik først comes (greve) Paul av Angers i å beseire goterne og ta bytte. Odoaker nådde Angers først, men Childerik ankom dagen etter og et slag fulgte. Grev Paul ble drept og Childerik tok byen. Etter å ha befridd Angers, fulgte han etter en saksisk krigerbande til øyene ved munningen til Loire, og massakrerte dem der. Han sluttet seg senere til Odoaker i en allianse, ifølge Gregorius av Tours, for å stoppe en bande av alemannere som ønsket å invadere Italia. Dette er alt som vites om ham, og det er ikke sikre fakta. Fortellingene om at han ble utvist av frankerne, viss kvinner han tok, om hans opphold på 8 år i Thüringen med kong Basin og hans kone Basina, om hans retur da en trofast tjener rådet ham om at han trygt kunne gjøre dette ved å sende ham et halvt stykke gull som han hadde brutt med ham og om dronning Basines ankomst i Tournai som han giftet seg med, er legender som kommer fra Gregorius' Libri Historiarum. Han døde i 481 og ble gravlagt i Tournai, og hans sønn Klodvig ble frankernes konge. | av Franken, Childerik "Childerik 1" (I11976)
|
| 2607 | Children: 1. Charles 3 King of France was born on 17 Sep 879 in Laon, Aisne, France, died on 7 Oct 929 in Peronne, Somme, France, and was buried in St Fursi, Peronne, Somme, France. 2. Ermentrude Princess of West Franks was born about 870 in Roches, France. | Family: Louis (Ludvig) av Frankrike, "Louis 2" / Adelaide (Judith) av Paris (F2628)
|
| 2608 | Children: 1. Conrad, count of Paris and Sens (died 882). 2. Welf, abbot of Sainte-Colombe-de-Sens (died 881). 3. Hugh, rector and lord of Saint-Saulve, in Valenciennes (died 867). 4. Rudolf of Augstgau, count of Augstgau, father of count Hagano the Bold, founder of Hageneter line in Piedmont. | Family: Rudolf av Ponthieu / Hruodun (F4894)
|
| 2609 | Children: 1. Edmund 1 The Elder - The Magnificent, King of England was born about 921 in Wessex, England, died on 26 May 946 in Murdered, Pucklechurch, England, and was buried in Glastonbury Abbey, Somersetshire, England. 2. Eadgyth Princess of England was born about 910 in Wessex, England, died on 26 Jan 946 in Saxony, Germany, and was buried in St Maurice Cathedral, Magdeburg, Germany. Eadgyth married Otto 1 - The Great - King of the Germans, Holy Roman Emperor, son of Henry 1 - The Fowler - Duke of Saxony, King of Germany and Saint Matilda, Countess of Ringelheim, Queen of the Germans. Otto was born on 23 Nov 912 in Brunswick, Germany, died on 7 May 973 in Thuringia, and was buried in St Maurice Cathedral, Magdeburg, Germany. 3. Aelgifu Princess of England was born about 904 in Wessex, England and died about 951. Aelgifu married Charles 3, King of France, son of Louis 2 - The Springer - King of France and Adelaide (Judith), Queen of Franks. | Family: Edward av England, "av Wessex" / Eadgiva (Eadgifu) (F2620)
|
| 2610 | Children: Count Hugh 3 d'tours was born in Alsace France and died in 839. Hugh - Le Mefiant - Count of Tours was born in 765 in Tours, Ingre-et-Loire, France and died on 9 Nov 836. | Family: Luitfride av Alsace, "Luitfride 2" / Hiltrude av Franken (F3121)
|
| 2611 | Children: Adwige Princess of France was born about 972 in Roches, France and died after 1013. Robert 2 - The Pious - Capet, King of France was born on 27 Mar 972 in Orleans, France, died on 20 Jul 1031 in Melun Castle, Melun, Aquitaine, France, and was buried in St Denis Abbey, St Denis, Seine, France. Gisaele Capet, Princess of France was born in 976 in Bourgogne, Champagne, France | Family: Hugh Capet / Adelaide av Aquitaine (F4839)
|
| 2612 | Chr. Elisab. | Reitan, Lorentz Oluf (I12437)
|
| 2613 | Chr. Elisab. | Nilsen, Kristine Sofie "Reitan" (I12449)
|
| 2614 | Christen Bastianssøn må ha vært en formuende mann, og drev sin næringsvirksomhet i Trondheim. Under krigen 1644-1645 bidro de rikeste Trondheimsborgerne i sølvskatten til kongen med hele 1.860 lodd sølv. Herav bidro borgermesteren og Christens bror, Lauritz Bastianssøn, med 300 lodd, mens Christen, som nummer 5 på listen, bidro med 150 lodd. De øvrige betalte fra 100 til 40 lodd hver. Ifølge kongelig befaling av 8.april 1651 fikk han refundert de 150 lodd sølv, som han hadde betalt under - sidstforleden Krigstid. I 1650-årene bodde han på, og drev, en halvdel av Lade gård. Den andre ble bebodd og drevet av Caspar Christophersen Schøller, som var gift med søster av Christens hustru. Under svenskekrigen i 1658 sto brødrene Christen og Lauritz Bastianssønner side om side når det gjaldt å tale borgernes sak overfor de svenske myndighetene. Omkring 1660 ble Christen utløst av sameiet i Lade gård av Caspar Schøller. | Bastiansen Stabel, Christen (I25443)
|
| 2615 | Christen ble 1607 gift med Anne Jensdatter fra Køge, kong Christian 4 var tilstede i bryllupet. Anne Jensdatter var en halvsøster av biskop Laurits Scavenius' kone Mette Ditlefsdatter Fox (eller Fos). Navnet på halvsøstrenes mor er ikke kjent, men begge hadde en datter med navnet Anne, som kan tyde på at dette muligens var morens navn. Deres kjente barn var Anne, Elisabeth, Christen og Mette, rekkefølgen forholdsvis sikker. | Family: Christen Christensen Trane / Anne Jensdatter, "Trane" (F3804)
|
| 2616 | Christen bodde på Øyen til han i 1697 kjøpte Holtan. | Nilsen Brun, Christen (I10094)
|
| 2617 | Christen drev handel, eide skip og var toller. Rektor M. Bemtsen skriver om ham i sin bok Stedsnavn i Stavanger: I 1612 kjøpte (?) han av Stavanger Domkapitel det gamle handelshus med fasade mot Torvet,som har fått så bredplass i Alex.Kiellands romaner, det hus hvor skipper Worse bodde. Senere blev det kjøpt av kjøpmann (?) Johan Prahl. Siste eier var huset Jacob Kielland & Søn, som i 1852 solgte det til kommunen, som rev det... til utvidelse av Torvet. | Christensen Trane, Christen (I8841)
|
| 2618 | Christen kjøpte i 1697 gården Holte på Innset. Nevnt brann på Holte i 1703. Ved en lokal grenseforretning av 1704 mellom Østerdalen og Orkdalen er nevnt Sr. Christen Brun som eier av Holte gård, også nevnt Jon Brun. Christen solgte Holtan i 1704 til brødrene Toresen fra Vingelen. | Nilsen Brun, Christen (I10094)
|
| 2619 | Christen Pallesen Trane, f.omkring 1575, Stavanger, d.1650, Høyland i Sandnes. At hans mor var Gro Jonsdatter (Dal) til Lokna, framgår uten tvil av flere tvister om jordegods på 1600-tallet. Et rosende Testimonium for ham af 14.juni 1600, da han var bleven Præst, findes i Kirkehistorisk Samling III, 1, s.751. Han var sogneprest til Gand (Høiland). Han eiede det fra Moderen arvede Jordegods samt 4 Vetter 3 Spd. Korn i Næs, 2 Vetter 2 Spd. 18 Sk. Korn i Hage, kjøbt 1637 for 56 Rd. Specie, 3 Vetter Korn i Skare, 1 Pd. Korn i Rege, 2 Grunde i Stavanger. Levede 1649, men var død 18.juni 1650. Kilder: Randi Rostrup: Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen (artikel i Genealogen nr. 2 år 2002, medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening), s.29. H.J. Huitfeldt-Kaas: Bidrag til den norske Adels historie. I. Familien Dahl. Meddelelser fra det norske rigsarkiv bd.2 (Kristiania: Det Norske Rigsarkiv, 1903), s.112. Axel Kielland: Familien Kielland med dens kognatiske ascendents (Christiania. 1897), s.254-255. | Pallesen Trane, Christen (I11498)
|
| 2620 | Christen Trane døde som borger i Stavanger - civis Stavangriensis. Tidspunktet tilsier at han kan ha dødd i pesten (Kielland, 1935, side 8). | Christensen Trane, Christen (Christiern) "Tranne" (I9000)
|
| 2621 | Christen var 58 år ved sin død. | Sigfredsen Mosserød, Christen (I6838)
|
| 2622 | Christen var såkalt nordlandshandler med leie i Survika på Otterøya, den gang i Fosnes prestegjeld, senere en del av Namsos kommune. | Gjertsen, Christen (I12947)
|
| 2623 | Christens hustru het Beret(h)e eller Birgitta Andersdatter. Hennes herkomst er ukjent. Imidlertid tyder eiendomsforhold og annet på at hun var datter til Anders Jonssøn Benkestok. Anders Benkestok kan være født i 1560-årene og Berete Andersdatter omkring år 1600 eller noe før. Anders var sønn til Jon Benkestok. Om denne Anders Jonssøn Benkestok til Meløen vet man at han var myndig i 1593 - han var altså født før 1569. Ved skiftet etter hans far, Jon Benkestok, 8.august 1599 var han fullmektig for sine 2 yngre søsken, Thord og Christopher. Han levde fortsatt i 1630 da han utstedte - et Pandtebref paa 5 Voger Jordegods i Meløen. Berethe og Christen hadde barna: 1. Anne, f.ca.1620 i Salten. Gift 1.gang før 1645 med Elias Hansen Fiigenschow, Gift 2.gang etter 1660 med Otte Ottesen (Lorch?). Gift 3.gang etter 1667 med Lauritz Hansen Løfberg. Hun levde 1689 i Helgøy i Troms og døde der før 1711. 2. Sophia, f.1620-1625. Gift 11.november 1649 i Gildeskål, Nordland, med Michel Olufsen Storm. Hun døde etter 1689 i Gildeskål. 3. Jens, f.28.september 1625 i Salten. Gift omkring 1650 med Maren Hansdatter Blix. Han døde i Hadsel 31.mai 1691. Etter at Christen døde, giftet Berethe/Birgitta seg 2.gang etter 1637 med den nye fogden i Salten, Christian Christopherssøn. De fortsatte å bo på Christen Jenssøns gård Horsdal i Gildeskål. | Family: Christen Jensen Bloch / Berethe (Birgitta) Andersdatter Benkestok, "Bloch" (F3219)
|
| 2624 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I10221)
|
| 2625 | Christian døde barnløs, men hadde i 1747 skrevet testamente hvor han tilgodeser brødrene Christopher og Philip Ernst, samt søstrene Christine Elisabeth og Wibiana Lucia. | Mohrsen, Christian Friedrich (I2504)
|
| 2626 | Christian Fredrik Irgens skal ha dødd i 1699, ikke i 1710. I 1701 bor nemlig Anne Margrethe som enke på Bekkenget, Leinstrand (Skaun), Melhus. | Johannessen Irgens, Christian Fredrik (I2002)
|
| 2627 | Christian Fredrik Irgens studerte utenlands, tok doktorgraden i teologi, og kom til Trondheim ca 1671. Han kaltes - doctor - ca.1685, og hørte til blant - de fornemste og formueste. I mantall over Trondhjems bys familier og håndkverner 5.mars 1687 står: Herr docter Jurgens og hans kiereste, 5 børen, 1 amme, 1 tienestepige, 1 liden barnepige. Hvor er da de siste 2 barna? Dersom Margrethe Christensdatter døde 1684 og alle barna er fra dette ekteskapet ville det vel ikke være behov for noen amme i 1687? Dette betyr vel kanskje at de 2-3 yngste barna er fra ekteskapet med Anne Margrethe Thue og at alle ennå ikke er født i mars 1687? | Johannessen Irgens, Christian Fredrik (I2002)
|
| 2628 | Christian Sandberg hadde vært gift tidligere 23.mai 1876 med Sunniva Hedevig Metz (1.januar 1850-26.september 1892). | Family: Living / Caroline Hjorth, "Sandberg" (F6973)
|
| 2629 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I20069)
|
| 2630 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17835)
|
| 2631 | Christiane Bang var datter av biskop i Nidaros bispedømme Marcus Fredrik Bang. | Bang, Christiane "Irgens" (I12840)
|
| 2632 | Christianes brev til Christopher Brinchmann i Fredrikstad: Oslo, 19. 9. 89. Kjære Christopher! Ved min Hjemkomst igaaraftes fra Christiania modtog jeg Dit Brev og det var mig en stor Glæde at høre, at du og Erika vilde regne mig med blandt Eders lille Piges Faddere. Men første Bestemmelse har jo været at rejse hjem den 28de, men da det vilde være mig meget kjært at kunne opfylde Eders Ønske, har jeg besluttet at lægge en Uge til mit Ophold, og modtager altsaa med Tak Eders Venlighed. Maaske jeg kunde faa et Par Ord fra Dig med Hensyn til Tiden; jeg antager Ludvig og Henny rejser tilbage med Eftermiddagstoget og at vi da kunne følges ad, saa bliver jeg hentet med Vogn ved Stationen. Hils Erika venligst og bring hende en hjertelig Tak fra Din hengivne Cousine Christiane Hoffmann. | Hoffmann, Christiane Bützow (I480)
|
| 2633 | Christianhavn, Amager. | Frandsen, Christiane Christiansen "Hoff" (I14384)
|
| 2634 | Christiania, 21de nov. 88. Kjære Erika! I al hast nogle linier for at gratulere med morgendagen. Tak både Du og Chr. for gratulationer til den 19, ligeså vil jeg ønske Dig alt godt i det ny år rigtig megen lykke og velsignelse og alt alt godt. Håber vi, som Chr. antyder får se Eder i julen. Knud beder hilse så mange gange og gratulere, tænk fruen blir de 19 år imorgen. Hos Ludv. har gutten været syg siden søndag, sterk forkjølelse nokså dårlig forresten, men nu er det da i afgjort bedring. Hils Din mor så mange gange hun er forhåbentlig så bra, hun er kommet hjem nu. Det var da svært hvor hun var medtaget. Knud skal have nyt oplag af begge sine bøger til sommeren, så han har travlt med det. Du kan tro, jeg blev begavet på min geburtsdag – messingbræt med maskine (kogs, af messing, sådan som Hennys) og skyllekummer af manden min, jeg var svært glad i det. Og så en hel del andre ting. Jeg er bleven hæftet ved en visit – af Johanne i eftermiddag, så skal jeg få brevet afsted fpr jeg slutte nu. Jeg har jo heller ingen ond samvittighed i anlingen, thi fruens brev til mig udmerkede sig heller ikke ved nogen længde. Hils Chr. og gid I da må have en rigtig velsignet dag imorgen. Stor gratulation fra Knud, Sophie Assi og Hanna. - Kjærlige hildener til Unge Brinchmanns, særlig til Unge-fruen i anledn. dagen. Det skulde rigtig være morsomt om vi fik se jer lidt i julen; Ludvig og vi tilsammen – eller ogsaa vi alene – skal nok huse jer. Din Knud. - Kjære Erika! Mine bedste ønsker i anledn. dagen. Hanna er netop herinde for at høre om tilstanden, om Gud ske lov nu er bra. Henny beder også hilse dig på det hjerteligste; hun sidder netop og mader Lilegut. Formodentlig skal du have chokolade imorgen. Hils Rugs. Din hengivne svoger Ludvig. | Brinchmann, Hanna "Brekke" (I395)
|
| 2635 | Christiania, 21de nov. 88. Kjære Erika! I al hast nogle linier for at gratulere med morgendagen. Tak både Du og Chr. for gratulationer til den 19, ligeså vil jeg ønske Dig alt godt i det ny år rigtig megen lykke og velsignelse og alt alt godt. Håber vi, som Chr. antyder får se Eder i julen. Knud beder hilse så mange gange og gratulere, tænk fruen blir de 19 år imorgen. Hos Ludv. har gutten været syg siden søndag, sterk forkjølelse nokså dårlig forresten, men nu er det da i afgjort bedring. Hils Din mor så mange gange hun er forhåbentlig så bra, hun er kommet hjem nu. Det var da svært hvor hun var medtaget. Knud skal have nyt oplag af begge sine bøger til sommeren, så han har travlt med det. Du kan tro, jeg blev begavet på min geburtsdag – messingbræt med maskine (kogs, af messing, sådan som Hennys) og skyllekummer af manden min, jeg var svært glad i det. Og så en hel del andre ting. Jeg er bleven hæftet ved en visit – af Johanne i eftermiddag, så skal jeg få brevet afsted fpr jeg slutte nu. Jeg har jo heller ingen ond samvittighed i anlingen, thi fruens brev til mig udmerkede sig heller ikke ved nogen længde. Hils Chr. og gid I da må have en rigtig velsignet dag imorgen. Stor gratulation fra Knud, Sophie Assi og Hanna. - Kjærlige hildener til Unge Brinchmanns, særlig til Unge-fruen i anledn. dagen. Det skulde rigtig være morsomt om vi fik se jer lidt i julen; Ludvig og vi tilsammen – eller ogsaa vi alene – skal nok huse jer. Din Knud. - Kjære Erika! Mine bedste ønsker i anledn. dagen. Hanna er netop herinde for at høre om tilstanden, om Gud ske lov nu er bra. Henny beder også hilse dig på det hjerteligste; hun sidder netop og mader Lilegut. Formodentlig skal du have chokolade imorgen. Hils Rugs. Din hengivne svoger Ludvig. | Hiorth, Erika Wilhelmine "Brinchmann" (I24)
|
| 2636 | Christiania, 21de nov. 88. Kjære Erika! I al hast nogle linier for at gratulere med morgendagen. Tak både Du og Chr. for gratulationer til den 19, ligeså vil jeg ønske Dig alt godt i det ny år rigtig megen lykke og velsignelse og alt alt godt. Håber vi, som Chr. antyder får se Eder i julen. Knud beder hilse så mange gange og gratulere, tænk fruen blir de 19 år imorgen. Hos Ludv. har gutten været syg siden søndag, sterk forkjølelse nokså dårlig forresten, men nu er det da i afgjort bedring. Hils Din mor så mange gange hun er forhåbentlig så bra, hun er kommet hjem nu. Det var da svært hvor hun var medtaget. Knud skal have nyt oplag af begge sine bøger til sommeren, så han har travlt med det. Du kan tro, jeg blev begavet på min geburtsdag – messingbræt med maskine (kogs, af messing, sådan som Hennys) og skyllekummer af manden min, jeg var svært glad i det. Og så en hel del andre ting. Jeg er bleven hæftet ved en visit – af Johanne i eftermiddag, så skal jeg få brevet afsted fpr jeg slutte nu. Jeg har jo heller ingen ond samvittighed i anlingen, thi fruens brev til mig udmerkede sig heller ikke ved nogen længde. Hils Chr. og gid I da må have en rigtig velsignet dag imorgen. Stor gratulation fra Knud, Sophie Assi og Hanna. - Kjærlige hildener til Unge Brinchmanns, særlig til Unge-fruen i anledn. dagen. Det skulde rigtig være morsomt om vi fik se jer lidt i julen; Ludvig og vi tilsammen – eller ogsaa vi alene – skal nok huse jer. Din Knud. - Kjære Erika! Mine bedste ønsker i anledn. dagen. Hanna er netop herinde for at høre om tilstanden, om Gud ske lov nu er bra. Henny beder også hilse dig på det hjerteligste; hun sidder netop og mader Lilegut. Formodentlig skal du have chokolade imorgen. Hils Rugs. Din hengivne svoger Ludvig. | Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
|
| 2637 | Christians hustru var broren Christophers stedatter. | Family: Christian Friedrich Mohrsen / Rebecca Bastiansdatter Reimers, "Mohrsen" (F1485)
|
| 2638 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F4255)
|
| 2639 | Christie født av foreldrene Michel Asbiørnsen og Christie Iversdatter. | Michelsdatter Øje, Christi (Christie / Kristi) "Børsheim" (I316)
|
| 2640 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F96)
|
| 2641 | Christina var søster til Jens' stemor Gjertrud Jonasdatter. | Family: Jens Sørensen Stormo / Christina Jonasdatter Stormosvedjan (F5646)
|
| 2642 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I3918)
|
| 2643 | Christoffer Eriksson Bjørnehode til Hananger, Lista. Befalingsmann på Steinviksholm. Av våpen, Bergen 4.august 1558, og da han er med og utferdigeren Recess 11.august 1561. Til Hananger 1561. | Eriksen Bjørnehode, Christopher (I2207)
|
| 2644 | Christopher Bernhoft Brinchmann skriver om sin faster Dorthea i Trondheim: Medio Januar 1811 overtog jeg min Tjeneste som Kontorbetjent hos Sorenskriveren i Guldalen, vice Landsdommer Hans Nansen - Ætling af den berømte Borgermester Hans Nansen i Kjøbenhavn - som paa den Tid boede i Maler Skjølbergs Gaard i Bratøer-Veiten i Trondhjem. I min Fritid fra Forretninger paa Contoret, fornemmlige Helligdagene, havde jeg den Glæde, at kunne være sammen med mine ældre Brødre, Hans, dengang Premierlieutenant og Adjutant hos General Greve af Schmettauw og Henning dengang Fuldmægtig hos Byfoged Udbye i Tronghjem. Ofte besøgte vi da vor Faster Dorthea Brinchmann, gift med Tømmermand Lars Ulstad, der boede i Taraldgaards-Veiten i Trondhjem. Sammenkomsten der var hjertensvenlig og som forøgedes i høi Grad naar min Broder Hans medtog sin elskværdige Kjæreste Aletha Marie Dass, med hvem han da nylig var forlovet. Naar Husets Datter Elisabeth, som havde antaget Moderens Binavn Brinchmann, var hjemme tilligemed sin Kjæreste Schweitseren Getz - senere Trakteur og Klubvært i Trondhjem - da var det muntert i disse Møder hos Faster Dorthea, thi der manglede ikke paa Sang og Skjemt og alskens Slags Historier som enhver af Gjæsterne gav til Bedste og der meddeeltes mangen Historie fra Værtfolkene om Hexeri og Trolddom og underjordiske Væsener som fandt megen Tiltro i deres Ungdom - deriblandt vil jeg nævne Hexen eller Troldqvinden Lisbeth Nypen paa Leinstranden der for sin Trolddomskunst ifølge Rettergang og Dom levende brændtes paa Gaarden Nypen ikke langt fra Trondhjem. | Udstad (Ulstad), Lars (I16617)
|
| 2645 | Christopher Bernhoft Brinchmann var med og stiftet Det Musikalske Selskab i Molde i 1849. | Brinchmann, Christopher Bernhoft (I484)
|
| 2646 | Christopher Bernhoft bød på auksjon av gården Estenstad (Østenstad) hele 160 riksdaler. Han endte ikke opp med gården, da han det kom høyere bud. Den 1.februar bød Peder Schjeldrup 190 riksdaler, og - 11.februar tredie og siste gang - fikk Mademoiselle Ingeborre Hage tilslaget for 242 riksdaler. | Andersen Bernhoft, Christopher (I1697)
|
| 2647 | Christopher ble student i 1876. Eksamen philosophicum i 1877 med karakter laud. præ cet. Språklig-historisk lærereksamen i 1883 (gruppe I og II), eksamen philol. med karakter laud. Han var i flere semestre medlem av studentersamfunnet og av studentenes orkester, i noen semestre også medlem av studentsangforeningen. Som student foretok han et par reiser til København, i julen 1876, og ved Københavns universitetsjubileum i 1879. | Brinchmann, Christopher Bernhoft (I31)
|
| 2648 | Christopher Brinchmann ble også engasjert i musikklivet på Hønefoss. Her dannet han også et amatørorkester, som spilte ved tilstelninger og liknende. Han dirigerte også et sangkor. | Brinchmann, Christopher Bernhoft (I31)
|
| 2649 | Christopher Brinchmann er nevnt som Handelsmand under folketellingen i 1865 i Trondheim. 10 år senere, i 1875 står han oppnevnt som Kjøbmand og Kasserer i nordenfjeldske Kreditbank, samme sted. | Brinchmann, Christopher Bernhoft (I488)
|
| 2650 | Christopher Brinchmann, norsk arkivar, historiker og redaktør. Brinchmann tok examen artium i 1882, og studerte språkvitenskap og historie ved universitetet. I 1889 tok han filologisk embetseksamen. Etter studiene opphold i Berlin, London og Paris 1889-1891. Etter studiene arbeidet han som skribent, populærvitenskapelig forfatter og kritiker. Han var litteraturanmelder i Dagbladet fra 1890 til 1897, men måtte slutte etter press fra Bjørnstjerne Bjørnson. I 1893–1895 var han medarbeider i bladet Kringsjaa, og han var dets redaktør 1898–1907. Fra 1908 var han fast medarbeider i Aftenposten. Brinchmann ble ansatt ved Riksarkivet i 1895, 1.arkivar og fullmektig året etter. I perioden 1921-1922 var han statsarkivar i Kristiania. Tidligere statsarkivar Thomle hadde tatt avskjed 31.oktober 1921, og blant søkerne til embetet som statsarkivar i Kristiania var også statsarkivar Scheel. Det var imidlertid førstearkivar Christopher Brinchmann i Riksarkivet som ble Thomles etterfølger. Christopher Brinchmann var en interessant kulturpersonlighet. Han hadde vært litteraturanmelder i Dagbladet fra 1889. Ved siden av Hans Aanrud var han den eneste litteraturkritiker av betydning som stilte seg forståelsesfull overfor nittiårenes forfattere, som han modig gikk i bresjen for. I 1897 fikk Brinchmann imidlertid avskjed da Bjørnstjerne Bjørnson i høy grad misbilliget hans forsvar av Gunnar Heiberg og Arne Garborg. Brinchmannn var en fremtredende journalist og en meget kunnskapsrik historiker. I 1895 var Brinchmann blitt assistent i Riksarkivet. Året etter ble han utnevnt til arkivfullmektig. Nå hadde utviklingen i Riksarkivet gjort at fullmektigene mer og mer fikk sine særskilte avdelinger, som de i stor grad ledet med selvstendig myndighet. Man kom derfor fram til at de burde få en embetstittel som var mer i samsvar med stillingens art. I 1898 ble disse lederstillingene gitt tittelen arkivar, og tre år senere ble det bestemt at assistentenes tittel skulle være amanuensis. I 1920 ble titlene igjen endret. Arkivarene, som hadde avdelingslederfunksjon, ble førstearkivarer, mens amanuensenes tittel ble arkivar. Brinchmann arbeidet i Eldre avdeling, som har arkivene fram til 1814. I 1911 deltok Brinchmann i de dansk-norske drøftelsene om overføring av arkiv. De var resultatløse og likeledes forhandlingene i 1920-årene. I 1927 ble Brinchmanns lille skrift Norske arkivsaker i Danmark publisert. Det var en populær fremstilling av overføringen av arkivsaker fra Danmark i perioden 1820-1851. I sin søknad til statsarkivarembetet hadde Brinchmann forbeholdt seg retten til innen ett år å tre tilbake til sin tidligere stilling i Riksarkivet. Hans førstearkivarembete ble derfor avertert ledig for konstitusjon i ett år fra 1. november 1921, og 26. august 1921 ble statsarkivar Scheel meddelt konstitusjon i det ledige embetet. (Kilde: https://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Statsarkivet-i-Oslo/Historikk/Fra-Stortinget-til-Kringsjaa) Førstearkivar i Riksarkivet 1922–1934 der han bestyrte den eldre, historiske avdeling. Han tok del i utgivelsen av bl.a.: Diplomatarium Norvegicum: Oldbreve til Kundskab om Norges indre og ydre Forhold, Sprog, Slægter, Sæder, Lovgivning og Rettergang i Middelalderen (1907-1913). Nationalforskeren P. A. Munch; hans liv og virke (1910). Statsraad Niels Aalls Erindringer (1911). Han var også medarbeider av Hvem er hvem? (1912). Norges Storting 1814-1914: en illustreret beretning om Stortingets tilblivelse, utvikling og arbeide gjennem hundreaaret (1914), sammen med stiftsarkivar Anders Daae. Han publiserte i Det norske geografiske selskabs årbok 1919–1921 (1922) utredningen om Grønlands overgang til Danmark; denne avhandling ble under den norsk-danske konflikt om Øst-Grønland ofte sitert av begge parter. Senere verker: Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen (1924). Norges arkivsaker i Danmark: populær fremstilling av utleveringerne 1820-1851 (1927). Fra Lofotposten 18.november 1933: Førstearkivar ved riksarkivet, Christopher Brinchmann, er meddelt avskjed i nåde fra 1ste april 1934. | Brinchmann, Christopher (I1494)
|