Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 6,351 to 6,400 of 16,628

#	Notes	Linked to
6351	Fenrik Alf Osvald Møller, Randgårds jordet fyller 60 år i dag. Møller arbeider nå ved Feltartilleriregiment nr.2 på Smestadmoen, men han begynte sin militære løpebane lenger nord i landet, forteller en av hans arbeidskamerater. Han er født i Malm herred i Trøndelag i 1908, og begynte på rekruttskolen allerede som 20-åring. Siden 1940 var han sersjant, og under krigen virket han i Hålogaland Ingeniørbatal-jon som salmaker. Møller deltok under hele krigen i Nord-Norge, og har siden fortsatt i militærtjenesten til dags dato. I 1947 ble han flyttet til Bergbataljonen på Voss, som var hans siste arbeidsplass før han begynte på Smestadmoen. Som eksempel på hans militære ferdigheter kan nevnes at Møller tok skarpskyttermerket i sølv for 2 år siden.	Møller, Alf Osvald (I34)
6352	Fenrik ved Nordenfjeldske dragonregiment 1730. Samme år ved det Guldalske kompagni. Premiereløjtnant ved samme regiments Stjørdalske kompagni 1731, men forflyttet til Værdalske kompagni 1737. Kaptajns karakter samme år. Virkelig kaptajn og chef for Nordre Nordenfjeldske landeværnskompagni 1747. Forflyttet til chef for samme regiments Oplandske (Stangske) linjekompagni 1749. Ved omorganisering 1750 blev han med sit Stangeske kompagni overført til 3. Søndenfjeldske nationale dragonregiment. Sekundærmajor 1750. Boede 1750 på Godager. Fik Ringsakerske kompagni 1751. Virkelig major 1752.	Mohrsen, Bastian (I12571)
6353	Fer Annunci.	Pedersen Haarsager, Zacharias "Kirkemyr" (I1790)
6354	Fer. 3 Pent.	Siursen Berg, Ole (I13086)
6355	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1074)
6356	Ferdinand Gunnerius Mørch var fra Øvre Ormerud i Oppegård og Lilleby på Bekkelaget. Han var 1 av 7 søsken. Han giftet seg relativt sent og flyttet etter kort tid til Hunndalen der han var verksmester ved Gjøvik cellulose. Familien bodde i det som fortsatt heter Mørkvillaen. I 1897 tjente verksmester Mørch 233 kroner. Kilde: Fra ødegård til industrisamfunn. Raufoss før 1905. Av Erik Langedal.	Mørch, Ferdinand Gunnerius (I17186)
6357	Fest Trin... Gabriel Adamsen Høvig 72 aar gl. i min svaghed.	Adamsen Villingstad, Gabriel "Høvig" / "Berendt" (I10903)
6358	Fest Visit Maria.	Knudsdatter Stafrum, Kari (I1745)
6359	Fest. Circumc. Xsti: Gravfest Marit Krigsvold 78 aar gl.	Sivertsdatter Bjerkenaas, Marit "Krigsvold" (I1615)
6360	Fest. Epiph. Faddere var Anders Lillebudal og Kari Pladsen.	Larsen Lillebudal, Anders "Buedahl" (I1185)
6361	Fest. Visit. Marie. Faddere: Jørgen Bernhoft, Niels Klokker, Susanna Bernhofts, Giedske Hals, Kari Moe.	Brinchmann, Agnethe (I1703)
6362	Fest: annunc: Mari.	Jørgensdatter Solem, Gollaug (I1481)
6363	Fest: Annunc: Mariæ.	Jensdatter Lillebudal, Giertrue (I9740)
6364	Fest: Circumc: Xsti. Faddere var Lars Lillebudal og Karl Enodd.	Jensen Lillebudal, Anders (I9738)
6365	Fest: visit: Mar. Faddere for 'Guri var Peder Sundliesætter og Kiersti Krigsvoldshougen. Samme dag: Fest: visit: Mar: conf: 73. introd: Siur Krigsvolds qvde.	Siursdatter Krigsvold, Guru (Guri) "Enlie" (I2593)
6366	Festebrev fra enken etter salige Hr. Jørgen Bernhoft, Anna Elisabeth Plade, til Anders Knudsen Hasselbraut på 1/2 spann i gården. Datert 21.januar 1769, tinglyst 10.oktober samme året.	Johansdatter Plathe, Anne Elisabeth "Bernhoft" (I1928)
6367	Festebrev til soldat Christopher Jensen Nyehuus på 1 spann i Kiøtterøe fra enken etter Salige hr. Jørgen Bernhoft, Anna Elisabeth Plade. Datert 4.januar, tinglyst 10.oktober 1769.	Johansdatter Plathe, Anne Elisabeth "Bernhoft" (I1928)
6368	Festegårdsmann Bertel Laursen Kjærulf, født i Nørhalne 1582; død på Øster Aslund 1672. Bruger af Øster Aslund i 1610. Han havde som så mange andre Kjærulfer, antaget sin moders navn. Hans bedsteforældre på mødrenes side havde boet på Aslund, men 1599 boede velbårne Ebbe Andersen Galt på denne gård, efter at han, på grund af ægteskab med en ufri kvinde, havde måttet afstå sin fædrende gård Birkelse til en slægtning. Det vides ikke hvem Ebbe Andersens hustru var, men hun kan muligvis have været en datter af Bertel Andersen Kjærulf og Gertrud Munk, og hun har i så fald været af anset slægt og gennem moderen af adeligt blod. Hvor længe Ebbe Andersen boede på Aslund er ubekendt; han boede 1604 i Aalborg, senere i Lübech, men 1610 og senere brugtes gården af Bertel Kjærulf, der utvivlsomt var en mand, der nød stor anseelse i Sydvendsyssel. Han foretog vidtløftige optegnelser vedrørende Kjærulfernes genealogi, og disse blev after hans død - continuerede - af hans slægtning Peter Dyrskjøt. I hans tid forefaldt 3 fjendtlige invasioner i Jylland, og traditionen beretter, at svenske soldater, der under krigen 1658-1660 lå indkvarterede på Øsgter Aslund, tog sig for at inddige gårdens mark. Ligeledes fortælles der, at en svensk officer gav Bertel Kjærulf lov til at tage noget indkrævet korn, som lå på Øster Hassing kirkeloft, men som svenskere ikke kunne føre med, da de drog bort, og derved blev Bertel hjulpet på fode igen. Bertel Kjærulf døde som nævnt 1672 og skal være bleven begravet i den for en år siden nedrevne Øster Hassing kirke. Fra Levine Pedersens slægtsbog. Bertel Laursen Kjærulf var fæster af gården Ø.Aslund, som oprindelig, antagelig indtil 1580, var bortfæstet til hans morfar Bertel Andersen Kjærulf. I 1599 nævnes imidlertid på gården velbårne Ebbe Andersen Galt, efter at denne på grund af ægteskab med en ufri kvinde havde måttet afstå sin fædrene gård Birkelse til en slægtning. Det vides ikke, hvor længe Ebbe Andersen Galt boede på Ø.Aslund, men 1610 var fæstet overgået til Bertel Laursen Kjærulf, der utvivlsomt var en mand som nød stor anseelse i Sydvendsyssel. Han var i øvrigt meget slægtsinteresseret og efterlod sig en hel del optegnelser om Kjærulf-slægten og dens afstamning, optegnelser der senere kom Bertel Laursen Kjærulfs søster Dorthes barnebarn, Peder Larsen Dyrskjøt tilgode, da denne udarbejdede en bog om slægten Kjærulf. Bertel Laursen Kjærulfs lillesøster Dorthe var i 1607 blevet gift med Peder Laursen fra Nr.Ravnstrup, og i dette ægteskab fødtes 1608 datteren Maren, som blev gift med den bekendte bondefører Lars Pedersen Dyrskjøt, der den 18 Jan 1644 faldt i slaget ved Sundby mellem de vendsysselske bønder og den svenske hær. I dette ægteskab fødtes omtalte genealog Peder Larsen Dyrskøt. I matriklen 1664 er Bertel Laursen Kjærulf opført som fæster af Ø.Aslund, der da havde et hartkorn på 12 tdr. 2 fjdk. 2 alb., hvortil kom et mindre stykke egeskov. Ø.Aslund var da ejet af Ide Lindenov. I Kjærulfske Studier fortæller Carl Klitgaard bl.a. følgende om Bertel Laursen Kjærulf: I hans (Bertel Laursen Kjærulfs) tid forefaldt de 3 fjendtlige invasion i Jylland, og traditionene beretter, at svenske soldater, der under krigen 1658-60 lå indkvarterede på Ø. Aslund, tog sig for at inddige gårdens mark. Ligeledes fortælles der, at en svensk officer gav Bertel Kjærulf lov til at tage noget indkrævet korn, som lå på Ø. Hassing kirkeloft, men som svenskerne ikke kunne føre med, da de drog bort, og derved blev Bertel hjulpet på fode igen; anledningen til denne velvilje skulle være, at Bertel Kjærulf frivilligt havde overladt sin sidste ko til proviant for svenskerne, men forøvrigt haves ingen anden hjemmel for historien, end mundtlig beretning. Af tingbogen (1660 17/4) ses, at Bertel Kjærulf havde udlagt korn for andre folk til en ritmester, som lå i kvarter på gården, og han måtte nu gå rettens vej for at få det refunderet. Bertel Kjærulfs navn forekommer naturligvis ofte i tingbøgerne; han levede jo så længe; 1623 var han med til at fri nogle kvinder fra heksebålet; de var beskyldte af en heks, som var bleven brændt, men Bertel Kjærulf og andre af beboerne vidnede til deres fordel, og de slap med skrækken, idet Landstingen frikendte dem, der var da brændt så mange hekse i egnen, at befolkningen åbenbart reagerede over for hekseforfølgelsen. 1638 5/6 mødte Bertel Kjærulf i retten på sin svoger, kapellan i Nykøbing Jylland Hr. Hans Hansens vegne og stævnede Karen Christensdatter i Ø. Hassing - barnefødt ved Hjørring - fordi hun for en tid lang siden havde lagt et barn i Sulsted Kirkes våbenhus, hvilket hun igen havde vedkendt sig til sig annammet. Derefter var der gået rygte og tidende, at hun skulle have sagt, at Hr. Hans Hansen i Nykøbing var fader til hendes barn. Pigen fremkom så for retten og svor ved sin sjæl og salighed, at Hr. Hans ikke var hendes barnefader, og dermed var den sag så endt for Bertel Kjærulfs vedkommende. Bertel Kjærulf døde som ovenfor nævnt 1672 og skal være bleven begravet i den for en del år siden nedrevne Ø. Hassing Kirke. Fru Roesdahl på Ø.Aslund har meddelt mig, at hun erindrer, at der lige ud for Aslund Kirkestol tæt neden for alterafsatsen i nævnte kirke lå en gravsten med navnet Bertel Kjærulf Laursen, Øster Aslund, men efter hvad jeg har kunnet få oplyst på egnen, er nævnte gravsten tillige med en anden over en Jens Kjærulf sandsynligvis bleven hugget i stykker og anvendt til beton af den mand, der købte kirken til nedrivning.	Laursen Kjærulf, Berthel (I8880)
6369	Festo Michaelis.	Bernhoft, Anna Catharina "Brinchmann" (I1507)
6370	Festo purif. Mariæ, dvs den 2.februar	Family: Peder Hansen Villman / Marit (Maritte) Sjursdatter Viggen (F914)
6371	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I2332)
6372	Fhv. Distriktslæge, nå Pensionist, Johan Christian Hedegaard Hoffman, bor på Skovly i Aker herred, sammen med sin hustru Louise Fredrike Hoffman og datter Aagot. Sistnevnte er nevnt som ugift fhv. Lærerinde, Pensionist!!	Hoffmann, Johan Christian Hedegaard (I472)
6373	Fikk 10.august 1764 etter ansøkning av Henning Arnisæus Irgens, præst i Skibsted-L., fomedelst alder og skrøbelighed, kgl. konf. på å bli medtjener og kapellan pro pers. til nevnte sogn.	Irgens, Jochum (Joachim) (I12851)
6374	Fikk 1585 brev på Præbendam Edmundi i Trondheims domkapitel. Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1940 Vol.7 Nr.3: I Vernes kirke i Stjørdal var en gammel gravplate i tre med innskrift: Her huile i Herren salig Her Lauridz Nielsøn som var erchedegen i trunt iem Sogen Prest i Størdal døde den 7 Novem: Ao 96 oc hans salig Hustru Magdalen Ifversdatter som døde den 19 Novem Ao 95.	Nielsen Arctander, Lauritz (I8991)
6375	Fikk 1650 fornyelse på sitt adelskap. Adelsbrevet beror hos familien. Død ugift. Kilde: Mandrup D. Hjeltnæs: Sogneprest Anders Andersen Ribers Stamtavle med Anhanget Galtungs families Slægttavle og Ribers Kaldsbrev, Hardanger, 1885, s.106.	Lauritsen Galtung, Johan (I11471)
6376	Fikk 1689 bestalling som amtmand i Søndmør. Eier av en halvdel av Giske med tilliggende gods. Kilde: Personalhistorisk tidskrift, Udgivet af Samfundet for Dansk-Norsk genealogi og personalhistorie ved Gustav Ludvm Wad. 5. BIND. Kjøbenhavn. I Commision hos Rudolph Klein. 1884.	Hansen Lillienskiold, Jonas (I3196)
6377	Fikk 2 barn på Beitstad (i tillegg til 3 fra før). Alle havnet i Amerika.	Andersen, Ole (I14234)
6378	Fikk 25.4.1591 ventebrev på det første ledige kald i stiftet, ble i 1593 sogneprest til Toten, prost 1594.	Laugesen, Thomas "Holter" (I6662)
6379	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I22818)
6380	Fikk etter ansøkning avskjed 13.mai 1778 med 400 riksdaler i årlig pensjon. Han bodde som pensjonist på Sofienlund (g.nr.98, l.nr.272) av gården Søreim i Aurdal.	Stiilou, Joachim Henrik (Joachim Henrich) "Stilau/Stielou/Stilow" (I836)
6381	Fikk fortjenestemedaljen for å ha vært en ildsjel i Møre og Romsdal for å få bygd ut institusjoner for psykisk utviklingshemmede, eksempelvis Hellandheim i Vestnes og Lykkebo i Kristiansund.	Halaas, Sverre (I5481)
6382	Fikk i 817 Bayern og de østlige områder, men ble opprørt da hans områder ble redusert i delingene av området i 829, 832 og 839. Ludvig - den tyske - gikk mot sin far, Ludvig - den fromme - og allierte seg etter farens død med sin bror Karl - den skallete - mot broren Lothar 1. I slaget ved Fontenay i 841 slo de Lothar og tvang ham til forlik etter lange forhandlinger i Verdun i 843. Ved forliket vant han landet på høyre side av Rhinen, med unntak av Friesland, og på venstre bredd de 3 bispedømmene Mainz, Worms og Speyer. M.a.o. Ludvig den tyske fikk landene øst for Rhinen og Weser, opprinnelsen til det tyske riket. Karl den skallede landene vest for Rhîne, Saîne, Maas og Schelde. Lothar fikk beholde det mellomliggende område fra og med Italia i syd til og med Friesland i nord, samt keiserverdigheten. Ved forliket i Verdun var den germanske delen av Karl den store's rike blitt skilt fra den romanske, og dermed var også grunnen lagt for de senere nasjonalstatene Tyskland, Frankrike og Italia. Etter Lothar 2's død overtok han 22. januar 870 den østlige del av Lothringen ved delingsoverenskomsten i Werfen. I 870 fikk han Köln og Trier ved overenskomsten i Mersen. Med dette var grunnlaget lagt for det tyske rike. Han regnes for å ha vært en sterk hersker, støttet av kirken. Han og hans gemalinne Hemma etterlot seg 3 sønner og 3 døtre. Av de 3 sønnene lot han i 865 sin sønn Karloman overta styret over Bayern, mens Karl den tyske og Ludvig den unge fikk Franken og Sachsen.	av Øst-Franken, Louis (Ludvig) "Louis 2" (I3649)
6383	Fikk kallsbrev 8.november 1770 som præst i Als sogn etter avdøde Christian Nielsen Broch.	Irgens, Jochum (Joachim) (I12851)
6384	Fikk kallsbrev til embedet den 27.juli 1666 av Preben von Ahnen, og fikk 22.september samme år kongelig stadfesting av kallsbrevet. Brede fikk ytterligere stadfesting av kallsbrevet 13.juli 1671.	Clausen Stabel, Brede (I12964)
6385	Fikk kun en landskamp for Norge, før sommer-OL, mot Ungarn (0-6), spilt på Frogner stadion i Kristiania 23.juni 1912.	Broch-Due, Paul Gustav (I23042)
6386	Fikk skjøte på hele Reinaas fra sin morbror Jon Estensen for 1.400 speciedaler 14.februar 1832.	Henriksen Venset, Haldor "Reinås" (I19596)
6387	Fikk tilnavnet Svarte-Mons. I Dale kyrkje fekk han rissa inn og måla ættevåpenet til Skancke-ætta i preikestolen og på ei glasrute: Dette ættevåpnet er ein ryttarstøvel med spore og kneskinne. Det vert sagt at Skancke fekk bygt ein hemmeleg, underjordisk gang frå Dale-kyrkja til prestegarden like ved. På same vis som faren, vart det sagt om han at han hadde Svarteboka. Med denne boka i hand seier segna at han kunne mane onde ånder ut av menneske. Såleis skulle han ha mana Satan bort frå både ei ung Lustra-jente og ein dreng i bygda.	Jonsen Schancke, Mogens (I8835)
6388	Fikke	Jensen Schjelderup, Anders (I8523)
6389	Filippus Erlendsson til Losna og Odensland i Kirkebø i Sogn. Nevnes 1322 (da han gifter bort datteren Margreta) og 1338. Kan denne Filippus være etterkommer av baglerkongen Filippus Simonsson (1207-1217)? Opphavssted, kilde: Norsk slektshistorisk tidsskrift 1927 Vol.1 Nr.1.	Erlendsen på Osland, Filippus "på Odensland" (I351)
6390	Filippus Fartegnsen var gift med Gyrid Sigurdsdatter fra Torsnes (Tre-Liljer). De fikk 1 kjent barn, Fartegn Fillipusson på Semeleng i Valdres.	Family: Filippus Fartegnsen til Losna / Gyrid Sigurdsdatter på Torsnes (F218)
6391	Filippus Jarl er nevnt som deltaker på birkebeinerkongen Sverres side i operasjonene i Norge i årene fra 1193 til han ble drept i 1200.	Birgersson, Filip (Filippus) (I4728)
6392	Filolog. Foreldre: Lærer Nils Magerøy (1883–1961) og Sofia Apeland (1892–1922). Gift 1949 med førsteantikvar dr.philos. Ellen Marie Olsen (4.februar 1918–), datter av tegner Johannes Hartvig Olsen (1885–1928) og Ingeborg Marie Gudbrandsen (1882–1930). Hallvard Magerøy drev forskning på mange forskjellige områder innenfor faget norrøn filologi, men størst betydning har han som sagaforsker. Han var tilhenger av nyere islandske forskeres syn på islendingesagaene som litteratur, skapt av forfattere på 1200-tallet med utdannelse fra datidens skoler. Magerøy tok examen artium i Volda 1936 og embetseksamen ved Universitetet i Oslo 1946 med latin og historie som bifag og norsk som hovedfag, med norrøn filologi som spesialområde. 1947–1950 var han utdanningsstipendiat ved UiO og hadde studieopphold i København og Reykjavík. 1949–1952 norsk lektor ved Islands universitet. 1952–1956 NAVF-stipendiat. Han tok doktorgraden 1958. 1956–1962 var han medarbeider ved kommisjonen for Diplomatarium Norvegicum. 1962–1973 dosent i norrøn filologi. 1974–1984 professor i islandsk ved UiO. Utmerkelse: Sokneprest Alfred Andersson-Rysst fond (1983). Magerøy var særlig interessert i sagaer som var bevart i flere versjoner. En av dem, Bandamanna saga, ble emne for hans doktoravhandling, og han arbeidet med en ny utgave av den samtidig som han skrev doktoravhandlingen Studier i Bandamanna saga. Utgaven av sagateksten kom i 2 deler 1956 og 1976, avhandlingen 1957. Her drøfter han først om de 2 versjonene kan være 2 selvstendige opptegnelser av muntlig overleverte fortellinger, eller om de har et felles skriftlig opphav. Etter en grundig analyse av tekstene ble han overbevist om at de hadde et felles skriftlig grunnlag og at den lengste formen var den eldste og måtte legges til grunn for den nye utgaven. Og slik ble det. Ikke alle var enig i dette, og i en tidsskriftartikkel fra 1966, Dei 2 gjerdene (versjonane) av Bandamanna saga. Eit tilsvar og eit supplement, imøtegår han kritikk fra flere forskere. Som medarbeider ved kommisjonen for Diplomatarium Norvegicum skulle Magerøy lede arbeidet med utgivelsen av denne viktige samlingen av norske dokumenter fra middelalderen, som hadde ligget nede siden bind 20 kom ut 1919. Arbeidet med bind 21 tok mye av hans tid også etter at han ble dosent, og ble først avsluttet 1976. I 1970-årene arbeidet han sammen med Finn Hødnebø med nye oversettelser av kongesagaene, som ble utgitt 1979. Dermed kom han igjen inn på et felt hvor det trengtes en ny utgave av en tekst som var bevart i to versjoner, en lang og en kort, nemlig Baglersagaen, som beskriver perioden mellom kong Sverres død 1202 og hyllingen av Håkon Håkonsson 1217. Etter grundig analyse både av innholdet og av den litterære utformningen i begge versjoner kom Magerøy til at sagaen fra først av var birkebeinerkongenes historie etter Sverres død, og handlet om krigen mellom birkebeiner og bagler inntil forliket mellom dem 1208, men har senere fått et tillegg som dekker tiden mellom 1208 og 1217. Den korte versjonen viser seg å være en noe revidert tekst der tendensen er baglervennlig. Det siste større verk som Magerøy gav ut, Soga om austmenn, er en oversikt over det bevarte kilder har å fortelle om forbindelsene mellom Norge og Island fra de eldste tider frem til 1500-tallet. Tidligere hadde han skrevet Norsk-islandske problem (1965), en god oversikt over saker som islandske og norske forskere har vært uenig om, og oversatt historikeren Jón Jóhannessons Islands historie i mellomalderen (1969). Til sin 75-årsdag 1991 fikk han et festskrift der en del av hans mindre arbeider er samlet, bl.a. den svært interessante Aristoteles og Snorre, opprinnelig utgitt i en essaysamling 1986, som dreier seg om forbindelseslinjene mellom antikkens litterære normer og retorikkundervisning i middelalderens skoler. Grundighet og fortrolighet med hele sagalitteraturen preget Magerøy som forsker, men særlig viktig er hans påvisning av de spor som skoleundervisningen i retorikk har satt i sagalitteraturen. Verker: -Bandamanna saga, København 1956–1976 -Studiar i Bandamanna saga. Kring gjerd-problemet, København 1957. -Norsk-islandske problem, 1965. -Dei to gjerdene (versjonane) av Bandamanna saga. Eit tilsvar og eit supplement, i Arkiv för nordisk filologi, 1966. -Diplomatarium Norvegicum, bd. 21, 1972–1976. -Jón Jóhannesson: Islands historie i mellomalderen, oversatt av Hallvard Magerøy med et tillegg om Jón Jóhannesson og hans vitenskapelige produksjon, 1969. -Red. Noregs kongesoger (sm.m. F. Hødnebø), bd. 1–4, 1979. -Aristoteles og Snorre, i A. Aarnes, H. Nordahl og S. Mathisen (red.): Poetikk fra Platon til Valéry, 1986 .(gjenopptrykt i festskriftet Norroena et Islandica, 1991) -Soga om birkebeinar og baglar. Boglunga sogur, 1988. -Norroena et Islandica. Festskrift til Hallvard Magerøy på 75-årsdagen den 15 januar 1991, Øvre Ervik 1991. -Soga om austmenn. Nordmenn som siglde til Island og Grønland i mellomalderen, 1993.	Magerøy, Hallvard (I5373)
6393	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I22368)
6394	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I2)
6395	Finn døde mens han jobbet i Nord-Norge. Han hadde ingen familie der, så kisten hans ble sendt sørover for å begraves i Oslo. Hans halvsøster Hanna Charlotte hentet kisten hans på jernbanestasjonen i Oslo. Fra dødsannonsen i Aftenposten 5.november 1946: Min mann, vår kjære far Finn Hiorth Hansen døde plutselig i Hammerfest 31/10. Lysaker, 2.november 1946. Marjorie Hiorth Hansen. Randi. Solveig. Olaf. Den 11.november tillegges: Bisettes i Det gamle krematorium onsdag 13 ds. kl. 12.30.	Hansen, Finn Hiorth (I1199)
6396	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I636)
6397	Finn og broren Oscar fikk jobb hos Lothe, hvor faren jobbet. Finn som sjåfør, Oscar som visegutt, til fem kroner måneden.	Eide, Oscar (Oskar) Lorentzen (I608)
6398	Finn og broren Oscar fikk jobb hos Lothe, hvor faren jobbet. Finn som sjåfør, Oscar som visegutt, til fem kroner måneden.	Eide, Johan Finn (I604)
6399	Finn og Elly leide først husvære på Lundåsen i 4 år før de i 1955 fikk kjøpt hustomt for å bygge egen bolig. Huset sto ferdig i 1956.	Eide, Johan Finn (I604)
6400	Finn spilte godt i Nordisk Cup mot Danmark i København i juli 1935. Dick Bjurstedt forteller: Med stor selvtillit lovet han å slå både Poul Henriksen og Einer Ulrich uten å avgi sett. Lagkaptein var Torkild, som for å sikre disse kampene veddet kr. 10,- på at Finn slett ikke kunne greie det. Så glad over å tape et veddemål har nok Torkild aldri vært før. Johan Haanes skrev i sin bok 1001 tenniskamp i 1942: I doublen hadde vi igjen spilt dårlig (fra kampen mot Sverige), og det samme gjentok seg i finalen om Nordisk Cup mot Danmark i København. Og det enda vi i mellomtiden hadde sittet og studert fenomenale doublekamper borte i Wimbledon. Så skitt gikk doublen at vi bestemte oss for å forsøke en gang til - i Båstad - og hvis det ikke gikk, skulle vi se oss om etter nye partnere. Finn vant imidlertid to singlekamper i København, over Einer Ulrich og Poul Henriksen, mens jeg vant en, og det var nok til at vi tok Nordisk Cup for annen gang.	Smith, Finn Trygve (I956)